Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
- - - C - - - Foranlediget av opplysninger som fremkom i boken "Edderkoppen", forfattet av Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen, begjærte Kontrollutvalget for overvåkings- og sikkerhetstjenesten (Kontrollutvalget) i medhold av domstolloven §43 avhør av Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen. Avhørene ble påbegynt, men ikke avsluttet ved Oslo byrett den 22. januar 1990. Kontrollutvalget krevet de fortsatte avhør i medhold av domstolsloven §127 gjennomført for lukkede dører. Johansen og Jørgensen protesterte, og byretten avsa kjennelse den 22. januar 1990 med slik slutning: "Saken går for åpne dører." Kontrollutvalget har ved formannen, advokat Hans Stenberg-Nilsen, i rett tid påkjært kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen (forfatterne) har tatt til motmæle ved advokat Jon Lyng. Kontrollutvalget har for lagmannsretten påberopt seg domstolsloven §127 første ledd annet alternativ som hjemmel for at de fortsatte avhør skal gå for lukkede dører. Etter den bestemmelse kan retten beslutte forhandling for lukkede dører "når den frykter for at opplysningen av saken ellers vil vanskeliggjøres". Til støtte for sin begjæring har Kontrollutvalget vist til at avhøret er et ledd i dets undersøkelse med sikte på å klarlegge om tjenestemenn innen overvåkningstjenesten har gått utenfor de rammer som i lov og forskrifter er trukket opp for tjenesten, og særlig om det er etablert kontaktnett utad som ikke kan aksepteres. I tilknytning til undersøkelsen av disse forhold vil det kunne bli spørsmål om overvåkingens tjenestemenn har overholdt reglene om taushetsplikt, jfr. overvåkingsinstruk sens §8. Dersom noe skulle tyde på at bestemmelsene ikke er overholdt, må man påregne at slike forhold vil bli etterforsket nærmere av påtalemyndigheten eller av det særskilte etterforskningsorgan for politiet. De spørsmål som skal stilles Johansen og Jørgensen og svarene de gir, skal for en dels vedkommende kontrolleres mot og foreholdes andre kilder, ikke bare forfatternes egne. Hvis spørsmål og svar i en undersøkelsesfase avdekkes gjennom åpen rett, vil dette kunne vanskeliggjøre slik kontroll og de fortsatte undersøkelser. Andre kilder ville få mulighet for bevisforspillelse eller tilpasning av sine forklaringer som kunne vanskeliggjøre fortsatte undersøkelser og derigjennom sakens opplysning. På samme måte som under en ordinær politietterforskning er det i denne sak av taktiske, etterforskningsmessige grunner av betydning at de personer som kan bli trukket inn i undersøkelsen, ikke på forhånd er kjent med det materiale det undersøkende organ sitter inne med. Kontrollutvalget er enig med byretten når den fremhever den sterke samfunnsmessige interesse som ligger i å få oppklart om tjenestemenn i politiets overvåkingstjeneste har brutt sin taushetsplikt. Kontrollutvalget er imidlertid ikke enig med byretten når den ikke kan se godtgjort at denne interesse vil skades ved at bevisopptaket går for åpne dører. Kontrollutvalget ser det slik at mulighetene for å få frem alt relevant materiale, og derved få opplyst saken, blir redusert dersom et ledd i undersøkelsen og en del av det bevismateriale som fremskaffes, skal gjøres kjent før undersøkelsen avsluttes. Byretten har lagt vekt på at kravet om lukkede dører i dette tilfellet er begrunnet svært generelt. Til det har Kontrollutvalget bemerket at man ikke i forbindelse med begjæringen om lukkede dører av taktiske grunner kan konkretisere spørsmålene og heller ikke angi på forhånd hvem det skal stilles spørsmål om. Kontrollutvalget har for lagmannsretten lagt ned slik påstand: "Det fortsatte rettslige avhør av Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen skal foregå for lukkede dører, jfr. domstolsloven §127 første ledd." Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen har for lagmannsretten i det vesentlige anført at utgangspunktet i norsk rett er at alle rettsmøter skal være offentlige, jfr. domstolsloven §124. Det er et vesentlig hovedprinsipp for hele vår rettergangsordning. Den begrunnelse Kontrollutvalget har anført for lukking av dørene, kan ikke gi grunnlag for å fravike hovedregelen som også gjelder for rettsmøter under saksforberedelsen i sivile saker, og for rettsmøter under etterforskningen av straffesaker. Dette er situasjoner hvor forholdene alltid teoretisk vil ligge slik an at offentlighet vil kunne tenkes å ha uheldig innflytelse på sakens opplysning, nettopp på den måten som Kontrollutvalget her antyder. Likevel er prinsippet om offentlighet opprettholdt som loven klare utgangspunkt og hovedregel. Det innebærer at man, som grunnlag for å anvende unntaksbestemmelsen i den enkelte sak, nødvendigvis vil måtte påvise konkret hvilke skadevirkninger det er grunnlag for å frykte. Det er ikke tilstrekkelig etter unntaksbestemmelsen i §127 å påstå en teoretisk eller generell fare for vanskeliggjøring av opplysningen av saken. Det må påvises et helt konkret og faktisk grunnlag for reell "frykt" for vanskeliggjøring av sakens opplysning. Domstolsloven §124 annet ledd om at spørsmålet om å utelukke offentligheten skal behandles for lukkede dører, er en naturlig konsekvens av at grunnlaget for å lukke dørene må angis konkret. Denne regelen innebærer også at det ikke er dekning for Kontrollutvalgets anførsel om at taktiske hensyn gjør det umulig å konkretisere hvilke spørsmål man vil stille og dermed hvilke skadevirkninger man frykter. Ved den avveining som skal foretas etter domstolsloven §127 må det under enhver omstendighet foretas en interesseavveining. Selv om det skulle være en generell eller konkret begrunnet frykt for at offentlighet vil kunne vanskeliggjøre sakens opplysning, må denne ulempe avveies mot de hensyn som taler for offentlighet. Og for å kunne foreta denne interesseavveining, må det klarlegges hva saken egentlig gjelder. I begjæringen av 2. januar 1990 til byretten er siktemålet angitt som "å finne ut om det kan rettes kritikk mot overvåkingstjenesten". Denne angivelse er altfor uspesifisert til å kunne gi grunnlag for en tilstrekkelig konkret vurdering i forhold til domstolsloven §127 første ledd. Og selv om siktemålet i kjæremålet er dreiet i retning av mulige pliktbrudd begått av tjenestemenn innen overvåkingstjenesten, er heller ikke denne angivelse tilstrekkelig konkret til at skadevirkningene kan vurderes. I interesseavveining må det legges vekt på at offentlighet er av stor betydning for tilliten til det politiske apparat og ikke minst til overvåkingspolitiet. Hemmeligholdelse kan i seg selv bidra til å skjerme og hindre innsyn i kritikkverdige forhold. Forfatterne har vist til [[Rt-1986-1245]] og til NOU 1988:2, særlig side 14. Forfatterne har videre anført at retten i interesseavveiningen må ta hensyn til at betenkelighetene ved lukkede dører i denne sak er større enn ved en ordinær politietterforskning. Selv om forhold blir hemmeligholdt under politiets etterforskning, vil det normalt komme for dagen under hovedforhandlingen. Det er ikke tilfelle med Kontrollutvalgets materiale, fordi utvalget bare gir innstilling til Justisministeren. Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen har for lagmannsrett nedlagt slik påstand: "1. Kjæremålet forkastes. 2. Kjæremålsmotpartene tilkjennes saksomkostninger." Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet må tas til følge, og skal bemerke: Avhøret av forfatterne er begjært i medhold av domstolsloven §43 annet ledd, og skal foregå etter reglene om bevisopptak i tvistemålsloven. Det innebærer at rettsmøtet ifølge domstolsloven §124 i utgangspunktet skal foretas for åpne dører. Spørsmålet i saken er om dørene skal lukkes i medhold av domstolsloven §127 første ledd annet alternativ. Det kan retten beslutte "når den frykter for at opplysningen av saken ellers vil vanskeliggjøres". Bestemmelsen er skrevet med sikte på den etterfølgende hovedforhandling. "Saken" i bestemmelsens forstand er det søksmål som der skal behandles. Når en granskningskommisjon begjærer bevisopptak, er "saken" det som er gjenstand for granskning. I dette tilfelle er det i begjæringen angitt som å finne ut om det kan rettes kritikk mot overvåkingstjenesten. Dette oppdrag må sees på bakgrunn av utvalgets mandat fastsatt i Kgl.res. av 22. januar 1987: "Utvalget skal føre tilsyn med at overvåkings- og sikkerhetstjenestens virksomhet foregår innenfor rammen av lov og instrukser." Lagmannsretten legger til grunn at det som i begjæringen vagt er angitt som spørsmål om kritikkverdige forhold, nettopp er opplysninger som skal vurderes nærmere som eventuelle brudd på lover og de instrukser som gjelder for politiets overvåkingstjeneste. Kontrollutvalget ønsker gjennom spørsmål å undersøke om forfatterne sitter inne med opplysninger som kan danne basis for å etterforske for slike pliktbrudd. Under den del av avhøret som foregikk for åpne dører fremkom det at forfatterne sitter inne med 9 lydbånd som de har fått overlevert fra Engen og ca 20 bånd som de har fått overspilt fra ham. Og i følge Johansens forklaring finnes det på disse bånd opplysninger om overvåkingspolitiet som ikke er offentliggjort i boken. Av de 9 bånd inneholdt 7 opplysninger om overvåkingspolitiet. Som svar på hvorfor dette materiale ble utelatt, svarte Johansen at det var av en slik karakter at det ville krenke privatlivets fred. Og deretter som svar på spørsmål fra Kontrollutvalgets formann om det var slik å forstå at det som var utelatt egentlig kastet lite lys over overvåkingstjenestens arbeid, svarte Johansen om de syv første bånd de hadde mottatt: "Isolert sett så kaster det lite lys. Det som er interessant med det materialet vi har.. eller som er på bånd om overvåkingen er at det gir jo grunn til å gå dypere inn .... for å sjekke om det er sant Vi kan jo ikke uten videre hevde at det som står om overvåkingspolitiet er korrekt, men over hele linja her så forekommer det jo veldig mye henvisninger til overvåkingspolitiet - overvåkingspolitiets arbeid. Vi har jo fulgt opp dette her, men vi har ikke kunnet verifisere det i neste runde. Derfor har vi utelatt det. Som jeg sier, i tillegg så er noe av dette materialet ..... krenke privatlivets fred. Påstander om politikere, om politifolk osv. som det blir antydet .... at dette kommer fra overvåkingspolitiet." Forfatterne har som nevnt i tillegg 20 andre bånd som de har fått overspilt fra Engen. Om dem uttalte Johansen: "I hele materialet så er det .. er det antydninger om forhold i overvåkingspolitiet. Det er en form for "name-dropping" om folk innen overvåkingen, om spesielle hendelser osv. som overvåkingspolitiet har vært opptatt av.... Det er av den karakteren." Lagmannsretten finner ut fra dette sannsynliggjort at det på båndene finnes opplysninger som kan være bevis i en etterforskning rettet mot ansatte innen overvåkingspolitiet for tjenesteforsømmelse. Hvis disse opplysninger avdekkes i åpen rett, vil de tilflyte den eller de som i neste omgang skal avhøres av Kontrollutvalget, og gi ham anledning til å tilpasse sin forklaring til de opplysninger han vet at Kontrollutvalget allerede sitter inne med. Hvis dette skjer, er det klart at opplysningen av saken vanskeliggjøres. Spørsmålet blir derfor om retten frykter at det vil skje i dette tilfelle. Lagmannsretten er enig med byretten i at den rent generelle frykt for at andre vitner vil tilpasse sin forklaring til det som offentliggjøres, ikke er tilstrekkelig. Det må kreves holdepunkter for at dette fryktes å ville skje i den konkrete sak. Men lagmannsretten deler ikke byrettens vurdering når den kom til at slike holdepunkter ikke foreligger i denne sak. Vurderingen må ta utgangspunkt i sakens karakter av å gjelde etterforskning, og at det finnes sannsynliggjort at det under de fortsatte avhør vil fremkomme opplysninger som kan danne bevis mot navngitte ansatte i overvåkingstjenesten. Ut fra det frykter lagmannsretten at den som etterforskingen i neste omgang vil rette seg mot, i egen interesse vil tilpasse sin forklaring slik at opplysningen av saken (etterforskningen) vil bli vanskeliggjort. Hvis opplysningene fremkommer i åpen rett frykter med andre ord lagmannsretten at det materiale Kontrollutvalget vil sitte igjen med, er mindre egnet til å opplyse saken, og således vanskeliggjøre etterforskningen. Forfatterne har sterkt fremhevet betydningen av offentlig rettsmøter for å sette pressen i stand til å ivareta sin samfunnskritiske rolle. De har understreket at en kjennelse om lukkede dører i denne sak er særlig betenkelig fordi Kontrollutvalget rapporterer til Justisministeren som bestemmer hva som skal offentliggjøres. Lagmannsretten bemerker at i og med at Kontrollutvalget har brakt saken inn for domstolene, vil det være reglene i domstolsloven §131 og tvistemålsloven §135 annet ledd som vil være bestemmende for om pressen senere får adgang til rettsboken for avhørene. En kjennelse etter domstolsloven §127 om lukkede dører innebærer ikke noe referatforbud. Det vil måtte besluttes etter domstolsloven §131 annet ledd, og i følge §131 annet ledds siste setning skal referatforbudet oppheves når det antas at grunnen ikke lenger er til stede. Med den begrunnelse som i dette tilfelle er gitt for lukkede dører, vil et eventuelt referatforbud måtte oppheves når etterforskningen er avsluttet. Fra samme tidspunkt vil pressen, med mindre det fremkommer opplysninger som rammes av andre bestemmelser, ha innsynsrett i rettsboken, jfr. tvistemålsloven §135 annet ledd. Ut fra det er ikke hensynet til offentlighetens interesse i innsyn tilstrekkelig tungtveiende til ikke å beslutte lukkede dører når retten frykter at offentlighetens tilstedeværelse vil vanskeliggjøre sakens opplysning. Kjæremålet blir etter dette å ta til følge. Kontrollutvalget har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Det fortsatte rettslige avhør av Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen i sak 150/90 - 35 ved Oslo byrett skal foregå for lukkede dører. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Kåre Berg Ola Melheim Odd Jarl Pedersen [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
