Rediger Lagmannsretter: LE-1989-222 (1)

Fritekst:

Det ble avsagt slik kjennelse: Chris Ronald John Rayner-Battle og Anne-Berit Rayner-Battle kjøpte i 1987 en boligeiendom i Bærum av Ib Raae. Ved salget beholdt Raae en del av grunnen og bygde selv bolig ved siden av Rayner-Battle. Han bodde i dette huset til han flyttet til en annen adresse i Bærum høsten 1988. Chris og Anne-Berit Rayner-Battle reiste ved stevning 2 februar 1989 til Asker og Bærum herredsrett søksmål mot Ib Raae med krav om betaling av 75 450 kroner med renter, samt saksomkostninger. Raae påstod seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger. I prosesskriv av 8 mai 1989 til herredsretten begjærte saksøkerne arrest i Ib Raaes gods for inntil kroner 75 450 med tillegg av renter. Herredsretten avsa uten å ha holdt muntlige forhandlinger slik begrunnet beslutning den 19 mai 1989: "Chris og Anne-Berit Rayner-Battle gis arrest på Ib Raaes gods for inntil kr. 75 450,- med tillegg av 18 % rente av kr. 25000,- fra 7. november 1987 og av kr. 50 450,- fra 29. juni 1988." Ib Raae begjærte muntlige forhandlinger om arrestkravet. Slike forhandlinger ble holdt 30 juni 1989, og Asker og Bærum herredsrett avsa samme dag kjennelse med slik slutning: "Asker og Bærum herredsretts beslutning av 19. mai 1989 i sak 71/89 stadfestes, dog slik at arrestbeløpet settes til kr. 80000,- åttitusen. Saksomkostninger blir å fastsette i forbindelse med dommen i den verserende tvist." Saksforholdet for øvrig går fram av herredsrettens beslutning og kjennelse, samt lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. Ib Raae har i rett tid påkjært herredsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Han gjør i det vesentlige gjeldende: Han har utført et ordinært og forskriftsmessig byggearbeid på nabogrunnen i forhold til saksøkerne. Det er ikke godtgjort at disse byggearbeidene har endret vannets løp i saksøkernes grunn. Under enhver omstendighet kan et byggearbeid på nabogrunnen ikke utløse erstatningsplikt for skade som kan motvirkes ved ordinær drenering. Eventuell skade på saksøkernes eiendom må skyldes mangelfull drenering. Saksøkerne har kjøpt eiendommen med den dreneringen som var, og med vanlig ansvarsfraskrivelse fra selgerens side. Det er derfor ikke hjemmel for å kreve erstatning for vanninnsig som har sammenheng med dårlig drenasje verken på naborettslig eller kontraktsrettslig grunnlag. En eventuell økning av takhøyden på saksøktes hus i forhold til det opprinnelig prosjekterte, må antas å være helt uten betydning for verdien av saksøkernes eiendom. Det er videre ikke riktig at det er inngått noen avtale om fjerning av et bjerketre på eiendommen. Saksøkerne har heller ikke sannsynliggjort noen arrestgrunn. Den kjærende part flytter til øya Martinique i Det karibiske hav sommeren 1989. Den kjærende part viser til avgjørelser i [[Rt-1970-960]] og [[Rt-1987-1278]], som klart gir uttrykk for at fullbyrdelse i utlandet ved at en part skal flytte fra Norge, ikke i seg selv kan begrunne arrest. Det kreves etter den kjærende part mening en begrunnelse ut over den omstendighet at vedkommende skal flytte til utlandet. Den kjærende part har lagt ned slik påstand: "Asker og Bærum herredsretts arrestbeslutning av 19. mai 1989 i sak 71/89 oppheves. Saksomkostninger blir å fastsette i forbindelse med dommen i den verserende tvist." Kjæremålsmotpartene gjør i det vesentlige gjeldende: Herredsretten har funnet både kravet og arrestgrunnen sannsynliggjort, og herredsrettens avgjørelse er riktig. I løpet av 1987 oppstod det betydelige problemer med vanninnsig i saksøkernes hus, og saksøkte er etter saksøkernes mening ansvarlig for dette. Han bygget tett inntil den tidligere bebyggelsen, og dreneringen ble utført slik at vannet ble hindret fra naturlig å passere rundt saksøkernes hus. Saksøkerne gjør gjeldende at saksøkte har objektivt ansvar for vannskadene både etter granneloven §9, og etter prinsippet i vassdragsloven §25 og bygningsloven §101. Saksøktes plikter som eier av naboeiendommen må ses i sammenheng med hans plikter som selger, og kjøpekontraktens ansvarsbegrensninger kan ikke komme til anvendelse i et slikt tilfelle. Erstatningskravet utgjør 20 000 kroner for direkte utlegg til ny drenering samt 5 000 kroner for Chris Ronald John Rayner-Battles eget arbeid. Saksøkerne gjør videre gjeldende at Raaes nybygg ble høyere enn det som gikk fram av de tegningene Raae viste saksøkerne i forbindelse med salget. Partene ble senere enige om at saksøkerne skulle godta at taket ble 65 cm høyere, mot at Raae betalte erstatning. Dette går fram av Chris Rayner-Battles brev til Bærum kommune 25 august 1987. På grunnlag av sakkyndig uttalelse krever saksøkerne 50 450 kroner, som erstatning for at eiendommen deres er blitt mindre verdt. Saksøkerne gjør videre gjeldende at saksøkte hadde lovet å fjerne et bjærketre på naboeiendommen, men dette gjorde han ikke før han flyttet, og han underrettet ikke de nye eierne av naboeiendommen om at saksøkerne hadde krav på at treet skulle fjernes. Saksøkerne har nå hatt utgifter på 4 500 kroner til fjerning av treet, og disse kreves også erstattet. Som for herredsretten ber kjærmålsmotpartene om at det subsidiært gis arrest for et lavere beløp dersom et lavere beløp finnes tilstrekkelig sannsynliggjort. Ytterligere subsidiært påberopes som for herredsretten at arrest gis mot at kjæremålsmotpartene stiller sikkerhet, jf tvangsfullbyrdelsesloven §248 annet ledd. Kjæremålsmotpartene vil i tilfelle stille slik sikkerhet som lagmannsretten måtte bestemme. Sikkerheten bør i tilfelle gjelde den kjærende parts utlegg til garantiprovisjon. Det er grunnlag for arrest i tvangsfullbyrdelsesloven §245 om at "skyldnerens adferd gir grunn til å frykte for at fullbyrdelsen ellers.....måtte foretas i utlandet". De avgjørelser den kjærende part har vist til er av begrenset interesse. I begge tilfeller var saksøkte allerede bosatt i utlandet da kravet om arrest ble satt fram. Avgjørelsen fra 1987 gjaldt en saksøkt som hadde flyttet fra Stavanger til København. I dette tilfellet er det usannsynlig at saksøkte vil etterlate seg noen midler i Norge og en norsk dom kan ikke fullbyrdes på Martinique. Nytt søksmål på Martinique er i praksis utelukket. Ib Raae har overhodet ikke gitt noen nærmere opplysninger om sine formuesforhold eller om konsekvensene av sin flytting til Martinique. Han møtte ikke i herredsretten. Kjæremålsmotpartene opplyser at de 17 august 1989 har fått opplyst i lensmannen i Bærum at det har vært forsøkt avholdt arrestforretning i henhold til herredsrettens kjennelse, og at det ikke kunne påvises midler å ta arrest i. Kjæremålsmotpartenes prosessfullmektig opplyser at han er innstilt på å undersøke dette spørsmålet nærmere. Kjæremålsmotpartene har lagt ned slik påstand: "1. Herredsrettens kjennelse stadfestes. 2. Ib Raae pålegges å erstatte kjæremotpartenes saksomkostninger for lagmannsretten." Lagmannsretten er som herredsretten kommet til at saksøkerne gjennom sine anførsler og bevistilbud i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at de har et erstatningskrav på saksøkte på 80 000 kroner. Lagmannsretten anser det således sannsynliggjort at saksøktes hus er bygget i strid med forutsetningene for salget fra saksøkte til saksøkerne, og at mindre sol på saksøkernes eiendom som følge av dette har medført en verdireduksjon av saksøkernes eiendom i den størrelsesorden som er angitt i stevningen. Retten anser det også sannsynliggjort at saksøkte har plikt til å dekke utgiftene med fjerning av bjerketreet. Det må også anses tilstrekkelig sannsynliggjort at saksøkerne på grunn av saksøktes byggearbeider har blitt utsatt for et vanntilsig som de verken naborettslig eller kontraktsmessig hadde plikt til å tåle, og at saksøkte har plikt til å erstatte utgifter som følge av dette i den størrelsesorden som er angitt av saksøkerne. Lagmannsretten er videre enig med herredsretten i at saksøkerne også i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort arrestgrunnen, jf tvangsfullbyrdelsesloven §248 første ledd. Det er på det rene at saksøkte, da begjæringen om arrest ble satt fram, var i ferd med å ta fast bopel på en øy i Det karibiske hav, og flyttingen er gjennomført i løpet av sommeren 1989. Lagmannsretten legger videre til grunn at saksøkte ikke har til hensikt å la deler av sin formue være igjen i Norge, slik at tvangsfullbyrdelse av saksøkernes krav, dersom det ikke blir tatt arrest, vil måtte skje på saksøktes nye bosted i utlandet. Det er derfor etter lagmannsrettens mening tilstrekkelig sannsynliggjort at skyldnerens adferd i form av flytting til utlandet gir grunn til å frykte for at fullbyrdelse av saksøkernes krav må foretas i utlandet, jf tvangsfullbyrdelsesloven §245 første ledd. Saken ligger etter lagmannsrettens mening annerledes an enn forholdet var i de avgjørelsene den kjærende part har vist til. Herredsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Herredsretten stadfestet sin tidligere beslutning om arrest, som også gjaldt rentebeløp. Nærværende avgjørelse innebærer dermed at det ikke er gitt arrest for renter av 4 500 kroner som gjelder felling av tre. Kjæremålet har vært forgjeves, og den kjærende part må ilegges saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, idet lagmannsretten ikke ser grunn til å benytte unntaksbestemmelsene samme sted. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse er ikke angrepet. Saksomkostningene for lagmannsretten settes til 2 500 kroner. Kjennelsen er enstemmig. Slutning : 1. Herredsrettens kjennelse stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ib Raae til Chris Ronald John Rayner-Battle og Anne-Berit Rayner-Battle 2 500 -totusenfemhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt