Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører, ble det for åpne dører avsagt slik dom: Saken gjelder spørsmål om fritak fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Torgeir Ståle Solbakken var på sesjon den 20. mai 1992. Han er født xx.xx.1973 og bor i dag på Sørli terrasse 42, 1473 Skårer. Han er ugift. Av yrke er han vekter i selskapet Norsk sikkerhetstjeneste. Ut over grunnskolen har han grunnkurs på snekkerlinje. Torgeir Ståle Solbakken møtte til førstegangstjeneste i flyvåpenet på Gardermoen 4. januar 1993. Etter noen dager fikk han utlevert våpen. I de derpå følgende dager hadde han flere samtaler med feltpresten om det å ta liv. Feltpresten anbefalte ham å søke fritak av overbevisningsgrunner, noe han også gjorde. Torgeir Ståle Solbakken ble deretter dimittert den 19. januar 1993. I forbindelse med behandlingen av saken ble Solbakken den 16. desember 1993 avhørt ved Lørenskog lensmannskontor. Det kgl. justis- og politidepartement avgjorde saken den 17. januar 1994. Solbakken ble ikke gitt fritak fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Stevning ble tatt ut den 11. april 1994. Nedre Romerike herredsrett avsa den 30. mai 1995 dom i saken med slik slutning: "Vilkårene for å frita Torgeir Ståle Solbakken, født xx.xx.73 for militærtjeneste i medhold av lov av 19 mars 1965 nr 3, er til stede." Staten har i rett tid påanket herredsrettens dom. Etter vanlig forberedelse ble ankeforhandling holdt den 29. februar 1996 i Lørenskog rådhus. Torgeir Ståle Solbakken møtte personlig og avga forklaring. For staten møtte advokat Stein Hegdal fra advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Det ble ikke ført vitner. Men for øvrig var det slik bevisføring som rettsboken viser. Når det for øvrig gjelder sakens bakgrunn vises til framstillingen i herredsrettens dom. Den ankende part, Staten v/Det kgl. justis- og politidepartement, har anført at herredsretten har gått for langt i å akseptere bruk av vold, samt i å akseptere Solbakkens reservasjoner i så måte. Solbakkens reservasjoner er ikke forenlig med en pasifistisk grunnholdning. Ellers har den ankende part i det vesentlige anført det samme som for herredsretten. Det vises forsåvidt til gjengivelsen av dette i herredsrettens dom. Det ble ytterligere anført at Solbakkens positive holdning til en aksjon som tungtvannsaksjonen på Rjukan under siste verdenskrig, viser at han ikke har den nødvendige pasifistiske grunnholdning. Den ankende part anførte ellers at Solbakkens generelle motvilje mot å ta liv i seg selv ikke er pasifistisk. Man må anta at alle i prinsipp er i mot å ta liv. At man for øvrig ikke skal anvende mer vold enn nødvendig for å avverge en situasjon, følger både av nasjonale og internasjonale regler. Det ble for lagmannsretten også anført at kravet i norsk rett om alvorlig overbevisning, slik dette kravet er utviklet i rettspraksis, ikke er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 9. Det ble pekt på konvensjonens artikkel 4 i samband med tolking av artikkel 9. Det ble videre anført at Solbakkens holdning til bruk av vold ikke var dypt nok forankret i hans bevissthet til å tilfredsstille kravet om alvorlig overbevisning. Solbakkens holdning kom sent opp og var en følge av ytre begivenheter. Han har også selv løst egne problemer ved bruk av vold. I tillegg til de henvisningene den ankende part gjorde for herredsretten, har han for lagmannsretten også vist til Ot.prp.nr.21 (1959) side 7-12, samt NOU 1979:51. Videre har han for lagmannsretten vist til dommer i [[Rt-1971-769]] flg, [[Rt-1979-1544]] flg, samt [[Rt-1983-657]] flg. Den ankende part har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: Vilkårene for å frita Torgeir Ståle Solbakken, født xx.xx.73 49714, for militærtjeneste i medhold av Lov av 19. mars 1965 nr. 3, er ikke tilstede. Ankemotparten, Torgeir Ståle Solbakken, mener at herredsrettens dom er riktig. Han har ellers i det vesentlige anført det samme som i herredsretten og det vises til herredsrettens dom i så måte. Ankemotparten har for lagmannsretten også anført at lovens vilkår er knyttet til det å gjøre militærtjeneste. Loven krever således ikke en slik overordnet og total ikkevoldelig pasifisme som det som for eksempel Mahatma Ghandi lærte. Etter gjeldende rettspraksis kan man ha en pasifistisk grunnholdning selv om man i visse særlige nødssituasjoner aksepterer bruk av vold utenfor et militært system. I norsk rettspraksis aksepterer man endog risikoen for bruk av masseødeleggelsesvåpen i en moderne krig som fritaksgrunn, selv om vedkommende for øvrig kan akseptere visse former for konvensjonelt forsvar. Statens forståelse i denne sak av fritaksloven §1 bryter med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 9, som fastslår retten til å leve etter sin overbevisning. Har man en genuin overbevisning, kan det ikke oppstilles tilleggsvilkår til denne overbevisningen. Når Solbakken kan akseptere en viss bruk av vold, endog det å ta liv, i ekstreme nødrettssituasjoner, så er dette i sak bare en enkelt reservasjon fra hans side. Denne reservasjonen blir ikke til flere reservasjoner selv om man lager mange eksempler på akkurat den aktuelle type ekstreme nødrettssituasjon. At Solbakken selv reagerte med vold i episoden høsten 1992, hvor hans daværende forlovede ble overfalt, og hvor han selv trodde at han var nær ved å ta livet av overfallsmannen, var en medvirkende årsak til at han begynte å tenkte alvorlig over det å ta liv. En prosess som etter hvert førte ham fram til sin overbevisning. Den andre voldsepisoden må sees på bakgrunn av at Solbakken trodde at den andre ville bruke skytevåpen mot ham og at han selv ikke kunne komme unna. Han slo da for å avverge noe han der og da opplevde som enda farligere. Man kan ikke utlede noe av dette om hans overbevisning. Det kan for øvrig ikke holdes mot Solbakken at han valgte å møte fram til førstegangstjenesten i januar 1993 for å teste ut seg selv og sin overbevisning. Dette var en del av den modningsprosess som førte fram til at han ikke fant å kunne gjøre militærtjeneste av overbevisningsgrunner. At Solbakken i dag arbeider som vekter i Oslo og bl.a. har vakttjeneste på nattbusser o.l, innebærer heller ingen endret holdning til bruk av vold. Vektere skal ikke selv bruke vold og de er ikke utstyrt med noen form for våpen. De kan eventuelt forsøke å roe ned situasjoner, stoppe slagsmål o.l. ved ikkevoldelige midler. For egen beskyttelse er vekterne kun utstyrt med en knivsikker vest. Det er ellers meningen at de bare skal observere, samt eventuelt rapportere til politiet om situasjonen tilsier det. I tillegg til det som ble påberopt for herredsretten, viste ankemotparten også til en dom i [[Rt-1969-1285]] flg, samt stortingsmelding nr. 70 1983-84. Det ble også vist til "The application of the European Convention on Human Rights" av J.E.S. Fawcett, side 238 flg. Det ble også påberopt et par underrettsavgjørelser. Ankemotparten nedla slik påstand: Herredsrettens dom stadfestes. Lagmannsretten har kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Lagmannsretten skal dog særskilt bemerke, etter også selv å ha opplevd og hørt Torgeir Ståle Solbakken, at den etter en totalvurdering ikke er i tvil om at han i dag har en slik alvorlig overbevisning at han ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art, uten å bryte med verdier som er av fundamental betydning for ham. Etter hans mening er det etisk og moralsk uakseptabelt å ta liv. Opplæring i å ta liv, slik dette skjer i det militære, er også uakseptabelt for ham. Han mener at dette også er uforenlig med grunnleggende menneskerettigheter. Lagmannsretten finner at Torgeir Ståle Solbakkens reservasjoner ligger innefor lovens rammer, som når han likevel i ekstreme og akutte nødrettssituasjoner kan tenke seg bruk av vold, endog at det tas liv, men utenom et organisert militært system. Og etter hans mening måtte dette da være eneste måte å forhindre at mange uskyldig sivile ble drept. Solbakken aksepterte herunder ingen forhåndsorganisering med tanke på en slik situasjon. Han aksepterte heller ikke opprettholdelse av noen organisasjon etterpå, for eksempel med tanke på å hjelpe andre senere, etter at den aktuelle og akutte situasjonen var over. Etter hans mening kunne et forhåndsorganisert militært forsvar i seg selv øke risikoen for krig og vold. Et forhåndsorganisert forsvar vil være rettet mot noen. Denne noen vil da kunne føle seg truet og selv finne det nødvendig å forberede tilsvarende militære mottiltak. Om Norge nedla sitt forsvar, anførte Solbakken at ingen ville føle seg truet av oss og de ville da heller ikke føle behov for et militært forsvar på grunn av oss. Dette kunne videre føre til at atter andre følte et redusert behov for militært forsvar og begynte å ruste ned. Etter hvert som flere og flere følte seg mindre og mindre truet, ville nedrustningen kunne spre seg. Men noen må starte dette og begynne med å ruste ned. Og etter Solbakkens mening burde Norge gå foran og ruste ned først. Når det gjelder Solbakkens uttalelser under ankeforhandlingene om forholdet til tungtvannsaksjonen på Rjukan under siste verdenskrig, syntes det som om han ikke kjente denne aksjonen særlig godt. Likevel forsto lagmannsretten Solbakken slik, at han i visse situasjoner nok trodde at han kunne komme til å akseptere voldelige aksjoner, dersom dette var eneste måte å forhindre bruk av atomvåpen og et stort antall sivile utryddet. Lagmannsretten kan ikke se at en slik reservasjon er uforenlig med loven. Videre bemerkes at episoden den 30. mai 1993, hvor Solbakken slo for å avverge noe han den gang oppfattet som en akutt og farlig situasjon, ikke er egnet til å belyse hans overbevisning i forhold til lovens krav. Episoden framstår som en enkeltstående reflekshandling, hvor det senere viste seg at Solbakken hadde feilbedømt situasjonen og overreagert. Herredsrettens dom må således stadfestes. Saksomkostningene bæres av staten, jfr. loven om fritaking for militærtjeneste §8. Dommen er enstemmig. Domsslutning: Herredsrettens dom stadfestes. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
