Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Ved stevning 2. september 1991 reiste Karen Helene Bjerke odelsløsningssak mot Andreas Lier vedrørende eiendommen Nordre Storhov Sæterskog (Collettskogen), gnr. 36 bnr. 35, gnr. 47 bnr 2, gnr. 51 bnr. 8, 20, 22, 26, 29, 38 og gnr. 84 bnr. 70 i Elverum, samt Renosteigene, gnr. 158 bnr. 133 og 176 samt gnr. 168 bnr. 15 i Elverum. Sør-Østerdal herredsrett avhjemlet 17. september 1992 odelstakst med slik slutning: 1. Odelstaksten for eiendommene Nordre Storhov sæterskov gnr. 36 bnr. 35, gnr. 47 bnr. 2, gnr. 51 bnr. 8, 20, 22, 26, 29 og 38, og gnr. 84 bnr. 70 og Renosteigene gnr. 158 bnr. 133 og 176 og gnr. 168 bnr. 15, alle i Elverum kommune, fastsettes til kr 2700000,- - kronertomillionersyvhundretusen. 2. Karen Helene Bjerke betaler, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne odelstakst, saksomkostninger til Andreas Lier, med kr 24932,- - tjuefiretusennihundreogtrettito -. Andreas Lier har i rett tid begjært overskjønn, som ble avholdt 8. og 9. september 1993 i Elverum. Foruten prosessfullmektigene var begge partene til stede. Det ble avhørt 2 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Retten foretok befaring av skogen sammen med partene, prosessfullmektigene og det ene vitnet. Karen Helene Bjerke har for lagmannsretten gjort gjeldende stort sett de samme rettslige anførsler som for herredsretten. Retten skal etter odelsloven §49 finne frem til en bruksbestemt salgsverdi, jfr. [[Rt-1980-233]]. Det avgjørende er hverken beregninger ut fra en ren kapitalisering av antatte årlige inntekter eller spekulasjoner om hvilken verdi eiendommen kunne tenkes å ha som pengeplasseringsobjekt. Taksten skal baseres på hva en vanlig kjøper antas å være villig til å betale for eiendommen som skogeiendom. Det foreligger i saken sprikende materiale vedrørende stående kubikkmasse i skogen, tilveksten og balansekvantum. Det er imidlertid god overensstemmelse mellom skogbruksplanen av 1983, skogsakkyndig Møystads tekniske vurderinger av 1992 og den nye skogbruksplanen av 1993. Lagmannsretten bør derfor bygge på dette materialet og ikke på prøveflatetaksten av 30. august 1993, som er fremlagt umiddelbart forut for overskjønnet. Prøveflatetaksten fanger bl.a. ikke opp skogbruksplanens anmerkninger om viltbiotoper og områder som av flerbrukshensyn bør bli stående. Den fanger heller ikke opp toppbrekk på samme måte som skogbruksplanen. Ved verdiberegningen må det legges vekt på at avvirkning i stor utstrekning allerede har skjedd i de områdene som ligger nærmest skogsbilveiene og at driftskostnadene således for fremtiden blir noe større enn hittil. Skogbruksplanen forutsetter en rekke tiltak som samlet går lengre enn hva som kan dekkes innenfor rammen av 10% skogavgift. Lagmannsretten bør kunne støtte seg til de takster som ble frembrakt i 1986 for Renosteigene og i 1988 for Collettskogen. Det er disse takstene som åpenbart ble lagt til grunn da skogeiendommen i 1989 ble overdratt til Andreas Lier. Den fremlagte verdivurdering fra Svenkerud Skog AS viser for høye takstresultater. Det er riktignok ikke noe å bemerke isolert til den brutto tømmerpris som det er tatt utgangspunkt i, men investeringstilskuddet er høyst usikkert og det samme gjelder fremtidig tømmerpris. Avvirkningstallet er for høyt. Det samme gjelder anslaget over de årlige jaktinntektene. Eiendommens pris i dag vil være lavere enn odelstaksten. Karen Helene Bjerke har nedlagt slik påstand: 1. Odelsovertaksten fremmes. 2. Karen Helene Bjerke tilkjennes saksomkostninger tilknyttet odelsovertaksten. Andreas Lier har i det vesentlige anført: Skogbruksplanen av 1983 løp ut i 1992 og bør således ikke tillegges betydning. Renosteigene ble i 1986 taksert til kr 700000 som markedsverdi. Det er siden da bygd nye veier. Det er ingen grunn til å tillegge taksten av 1988 vedrørende Collettskogen betydning i saken, all den stund det nå foreligger oppdaterte oppgaver om skogen. Også skogsakkyndig Møystads tekniske vurdering for herredsretten er av mindre interesse for overskjønnet, idet hans utredning tar utgangspunkt i den foreldede skogbruksplanen av 1983. Det mest pålitelige materialet er å finne i den fremlagte prøveflatetaksten. Verdivurderingen fra Svenkerud Skog AS er forsiktig i sine anslag og konkluderer med at selve skogen har en bruksverdi på minimum kr 3000000. I tillegg kommer utmarksverdien som refererer seg til jaktinntekter og som i Svenkeruds takst er stipulert til kr 450000. En sammenlikning med priser som landbruksnemnda i Stange har godkjent ved overdragelse av skogeiendommer i 1991 viser at Svenkeruds prisvurdering ligger betydelig lavere, hva enten prisen beregnes i forhold til størrelsen av eiendommenes produktive areal eller i forhold til antatt balansekvantum. Det bestrides ikke at tømmerprisene har gått ned i de senere år, men nedgangen gjelder også driftskostnadene. Omsetningsverdien av skogeiendommer er for øvrig ikke så sterkt påvirket av fluktuasjoner i tømmerprisene. Som konklusjon anføres at eiendommens takstverdi må settes betydelig høyere enn herredsrettens odelstakst. Andreas Lier har nedlagt slik påstand: 1. Odelstaksten fremmes. 2. Andreas Lier tilkjennes saksomkostninger. Lagmannsretten bemerker: Den beskrivelse av odelsgodset som herredsretten har inntatt under sine bemerkninger i odelstaksten inneholder etter hva lagmannsretten kan se ingen faktiske feil, og de karakteristikker som der er gitt er i det alt vesentlige dekkende også for lagmannsrettens vurderinger. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at koiene/hyttene på eiendommen har liten økonomisk verdi på annen måte enn som nødtørftig husvære i forbindelse med jakt. Det bemerkes at koia ved Rensjøen ligger på avstått grunn under kraftledning og at den således må fjernes/flyttes. For lagmannsretten er det fremlagt innbyrdes motstridende oppgaver fra Glommen skogeierforening vedrørende skogen. Mens skogbruksplanen av 1993 opererer med 47824 m3 stående masse, hvilket gir 8,6 m3 pr. dekar produktivt skogareal, har skogeiendommen ifølge prøveflatetaksten 64424 m3 stående masse, hvilket tilsvarer 11,6 m3 pr. dekar produktivt skogareal. Prøveflatetaksten opererer med et balansekvantum på 2000 m3, som med 8% fradrag for topp og avfall gir 1840 m3 netto. I skogbruksplanen er angitt et beregnet årlig hogstkvantum på 1634 m3 brutto, som med fradrag for topp og avfall er avrundet til ca 1500 m3 netto. På bakgrunn av skogens tilstand er det imidlertid i skogbruksplanen anbefalt at det årlige hogstkvantum blir økt i første 10-årsperiode til 1650 m3 netto. Når det gjelder fordelingen av det produktive skogarealet på hogstklasser og boniteter, er det ingen forskjell mellom skogbruksplanen av 1993 og prøveflatetaksten. Skogkonsulent Jarle Hamnes i Glommen Skogeierforening har som vitne redegjort for de registreringsmetoder som er benyttet i skogbruksplanen og i prøveflatetaksten, men uten at lagmannsretten etter redegjørelsen har grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om hva som kan være forklaringen på den store forskjellen i stående masse. Lagmannsretten er dermed henvist til eget skjønn med bakgrunn i de to fremlagte oppgaver og rettens egne observasjoner under befaringen. Det er i 1993 avvirket 98 m3 for mye i forhold til den utregning og blinking som er foretatt av skogoppsynet etter odelsloven §63. Lagmannsretten har valgt å ta hensyn til dette i sin takst, slik at taksten med andre ord forutsetter at det ikke skal foretas noe særskilt etteroppgjør mellom partene som følge av denne overavvirkning. Lagmannsretten har lagt til grunn de fremlagte opplysninger om skogavgift, som viser at det vil innestå kr 52465 etter at det er tatt hensyn til ikke trukkede fakturaer vedrørende utgifter til grøfting, ungskogpleie m.v. samt driftsplan med fradrag for sannsynlige statstilskudd. Til støtte for sin verdsettelse har lagmannsretten foretatt en avkastningsberegning basert på antatt avvirkning og kapitalisert antatt langsiktig nettoinntekt av skogsdriften og av jaktrettighetene. Verdsettelsen skal imidlertid ikke være resultat av en slik matematisk kapitalisert avkastningsberegning alene, idet verdien skal fastsettes ut fra hva en vanlig kjøper vil gi for eiendommen på tidspunktet for overtaksten under de forutsetninger som fremgår av odelsloven §49, jfr. [[Rt-1980-233]]. Lagmannsretten tar bl.a. hensyn til at rentenivået har gått vesentlig ned i den senere tid og at rentenivået forventes å holde seg på et moderat nivå i oversiktlig fremtid. Etter lagmannsrettens oppfatning er dette et moment som en vanlig kjøper vil tillegge betydning i sin prisvurdering. Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til en noe høyere verdi enn herredsretten. Verdien av odelsgodset settes til kr 2850000. Andreas Lier har ved overskjønnet oppnådd en bedre avgjørelse enn ved herredsretten. Det følger da av skjønnsloven regler om saksomkostninger at Karen Helene Bjerke må erstatte Liers nødvendige utgifter i anledning av overskjønnet. Advokat Bjøralt har fremlagt omkostningsoppgave, som viser kr 25098, hvorav kr 21000 er salær. I tillegg kommer rettsgebyret, som utgjør kr 11250, samt utgiftene til skjønnsmenn. Lagmannsretten har ikke noe å bemerke til omkostningsoppgaven og tilkjenner Andreas Lier erstatning for saksomkostninger med kr 36348. I tillegg kommer utgiftene til skjønnsmenn, som blir å fastsette særskilt. Overskjønnet er enstemmig. Slutning: 1. Odelstaksten for eiendommene Nordre Storhov Sæterskog gnr. 36 bnr. 35, gnr. 47 bnr. 2, gnr. 51 bnr. 8, 20, 22, 26, 29 og 38, og gnr. 84 bnr. 70 og Renosteigene gnr. 158 bnr. 133 og 176 og gnr. 168 bnr. 15, alle i Elverum kommune, fastsettes til 2850000 - tomillioneråttehundreogfemtitusen - kroner. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Karen Helene Bjerke innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette overskjønn til Andreas Lier 36348 - trettisekstusentrehundreogførtiåtte - kroner. I tillegg kommer utgiftene til skjønnsmennene, som fastsettes i særskilt oppgave. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
