Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder kjæremål over kjennelse om arrest. Drammen namsrett avsa 3. mai 1993 etterfølgende kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §14-13 med slik slutning: 1. Namsrettens kjennelse av 26. mars 93 stadfestes så langt gjelder A, men slik at X Auto AS, - - Y, gis arrest til sikring av sitt krav på kr 220361 - toundreogtjuetusentrehundreogsekstien 0/100 - mot A, - - Drammen. 2. A betaler i saksomkostninger kr 19286 - nittentusentohundreogåttiseks 00/100 - til X Auto AS innen 14 dager etter forkynnelsen av denne kjennelse. 3. For X Auto AS settes en frist på 2 - to - uker til å reise søksmål om hovedkravet mot A. Beløpet i slutningen er 5. mai 1993 rettet til kr 201075,- som er i overensstemmelse med det beløp som fremgår av slutningen i kjennelsen av 26. mars 1993. Beløpsangivelsen med bokstaver er ikke tilsvarende rettet. Kjennelsen ble forkynt for A v/adv. Hodt 5. mai og for X Auto AS, 6. mai 1993. Det er av Drammen byrett opplyst at X Auto AS har inngitt stevning mot A 18. mai 1993 og at hovedforhandling er berammet til 17. august 1993. Saksforholdet fremgår av namsrettens kjennelse og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. A har i rett tid påkjært namsrettens kjennelse. Han har for lagmannsretten i det vesentlige anført: Namsretten har tatt feil både når den har lagt til grunn at kravet er sannsynliggjort, og når den har funnet at sikringsgrunn er sannsynliggjort. Med hensyn til sannsynliggjøring av kravet, anføres at A foretok de nødvendige undersøkelser med hensyn til eiendomsforholdet til bilen. A hadde heller ingen grunn til å tvile på at B, som var til stede hos X Auto AS, hadde nødvendig fullmakt til å representere selskapet. A hadde grunn til å tro at B ikke motsatte seg utlevering av bilen. Han medvirket tvert om ved å låne ut firmaets verktøy slik at A og hans medhjelper kunne gjøre bilen kjørbar. A bestrider at han dyttet til B. As handlemåte kan på ingen måte utløse erstatningsplikt. Når det gjelder sikringsgrunn, viser A til at han gjennom lang tid har bistått banker, forsikringsselskaper, finansinstitusjoner og inkassobyråer med innhenting av gjenstander. Han er avhengig av at han oppfattes som seriøs og at hans metoder er innenfor vanlig forretningsmessig kutyme. Han har orden i sin økonomi og har et stabilt privatliv. Det er ikke fra X Auto AS sin side påvist noe ved As adferd som kan tilsi at tvangsfullbyrdelse av et krav mot ham vil bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort. A har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: 1. Drammen namsretts kjennelse av 03 05 93, herunder kjennelse av 26 03 93 oppheves. 2. A tilkjennes sakens omkostninger. X Auto AS har for lagmannsretten i det vesentlige anført: Drammen namsretts kjennelse av 3. mai 1993 er riktig. A gjengir namsrettens grunner ukorrekt i sitt kjæremål. B så ingen grunn til konfrontasjon, også fordi han visste at A ikke hadde bilens tenningsnøkler. Det er imidlertid ikke korrekt at han ikke foretok seg noe. Han prøvde forgjeves å få kontakt med viseformannen i styret for X Auto AS. A tiltvang seg bilen ved å dytte B til side og bemektiget seg bilens tenningsnøkkel fra en kontorskuff. A og medhjelperen tok seg dessuten til rette ved å montere deler til bilen som var avskrudd og lå på verkstedgulvet. Til dette brukte de verktøy som også lå på gulvet. Drammen byrett har i sin dom 1. mars 1993 i saken mot Z Bil og Deler funnet det graverende at "han tvertimot, ved selvtekt, har tilegnet seg bilen på tross av at han visste at han ikke hadde rett til dette". Byretten sikter her til A som var den som fysisk tilegnet seg bilen. A måtte vite at B ikke var rette vedkommende før han ankom. Han har derfor utvist grov uaktsomhet. Det er ikke tilstrekkelig at A antok at han hadde med en person med fullmakt å gjøre. Han hadde plikt til å vite dette, jfr. avtaleloven §10, jfr. §11. En ansatts fullmakt ville aldri omfatte rett til å utlevere en gjenstand verdt mer enn kr 115000,- bare på grunnlag av den dokumentasjon A kunne fremvise. Denne rettsvillfarelse må A ha objektivt ansvar for. På subjektivt grunnlag må også ansvar kunne fastslås på bakgrunn av den erfaring A mener å ha på dette området. Det fremgikk dessuten av As oppdragspapirer at bilen var solgt til X Auto AS. Med As kjennskap til reglene om godtroerverv, måtte han ha tenkt seg at X Auto AS hadde fått rettigheter i bilen. Han måtte under enhver omstendighet vite at Biltilsynets register ikke er til å stole på når det gjelder eierforhold. I det hele tatt foretok han ikke de nødvendige undersøkelser med hensyn til eierforholdet til bilen. Registreringsmeldingen hos Biltilsynet ville gitt A nyttig informasjon idet den viser at Z har sittet med den siden 18. juli 1991 til registrering 8. januar 1992. Det må være på det rene at A skulle ha kr 30000,- av Z for oppdraget. Dette viser at han har satt fortjenestemotivet foran aktsomheten ved utførelse av oppdraget. Det er tilstrekkelig sannsynliggjort at A har medvirkningsansvar for X Auto AS sitt tap. Det er tilstrekkelig sannsynliggjort at A har medvirkningsansvar for X Auto AS sitt tap. Når det gjelder sikringsgrunn, anføres at As adferd i saken bør gi grunnlag for arrest. Dersom hans handlemåte overfor X Auto AS er hans normale arbeidsmåte, er det grunn til å tro at andre skadelidte fremmer tilsvarende krav. A har ikke dokumentert at han har ansvarsforsikring som kan dekke krav han får mot seg i sin virksomhet. Han driver derfor en virksomhet hvor det kan bli vanskelig å få oppfyllelse. Den adferd han utviser kan gi grunn til å frykte for at kravet enten forspilles eller blir vesentlilg vanskeliggjort. Størrelsen av kravet tilsier at det må finansieres på en eller annen måte. Avhengig av hvilken kredittverdighet A har, vil oppfyllelse i større eller mindre grad vanskeliggjøres. Det er i rettspraksis lagt vekt på at en part har foretatt rettsstridige disposisjoner i forholdet til den annen part. Drammen byrett har lagt dette prejudisielt til grunn. Dette legger også Drammen namsrett til grunn i sin kjennelse etter den muntlige forhandling. Ved vurderingen av kravet om arrest, kan lagmannsretten legge til grunn at A har full rådighet over de gjenstander det er tatt arrest i og at det er stillet bankgaranti på kr 50000,- til dekning av eventuelt tap. X Auto AS har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: 1. Namsrettens kjennelse opprettholdes. 2. Kjæremålsmotpart tilkjennes sakskostnader med kr 6900,- for Lagmannsretten. Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn namsretten. Beslutning om arrest forutsetter at det sannsynliggjøres at saksøkeren har et krav mot saksøkte og at det foreligger en sikringsgrunn. Etter tvangsfullbyrdelsesloven §14-2 er kriteriet for at det foreligger sikringsgrunn i saker som den foreliggende at saksøktes adferd gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers enten vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort. Lagmannsretten forstår Æ Bil A/S' anførsler slik at det i utgangspunktet er As adferd i forbindelse med henting av bilen som hevdes å gi sikringsgrunn. Det er adgang til å bygge sikringsgrunnen på den samme adferd som danner grunnlag for selve hovedkravet, jfr. [[Rt-1982-238]]. Spørsmålet er imidlertid om denne adferd fra As side - vurdert i sammenheng med hans betalingsevne, kredittverdighet, pågang av andre kreditorer og ansvarsdekning - gir grunn til å frykte at tvangsfullbyrdelse av kravet vil bli vesentlig vanskeliggjort. Lagmannsretten har full kompetanse i saken, men finner å burde bygge på den bevisvurdering namsretten har foretatt etter muntlig forhandling med parts- og vitneforklaringer. Namsretten har lagt følgende hendelsesforløp til grunn: ...A opptrådte bestemt den tiden han befant seg i X Autos lokaler. Etter det som fremkom under den muntlige forhandling finner retten imidlertid ikke grunnlag for, som i namsrettens kjennelse av 26. mars 93, å si at A utviste truende adferd. Når det gjelder den motstand A møtte ved avhenting av bilen, legger retten til grunn at A selv gikk inn på kontoret og fant frem tenningsnøkkelen som lå i en skuff. I denne forbindelse kan han ha puffet til B som var til stede på kontoret,men et slikt puff var ikke særlig hardt. Det er for øvrig noe uklart for retten hva som ble sagt mellom A og B i løpet av den tiden A befant seg i forretningen. B har imidlertid forklart at han på dette tidspunktet mente at saken måtte bero på en misforståelse og at forholdet kunne ordnes opp i når Æ senere kom tilbake fra ferie. Dette kan etter rettens oppfatning indikere at B ikke ga noe sterkt uttrykk for motforestillinger da A og C monterte delene på bilen, og da de senere forlot forretningen med bilen. Retten kan imidlertid ikke se at Bs adferd, sett i sammenheng med hans posisjon og funksjon i forretningen, av A skulle kunne oppfattes som noe samtykke til utlevering av bilen. Lagmannsretten finner ikke at den adferd som her er beskrevet tilfredsstiller kravet til sikringsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §14-2. Etter rettens oppfatning må dette gjelde selv om man ved vurderingen legger X Auto A/S' syn på As betalingsevne, ansvarsdekning o.s.v. til grunn. Utover disse momenter er det ikke fremkommet noe nytt av betydning i kjæremålstilsvaret. Etter dette har X Auto A/S ikke sannsynliggjort at det foreligger sikringsgrunn. Arrestbegjæringen kan dermed ikke tas til følge. Kjæremålet har ført frem, og X Auto AS pålegges å erstatte As saksomkostninger for lagmannsretten etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. hovedregelen i §172 første ledd. Også spørsmålet om saksomkostninger for namsretten skal avgjøres ut fra det resultat lagmannsretten er kommet til. X Auto A/S vil således også bli pålagt å erstatte A disse omkostninger, jfr. §172 første ledd. For namsretten fremla As prosessfullmektig omkostningsoppgave pålydende kr 10500 som fullt ut er salær. Oppgaven legges til grunn. For lagmannsretten er det krevet omkostninger. Arbeidet er begrenset til en kjæremålserklæring. Salæret settes til kr 2000,-. I tillegg kommer rettsgebyr med kr 950. Det samlede omkostningsbeløp utgjør etter dette kr 13450. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Arrestbegjæringen tas ikke til følge. 2. I saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten betaler X Auto A/S 13450 - trettentusenfirehundreogfemti - kroner til A innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
