Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Tiltalte, A, bopel - - 1 J, X, er født xx.xx.1957. Han er tollinspektør og har en inntekt på kr 230000,- pr. år. Han er samboer, har forsørgelsesbyrde for 1 barn, og er uformuende. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 27. september 1994 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Østfold lagsogn, til fellelse etter I Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf §49 For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å forsøkt å tvinge noen til samleie. Grunnlag: Tirsdag 18. mai 1993 ca kl. 0200 ved Y i Z, forsøkte han å tiltvinge seg samleie med B ved at han først kledte seg naken og deretter slo henne i hodet samt forsøkte å rive av henne klærne. Han lyktes ikke i sitt forehavende idet B gjorde motstand. II Straffeloven §212 første ledd nr. 2 For i handling å ha krenket ærbarhet i overvær av eller overfor noen som deri ikke har samtykket. Grunnlag: På sted som nevnt i post I, og umiddelbart etter at den handling som der er beskrevet var avsluttet, masturberte han sin penis overfor eller i overvær av B uten at hun hadde samtykket i dette. III Straffeloven §228 første ledd For å ha øvet vold mot en annens person. Grunnlag: Lørdag 15. mai 1993 ca kl. 0355 i - - parken i Z sparket han C i ansiktet. Straffeloven §62 får anvendelse. Allmenne hensyn krever påtale for post III. Påstand om erstatning og/eller oppreisning forbeholdes nedlagt. Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt 3 hovedsspørsmål. Spørsmål 1 er besvart med nei, de øvrige spørsmål med ja. Etter forslag fra statsadvokaten er lagretten stilt følgende nye spørsmål: Nytt hovedspørsmål (For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.) Er tiltalte A skyldig i å ha øvet vold mot en annens person ? Grunnlag: Tirsdag 18. mai 1993 ca kl. 0200 ved Y i Z, slo han B flere ganger i hodet. Dette spørsmål er av lagretten besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelser til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for 2 overtredelser av straffeloven §228 første ledd og for overtredelse av straffeloven §212 første ledd nr. 2. Han frifinnes for tiltalens post I. Ved straffutmåligen legger retten etter bevisførselen følgende til grunn: Den 15. mai 1993, ca kl. 0355 i - - parken i Z kom tiltalte i krangel med C og dennes venninne. Uenigheten gjaldt hvem som skulle få kjøre med en ledig drosje. Cs venninne trakk kniv, politiet ble tilkalt og venninnen anholdt. På grunn av ukvemsord fra C oppsto ny uoverensstemmelse mellom denne og tiltalte. Tiltalte sparket C i ansiktet. Sparket var relativt hardt slik at C fikk spisevansker et par uker. Annen skade oppsto ikke. Tiltalte var ved anledningen beruset. Den 18. mai 1993 ved 0100-0200-tiden satt B og sov i høyre forsete i en bil som sto parkert utenfor Æ i Z. Hun våknet ved at tiltalte helt naken og med erigert penis åpnet bildøren og slo henne flere ganger i hodet, dels med knyttneven og dels med flat hånd. Han rev også i en vest hun hadde på seg. B fikk blåmerker i hodet, men ingen alvorlige skader. Hun har ikke fått mén etter slagene. Klærne ble ikke skadet. Etter at tiltalte hadde slått B i hodet, masturberte han sin penis til sædavgang i overvær av henne. Ved disse handlinger var tiltalte sterkt beruset. Medisinske sakkyndige, overlegene John Otto Haug og Jakob Hellum, oppnevnt av retten, antar at han kl. 0100 hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på ca 2,5 promille. I skjerpende retning legger lagmannsretten vekt på at de slag B den 18. mai 1993 ble påført, var relativt harde, at voldsanvendelsen var fullstendig uprovosert og på at tiltalte ved anledningen var sterkt beruset og helt naken, slik at B hadde grunn til å frykte for at hun ville kunne bli utsatt for voldtekt. Retten finner likevel ikke at det foreligger slike skjerpende omstendigheter som forutsatt i straffeloven §232. Denne bestemmelse finnes derfor ikke å få anvendelse slik statsadvokaten har anført. Tiltalte er ikke tidligere straffet. Han forsørger en sønn og lever et normalt familieliv. Tiltalte har vært ansatt i tollvesenet i en årrekke og er nå tollinspektør De to oppnevnte medisinske sakkyndige som har foretatt omfattende undersøkelser av tiltalte, og hatt en rekke samtaler med han, har begge konkludert med at hans adferd overfor B ble foretatt i bevisstløshet foranlediget av atypisk rus. Beruselsen var selvforskyldt og bevistløsheten fritar da ikke fra straff. Retten finner derimot at bevistløsheten må tillegges betydelig vekt i formildende retning. I følge de sakkyndige førte bevistløsheten til at tiltalte utførte handlinger som står i sterk strid med hans personlighet og vanlige adferdsmønster. Retten viser til de hensyn som ligger bak straffeloven §56, nr. 2. Endelig legger retten en viss vekt på at saken er blitt relativt gammel. Statsadvokaten har nedlagt slik påstand: A, født xx.xx.1957 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §228 første ledd, jf §232, straffeloven §228 første ledd og straffeloven §212 første ledd nr. 2, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 90 -nitti- dager hvorav fullbyrdelsen av 60 -seksti- dager av straffen utsettes i medhold av straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 -to- år. Til fradrag i den ubetingede del av straffen kommer 1 -en- dag for utholdt varetektsfengsel. Forsvareren har bedt tiltalte ansett på mildeste måte. Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 90 dager som gjøres betinget med 2 års prøvetid, samt en ubetinget bot på kr 5000,-, subsidiært 10 dager fengsel. Fra fengselsstraffen går 1 dag for utholdt varetekt. Det vises til straffeloven §52 og 53. Statsadvokaten har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger. Siden tiltalte ble frikjent for den alvorligste post i tiltalen, forsøk på voldtekt, er retten enig i at saksomkostninger ikke skal ilegges. Fornærmede har ikke gjort gjeldende krav om erstatning. Dommen er enstemmig. Slutning: 1. A, født xx.xx.1957 dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd og §212 første ledd nr. 2, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 90 -nitti- dager som gjøres betinget med 2 -to- års prøvetid og til en bot på 5000 -femtusen- kroner, subsidiært fengsel i 10 -ti- dager, jf straffeloven §52 og §53. Til fradrag i den utmålte fengselsstraff går 1 -en- dag for utholdt varetekt. 2. A frifinnes for tiltalens post I. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt