Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder krav om omstøtelse etter dekningsloven §5-9. Kommandittselskapet K/S Turid ble stiftet i juni 1988 med A/S Turid som komplementar. Styreformannen i A/S Turid Per Hagen, som tegnet seg for 60 % av selskapskapitalen, ble valgt til styreformann i kommandittselskapet. Ved salgsavtale av 27. september 1990 kjøpte K/S Turid 4 MAN dieselmotorer med tilhørende reservedeler og utstyr for USD 6000000. Kjøpet ble finansiert ved låneopptak i Fokus Bank sikret med pant i motorene og M/S Turid. K/S Turid fikk etterhvert problemer med å betjene lånet i Fokus Bank. På denne bakgrunn inngikk partene den 12. mars 1991 en avtale hvorved Fokus Bank ble gitt fullmakt til å selge motorene. Banken forsøkte forskjellige utspill for å finne kjøper til motorene og rykket også inn annonse i flere aviser. Høyeste bud lød på USD 800000 - 1000000 for samtlige motorer, hvilket ble meddelt K/S Turid i brev av 20. desember 1991. I brev av 27. (feilskrift for 23.) desember 1991 gikk Per Hagen sterkt imot salg av motorene for en slik pris og betegnet dette som et "forhastet dumpingssalg". Dette resulterte i at Fokus Bank den 24. desember s. å. ga K/S Turid/Per Hagen opsjon på kjøp av motorene frem til 13. januar 1992 for USD 1000000. Den 13. januar 1992 inngikk K/S Turid kontrakt med Trønderverftet A/S om salg av motorene for USD 1000000. Forut for denne avtalen nedtegnet Per Hagen og Øystein Stie, som undertegnet kontrakten på vegne av Trønderverftet A/S, den 9. januar 1992 en håndskrevet avtale som bl.a. inneholder følgende bestemmelser: 1. Øystein Stie (ØS) eller selskap han nominerer, kjøper og overtar motorpakken (se vedlegg) for 1 - en - mill USD fra Fokus Bank innen mandag 13. januar 92. 2. Per Hagen (PH) eller selskap han nominerer skal når som helst ha rett til å kjøpe motorpakkene tilbake, dog senest innen 01. februar 93 for 2 - to - mill USD. Dersom ØS selger i denne perioden skal salgssummen utover 2 - to - mill USD deles 50/50. 3. Ved salg etter 01. februar 93 er partene enige om at salgsprisen som overstiger 2,5 - toogenhalv - mill USD skal PH ha 50 % av det overskytende. 4. Dersom PH/ØS finner et felles prosjekt som motorpakkene kan inngå i, deles motorpakkene 50/50. Etter begjæring av 5. februar 1992 fra Fokus Bank ble det ved Drammen skifteretts kjennelse av 30. mars 1992 åpnet konkurs i K/S Turid. Per Hagen møtte for skifteretten. I rettsmøte den 27. mars opplyste han at han ikke ønsket å svare på spørsmål om "man" (formentlig trykkfeil for han) hadde fått noen andel i Trønderverftets fortjeneste ved videresalg av motorene. Situasjonen var den at Trønderverftet A/S hadde solgt motorpakkene i første halvdel av februar 1992 for kr 18000000, hvilket ga en samlet fortjeneste med omlag kr 12000000. I henhold til avtalen mellom Hagen og Stie ble det deretter utbetalt kr 2750000 fra Trønderverftet A/S i 2 etapper, henholdsvis i februar og mars 1992, til Atlantic Offshore Supply A/S. Aksjene i dette selskapet eies med 100 % av Troy Holding A/S som igjen eies av Per Hagens nærmeste familiemedlemmer. Beløpet er videreført fra Atlantic Offshore Supply A/S, bl.a. kr 995084 til Intercar A/S som eies av Per Hagen og hans nærmeste familie. Konkursboet K/S Turid mente at avtalen mellom Hagen og Stie og de foretatte overføringer var i strid med dekningsloven §5-9 og reiste ved stevning av 10. juli 1992 til Drammen byrett søksmål mot Per Hagen med påstand om at han skulle dømmes til å betale til boet kr 2750000 med tillegg av 18 % renter p. a. fra 19. juni 1992. Per Hagen påsto seg frifunnet i tilsvaret. Konkursboet fremmet også krav om arrest mot Per Hagen og Intercar A/S. Arrest mot Per Hagen for kr 2750000 ble gitt ved Drammen namsretts beslutning av 6. mai 1992. Ved samme namsretts beslutning av 24. august, jfr. kjennelse 18. september 1992, ble det gitt arrest i Intercar A/S sitt gods for kr 995084. Kjennelsen ble 6. januar 1993 stadfestet av lagmannsretten. Videre kjæremål ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg den 25. februar 1993. Drammen byrett avsa den 13. januar 1993 dom med slik domsslutning: 1. Innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom betaler Per Hagen til K/S Turid, dets konkursbo, kr 2750000 - tomillionersyvhundreogfemtitusen - med tillegg av 18 - atten - prosent rente pro anno fra 19. juni 92 til betaling skjer, samt kr 41450 - førtientusenfirehindreogfemti - i saksomkostninger. 2. Kravet fra Per Hagen om å oppheve arrest gitt i hans aktiva for kr 2750000 ved Drammen namsretts beslutning av 6.5.92 tas ikke til følge. Om sakens nærmere enkeltheter, herunder partenes anførsler for byretten, vises til byrettens dom og lagmannsrettens merknader nedenfor. Per Hagen har i rett tid påanket dommen til lagmannsretten. Konkursboet K/S Turid har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Oslo den 21. og 22. september 1993. Per Hagen avga forklaring. Boet var representert ved bostyreren, advokat Knut Gillesen, som også opptrådte som prosessfullmektig. Det ble avhørt 2 vitner, de samme som for byretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. - På de sentrale punkter står saken i samme stilling for lagmannsretten som for byretten. Partene er i hovedtrekk enige hva sakens faktum angår. Den ankende part - Per Hagen - har anket over byrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse. Ved sin prosessfullmektig gjør han i det vesentlige gjeldende: Dekningsloven §5-9 rammer disposisjoner, men ikke faktiske handlinger, jfr. Brækhus "Konkursrett, utvalgte emner" (1970) 140 og Sandvik "Lærebok i materiell konkursrett" (1985) 53. Dersom utbetalingen fra Trønderverftet A/S anses som returprovisjon, foreligger en disposisjon i loven forstand, jfr. kjæremålsutvalgets kjennelse. Baserer en kravet mot Hagen på erstatningsrettslige synspunkter, vil det derimot være tale om en faktisk handling som medfører at dekningsloven §5-9 ikke får anvendelse. For øvrig bestrides at Hagen handlet illojalt eller utilbørlig. Ved årsskiftet 1991-92 gjorde han det som var mulig for å ivareta interessene til K/S Turid. Han sørget for at selskapet fikk rett til å kjøpe tilbake motorene innen 13. januar 1992. Da dette ikke lot seg realisere skapte han en åpning for tilbakekjøp til fordel for en av de øvrige selskapene som Hagen var engasjert i. Den senere utvikling - videresalget fra Trønderverftet A/S - hadde Hagen ikke herredømme over. Avtalen mellom Hagen og Stie må oppfattes som en personlig avtale mellom disse personer. De representerte utelukkende seg selv, og en kan ikke se det slik at Hagen solgte motorene til Stie. Videre må avtalen bedømmes som en prinsippavtale der de nærmere detaljer manglet. Avtalen sikret Hagen eller en av hans selskaper mulighet for fortjeneste ved videresalg. Dette kan forsvares ettersom tanken var at Hagen skulle arbeide videre med et shippingprosjekt der motorene var et vesentlig element. Utgiftene ved dette arbeid måtte Hagen selv bære, uten mulighet for utgiftsdekning på annen måte enn gjennom den avtalte deling av fortjeneste. Det foreligger ikke noe juridisk grunnlag for å hevde at Hagen skulle sikret fortjenesten til fordel for K/S Turid. Han var ikke ansatt i selskapet, og konkurranseforbudet i aksjeloven og selskapsloven gjelder ikke for deltakere i et kommandittselskap. K/S Turid kunne for sin del ikke inngått noen slik avtale som Hagen gjorde. Aksjeloven og selskapsloven er spesiallover i forhold til dekningsloven. Skal en handling med rette kunne bedømmes som utilbørlig etter dekningsloven, må den i tilfelle rammes av en av de nevnte spesiallover. Det er ikke tilfelle i nærværende sak. Hagens forhold rammes for det første ikke av forbudet mot returprovisjon i aksjeloven §8-16 annet ledd. Ved avtalen mellom Hagen Stie oppsto ikke noe krav på godtgjørelse, bare en mulighet eller sjanse for fortjeneste. Kjøpesummen måtte mer enn fordobles for at Hagen skulle få del i fortjenesten. I denne forbindelse må en se hen til situasjonen da avtalen ble inngått og ikke bygge på den senere utvikling. En må også ta i betraktning at Fokus Bank ikke klarte å få høyere bud enn USD 1000000. Aksjeloven §8-16 er innført med tanke på de ordinære mellommannssituasjoner. Siktemålet med bestemmelsen har ellers ikke vært å hindre legitime forretninger eller å utforme den slik at den ikke lar seg gjennomføre i det praktiske liv, jfr. departementets merknader i Ot.prp.nr.4 (1957) til den tilsvarende bestemmelse i tidligere aksjelov. I denne sammenheng er videre vist til forarbeidene til nåværende aksjelov av 1976, samt teori og rettspraksis. Hagens eventuelle lojalitetsplikt overfor K/S Turid kan for det annet ikke baseres på selskapsloven regelverk. Det alminnelige konkurranseforbud i selskapsloven §2-23 gjelder ikke for kommandittist, jfr. §3-12 (2). Selskapsloven har heller ingen bestemmelse tilsvarende aksjeloven §8-16 annet ledd selv om denne bestemmelsen i en viss utstrekning er utslag av en generell misbruksregel. Hagens forhold rammes heller ikke av selskapsloven §2-43 om erstatningsansvar. Andel for K/S Turid i en eventuell fortjeneste ved videresalg av motorene fra Trønderverftet A/S kunne ikke reddet selskapet. Erstatningsansvar vil for øvrig måtte bygges på en faktisk handling, og ikke en disposisjon. Det er ikke holdepunkter for å hevde at Hagen ved sitt engasjement har unndratt kommandittselskapets eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne. K/S Turid har aldri hatt krav på noen del av fortjenesten ved videresalg. Noe slikt krav kan heller ikke bygges på mulig brudd på lojalitetsplikt. Det sentrale i denne sammenheng er at selskapet fikk anledning til å kjøpe tilbake motorene, men måtte gi fra seg denne muligheten fordi selskapet ikke hadde noe å bidra med. Av dette følger at det ikke kan være tale om noen unndragelse fra selskapets kreditorer. Dertil kommer at det ville være høyst urimelig om K/S Turid skulle få noen del i fortjenesten. Utgiftene og arbeidet med videreutvikling av shippingprosjektet falt på Hagen og hans øvrige selskaper, ikke på K/S Turid. For omstøtelse etter dekningsloven §5-9 kreves i tillegg at disposisjonen rent faktisk må ha ført til tap for kreditorfellesskapet. Hagen gjør gjeldende at boet ikke er påført noe slikt tap, og at det ikke kan være tilstrekkelig at en enkelt kreditor eventuelt er blitt skadelidende. I denne forbindelse er vist til Ot.prp.nr.50 (1980-81) 170, Brækhus l. c. 141, Sandvik l. c. 52, samt Huser "Gjeldsforhandling og konkurs" bind 3 (1992) 475 og 547-549. Ved vurderingen av hvorvidt det er oppstått tap, må en sammenholde den økonomiske situasjon for boet etter disposisjonen med den situasjon som ville ha foreligget dersom disposisjonen ikke hadde skjedd. Av flere grunner vil en slik sammenlikning vise at tap ikke har oppstått. Banken klarte ikke å få bud over USD 1000000 og hadde bestemt seg for å selge til denne prisen. Nøkternt vurdert utgjorde dette markedsverdien for motorene ved årsskiftet 1991-92. K/S Turid kunne således ikke vente å få et høyere beløp. En eventuell høyere pris ville for øvrig tilfalt Fokus Bank som panthaver. Dernest vil mulig omstøtelse ikke gi boet krav på det omtvistede beløp. Ved omstøtelse skal den tidligere situasjon gjenopprettes. Det vil ha som konsekvens at beløpet skal tilbakeføres til Trønderverftet A/S. Boet har erklært at det ikke vil fremme noe krav mot dette selskapet, jfr. [[Rt-1988-1327]]. Uansett må boet ha bevisbyrden for så vidt angår spørsmålet om årsakssammenheng. Boet har på ingen måte klart å sannsynliggjøre at det på egen hånd ville kunne oppnådd kr 2750000 ut over USD 1000000. De subjektive vilkår etter dekningsloven §5-9 er heller ikke oppfylt. Hagen må i tilfelle ha forstått eller burde ha forstått at hans opptreden var til skade for kreditorfellesskapet. Denne kunnskap må ha foreligget da avtalen med Stie ble inngått ettersom han da ble gitt frihet til å nominere mottaker av mulig fortjeneste. Hva han kjente til og forsto senere, kan ikke være avgjørende. Hagens motivasjon for avtalen med Stie er av sentral betydning. Subjektivt har Hagen hele tiden ment å gjøre det som han anså som best for helheten av de selskaper han var engasjert i. Omstøtes avtalen med Stie vil en - slik Hagen ser det - komme i den situasjonen at en hindrer legitime forretninger, noe departementet nettopp ikke ønsket å legge opp til Den ankende part har nedlagt slik endelig påstand: 1. Per Hagen frifinnes. 2. Den arrest K/S Turids konkursbo er gitt i Per Hagens aktiva for kr 2750000,- ved Drammen namsretts arrestbeslutning av 6.5.92, oppheves. 3. Per Hagen tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten i konkursboet til K/S Turid. Ankemotparten - konkursboet K/S Turid - hevder at byrettens dom er riktig både hva angår konklusjon og begrunnelse. I hovedtrekk har boet for øvrig gjort gjeldende: Partene er i det vesentlige enige om det faktiske saksforhold. Etter boets syn må Hagen imidlertid oppfattes som daglig leder i K/S Turid selv om han formelt ikke hadde et slikt verv. Hagen satt med den dominerende eierposisjon i selskapet, han representerte det ved alle korsveier, han var den helt ledende person og han fungerte i praksis som daglig leder. Selskapet var teknisk konkurs ved årsskiftet 1991-92. Hagen har erkjent at han var klar over selskapet stilling. Motorene utgjorde på dette tidspunkt selskapets eneste gjenværende aktivum av noen betydning etter at M/S Turid var solgt. Ved sin handlemåte sørget Hagen for å sikre seg en del av den verdi som reelt lå i motorene. Hans initiativ overfor Stie viser klart at han mente motorene var verdt mer enn USD 1000000. Avtalen med Stie påførte ikke Hagen noen økonomisk risiko. I hvert fall må denne risikoen ha vært helt ubetydelig og begrenset til Hagens utgifter til reisen til Canada i januar 1992. Andre utgifter er ikke dokumentert. Konkursbegjæringen er datert 5. februar 1992. Den må ha blitt forkynt for Hagen som styreformann kort tid senere. Han må derfor ha vært klar over at K/S Turid var begjært konkurs da han nominerte Atlantic Offshore Supply A/S til å motta fortjenesten ved salget av motorene. Derved lot han K/S Turid seile sin egen sjø og satset i stedet på egen vinning. Som rettslig grunnlag for omstøtelse påberopes bare dekningsloven §5-9, jfr. §5-12 om virkningen av omstøtelse. Ansvar bygges ikke på aksjeloven §8-16 annet ledd, analogi fra denne eller andre bestemmelser i aksjeloven eller selskapsloven. Spørsmålet i saken er om Hagen handlet illojalt overfor K/S Turid og selskapets kreditorer ved å motta fruktene av den avtale han inngikk med Stie. Etter boets syn ligger Hagens forhold i kjerneområdet for de aktiviteter dekningsloven §5-9 tar sikte på å forhindre. Boet ser det også slik at utbetalingen fra Trønderverftet A/S rettelig må bedømmes som en returprovisjon, men dette er ikke avgjørende. Dekningsloven §5-9 står på egne ben uavhengig av om aksjeloven §8-16 annet ledd eller andre bestemmelser i aksjeloven eller selskapsloven får anvendelse. Avtalen med Stie sammenholdt med Hagens øvrige aktiviteter i forbindelse med salget av motorene til Trønderverftet A/S, herunder nomineringen av Atlantic Offshore Supply A/S, må - som en helhet - anses som en disposisjon etter dekningsloven §5-9, jfr. kjæremålsutvalgets kjennelse i arrestsaken. Avtalen gir mulighet for fortjeneste som ble utløst ved nomineringen. Ut fra en alminnelig lojalitetsstandard må Hagens disposisjon helt klart bedømmes som utilbørlig. Like forut for konkursen i K/S Turid foretok han et solospill med selskapets eneste gjenværende aktivum av noen betydning. Og siktemålet var egen vinning. Hagens disposisjon medførte at kr 2750000 ble unndratt fra kreditorfellesskapet. Overføringene til Atlantic Offshore Supply A/S var betinget av avtalen den 9. januar 1992 som igjen forutsatte at motorene eksisterte som et aktivum for K/S Turid. Motorene ble dermed brukt som grunnlag for en privat avtale som resulterte i overføringene. Etter omstendighetene skulle disse overføringene gått til selskapet og ikke til Hagen. Overføringene av de kr 2750000 innebar et tilsvarende tap for K/S Turid eller dets kreditorer. En må i denne sammenheng legge avgjørende vekt på det som faktisk skjedde og ikke se hen til hypotetiske situasjoner, f. eks. hva som ville blitt resultatet dersom Fokus Bank hadde gjennomført et salg for USD 1000000. Det må ellers anses godtgjort at banken ikke ville hatt pant i de kr 2750000. Banken hadde pant i motorene, men panteretten ble oppgitt og slettet ved salget til Trønderverftet A/S. Banken hadde rett nok pant i selskapets fordringer, men denne panteretten var knyttet til lånefinansieringen av M/S Turid som igjen var sikret med pant med første prioritet i skipet. Endelig hevdes at de subjektive vilkår for omstøtelse er til stede. Hagen kjente selskapets økonomiske stilling, og han hadde for øvrig full oversikt over de omstendigheter som var av betydning for den rettslige bedømmelse av hans fremgangsmåte. Virkningen av omstøtelse etter dekningsloven §5-9 er regulert i loven §5-12. Her fremgår at boet kan kreve at den annen part - Hagen - erstatter boet det tap boet er blitt tilføyd. Ankemotparten har nedlagt slik endelig påstand: 1. Drammen byretts dom av 13. januar 93 stadfestes. 2. Ankemotparten tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og finner som byretten at vilkårene for omstøtelse etter dekningsloven §5-9 er oppfylt. Lagmannsretten slutter seg også til byrettens begrunnelse og skal ellers tilføye: Den ankende part har som en generell anførsel fremholdt at i en sak om omstøtelse i selskapsforhold, ikke kan være på sin plass å betegne en aktivitet som utilbørlig med mindre den rammes av nærmere angitte regler i aksje- eller selskapsloven. Den ankende part har i denne forbindelse anført at aksje- og selskapsloven er spesiallover som må gå foran dekningsloven, men har ikke kunnet grunngi standpunktet nærmere med henvisning til teori eller rettspraksis. Lagmannsretten er ikke enig i en slik betraktningsmåte. Det finnes ikke holdepunkter for på denne måten å knytte utilbørlighets-begrepet i dekningsloven §5-9 til konkrete bestemmelser i aksje- eller selskapsloven. Reglene i dekningsloven kap. 5 om omstøtelse får anvendelse etter at skyldnerens bo er tatt under konkursbehandling, og tar sikte på å motvirke disposisjoner foretatt i tiden før konkursåpningen som medfører at midler unndras fra kreditorfellesskapet. Reglene er således i første rekke utformet for å beskytte konkurskreditorene, og de gjelder uavhengig av om det er tale om en personlig skyldner, et aksjeselskap eller selskap av annen art. De hensyn som begrunner omstøtelsesreglene i dekningsloven vil følgelig ikke uten videre være sammenfallende med de overveielser som har ført til bestemmelser mot uakseptabel atferd i forretnings- og selskapsforhold i annen lovgivning. For lagmannsretten er det etter dette ikke nødvendig å vurdere hvorvidt Hagens aktiviteter kan rammes av bestemmelser i aksje- eller selskapsloven, særlig forbudet mot returprovisjon i aksjeloven §8-16 annet ledd. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at Hagens forhold må anses som en, eventuelt flere, disposisjoner i dekningsloven forstand. De sentrale elementer i denne forbindelse er avtalen av 9. januar 1992 som ga Hagen personlig eller ett av hans selskaper del i en mulig høyere pris ved videresalg av motorene, samt hans senere beskjed om at det aktuelle beløp skulle overføres til Atlantic Offshore Supply A/S, et selskap hans nærmeste familie kontrollerte gjennom Troy Holding A/S. Hagens initiativ overfor Stie og den senere avtale med Stie kan bare forstås på bakgrunn av Hagens verv som styreformann i K/S Turid og hans helt dominerende posisjon i dette selskapet som styreformann i komplementarselskapet, største kommandittist og den som i praksis ledet kommandittselskapets daglige arbeid. At han formelt ikke sto som daglig leder i kommandittselskapet, kan ikke være noe poeng. Det var hans tilknytning til K/S Turid som skapte grunnlaget for avtalen med Stie og den senere kontrakt mellom dette selskapet og Trønderverftet A/S. Han kan således ikke anses for å ha opptrådt som en mer ordinær mellommann - en formidler eller megler - ved kontrakten mellom K/S Turid og Trønderverftet A/S. Arrangementet med Stie og Trønderverftet A/S kunne vanskelig kommet i stand med mindre Hagen - som styreformann i K/S Turid - medvirket. Hans initiativ og evne til å påvirke Stie og Trønderverftet A/S må videre bedømmes i lys av hans inngående kjennskap til motorpakkene og hans vurdering av det verdipotensiale som etter hans syn lå i motorene. Dette kommer klart til uttrykk i hans brev 23. desember 1991 til Fokus Bank der han betegnet salg for USD 1000000 som et "forhastet dumpingssalg". Hagen mente at motorene hadde en betydelig høyere verdi, ikke bare ved inkorporering i et shippingprosjekt i regi av Hagen-konsernet, men også ved et mer passivt videresalg slik Trønderverftet A/S senere foretok. Hagen forklarte under ankeforhandlingen at han mente det ikke ville være vanskelig å oppnå en slik pris som Trønderverftet A/S fikk. At Fokus Bank ikke fikk bud over USD 1000000 skyldtes ifølge Hagen at mulige kjøpere var klar over at banken befant seg i en tvangssituasjon og etterhvert var mest opptatt av å avhende motorene for en viss minimumspris. Det senere hendelsesforløp bekrefter Hagens vurdering. Omlag en måned etter kjøpet klarte Trønderverftet A/S, uten spesielle anstrengelser, å oppnå en pris på omlag USD 3000000. Hagen var opptatt av å sikre seg eller sine øvrige selskaper det økonomiske potensiale som lå i motorene. Slik Hagen så det var K/S Turid ikke aktuell i denne sammenheng ettersom selskapet ikke lenger hadde noe å bidra med fordi det ikke klarte å reise ny kapital. For å realisere sine tanker søkte han kontakt med Stie, og inngikk så avtalen med Stie for deretter å introdusere Trønderverftet A/S som kjøper for Fokus Bank. Til banken ble det ikke sagt noe om avtalen mellom Hagen og Stie, og lagmannsretten har heller ingen holdepunkter for å anta at banken forsto at Hagen hadde sikret seg del i mulig fortjeneste ved videresalg. Det er grunn til å tro at banken i så fall ville kommet med innsigelser. K/S Turid eide motorpakkene og skulle således godskrives motorenes reelle verdi. Da selskapet hadde misligholdt lånet som lå til grunn for selskapets kjøp av motorene i 1990, krevde banken at motorene skulle selges. Hagen mente som nevnt at banken var i ferd med å selge motorene til klar underpris. Som styreformann i K/S Turid pliktet han i en slik situasjon å ivareta selskapets/kreditorenes og ikke andre økonomiske interesser. Lagmannsretten er derfor enig med byretten i at Hagen skulle sørget for at fortjenesten etter avtalen med Stie kom selskapet til gode. At han handlet annerledes må betegnes som utilbørlig. Hagen kan ikke høres med at den aktuelle fortjenesten var en rimelig godtgjørelse for allerede påløpte utgifter i forbindelse med utarbeidelse av shippingprosjekt, eller utgifter som ville påløpe senere. Hva angår utgifter av førstnevnte kategori, peker retten på at krav om dekning av slike utgifter i tilfelle skulle vært rettet til K/S Turid som eier av motorene. Fordi K/S Turid på dette tidspunkt var teknisk konkurs, noe Hagen var klar over, vil hans fremgangsmåte i realiteten innebære at han sikret sitt mulige tilgodehavende mot selskapet på bekostning av de øvrige kreditorer. Hagen har for øvrig ikke godtgjort at han, eller noen av hans andre selskaper, hadde et reelt krav mot K/S Turid. Lagmannsretten kan vanskelig se at mulige fremtidige utgifter ved videre arbeid med shippingprosjektet, som igjen har sammenheng med spørsmålet om hvorvidt Hagen for sin del tok noen forretningsmessig risiko ved avtalen med Stie, kan tillegges vekt ved vurderingen av Hagens forhold. Det avgjørende i denne forbindelse må være at Hagen ikke lot K/S Turid få anledning til å vurdere om det - med eventuelt samtykke og medvirkning fra banken - ville tatt en slik mulig risiko. Dernest ga avtalen med Stie Hagen en fortjenestemulighet som ikke var betinget av noen risiko, utgifter eller anstrengelser fra hans side og som uansett skulle ha kommet K/S Turid til gode. Retten vil også tilføye at Hagens faktiske utgifter frem til Trønderverftet A/S videresolgte motorene må ha vært relativt beskjedne. Noen dokumentasjon for slike utgifter foreligger heller ikke ut over at Hagen har opplyst at han reiste til Canada i slutten av januar 1992 og oppholdt seg der i ca 14 dager. Som følge av Hagens engasjement i saken er den reelle merverdi av motorene ut over USD 1000000, unndratt fra K/S Turid og dermed fra selskapets fordringshavere. Lagmannsretten kan i denne forbindelse ikke se at det er av betydning hvorvidt Fokus Bank eventuell ville hatt pant i selskapets/boets krav på merverdien. Banken hadde fordringer mot selskapet som langt oversteg pantet. Var merverdien kommet banken til gode som panthaver, ville bankens krav mot selskapet - og dermed den totale fordringsmassen i boet - blitt nedjustert tilsvarende. Dette ville igjen ført til bedre dekningsmuligheter for kreditorene samlet. Lagmannsretten finner videre at Hagens disposisjoner har påført kreditorfellesskapet et tap. At dette rent faktisk ble konsekvensen av Hagens engasjement, er for så vidt klart nok, jfr. avsnittet ovenfor. At banken var innstilt på å selge for USD 1000000, og at Hagen kanskje ikke ville vært å bebreide dersom han - ut fra sin kunnskap om motorenes verdipotensiale - hadde forholdt seg passiv, kan ikke tilsi noen annen konklusjon. Lagmannsretten konstaterer at Hagen tok initiativ for å sikre at merverdien ikke helt ut tilfalt Stie/Trønderverftet A/S. Når han først valgte å opptre på denne måten, skulle han ha handlet til fordel for K/S Turid og selskapets kreditorer. Konklusjonen må således bli at kreditorene er blitt påført et tap ved at Hagen i stedet ivaretok andre interesser. Lagmannsretten har foran beskrevet Hagens dominerende posisjon i K/S Turid som en grunnleggende forutsetning for det arrangement som kom i stand med Stie/Trønderverftet A/S. Selv om Hagen i denne egenskap skulle opptrådt på K/S Turids vegne og sikret fortjenestemuligheten for selskapet, er det klart nok at han den 9. januar 1992 faktisk handlet på egne vegne, hvilket kom tydelig til uttrykk da han senere ga beskjed om overføringen til Atlantic Offshore Supply A/S. Han må derfor anses som "annen part" slik uttrykket nyttes i dekningsloven §5-9, og retten finner at de subjektive vilkår for å nytte denne bestemmelsen er til stede. Hagen var klar over at K/S Turid var insolvent i og med salget av motorene for USD 1000000, og han kjente til alle de omstendigheter som medfører at disposisjonen bedømmes som utilbørlig. At Hagen selv eventuelt vurderte sitt engasjement som legitimt og uomstøtelig, kan ikke virke befriende, jfr. Andenæs "Konkurs" (1993) 247. Hans atferd i den aktuelle periode understøtter for øvrig ikke uten videre hans forklaring om hvordan han vurderte sin handlemåte. Lagmannsretten viser bl.a. til at han for skifteretten ikke ønsket å svare på om han fikk andel ved videresalg av motorene. Boets tap p. g. a. Hagens engasjement tilsvarer fortjenesten etter avtalen av 9. januar 1992 mellom Hagen og Stie. Beløpet kr 2750000 er ikke bestridt, og boet kan følgelig kreve at Hagen skal erstatte beløpet i henhold til dekningsloven §5-12 første ledd. Det er heller ikke reist innvending mot boets krav om betaling av renter med 18 % årlig fra 19. juni 1992. Det er etter dette ikke grunnlag for å oppheve namsrettens arrestbeslutning, og byrettens dom blir å stadfeste idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse. Anken har vært forgjeves. Det er ikke grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Per Hagen vil følgelig bli pålagt å erstatte boets omkostninger for lagmannsretten. Disse er av advokat Gillesen oppgitt til kr 51000, i sin helhet salær. Beløpet er høyt. Det er imidlertid ikke fremkommet innsigelser mot kravet, og advokat Vale har for sin del krevd kr 68750. I betraktning av at saken har vært lagt relativt bredt opp fra den ankende parts side, finner lagmannsretten å kunne godta advokat Gillesens salærkrav. Dommen er enstemmig. Slutning: 1. Byrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Per Hagen til konkursboet K/S Turid 51000 - femtientusen 00/100 - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
