Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
- - - o0o - - - Det ble avsagt slik kjennelse: I forbindelse med en grensegangsforretning i Åmot kommune ved Hedmark og Sør-Østerdal jordskifterett oppstod grensetvist mellom Stein Erik Voll og Arne Voll, som eiere av gnr. 58 bnr. 38, som saksøkere, og Ments Larsen, som eier av gnr. 58 bnr. 53, som saksøkt, og mellom Dagny Iversen, som eier av gnr. 58 bnr. 52, som saksøker, og Ments Larsen, som eier av gnr. 58 bnr. 53, som saksøkt. Begge de omtvistede grenser ble tatt opp til felles behandling og pådømmelse. Alle de nevnte parter var representert ved advokat, saksøkerne ved advokat Gerhard Sanderød, Elverum, og saksøkte ved advokat Jonny Holen, Elverum. Jordskifteretten avgjorde grensetvistene ved dom 11. mai 1989 med slik slutning: "1. Grensene for gnr. 58 bnr. 53 i Osen i Åmot fastsettes til å gå i overenstemmelse med saksøktes påstand. 2. Omkostninger til juridisk bistand og vitneframmøte tilkjennes ikke. 3. Omkostninger med saken forøvrig blir å fordele i h.h. til jordskifteloven bestemmelser. 4. Den avsagte dom blir å stille til forhånds påanke i medhold av jordskifteloven §62 annet ledd." Ments Larsen har i rett tid påkjært jordskifterettens omkostningsavgjørelse i dommens punkt 2. Stein Erik Voll, Arne Voll og Dagny Iversen har tatt til gjenmæle, men da disse brakte dommen i sin helhet inn for lagmannsretten ved anke, ble kjæremålssaken stilt i bero inntil ankesaken var blitt avgjort. Etter at lagmannsretten i kjennelse av 14. september 1989 hadde avvist anken uten ankeforhandling etter tvistemålsloven §373 første ledd nr. 1 fordi anken ble antatt å gjelde en for lav formuesverdi etter tvistemålsloven §356, ble behandlingen av kjæremålssaken gjenopptatt til behandling. Ments Larsen har i det vesentlige anført: Etter domsslutningens punkt 1 har saksøkerne tapt saken fullstendig og skulle i utgangspunktet erstatte saksøkte hans saksomkostninger, jfr. tvistemålsloven §172 første ledd. Jordskifteretten har unnlatt å tilkjenne saksomkostninger fordi partene sammen må ta ansvaret for at grenseuoverenstemmelsene er oppstått. Jordskifteretten synes å ha lagt en feil lovforståelse til grunn for sin omkostningsavgjørelse da det i relasjon til tvistemålsloven §172 annet ledd ikke kan legges til grunn at den kjærende part helt eller delvis kan sies å være skyld i at det er kommet til sak. Ments Larsen har etter at hans tomt ble utskilt, opparbeidet tomten og holdt eiendommen vedlike i hele dens utstrekning. Mot naboeiendommen er det oppsatt gjerde, mot en side riktignok i løpet av de senere år. Han har på sin side aldri vært i tvil om tomtens avgrensning mot noen kant. Han har således ikke på noen måte forholdt seg slik at det helt eller delvis har ført til at det er kommet til sak mellom partene. Den grenseforståelse som ble gjort gjeldende fra motpartene var åpenbart uholdbar, idet denne, slik også jordskifteretten i sine premisser har påpekt, ville medføre at gnr. 58 bnr. 53 ble radikalt beskåret og således langt mindre enn hva den i henhold til skylddelingsforretningen skulle være. Dertil kommer at septiktanken ville blitt liggende på bnr. 53's område om Dagny Iversen grensepåstand skulle følges, utan at det er tinglyst noen erklæring eller annet som skulle indikere at tanken var anlagt på fremmed grunn. Den kjærende part har lagt ned slik påstand: "1. Saksomkostningsspørsmålet i Hedmark og Sør-Østerdal jordskifteretts dom i sak nr. 8/1988 endres slik at saksøkte (den kjærende part) tilkjennes saksomkostninger med kr. 13687,50. 2. For kjæremålet tilkjennes den kjærende part saksomkostninger." Stein Erik Voll, Arne Voll og Dagny Iversen har anført at jordskifteretten har lagt til grunn en riktig forståelse av tvistemålsloven §172 annet ledd når den ikke har funnet å ville tilkjenne saksomkostninger fordi begge parter må ta ansvaret for grenseuoverenstemmelsene, og har vist til [[Rt-1986-131]]. Så lenge jordskifteretten har lagt til grunn riktig lovforståelse, har lagmannsretten ikke kompetanse til nærmere å prøve selve den vurdering jordskifteretten har foretatt med hensyn til det nærmere ansvaret for at grenseuoverenstemmelsene er oppstått. Dersom lagmannsretten finner at jordskifteretten har lagt til grunn feil lovforståelse, skal lagmannsretten oppheve avgjørelsen og hjemvise den til ny behandling for jordskifteretten. Kjæremotparten har lagt ned slik påstand: "1. Prinsipalt: Kjæremålet forkastes. Subsidiært: Jordskifterettens saksomkostningsavgjørelse hjemvises til ny behandling for jordskifteretten. 2. I begge tilfeller tilkjennes Stein Erik Voll og Arne Voll, og Dagny Iversen, saksomkostninger for kjæremålet med kr. 1000,-." Lagmannsretten skal innledningsvis bemerke at en parts forpliktelse til å erstatte motpartens utgifter til sakkyndig bistand ved en grensegangssak reguleres av tvistemålsloven kapittel 13, jfr. jordskifteloven §81 første ledd sammenholdt med §89 første ledd, første punktum. Dette må også gjelde adgangen til å få prøvet omkostningsavgjørelsen isolert ved kjæremål etter tvistemålsloven §181 annet ledd, selv om jordskifteloven bare opererer med anke som rettsmiddel også når det gjelder andre avgjørelser enn dommer, jfr jordskifteloven §61, dog slik at ankedomstolen etter bestemmelsens tredje ledd kan behandle slike anker etter kjæremålsreglene. I forhold til §61 må imidlertid henvisningen i §81 første ledd sees som en spesiell regel som etter vanlige tolkningsprinsipper får forrang. Det vises også til Frostating lagmannsretts kjennelse 12. juni 1982 referert i Austenå/Øvstedal: Jordskifteloven (1984) 265. Da det her dreier seg om isolert angrep på en omkostningsavgjørelse i en dom avsagt av jordskifteretten, kan lagmannsretten etter tvistemålsloven §181 annet ledd bare prøve om avgjørelsen er i strid med loven og er herunder bundet av den bevisbedømmelse jordskifteretten har foretatt. Lagmannsretten forstår jordskifterettens begrunnelse slik at den til tross for at saksøkerne tapte saken fullstendig, fant å burde unnlate å tilkjenne saksøkte saksomkostninger i medhold av tvistemålsloven §172 annet ledd fordi denne delvis måtte legges til last at det var kommet til sak. Det er i jordskifterettens dom om dette spørsmål angitt at partene sammen må ta ansvaret for at grenseuoverenstemmelsene er oppstått og det tilføyes: "De har p.g.a. nært slektskapsforhold m.m. ikke tatt det så nøye med grenseavmerkingen og vist det nødvendige initiativ på et tidlig stadium for å få ordnet opp i forholdende selv om de burde ha vært klar over at problemene før eller senere sannsynligvis ville komme." Lagmannsretten finner at jordskifterettens unnlatelse av å idømme saksomkostninger ligger innenfor den adgang tvistemålsloven §172 annet ledd gir i siste alternativ. Avgjørelsen er således ikke i strid med loven. Jordskifterettens bevisbedømmelse knyttet til saksøktes manglende deltagelse i å opprettholde sikker grenseavmerking og dens skjønnsmessige avgjørelse om å fravike hovedregelen i §172 først ledd ("kan-skjønnet") er unndratt overprøvelse av lagmannsretten. Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Da kjæremålet ikke har ført frem, blir kjærende part å pålegge å erstatte kjæremotpartens saksomkostninger i forbindelse med kjæremålssaken. Etter omkostningsoppgave i påstanden settes erstatningsbeløpet til kr. 1000,-. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Kjæremålet forkastes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ments Larsen til Stein Erik Voll, Arne Voll og Dagny Iversen i fellesskap 1000,- - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
