Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Tiltalte, A, født xx.xx.1959 i Marokko, bopel X-gt. 1 i Oslo, er for tiden i varetektsfengsel i Oslo kretsfengsel. Han er utdannet skipselektriker, men er for tiden arbeidsløs. Han har vært i Norge i ca 10 år. Han er skilt og har en sønn på nesten 7 år, som bor hos moren. Han har over en periode mottatt både arbeidsledighetstrygd og sosialtrygd med h.h.v. ca kr 3600 og ca kr 4500 i måneden. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 4. juni 1992 - rettet under hovedforhandlingen - er tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter I Straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd For ulovlig å ha oppbevart narkotika, og overtredelsen er grov særlig for det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller medvirket hertil. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Torsdag 23. april 1992 ca kl. 2115 i Xgaten 1 i Oslo, oppbevarte han 26,407 gram heroin eller en del av dette kvantum narkotika. II Straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd For ulovlig å ha oppbevart narkotika, eller medvirket hertil. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Mandag 6. april 1992 ca kl. 1915 i Skippergaten i Oslo oppbevarte han 0,239 gram amfetamin. Straffeloven §62 får anvendelse. Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning stillet 2 hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Alle er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn, og A vil etter dette bli å dømme for å ha oppbevart henholdsvis 26,407 gram heroin på sin bopel 23. april 1992, og 0,239 gram amfetamin på sin person 6. april 1992. Det første forholdet er etter tiltalen og lagrettens svar subsumert under straffeloven §162 annet ledd som grov narkotikaovertredelse. Straffeloven §62 kommer til anvendelse. Begge de to kvanta med narkotika ble ved anledningene beslaglagt. Av heroinen ble ca 5 gram funnet på eller ved balkongen i tiltaltes leilighet i Xgt. i Oslo, mens ca 21 gram ble funnet på gaten utenfor huset. A har i retten hevdet at de 5 grammene tilhørte en eller flere bekjente som pleide å komme på besøk til ham og som da misbrukte heroin. Han har ikke kunnet eller villet navngi disse personene. A har under hovedforhandlingen benektet ethvert kjennskap til pakken med 21 gram heroin, som som nevnt ble funnet utenfor huset, og som etter lagrettens kjennelse må være blitt kastet ut fra balkongen i forbindelse med at politiet banet seg adgang til leiligheten. I forbindelse med straffutmålingen har det vært nødvendig for retten å vurdere og ta standpunkt til hvilken tilknytning A hadde til heroinpartiene. A selv har som nevnt ikke bidratt med noen opplysninger i så måte. Retten finner det hevet over tvil at et såvidt stort kvantum som 26 gram heroin ikke bare kan ha vært tenkt til eget bruk. Tvert i mot finner retten å måtte legge til grunn at partiet helt eller delvis må ha vært beregnet på omsetning, og at det i alle fall på As hånd representerte en meget betydelig spredningsfare. Det nevnes for ordens skyld i den forbindelse at A etter sine egne opplysninger bare har hatt et moderat misbruk av heroin. Det er av almennpreventive grunner nødvendig å reagere meget strengt mot enhver befatning med stoffet heroin, som selv i små mengder er uhyre farlig og meget vanedannende. A er som nevnt marokkansk statsborger, og han har oppholdt seg i Norge i ca 10 år. Han har tatt utdannelse her og har tydeligvis levet i et stabilt familie- og arbeidsforhold frem til ca 1990. Hans ekteskap gikk da over styr, og han mistet også i denne perioden sitt arbeid. Han valgte å flytte fra Tromsø til Oslo, og det synes å være all grunn til å tro at det var da han kom inn i et uheldig miljø, blandt annet med tilknytning til narkotika. Retten ser ikke bort fra at det er riktig når A nå hevder at det han nå skal straffes for, har sammenheng med en enkeltstående og uheldig periode i hans liv, og at det også kan være riktig at han angrer og sterkt ønsker å komme tilbake til et normalt liv i det norske samfunn. Disse individuelle forhold kan imidlertid bare veie med i begrenset grad når det skal utmåles straff i en sak av denne type. Straffen settes til fengsel i 2 år med fradrag av 213 dager for utholdt varetektsarrest. Ved utmålingen av straffen har retten sett hen til enkelte tidligere rettsavgjørelser i Høyesterett og i lagmannsrett, blandt annet [[Rt-1990-729]], [[Rt-1991-826]], [[Rt-1991-1063]] og [[Rt-1992-427]]. Statsadvokaten har nedlagt påstand om at A dømmes til å betale saksomkostninger i samsvar med straffeprosessloven §436 med kr 6000. Statsadvokaten har pekt på at det i forbindelse med pågripelsen ble beslaglagt kr 14500 hos A, penger som A selv hevder skriver seg fra "svart" arbeid i forbindelse med bilreparasjoner. Selv om A også har opplyst at han har betydelig gjeld, blandt annet studiegjeld og bidragsgjeld, finner retten det rimelig at han i alle fall i noen utstrekning erstatter staten nødvendige utgifter i forbindelse med straffesaken. Statsadvokatens påstand tas derfor til følge. Dommen er enstemmig. Slutning: 1. A, født xx.xx.59, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd og straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år med fradrag av 213 - tohundreogtretten - dager for utholdt varetektsarrest. 2. A tilpliktes å betale sakens omkostninger til det offentlige med 6000 - sekstusen - kroner. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
