Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dom : Saken gjelder krav om oppfyllelse av skjønnsforutsetninger, samt erstatning for ulemper som følge av utilfredsstillende atkomstvei. Før 1983 hadde eiendommen Industrigaten 34 gnr. 41 bnr. 173 i Lillehammer, tilhørende Bjarne Vabø felles atkomstvei til Industrigaten med gnr. 41 bnr. 170, Industrigt. 32. I 1983 eksproprierte Lillehammer kommune grunn til etablering av en oppkjøringsarm fra E6 til Smedstadmoen. Gnr. 41 bnr. 173 ble ekspropriert i sin helhet. Skjønn avhjemlet av SørGudbrandsdal herredsrett av 6. oktober 1983. En av skjønnsforutsetningene var at det skulle anlegges ny felles atkomst fra Industrigaten for Bjarne Vabøs eiendom og Industrigaten 36, gnr. 41 bnr. 174. På gnr. 41 bnr. 174, bortfestet til Anna Haugen og Aud Husemoen, ble det i skjønnsforutsetningene også gitt tillatelse til å oppføre en ny garasje på anvist sted. Det har senere vist seg at Bjarne Vabø eier en del av grunnen som garasjen ble oppført på. Staten v/Samferdselsdepartementet har erkjent erstatningsansvar i den anledning, og forholdet er ikke tvistetema i nærværende sak. Den felles atkomstvei har ikke fungert tilfredsstillende for Bjarne Vabøs eiendom, idet veien til stadighet har vært sperret av biler i forbindelse med den virksomhet som drives på gnr. 41 bnr. 174. Ved stevning av 25. september 1989 til Sør-Gudbrandsdal herredsrett anla Bjarne Vabø sak mot Staten v/Samferdselsdepartementet, med krav om at staten plikter å skaffe Industrigaten 34 atkomst som er uhindret til enhver tid, samt erstatning for tap som følge av utilfredsstillende atkomstvei. Sør-Gudbrandsdal herredsrett avsa 22. mars 1990 dom med slik domsslutning: "1. Staten v/samferdselsdepartementet plikter å betale Bjarne Vabø erstatning for ca 70 m2 grunn tilhørende hans eiendom Industrigaten 34, gnr. 41 bnr. 173 i Lillhammer kommune, som er blitt disponert dels til vei dels til fordel for eieren av eiendommen Industrigaten 36, gnr. 41 bnr. 174 i Lillehammer kommune. 2. Forøvrig frifinnes Staten v/samferdselsdepartementet. 3. I saksomkostninger betaler Bjarne Vabø innen 14 - fjorten- dager fra dommens forkynnelse 9500 - nitusenfemhundre 00/100 - kr til Staten v/samferdselsdepartementet." Bjarne Vabø har i rett tid påanket herredsrettens dom. Ankeforhandling ble holdt på Lillehammer 13. mars 1991. Bjarne Vabø møtte sammen med prosessfullmektig h.r.advokat Cato Praner og avga partsforklaring. Staten v/samferdselsdepartementet var representert ved overing. Martin Pedersen, og møtte med prosessfullmektig h.r.advokat Johs. Thallaug. Det ble avhørt tre vitner og foretatt åstedsbefaring. Det fremgår av rettsboken hva som ble dokumentert. Saksforholdet og partenes anførsler fremgår ellers av herredsrettens dom og det som nevnes i det følgende. Den ankende part, Bjarne Vabø, har i det vesentlige anført: Før 1983 hadde Bjarne Vabøs eiendom felles atkomstvei med Industrigaten 32, der Jørstads landsbruksverksted holdt til. Det oppstod aldri noen problemer i forbindelse med denne atkomstveien. Ut fra formålet med ekspropriasjonen i 1983 var det ikke nødvendig å flytte atkomsten til Industrigaten 34. Atkomstveien ble ikke lagt om av trafikkmessige hensyn, og inngrepet kan derfor ikke være hjemlet i vegloven §41. Saksbehandlingsreglene etter inngrep i vegloven §41 eller oreigningsloven §6 er heller ikke fulgt, jfr. Sandene og Keiserud "Oreigningsloven med kommentarer" side 126 flg. Bjarne Vabø gjør ikke gjeldende at skjønnet må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil, men krever at Staten oppfyller skjønnsforutsetningene. Staten har en plikt til å oppfylle skjønnsforutsetningene. Det vises i denne forbindelse til [[Rt-1990-569]]. Bjarne Vabø har krav på en atkomst til sin eiendom som fungerer like bra som den han hadde før ekspropriasjonen i 1983. Dette innebærer at staten må sørge for at atkomsten er fri og uhindret. Det er ikke tilstrekkelig at staten har anlagt en, teknisk sett, tilfredsstillende atkomstvei. Staten må også være ansvarlig for at atkomstveien fungerer tilfredsstillende. I brev av 20. desember 1984 erkjenner Statens Vegvesen at funksjonen til den nye atkomstveien er at bnr. 173 skal ha uhindret atkomst frem til Industrigaten. I forbindelse med skjønnet ga Staten tillatelse til bygging av en garasje på eiendommen Industrigaten 36, gnr. 41 bnr. 174. Det er virksomheten i tilknytning til denne garasjen som er den vesentligste årsaken til Bjarne Vabøs atkomstproblemer. Til stadighet har veien vært sperret av parkerte biler. Garasjen er bygget på deler av Bjarne Vabøs grunn. Staten kan ikke høres med anførsler om at atkomstproblemene er av naborettslig art, så lenge Staten har tilegnet seg Bjarne Vabøs eiendom og tidligere atkomstvei. Også som eier av veigrunnen til den felles atkomstvei for Industrigaten 34 og 36, har staten plikt til å gripe inn i de uholdbare forholdene. I tillegg til at Bjarne Vabø krever at Staten oppfyller skjønnsforutsetningene, krever han også erstatning for det tap han er påført som følge av at den omlagte atkomstveien ikke har fungert tilfredsstillende. Bjarne Vabø er blikkenslager og Industrigaten 34 er både hans bolig og forretningsadresse. Den problematiske atkomsten til hans eiendom har medført både tap av kunder og vanskeligheter med vareleveranser. Bjarne Vabø har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand: "1. Staten v/Samferdselsdepartementet tilpliktes å skaffe eiendommen Industrigt. 34, gnr. 41 bnr. 173 i Lillehammer, adkomst som er uhindret til enhver tid. 2. Staten v/Samferdselsdepartementet plikter å betale erstatning til Bjarne Vabø for det tap han har lidt og kommer til å lide som følge av at Staten ikke har skaffet den ankende parts eiendom Industrigt. 34 i Lillehammer uhindret adkomst etter omlegging av riksveg E 6 med sideveger. 3. Staten v/Samferdselsdepartementet betaler saksomkostninger til Bjarne Vabø for herredsrett og lagmannsrett." Ankemotparten, Staten v/Samferdselsdepartementet, har i det vesentlige anført: I forbindelse med etableringen av oppkjøringsarmen fra E6 til Smedstadmoen, måtte Industrigaten senkes der veiene krysses. Som følge av at Industrigaten ble senket måtte avkjørselen til Bjarne Vabøs eiendom endres noe. Dette var forutsatt i reguleringsplanen for området, og reguleringen av Bjarne Vabøs avkjørsel skjedde i medhold av vegloven §41. Ekspropriasjon til veiformål innebærer ikke bare ekspropriasjon til selve veigrunnen, men også til avkjørsler som følge av selve inngrepet. I de alm. skjønnsforutsetningenes pkt. 2 D er det inntatt bestemmelser vedrørende omfanget av eiendomsinngrepet utenfor veiområdet. Disse skjønnsforutsetningene dekkes av oreigningsloven §6. Omlegging av Bjarne Vabøs atkomstvei var tema under skjønnet i 1983, og erstatningsspørsmålene tilknyttet dette er rettskraftig avgjort. De krav Bjarne Vabø nå fremsetter innebærer i realiteten en gjenopptakelse av skjønnet. Bjarne Vabøs problemer med atkomstveien skyldes forhold som er inntrådt etter at skjønnet ble avhjemlet. Det er ikke grunnlag for gjenopptagelse av et skjønn at en av partene ikke etterlever en oppstilt skjønnsforutsetning. Den nye felles atkomstveien for Industrigaten 34 og 36 ble bygget etter planene. Den er teknisk sett tilfredsstillende og i samsvar med skjønnsforutsetningene. De problemer som har oppstått i forbindelse med atkomstveien til Bjarne Vabøs eiendom, er av naborettslig karakter som Staten ikke kan gripe inn i. Staten har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand: "Sør-Gudbrandsdal herredsretts dom stadfestes og ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten." Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, og kan i det vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse. Rettslig sett står saken i samme stilling som for herredsretten. Etter herredsrettens dom er verkstedet som ble drevet i garasjen på eiendommen Industrigaten 36 avviklet. Dette har medført at atkomstproblemene til Industrigaten 34 er vesentlig redusert. Endringene som er gjort med atkomstveien til Bjarne Vabøs eiendom i forbindelse med ekspropriasjonen er minimale. For Bjarne Vabøs eiendom ble det ved skjønnet stilt opp følgende spesiell skjønnsforutsetning: "Dette takstnr. og takstnr. 20 får felles adkomst fra Industrigt., jfr. utarbeidet tegning. Trafikkareal/snuplass syd for eiendommene inkluderer deler av gnr. 41, bnr. 170 som er fellesareal. Dette fellesareal eies av Statens Vegvesen. Ny garasje - ca 10 x 11 meter - kan oppføres av eieren av t.nr. 20, jfr. vedlagte skisse." Bjarne Vabø hevder at skjønnsforutsetningen ikke bygger på vedtak fattet av kompetent myndighet. Han krever imidlertid ikke at skjønnet oppheves av denne grunn, og det er derfor unødvendig av lagmannsretten å ta stilling til dette spørsmålet. Tilbake står da spørsmålet om Staten har oppfylt skjønnsforutsetningen. Det er enighet mellom partene at den felles atkomstvei teknisk sett er tilfredsstillende. Atkomstveien synes også å være anlagt i overensstemmelse med beskrivelsen i skjønnsforutsetningen. Det er videre enighet mellom partene om at den vesentligste årsaken til at Bjarne Vabø har fått problemer med atkomsten til sin eiendom, skyldes virksomheten i tilknytning til garasjen på naboeiendommen. Det inngikk i skjønnsforutsetningene at denne garasjen kunne oppføres. Brukerne av garasjen har imidlertid ikke innordnet seg det bruksfellesskap som er nødvendig for at en felles atkomstvei skal fungere tilfredsstillende. Dette er et forhold av naborettslig karakter som Staten ikke kan holdes ansvarlig for, hverken som ekspropropriant eller som eier av grunnen til den felles atkomstvei. Lagmannsretten finner at staten har oppfylt skjønnsforutsetningene, og herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse. Anken har vært forgjeves, og Bjarne Vabø må i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, dekke Statens saksomkostninger for lagmannsretten. Høyesterettsadvokat Thallaug har fremlagt omkostningsoppgave på kr 7000,-, som i sin helhet er salær. Oppgaven legges til grunn. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Bjarne Vabø å betale Staten v/Samferdselsdepartementet 7.000- - sjutusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
