Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
- - - Dom : I sak om fastsettelse av grensen mellom et påstått fellesareal ved Sivesindtjernet i Vestre Toten og gnr. 85 bnr. 26, avsa Vestoppland jordskifterett dom 15. mai 1991 med slik slutning: 1. Arealet fra F.v. 112 til Sivesindtjernet, mellom gnr. 85/14 og gnr. 84/1 sin gamle badstutomt, samt påvist trekant fra Borstuen's hagegjerde til fylkesvegen, tilligger fellesskapet Gardomsbakken. 2. Nødvendig oppmåling og grensebeskrivelse foretas i samband med sluttføring av sak 5/1990. Saken ble innledet ved krav om grensegang fra 6 gårdeiere rundt Sivesindtjernet som påstod å være medeiere i det såkalte Gardomsbakken fellesareal. Kravet ble rettet mot eierne av Borstuen, gnr. 85 bnr. 26, som var blitt utskilt fra bnr. 2 ved oppmålings- og skylddelingsforretning 22. september 1976 og som etter målebrevet omfattet det areal som rekvirentene mente tilhørte fellesarealet. To av rekvirentene trakk seg fra saken før saken ble behandlet av jordskifteretten. Eierne av Borstuen, gnr. 85 bnr. 26, Johannes R. Johansen og Kjell Sørensen har i rett tid påanket jordskifterettens dom i sin helhet til lagmannsretten, begrunnet i feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse fra jordskifterettens side. Ankemotpartene har tatt til motmæle. Under saksforberedelsen for lagmannsretten har den tidligere eier av gnr. 85 bnr. 26, Ole Hoel, erklært hjelpeintervensjon. Ankeforhandling ble avholdt i Gjøvik 25. og 26. august 1992. De ankende parter og hjelpeintervenienten avgav forklaring. Det samme gjaldt ankemotpartene med unntak av Per J. Sivesind og Leif Paulsberg, som ikke var til stede. Det ble avhørt 3 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Rettens medlemmer, prosessfullmektigene og fremmøtte parter og vitner foretok befaring av tvisteområdet. Med hensyn til saksforholdet vises det til jordskifterettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. De ankende parter har i det vesentlige anført: De foreliggende bevis viser at det omtvistede området ned mot Sivesindtjernet tilhørte Sivesind vestre, gnr. 85 bnr. 2, da Borstuen gnr. 85 bnr. 26 ble utskilt i 1976. Området var tidligere delvis benyttet som rekstervei for de forskjellige gårder i Sivesindgrenden og i tilknytning til denne vei som adkomst til tjernet for vanning av dyr, skylling av tøy, vannhenting m.v. Etter at den offentlige vei ble anlagt i traseeee'en for reksterveien ca 1940, ble området brukt fra denne veien. De ankende parter erkjenner at det hviler en servitutt for de forskjellige gårdeiere over området, slik at disse kan utøve den bruk av tjernet som har vært praktisert opp gjennom tidene. Av bevis påberoper de ankende parter seg det fremlagte kart fra utskiftningen i 1891. Dette viser at de to gårdene nærmest tjernet (gnr. 84 bnr. 1 og gnr. 85 bnr. 2) hadde hus stående mellom reksterveien og tjernet. Kartet viser ikke at området ved tjernet var et fellesareal fordi det bare angir gjerdene og ikke grenselinjene i området. Det er naturlig at nevnte bruk til hustomter bekrefter eierrett for begge de nevnte gårder, slik at den forskjellsbehandling som det innebærer at bare gnr. 84 bnr. 1 har eiendomstomt, er ulogisk. Skulle området være å anse som fellesareal, vil det dreie seg om et ikke matrikulert område i strid med matrikkelsystemet og de regler som gjaldt for utskiftning. Ellers er det vist til flere oppmålingsforretninger som viser at det har vært en oppfatning i området at tvisteområdet har tilhørt gnr. 85 bnr. 2 og senere bnr. 26. Subsidiært påberoper de ankende parter seg alders tids bruk og hevd som grunnlag for den påberopte eiendomsrett. Det foreligger en eksklusiv bruk fra lang tid tilbake gjennom de bygninger og anlegg som har stått på tvisteområdet. Det gjøres også gjeldende at eierne av gnr. 85 bnr. 26 må ha ervervet eiendomsretten til tvisteområdet gjennom ekstinktivt erverv på ulovfestet grunnlag etter de retningslinjer som fremgår av [[Rt-1992-352]]. Det er pekt på den passivitet som er utvist fra ankemotpartenes side etter at det må være blitt kjent at eierne av gnr. 85 bnr. 2 og de senere kjøpere av bnr. 26 innrettet seg på at tvisteområdet tilhørte dem. De ankende parter har lagt ned slik endelig påstand: 1. Grensene for eiendommen "Borstuen", gnr. 85/26 i Vestre Toten kommune, fastsettes overensstemmende med målebrev av 23. september 1976 og avmerket ved kartforretning av 4. juli 1989. 2. Johannes R. Johansen og Kjell Sørensen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten av ankemotpartene in solidum. Ankemotpartene har henholdt seg til jordskifterettens dom som finnes riktig i såvel resultat som begrunnelse. For lagmannsretten er i det vesentlige anført: Fellesskapet Gardomsbakken er et gammelt fellesskap for Sivesindgrenden fra før utskiftningen i 1891. Kartet fra utskiftningen indikerer et slikt fellesområde ned til Sivesindtjernet uten at dette endres av de eiendomsbeskrivelser fra utskiftningsforretningen som er fremlagt. Fellesarealets verdi lå i bruken av tjernet til vanning av dyr, vask, vannhenting og til adkomst til tjernet sommer som vinter. Da det ikke foreligger noen identifisering av den tjenende eiendom som grunnlag for en servitutt av nevnte innhold, vil den utøvede bruk representere et bevis for at brukerne er eiere av området. Det bestrides ikke at eieren av gnr. 85 bnr. 2 har hatt hus stående på området, men denne bruk er dels basert på tillatelse og dels på stilltiende godkjennelse fra sameiernes side. Subsidiært påberopes alders tids bruk som grunnlag for den eiendomsrett som påberopes fra fellesbrukernes side. Det bestrides at eiendomskravet fra de ankende parter kan begrunnes i hevdsinstituttet. Selv om disses hjemmelsmenn også har brukt fellesarealet, har denne bruk ikke vært av slik eksklusiv karakter over det omstridte området at den kan begrunne eiendomshevd slik påstanden er utformet. Da nevnte bruk har vært basert på særskilt tillatelse eller stilltiende har vært tålt, er hevd også utelukket etter hevdsloven §5. For øvrig bestrides at de ankende parter og deres hjemmelsmenn har vært i aktsom god tro i nødvendig hevdstid. Endelig bestrides at det er grunnlag for ekstinktivt erverv av eiendomsrett. Målebrevet i seg selv er ikke tilstrekkelig til slikt erverv. Selv om enkelte av sameierne måtte ha kjent til at eierne av den utskilte parsell bygget på eiendomsangivelsen, vil ikke disses passivitet binde de øvrige eiere av fellesarealet. For øvrig burde parsellkjøperne vært forsiktig med å bygge på eiendomsangivelsen i målebrevet etter at de ble klar over adkomstveien til tjernet. Ankemotpartene har lagt ned slik endelig påstand: 1. Jordskifterettens dom stadfestes. 2. Ankemotpartene tilkjennes erstatning av sakens omkostninger i ankesaken for lagmannsretten av de ankende parter in solidum. Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn jordskifteretten og skal bemerke: Basis for den fellesbruk som innen overskuelig tid har vært utøvet over tvisteområdet fra gårdeierne i Sivesindgrenden, er den rekstervei som passerte mellom området og tunet til gnr. 85 bnr. 2. Med utgangspunkt i reksterveien har området gitt adkomst til Sivesindtjernet for vanning av dyr, vask, vannhenting og annen bruk av tjernet sommer og vinter. Lagmannsretten legger også til grunn at de nærliggende gårder har benyttet området til oppførelse av hus i forlengelse av gårdstunet. Retten legger således til grunn at gnr. 85 bnr. 2 har hatt stående et stabbur og et bryggerhus med tilhørende brygge på området så langt tilbake som fra før århundreskiftet. I mangel av bevis for hvordan disse rådighetsutøvelser er oppstått, finner retten under tvil å måtte avgjøre eiendomsspørsmålet ut fra områdets landskapsmessige tilknytning. Med den betydelige bruksutøvelse som tomteutnyttelsen representerer, er det derfor naturlig å se tvisteområdet som en fortsettelse av tunområdet til gnr. 85 bnr. 2 med tjernet som en naturlig grense, selv om reksterveien derved ble liggende på denne eiendoms grunn og med gjerde som skilte det egentlige tunområde fra veien og strandområdet. Retten legger vekt på at fellesbrukens karakter er lite dominerende, med delvis karakter av en utøvelse av allemannsrett, og at eierne av gnr. 85 bnr. 26 har erklært at de vil respektere denne bruk, slik den har vært praktisert til nå. Under jordskifterettens behandling er det lagt til grunn at et areal mellom fylkesveien og tjernet nord for tvisteområdet tilhørte naboeiendommen, gnr. 84 bnr. 1, som eiendomsgrunn basert på en tidligere bruk som tomt til badstue. Dette areal har samme karakter og beliggenhet som tvisteområdet. Eiendomsretten er en tinglig rett som gir all den rådighet som det ikke er særlig hjemmel til å unnta. På bakgrunn av den negative bruksbegrensning som følger av eiendomsbegrepet, er det unaturlig å forankre eiendomsretten til utøvelsen av en positivt begrenset og akseptert bruk knyttet til utnyttelsen av tjernet, og uten at det foreligger et entydig syn på omfanget av de berettigede. Omkring 1940 ble det bygget offentlig vei langs traseen for reksterveien. Det er ikke opplyst enkeltheter om grunnavståelsen den gang, men i forbindelse med en veiutvidelse i 1987 ble grunnen ansett å skrive seg fra gnr. 85 bnr. 26 både når det gjaldt tidligere grunn for reksterveien og for det omtvistede området ved tjernet. Kartforretningen hvor dette er angitt må antas å ha vært alminnelig kjent i området. Retten legger også bevismessig vekt på den omstendighet at Karsten Heksum, tidligere eier av gnr. 86 bnr. 2 og gnr. 84 bnr. 1, møtte under oppmålingsforretningen i 1976, som fradelte bnr. 26 fra gnr. 85 bnr. 2, på en slik måte at han måtte være kjent med at oppmålingen også ble foretatt vest for fylkesveien. Ved en tidligere oppmåling av naboeiendommen, gnr. 85 bnr. 14, er tvisteområdet angitt å tilhøre gnr. 85 bnr. 2. De nevnte omstendigheter viser at det har eksistert en alminnelig oppfatning i området om at arealet vest for tunet til gnr. 85 bnr. 2 har tilhørt denne eiendom og at eiendomstvisten først ble aktualisert da det oppsto problemer med adkomsten til tjernet. Punkt 1 i de ankende parters påstand blir etter dette å ta til følge. Ankemotpartene har derved tapt saken fullstendig. På bakgrunn av den tvil som lagmannsretten har gitt uttrykk for, finner den imidlertid å burde benytte den adgang til å unnlate å tilkjenne erstatning for de ankende parters saksomkostninger som følger av tvistemålsloven §172 annet ledd. Det bemerkes at de øvrige påberopte grunnlag ikke anses for å føre frem. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Grensene for eiendommen "Borstuen", gnr. 85 bnr. 26 i Vestre Toten kommune, fastsettes overensstemmende med målebrev av 23. september 1976 og avmerket ved kartforretning av 4. juli 1989. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
