Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Fredrikstad byrett avsa den 13. mars 1990 dom med slik domsslutning: "1. Ektepakt av 17. september 1960 kjennes ugyldig. 2. Saksøkte A dømmes til innen 2 - to - uker å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 13740,- - trettentusensjuhundreogførti 00/100 kroner -." A har ved sin prosessfullmektig advokat Camillo Mordt i rett tid påkjært omkostningsavgjørelsen og har nedlagt slik påstand: "1. Partene i sak 191/89 A for Fredrikstad Byrett, bærer hver sine saksomkostninger. Subsidiært: Byrettens omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling. 2. A tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken med kr 2000,00." B har ved sin prosessfullmektig Kjell Nygård ved advokatfullmektig Jon Erik Holm tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand: "1. Prinsipalt: Kjæremålet avvises. Subsidiært: Fredrikstad byretts omkostningsavgjørelse stadfestes. 2. B tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken med kr 1750,-." Den kjærende part, A, har i det vesentlige gjort gjeldende: Etter tvistemålsloven §172 annet ledd er det adgang til å fravike hovedregelen i første ledd dersom saken var tvilsom. Det var den rettslig sett. Av rettspraksis fremgår at avgjørende i saker som den foreliggende vil for det vesentlige være førstavdødes alder da ektepakten ble inngått og om de formelle regler for eiendomsoverdragelse er overholdt. Det vises til [[Rt-1971-300]] og [[Rt-1979-1200]]. Legger man denne rettsoppfatning til grunn, var saken tvilsom. Dersom byretten har vurdert anvendelsen av tvistemålsloven §172 annet ledd, er vurderingen vilkårlig. Det vises til [[Rt-1988-348]] (formentlig skrivefeil for [[Rt-1988-345]]). Kjæremotparten, B, har henholdt seg til byrettens avgjørelse. Av denne fremgår at saken ikke var funnet tvilsom. Bevisvurderingen kan ikke prøves av lagmannsretten. Lagmannsretten finner at kjæremålet må bli å forkaste og skal bemerke. Byretten har konkludert slik: "Det er således her åpenbart tale om en dødsdisposisjon med det formål å avskjære saksøkerens krav på sin del av arven etter C." Byretten har således ikke funnet saken tvilsom. Denne bevisbedømmelse kan lagmannsretten ikke prøve og saksomkostningsavgjørelsen finnes ikke å være truffet i strid med loven. Kjæremålet er etter dette anvendt forgjeves og den kjærende part finnes å måtte betale sakens omkostninger for lagmannsretten. Disse fastsettes skjønnsmessig til kr 1000,- som finnes å dekke de omkostninger som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Kjæremålet forkastes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes A å betale til B 1000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen. Jørgen Wilberg Hjalmar Austbø Gunvald Gussgard [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
