Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder adgang til å gi oppreisning for oversittelse av frist, jfr.domstolsloven §156 annet ledd. Strømmen herredsrett avsa 23. januar 1989 kjennelse med slik slutning: "Åsmund Ottershagen gis oppreisning for oversittelse av søksmålsfristen i skattebetalingsloven §48 nr. 5." Nittedal kommune v/ordføreren har i rett tid påkjært kjennelsen til lagmannsretten og har nedlagt slik påstand: "1. Herredsrettens kjennelse av 23. januar 1989 i sak A 177/88 oppheves. 2. Sak A 177/88 avvises. 3. Nittedal kommune v/ordføreren tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten." Åsmund Ottershagen har tatt til gjenmæle og har nedlagt slik påstand: "Herredsrettens kjennelse av 23. januar 1989 i sak A 177/88 stadfestes, og Åsmund Ottershagen tilkjennes hos Nittedal kommune kjæremålssakens omkostninger." Saksforholdet og herredsrettens begrunnelse fremgår av kjennelsen. Nittedal kommune har ved sin prosessfullmektig advokat Bjørn Brodwall for lagmannsretten anført: Loven gir ikke adgang til å gi oppreisning i dette tilfellet. Rettens begrunnelse i kjennelsen tilsier at fristen etter skattebetalingsloven §48 nr. 5 skal regnes fra 9. november 1987. Stevning av 22. oktober 1988 innkom til Strømmen herredsrett tidligst 23. oktober 1988, altså godt og vel 11 måneder etter at fristen begynte å løpe. Søksmålet har derfor innkommet til retten godt og vel 5 måneder etter fristens utløp. Oppreisning etter domstolsloven §153 kan ikke gis ved oversittelse av frist til å anlegge sak. Det er vist til Altens kommentarutgave til domstolloven 112, Bratholm/Hov Sivil Rettergang 386-388 og [[Rt-1947-557]]. Når det gjelder skattebetalingsloven §48 nr. 5 siste setning, viser den kjærende part til at denne bestemmelse ikke er selvstendig hjemmel for å gi oppreisning, men henviser til de alminnelige regler i domstolloven og forutsetter at det er de samme vilkår som skal legges til grunn også i skattesaker. Disse innebærer at det ikke er adgang til å gi oppreisning for oversittelse av frist til å anlegge sak. Videre hevdes det at skattebetalingsloven §48 nr. 5 utelukkende refererer seg til 3 månedersfristen i bestemmelsens nest siste setning. Endelig anføres det at søksmålet er reist 5 måneder for sent i forhold til overligningsnemndas vedtak. Oppreisning er gitt fordi det forelå tvetydigheter i ligningsnemndas vedtak. Men det forelå ingen slike tvetydigheter i overligningsnemndas vedtak. Det foreligger derfor ikke særlige omstendigheter som taler for oppreisning. Oppreisning er også etter dette alternativ i domstolsloven §153 gitt i strid med loven. Åsmund Ottershagen har ved sin prosessfullmektig h.r. advokat Evald Rygh for lagmannsretten gjort gjeldende: "Eidsivating lagmannsretts kjennelse i Rettstidende 1947, 557 gjelder en fortolkning av husleieloven §38, jfr. §37 første ledd. Det er riktig at denne fortolkningen bygger på at domstolsloven oppreisningsadgang ikke i sin alminnelighet gjelder for andre frister. Det bestrides heller ikke at det samme er uttalt hos Alten og hos Brattholm/Hov i de siterte verker. Dette er imidlertid i denne forbindelse uten interesse, i og med at skattebetalingsloven §48 uttrykkelig gir lovhjemmel for at oppreisning mot oversittelse av søksmålsfristen kan finne sted, forutsatt at vilkårene i domstolsloven §153 og §154 første ledd er oppfylt. Det er uklart hva den kjærende part mener med at skattebetalingsloven §48, nr. 5, siste setning ikke er selvstendig hjemmel for å gi oppreisning. Hvis man med det mener at oppreisning ikke skal kunne gies mot oversittelse av søksmålsfristen i skattebetalingsloven §48, blir bestemmelsen ikke bare overflødig, men meningsløs. Overflødig fordi det ville følge allerede uten særskilt bestemmelse av domstolsloven 8. kap., at oppreisning etter denne bestemmelse bare kan gis for oversittelse av frister under en sak som allerede er reist etter skattebetalingsloven §48. Meningsløs ville bestemmelsen være fordi ordene i bestemmelsen jo uttrykkelig sier: "Det kan gis oppreisning mot oversittelse av fristen". Og hvis dette skulle forståes slik at oppreisning mot oversittelse av fristen til å reise søksmål likevel skulle være avskåret ved de bestemmelser i domstolsloven som skattebetalingsloven §48, nr. 5, siste setning henviser til. Fornuft blir det bare i bestemmelsen når man fortolker skattebetalingsloven slik at den utvider hjemmelen til å gi oppreisning utover den ramme som domstolsloven kap. 8 normalt setter. Regelen er for så vidt noe i samme retning som det som anbefales i Brattholm/Hovs tidligere siterte verk for søksmål etter husleieloven om oppsigelse. Herredsrettens faktiske avgjørelse av at vilkårene for oppreisning er til stede og den vurderingsmessige at oppreisning burde gis, kan etter §156, siste ledd ikke angripes ved kjæremål eller anke. Med hensyn til fristene for å begjære oppreisning er denne etter domstolsloven §154 en måned eller når den opprinnelige frist er kortere samme som den opprinnelige frist. Det at det måtte være gått lang tid for øvrig før oppreisning ble begjært, er i tilfelle en del av det vurderingstema den domstol som avgjør oppreisningsspørsmålet skal ta med i avveiningen av hvor vidt oppreisning bør gis eller ikke, men er ikke gitt direkte preklusiv virkning etter loven. For øvrig har herrredsretten jo bygget på at Ottershagen ikke hadde anledning til å begjære oppreisning tidligere. Denne avgjørelse kan heller ikke kjæremålsdomstolen prøve." Lagmannsretten bemerker: Lagmannsrettens kompetanse i kjæremålssaken er begrenset jfr. domstolsloven §156 annet ledd. Når oppreisning er gitt, kan avgjørelsen bare angripes på det grunnlag at det etter loven ikke er adgang til å gi oppreisning. Den kjærende part har anført at det ikke er adgang til å gi oppreisning for oversittelse av frist til å anlegge sak. Imidlertid har skattebetalingsloven §48 nr. 5 en egen bestemmelse som åpner adgang til å gi oppreisning for oversittelse av fristen i denne bestemmelsen. Fristen i skattebetalingsloven §48 nr. 5 gjelder nettopp frist for å anlegge søksmål. Herredsrettens kjennelse er derfor ikke truffet i strid med loven. Den kjærende parts anførsel om at bestemmelsen i skattebetalingsloven §48 nr. 5 om oppreisning utelukkende refererer seg til 3 måneders fristen i bestemmelsens nest siste setning, finner lagmannsretten ikke kan føre frem. Den skjønnsmessige vurdering av hvorvidt det foreligger særlige omstendigheter som taler for oppreisning, kan lagmannsretten ikke overprøve. Herredsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremålet har vært forgjeves. I samsvar med tvistemålsloven §180 første ledd må Nittedal kommune betale Åsmund Ottershagen sakens omkostninger for lagmannsretten. I samsvar med omkostningsoppgave settes disse til kr. 1000,-. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Herredsrettens kjennelse stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Nittedal kommune v/ordføreren til Åsmund Ottershagen 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
