Rediger Lagmannsretter: LE-1998-667

Fritekst:

Saken gjelder spørsmålet om kravet til ankesum er oppfylt. Akershus og Oslo jordskifterett avsa dom 20 mai 1998 med slik slutning: "1. Grensen mellom gnr 4/27 og gnr 4/99 i Ullensaker kommune går slik den er trukket på målebrev for gnr 4/27 tinglyst 14.07.1989 etter grensejustering datert 03.05.1985. 2. Bernt Nordhaug tilkjennes dekning for sine sakskostnader på kr 19.962,- til sakkyndig/juridisk bistand, med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer. Beløpet forfaller til betaling 3 - tre - uker etter at saken er forkynt." Barbara og Ole Haldorsen har påanket jordskifterettens dom til Eidsivating lagmannsrett og nedlagt slik påstand: "1. Grensen mellom gnr. 4 bnr. 99 og gnr. 4 bnr. 27 i Ullensaker kommune går slik den er trukket på målebrev over gnr. 4 bnr. 99 tgl. den 14.11.1973. 2. Barbara og Ole Haldorsen tilkjennes saksomkostninger for Jordskifteretten og Lagmannsretten." I anketilsvaret har Oddveig og Bernt Nordhaug gjort gjeldende at kravet til ankesum ikke er oppfylt, og nedlagt slik påstand: "Prinsipalt: 1. Anken avvises. Subsidiært: 2. Oslo og Akershus jordskifteretts dom i sak 02/1997 stadfestes. For begge alternativer: 3. Oddveig og Bernt Nordhaug tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten, med tillegg av 12 % rente p.å. fra forkynnelse av den avgjørelse som avslutter saken, til betaling skjer." Til spørsmålet om tvistegjenstandens verdi har de ankende parter i hovedsak anført: Lagmannsretten må legge ankende parts oppgave til grunn så fremt retten ikke finner den uriktig, og det må vises forsiktighet og et romslig skjønn ved overprøving av verdsettelsen. Grøntanleggskonsulent/sivilagronom Trond Øivind Kamperud i selskapet Folio AS takserer arealet alene til kr 25125, og trærne alene til kr 52650. AB-Trepleie AS v/Glen J Read fastsetter trærnes verdi til kr 52213. Det må kunne legges vekt på bruksmuligheten slik Kamperud har gjort i sin takst. Prisen på eiendommen vil blant annet påvirkes av hvilken mulighet kjøperen har til å skjerme seg mot innsyn fra ankemotpartens eiendom. Det er det omtvistede areal som gir mulighet for en slik skjerming. Ut fra den interesseavveiningen som skal skje etter naboloven §3, er det ikke sannsynlig at en nabo ville kunne kreve alle trærne fjernet. Verdigrensen vil for øvrig være tilfredsstilt alene ved at man får beholde to trær. Ankemotpartene har i hovedsak anført: Tvistearealet på ca 51 m2 har ingen selvstendig omsetningsverdi. Tre bjerketrær, en mindre furu og en liten rogn i grensesonen har liten eller ingen verdi. Separat verdsetting ut fra m2 pris for byggeklare tomter er irrelevant, og eventuelle kostnader ved ny hekk er også saken uvedkommende. Kamperuds takst er ikke egnet til å belyse spørsmålet om ankesum. Subsidiært anføres at tomteprisen er satt alt for høyt, og at det er tvilsomt om de ankende parter ville kjøpt trær av den type, det antall og til de priser som er anvendt i taksten. Trærne må dessuten kunne kreves fjernet etter naboloven §3. Verdien skal beregnes ut fra hva arealet er verdt for den ankende part med en slik utnyttelse som det vil være naturlig å regne med nå og fremover, jf [[Rt-1990-352]]. Det er tale om en smal stripe i utkanten av tomten. Det er da nærliggende å benytte differanseprinsippet på samme måte som ved ekspropriasjon. De fremlagte takster tar ikke utgangspunkt i disse prinsipper og må settes til side. Lagmannsretten er kommet til at kravet til ankesum ikke kan anses oppfylt, og at anken må avvises. Tvistegjenstanden er en stripe på 51 m2 med noen viltvoksende trær i grensen av en boligeiendom som totalt er på noe over 1,5 dekar. Arealet antas ikke å ha noen selvstendig salgs- eller bruksverdi av betydning, og må da verdsettes ut fra en differansebetraktning. Selv om trærne skulle ha en viss skjermingseffekt mot ankemotpartenes eiendom, har dette begrenset innvirkning på eiendommens økonomiske verdi. Lagmannsretten har vurdert arealets og trærnes betydning for eiendommens bruks- og omsetningsverdi og kommet til at den ikke overstiger kr 20.000 som tilsvarer ca kr 390 pr m2. For et kantareal av denne karakter er en slik m2-pris åpenbart for høy. De ankende parter må dekke ankemotpartenes saksomkostninger for lagmannsretten etter tvistemålsloven §175 første ledd. Unntaksbestemmelsene får ikke anvendelse. Saksomkostningene settes skjønnsmessig til kr 5000. I samsvar med påstanden tilkjennes de ankende parter også 12 % rente av omkostningene fra to uker etter forkynnelse av avvisningskjennelsen til betaling skjer. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Anken avvises. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Barbara og Ole Haldorsen til Oddveig og Bernt Nordhaug 5.000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av 12 - tolv - % rente fra 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse til betaling skjer. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt