Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder begjæring om gjenopptagelse av Eidsivating lagmannsretts sak LE-1998-00139 A vedrørende tvist om grensen mellom Rolf Gunnar Trosteruds eiendom Storbækoset, gnr 77 bnr 12, og Aage Bjergaards eiendom Laterud, gnr 77 bnr 10, begge i Våler kommune. Tvisten ble behandlet som grensegangssak ved Glåmdal jordskifterett, som avsa dom i saken den 27. oktober 1997 med slik slutning: «1. Grensa mellom gnr. 77/12, eier Rolf Gunnar Trosterud, på nordsida, og gnr. 76/10 og gnr. 77/10 på sørsida, eier Aage Bjergaard, tar til i røys nr. 926 i sak nr. 20/1986G, går retning 161 grader 50,3 m til nedsatt jordmerke (932), videre i retning 90 grader til røys nr. 933 i samme jordskiftesak. Den siste røysa er og merke i kommunegrensa mellom Våler og Åsnes. 2. Rolf Gunnar Trosterud blir pålagt alle kostnadene med namsretten og jordskifteretten. x Dvs. Han skal betale kr 14962,- til advokat Kay Olav Loftet og kr 8456,- til Glåmdal jordskifterett. Betalingsfrist 2-to - uker fra forkynninga.» Trosterud anket jordskifterettens dom til Eidsivating lagmannsrett, som den 8. mai 1998 avsa dom i saken med slik domsslutning: «1. Jordskifterettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Rolf Gunnar Trosterud til Aage Bjergaard kr 23.210 - kronertjuetretusentohundreogti 00/100-. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker.» Trosterud anket den 6. juli 1998 dommen til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa den 19. november 1998 ( HR-1998-00666K ) kjennelse der anken ble nektet fremmet i medhold av bestemmelsen i tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4. I brev av 16. juni 1999 til Eidsivating lagmannsrett, og deretter ved fremmøte på lagmannsrettens kontor den 13. juli 1999, har Rolf Gunnar Trosterud begjært gjenopptagelse av Eidsivating lagmannsretts dom av 8. mai 1998 i sak nr LE-1998-00139 A. Gjenopptagelsesbegjæringen ble nedtegnet på lagmannsrettens kontor etter Rolf Gunnar Trosteruds ønske. Aage Bjergaard, som var ankemotpart i sak nr LE-1998-00139 A, har tatt til motmæle i tilsvar av 18. august 1999 fra advokat Kay Loftet. Deretter har Rolf Gunnar Trosterud fremkommet med skriftlige bemerkninger til tilsvaret den 16. september 1999. Ytterligere bemerkninger fra Rolf Gunnar Trosterud er avgitt i brev av 14. november 1999, 30. november 1999, 11. januar 2000, 29. januar 2000 og 14. februar 2000. Rolf Gunnar Trosterud har i hovedsak gjort gjeldende: Kst lagdommer Trond Christoffersen var inhabil ved domsavsigelsen, fordi han hadde deltatt ved lagmannsrettens avgjørelse av sak LE-1998-00208 M, der Trosteruds begjæring om gjenopptagelse av en straffesak ikke ble tatt til følge. Det ble anført at straffesaken knyttet seg til det samme bakenforliggende rettsforhold som den sivile saken og at det ville fremstå som besynderlig om Trosterud skulle bli straffedømt for å ha hugget et tre på sin egen eiendom, noe som er egnet til å påvirke dommerens habilitet. Trond Christoffersens deltakelse i straffesaken må derfor medføre inhabilitet i den sivile saken. Det ble vist til at i sak LE-1998-00139 A, som nå begjæres gjenopptatt, ble hovedforhandling holdt 23. og 24. april 1998 og dom avsagt 8. mai 1998, mens kjennelse i sak LE-1998-00208 M om gjenopptagelse av straffesaken, ble avsagt den 29. april 1998. Trosterud har gjort gjeldende at han allerede 25. mai 1998 begjærte den sivile saken gjenopptatt. Dette var under 1 måned etter at han ble kjent med at en av lagdommerne hadde deltatt både i den sivile sak og i straffesaken. Lagdommeren er inhabil ved å ha lagt føringer med felles utgangspunkt, skylddeling for gnr 77 bnr 12 om beliggenhet, samt Ræverudmyras beliggenhet. Ræverudsmyra er oppgitt fra tidligere bruker til å utgjøre 14 - 15 da, mens tvisteområdet er 3 ganger større. Beslutningen som måtte tas for begge saker, måtte være sammenfallende med hensyn til beliggenhet. I denne forbindelse er fremlagt pantebok for eiendommen Ræverud, gnr 76 bnr 10. Selv om lagmannsretten ikke behandlet gjenopptagelsesbegjæringen av 25. mai 1998 fordi dommen ble anket til Høyesterett, diskvalifiserer ikke det adgangen til å påberope at begjæringen om gjenopptagelse ble fremsatt innen tre måneders fristen. Å påstå inhabilitet på et annet tidspunkt enn det som er gjort, er ikke mulig, da avgjørelsen av spørsmålet om gjenopptagelse av straffesaken ble tatt etter at hovedforhandlingen i den sivile ankesaken var avsluttet og i perioden frem til dom falt. Det gjøres gjeldende at avd. ingeniør Lars Veflingstad ved Hedmark og Sør-Østerdal jordskifterett i sin vitneforklaring for lagmannsretten unnlot å fremlegge en henvendelse som tidligere eier av Laterud, gnr 77 bnr 10, Sølve Stubberud, hadde gjort til jordskifteretten. Denne henvendelsen gjaldt sak 20/1986 for Glåmdal jordskifterett, der det området som etter lagmannsrettens dom i sak LE-1998-00139 A, tilligger eiendommen Laterud, gnr 77 bnr 10, ikke er beskrevet for teig nr 2 i den nevnte sak for jordskifteretten, som var en av de to teiger som ble lagt ut på Aage Bjergaards eiendom. Det vises til brev av 14. juni 1990 fra Sølve Stubberud, kartutsnitt over området, konsesjonssøknad fra Aage Bjergaard av 22. juni 1993 samt jordskifterettens beskrivelse av Aage Bjergaards teiger. Motparten Aage Bjergaard og vitnet Lars Veflingstad er begge politianmeldt for falsk forklaring og for å ha fortiet sannheten i forbindelse med sine forklaringer for lagmannsretten. Pantebøker for eiendommen Dellerud, gnr 77 bnr 3, gnr 77 bnr 11 og gnr 77 bnr 12 viser at gnr 77 bnr 11 er den eiendom som omtales når det gjelder delelinje for skogen mot de områder hvor gårdene i Ranum-grenda ligger. Gnr 77 bnr 12 ligger sør for skoggrensa og omfattes av forlik om sameie av 1797. Dette viser at Trosteruds eiendom gnr 77 bnr 12 ikke er plassert kun inne på skogen på Ranumsberget, men at den var en del av sameiet av landbruks- eiendommer sør for skogen. Som nytt bevis fremlegges oppgave fra folketellingen i 1865. Den viser at eiendommen Storbækoset, gnr 77 bnr 12, har vært en landbrukseiendom. At folketellingslisten fra 1865 har vært tilgjengelig på Internett siden 23. januar 1998, kan ikke ha betydning, da listen ikke har vært tilgjengelig for Trosterud før nå. Videre vises til den tidligere fremlagte skylddelingsforretning tingslyst 11. mars 1907 vedrørende Trosteruds eiendom Storbækoset, gnr 77 bnr 12, hvor feilaktig bare stedsangivelsen i teig nr 1 er vektlagt i dommen som kreves gjenopptatt. Som nytt bevis påberopes videre kopi av brev av 15. februar 1993 fra Sølve Stubberud til Aage Bjergaard med vedlagt kartskisse. Dokumentene viser at Stubberud ikke har ment å være eier av det området Bjergaard ble tildelt ved lagmannsrettens dom. Stubberud har ikke protestert mot jordskifterettens grensebeskrivelse i jordskifterettssak 20-86. På grunn av lagmannsrettens uttalelse om bruken av Trosteruds eiendom gnr 77 bnr 12, er det som nye bevis fremlagt en leiekontrakt av 13. mai 1948, et utregningsskjema for korntrygd datert 15. september 1956 samt en tømmerkontrakt datert 19. november 1946. Disse dokumenter viser bruk som ble utøvet av Rolf Gunnar Trosteruds rettsforgjenger, Sigurd Trosterud. I tvist fra 1956 mellom tidligere eiere av eiendom Ræverud, gnr 76 bnr 10, og eiendommen Laterud, gnr 77 bnr 10, har Ræveruds prosessfullmektig uttalt at Ræverudmyra er på ca 14 - 15 da. Det arealet lagmannsretten har tilkjent Bjergaard er på 35 da. Beskrivelsen fra 1956 tilsier at det området Bjergaard dyrket opp i 1987 under pågående jordskiftesak er det samme som i 1956-dokumentet, da dette også var en myr inntil Ranumsveien. Saksomkostningsavgjørelsen er avgjort i strid med tvistemålsloven. Det gjøres i denne forbindelse gjeldende at Bjergaard på et tidlig tidspunkt skulle ha gitt til kjenne at han aldri har vært eier av området. Det vises til kopi av brev av 21. mars 1994 fra Aage Bjergaard til Rolf Gunnar Trosterud og anføres at saksomkostningene uansett bør dekkes av Bjergaard. Det vises videre til at lagmannsretten i sin dom har lagt til grunn at Trosteruds eiendom, gnr 77 bnr 12, alltid har vært inngjerdet. I denne forbindelse fremlegges prosesskrift til Solør namsrett av 5. mai 1995 fra Aage Bjergaards prosessfullmektig, der det ble presisert at det arealet som det tvistes om, ikke har vært inngjerdet. Videre presiseres at Aage Bjergaard som part nr 30 i jordskiftesak 20/86 ikke har motsatt seg at jordskifteretten har regnet ham som eier av det omtvistede området, til tross for at han kjøpte Stubberud-eiendommen først i 1994. Det er gjort gjeldende at en del av de nye opplysningene i saken nylig er innhentet fra statsarkivet og at Trosterud har nølt med å fremme gjenopptagelsesbegjæringen i påvente av utfallet av politianmeldelsen, men at han ikke finner å kunne vente lenger. Begjæringen er således fremmet innen fristen i tvistemålsloven §408. Når skylddelingsbrevet for Torpet Storbækoset viser til teig nr. 1 i Furuberget, er det feil. Den skogteig i Ranumsberget som ligger nærmest Åsnes og som telles som nr. 1, var eiet av Julius Gjerdrum på den tid Storbækoset fikk eget bruksnummer. I denne forbindelse er fremlagt kjøpekontrakt av 14. august 1906 samt skylddelingsforretning av 1. oktober 1906 vedrørende skogteigen som ble solgt fra Arne O. Glorvigen til Julius H. Gjerdrum. Videre er det fremlagt et brev fra Hedmark og Sør-Østerdal jordskifterett av 24. november 1995 vedrørende sak nr 20/1986 G - Ranum, der det meddeles at grensen mellom Rolf Trosteruds og Aage Bjergaards eiendommer vil bli tatt opp som en forlengelse av saken. Det gjøres gjeldende at dette var feil saksbehandling. Jordskifteretten hadde ingen adgang til dette, da forholdet var tvist i en annen sak. Saksomkostninger skulle da ikke belastes ham. Namsmyndighetene har gjennomført tiltak for å innkreve penger som Trosterud i ankesaken ikke er dømt til å betale, og det synes påkrevet å få gjennomført ny sak snarest mulig. Dersom kravet om gjenopptagelse ikke godtas, er den mulighet til stede å be retten stanse behandlingen inntil påtalemyndighetens reaksjon foreligger. Det er i denne forbindelse vist til anmeldelse av 27. april 1998 til Eidsivating lagmannsrett mot Aage Bjergaard for usann forklaring, brev av 11. mai 1998 fra Eidsivating lagmannsrett til Rolf Gunnar Trosterud der det ble opplyst at dersom han ønsket å inngi anmeldelse om falsk forklaring i forbindelse med saken, skal slik anmeldelse inngis til politiet, samt brev av 25. juni 1998 fra Rolf Gunnar Trosterud til Hedmark og Oppland statsadvokatembeter vedrørende klage over ikke etterforsket anmeldelse for falsk vitneprov. Trosterud har dessuten anført at det foreligger feil i lagmannsrettens avgjørelse i sak LE-1999-00333 som gjelder gjenopptagelse av straffesaken mot ham. Dette kan ha uheldig virkning på avgjørelsen i gjenopptagelsessaken. Feilen foreligger på s 6 i lagmannsrettens bemerkninger. I grensebeskrivelser fra Hedmark og Sør-Østerdal jordskifterett i sak 20/1986 G er det for Aage Bjergaards teig nr 2 som grenser mot kommunegrensa mellom Våler - Åsnes, opplyst at grensen ble oppmålt i sak 26/72. Heller ikke i denne sak var Stubberud blant deltakerne. Det vises til adresseliste i brev av 22. november 1973 fra jordskiftedommeren i Glåmdal. Da verken sak nr 26/72 og heller ikke sak nr 20/86 har hatt Stubberud som part, har Eidsivating lagmannsrett i sin dom «flyttet» eiendommen Laterud ca 400 m for langt nordover. Dommen er i strid med bevismaterialet og feil. Videre er det anført at heller ikke tidligere eier eller vedkommendes far visste nøyaktig hvor grensen gikk. Det er fremlagt et brev av 15. januar 2000 fra Sølve Stubberud som bekrefter dette. Verken jordskifteretten eller lagmannsretten har vektlagt den grundige dokumentasjon og bruksrett som Trosteruds rettsforgjengere utøvet. At avgjørelsen om å frata Trosterud et så stort område har vært feil, må være tilstrekkelig sannsynliggjort. Familien Stubberud har ikke på over 50 år brukt det området som Bjergaard ble tildelt som en del av eiendommen Laterud gnr 77 bnr 10. Det vises til at eierinteressene heller ikke ble påberopt under jordskiftesaken for Glåmdal jordskifterett. Det vises videre til brev av 19. oktober 1993 fra Rolf Gunnar Trosterud til Sølve Stubberud med forespørsel om kjøp, og hvor det også ble tilbudt et makeskifte. Heller ikke i 1993 påberopte Stubberud seg at han var eier av det området Trosterud tilbød ved makeskiftet. Hvis han hadde ment å eie noe nord for det som fremgikk av kartet for konsesjonssøknaden samt jordregisteret, burde han ha signalisert sine grenser senest i 1991. I brev av 18. januar 2000 fra Sølve Stubberud til Kreditorforeningen i Hedmark er det henvist til konsesjonsbehandlingen i fylkeslandbruksstyret vedrørende Trosteruds krav om at staten skulle benytte sin forkjøpsrett. Under henvisning til telefax av 11. februar 2000 fra Sølve Stubberud til Kreditorforeningen i Hedmark, samt møtebok for landbruksnemnda i Åsnes av 17. desember 1993 gjøres det bl.a gjeldende at Stubberud har pådratt seg et erstatningsansvar ved å underskrive på at han har solgt Laterud på til sammen 45 dekar. Videre gjøres gjeldende at det er Aage Bjergaard som har konstruert konflikten Trosterud har kommet i. En klar åpenbar årsak til at Bjergaard ønsker å ha kjøpt 20 dekar mer enn jordregisteret for Laterud viser, er at han overfor jordskifteretten i 1999 fikk området nord for veien til Embretshaugen registrert som en del av Ræverud gnr 76 bnr 10 m.fl. Det gjøres gjeldende at Trosterud hadde dokumentasjon for at Bjergaard hadde løyet, og at dette måtte bortforklares. Stubberud har fått Bjergaard til å kjøpe en del av Laterud, som verken Stubberud selv eller Bjergaard mente tilhørte Laterud i 1990. I gjenopptagelsesbegjæringen av 13 juli 1999 (uriktig datert 13. juni 1999) har Rolf Gunnar Trosterud nedlagt slik påstand: 1. Grensa mellom gnr 77 bnr 12, eier Rolf Gunnar Trosterud og gnr 76 bnr 10 og gnr 77 bnr 10, eier Aage Bjergaard, går slik som det fremgår av skravert område på vedlagte kopi av økonomisk kartverk. - jf bilag 12. 2. Rolf Gunnar Trosterud tilkjennes saksomkostninger ved gjenopptagelsessaken og ved sakens tidligere behandling for domstolene. Aage Bjergaard har i hovedsak gjort gjeldende: Kst lagdommer Trond Christoffersen var ikke inhabil ved domsavsigelsen i sak LE-1998-00139 A selv om han deltok ved den avgjørelse der gjenopptagelse ble nektet i straffesak vedrørende ulovlig hugst i det omtvistede området. Straffesaken gjaldt overtredelse av namsrettens forbud mot hugst og tok ikke stilling til realiteten i den sivile saken. Uansett er anførselen fremsatt for sent da begjæring om gjenopptagelse må fremsettes innen tre måneder etter at man har fått vite om omstendighetene som begrunner begjæringen, jf tvistemålsloven §408. I dette tilfellet visste Trosterud om omstendighetene allerede etter forkynnelse av kjennelsen av 29. april 1998. Når det gjelder nye kjensgjerninger/bevis, anføres følgende: Det fremlagte brev av 14. juni 1990 fra Sølve Stubberud til Hedmark og Sør-Østerdal jordskifterett, har ikke noen betydning for saken. Kart og søknad om konsesjon er tidligere lagt frem som bevis for lagmannsretten. Beskrivelsen av Aage Bjergaards teig nr 2 har ingen betydning for saken. Uansett er dette ikke noe nytt i saken. Grensen 159, 163, 165 osv. var yttergrensen i jordskiftet i sak 20/1986 for Glåmdal jordskifterett. Det omtvistede området lå ikke innenfor jordskiftet og følgelig var ikke området beskrevet. Grensen 165, dvs grensen mellom 77/12 og 77/10 ble helt korrekt trukket ut av jordskiftet av jordskifteoverretten fordi retten på det tidspunktet var kjent med at det verserte tvist om denne grensen. Pantebok for gnr 77 bnr 12 har vært lagt frem som bevis både for jordskifterett og lagmannsrett. Grensebeskrivelsen for denne eiendom fremgår av skylddelingsforretningen fremlagt som bilag 5 til begjæringen. Det kan ikke ses at folketellingen i 1865 har noen betydning for grensen mellom partenes eiendommer dersom Storbækoset da var en landbrukseiendom. Dessuten har folketellingslistene i følge utskriften ligget tilgjengelig på internett siden 23. januar 1998. Skylddelingsforretningen for eiendommen gnr 77 bnr 12 er ikke noe nytt bevis i saken. Dokumentet var vedlagt begjæringen om grensegang i saken. Det bestrides at brevet av 15. februar 1993 fra Sølve Stubberud til Aage Bjergaard kan forstås slik Trosterud gjør. Leiekontrakten av 13. mai 1948 beviser kun at Trosteruds rettsforgjenger har brukt eiendommen gnr 77 bnr 12 uten å være eller mene å være eier. Trosteruds anførsel vedrørende saksomkostningene er det samme som anført ved tidligere behandling av saken. Lagmannsretten har helt korrekt lagt til grunn at eiendommen gnr 77 bnr 12 har vært inngjerdet, hvilket også fremgår av skylddelingsforretningen fra 1907. De omtvistede areal har ikke vært inngjerdet. Det ble også ved befaring funnet rester etter et gammelt gjerde, som det er grunn til å anta dannet grensen mellom eiendommene. De såkalte nye bevis som er vedlagt begjæringen om gjenopptagelse, er dels bevis som tidligere er lagt frem i saken og dels bevis som med letthet kunne vært lagt frem tidligere dersom det var ønskelig. Det må anses som en forsømmelse fra Trosteruds side at dokumentene ikke er fremskaffet tidligere. Uansett er begjæringen om gjenopptagelse basert på fremlagte «nye bevis» fremmet for sent. Utskriften fra 1865-tellingen er hentet ut av databasen 4. februar 1999. At Trosterud har avventet å innhente opplysninger i påvente av utfallet av en anmeldelse kan ikke anses holdbart. Det som er fremlagt som nye kjensgjerninger/bevis i saken, er ikke forhold som rokker ved riktigheten av den avsagte dom og kan i hvert fall ikke anses som forhold som åpenbart ville ha medført en annen avgjørelse i saken. Begjæringen må etter dette bli å forkaste. Aage Bjergaard har nedlagt slik påstand: 1. Rolf Gunnar Trosteruds begjæring om gjenopptagelse av Eidsivating lagmannsretts sak nr LE-1998-00139 A forkastes. 2. Rolf Gunnar Trosterud tilpliktes å betale Aage Bjergaard sakens omkostninger med kr 2.500. Lagmannsretten vil bemerke følgende: Trosteruds begjæring om gjenopptagelse er dels begrunnet med at konstituert lagdommer Trond Christoffersen var inhabil på det tidspunkt da dommen ble avsagt, og dels at det er opplyst nye kjensgjerninger og fremskaffet nye bevis i saken. Dessuten er det anført at det under hovedforhandlingen ble avgitt falsk forklaring og at sannheten ble fortiet, og at motparten Aage Bjergaard og vitnet Lars Veflingstad er anmeldt til politiet i denne forbindelse. Ut fra de anførsler som er fremsatt fra Trosteruds side, legger lagmannsretten til grunn at gjenopptagelsesbegjæringen er fremsatt med hjemmel i tvistemålsloven §405 første ledd, §407 første ledd nr 6, og §407 første ledd nr 3, samt at det gjøres gjeldende at begjæringen er fremsatt innen 3 måneder etter at Trosterud har fått vite om de omstendigheter begjæringen begrunnes med, jf tvistemålsloven §408 første ledd. Lagmannsretten behandler først spørsmålet om gjenopptagelse etter tvistemålsloven §405 første ledd, hvor gjenopptagelse kan kreves dersom en dommer er inhabil og det er grunn til å anta at inhabiliteten hos dommeren kan ha hatt betydning for avgjørelsen, herunder om dette krav er fremsatt innen fristen som er fastsatt i tvistemålsloven §408. Trosterud begjærte allerede den 25. mai 1998 saken gjenopptatt, og han anførte da at en av dommerene hadde deltatt både i behandlingen av gjenopptagelsesbegjæringen av straffesaken og ved behandlingen av den sivile tvist og at dette har påvirket utfallet av begge saker. I brev av 3. juni 1998 til Trosterud meddelte lagmannsretten at det bare var rettskraftige dommer som kunne begjæres gjenopptatt. Trosterud meddelte lagmannsretten i brev av 7. juni 1998 at eneste mulighet for gjenopptagelse var å vente til dommen ble rettskraftig. Han opplyste at dette innebar et usikkerhetsmoment og forespurte lagmannsretten om bistand til å utforme anke til Høyesterett. Han satte selv opp en anke datert 2. og 6. juli 1998 og han møtte personlig opp på lagmannsrettens kontor, hvor anke til Høyesterett ble satt opp den 6. juli 1998. I kjennelse av 19 november 1998 nektet Høyesteretts kjæremålsutvalg anken fremmet, jf foran. Den 16. juni 1999 sendte Trosterud en ny begjæring om gjenopptagelse til lagmannsretten. Konstituert lagdommer Trond Christoffersen deltok ved behandlingen av den sivile ankesak som nå begjæres gjenopptatt, og som gjaldt fastsettelse av grensen mellom Trosteruds eiendom Storbækoset, gnr 77 bnr 12 i Våler og eiendommen Laterud, gnr 77 bnr 10 i Våler. Etter at hovedforhandling ble avholdt, men før dom ble avsagt, deltok han ved avgjørelsen av Trosteruds begjæring om gjenopptagelse av Eidsivating lagmannsretts sak nr LE-1998-00208 M, der Trosterud ble dømt for overtredelse av straffeloven §343 første ledd til bot på kr 3.000, subsidiært 6 dager fengsel, samt kr 5.000 i saksomkostninger. Straffesaken gjaldt overtredelse av et hugstforbud fastsatt i Solør namsretts kjennelse av 31. mars 1995. Hugstforbudet var nedlagt i det området hvor eiendomsforholdet var omstridt. Spørsmålet var om Trosterud hadde hugget et tre som sto innenfor det området hvor namsretten hadde nedlagt forbud. Av lagmannsrettens dom av 19. august 1997 i straffesaken som ble begjært gjenopptatt, fremgår det av lagmannsrettens bemerkninger at om det er Trosterud eller Bjergaard som i realiteten er eier av området, ikke var gjenstand for nærmere vurdering i forbindelse med straffesaken. Straffesaken ble begjært gjenopptatt flere ganger uten at begjæringene ble tatt til følge, slik det fremgår av lagmannsrettens kjennelser av 28. oktober 1997, 29. april 1998 og 24. november 1999. Konstituert lagdommer Trond Christoffersen deltok ved avgjørelsen av kjennelsen av 29. april 1998. Lagmannsretten har i sine bemerkninger i denne kjennelse blant annet uttalt at det i forhold til straffbarheten er uten betydning om domfelte eller en annen er eier av det området der hugsten fant sted. Det er i kjennelsen også vist til at de av Rolf Gunnar Trosteruds anførsler som refererer seg til hvem som er eier av det området hvor det felte treet sto, er uten betydning for den strafferettslige bedømmelsen. Lagmannsretten har således i sin kjennelse av 29. april 1998 ikke tatt standpunkt til hvem som var eier av området. Konstituert lagdommer Trond Christoffersen har derfor ikke ved å delta i avgjørelsen av spørsmålet om gjenopptagelse av straffesaken behandlet realiteten når det gjelder grensetvisten i den sivile sak. Straffesaken og den sivile sak gjelder således to forskjellige forhold som må avgjøres uavhengig av hverandre og hvor utfallet av den ene sak ikke har betydning for utfallet av den andre sak. Straffesaken gjaldt overtredelse av et hugstforbud, uavhengig av om det var Trosterud eller andre som eiet området der hugsforbudet ble nedlagt. Utfallet av gjenopptagelsesbegjæringen for straffesaken kan derfor ikke ha hatt betydning for avgjørelsen av den sivile sak om eiendomsgrensen, der dom ble avsagt den 8. mai 1998. Lagmannsretten finner derfor ikke at konstituert lagdommer Trond Christoffersen var inhabil ved behandlingen av den sivile sak. Vilkårene for gjenopptagelse etter tvistemålsloven §405 er etter dette ikke til stede. Lagmannsretten finner da ikke grunn til å komme nærmere inn på om begjæringen om gjenopptagelse på grunn av inhabilitet var for sent fremsatt etter bestemmelsen i tvistemålsloven §408 første ledd. Rolf Gunnar Trosterud har dessuten som grunnlag for sin begjæring om gjenopptagelse fremlagt en rekke dokumenter til støtte for sin anførsel om at lagmannsrettens dom er feil. Etter tvistemålsloven §407 nr 6 kan gjenopptagelse kreves når det opplyses en ny kjensgjerning eller skaffes frem et nytt bevis, som alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse. Dersom det skaffes frem nye kjensgjerninger eller nye bevis som ville vært relevante om de hadde foreligget da saken ble tatt opp til doms, må det for at gjenopptagelse skal kunne kreves, være «helt klart ikke bare at domsresultatet kunne ha blitt eller sannsynligvis ville ha blitt et annet, men at det nødvendigvis ville ha blitt et annet, om den nye opplysningen hadde foreligget før dommen og det uten hensyn til om retten var satt med de samme eller med andre dommere, jf [[Rt-1939-801]] og Tore Schei Tvistemålsloven bind II s 1099 med de rettsavgjørelser det der henvises til. Ved vurderingen av om de nye bevis åpenbart ville ha ført til en annen avgjørelse, må disse ses i sammenheng med det øvrige bevismaterialet i saken. En rekke av de dokumenter som er fremlagt i forbindelse med kravet om gjenopptagelse, forelå også tidligere i den sak som begjæres gjenopptatt. Dette gjelder blant annet konsesjonssøknad av 22. juni 1993 med kartutsnitt fra Aage Bjergaard, pantebok for eiendommen gnr 77 bnr 12 i Våler og skylddelingsforretningen tinglyst 11. mars 1907 for denne eiendom. I Trosteruds ankeerklæring til Høyesterett der den anke han selv hadde satt opp var vedlagt, er dessuten enkelte av de fremlagte dokumenter nevnt. Dette gjelder Aage Bjergaards rettsforgjenger Sølve Stubberuds henvendelse til jordskifteretten i brev av 14. juni 1990, skylddelingsforretning tgl 1. oktober 1906 samt kjøpekontrakt fra 1906, omgjort i 1907. Det er også vist til panteboken vedrørende gnr 77 bnr 12 . Alle disse tidligere fremlagte dokumenter er vurdert i sammenheng med de nye dokumenter som er fremlagt. Folketellingen for Våler fra 1865 viser at det på daværende tidspunkt bodde et ektepar med 4 barn på Storbækoset, og at husfarens yrke var husmann med jord, noe som viser at det allerede den gang ble drevet jordbruksvirksomhet på eiendommen. Dessuten er det fremlagt dokumenter som viser at Karl Olsen Nordermoen 13. mai 1948 leiet bort til Trosteruds rettsforgjenger Sigurd Trosterud til havning eiendommen gnr 77 bnr 12 i Våler. For å påvise Sigurd Trosteruds bruk av eiendommen er det fremlagt en tømmerkontrakt mellom Sigurd Trosterud og Glommen salgsforening for driftsåret 1946/47 og et utregningsskjema for korntrygd til Sigurd Trosterud datert 15. september 1956. Det foreligger etter lagmannsrettens oppfatning ingen forhold tilknyttet den drift av eiendommen som her er nevnt, som skulle tilsi at den omtvistede grense mellom eiendommene går et annet sted enn det lagmannsretten har lagt til grunn. Lagmannsretten finner heller ikke støtte for dette i det fremlagte prosesskrift av 30. april 1956 fra overrettssakfører Larsson, eller i prosesskriftet av 5. mai 1995 fra advokat Ola Inngard Melby. Advokat Melby har tvert imot uttalt at saksøktes ( Rolf Gunnar Trosteruds) eiendom gjennom alle tider hadde vært inngjerdet, og det ble presisert at det arealet som tvisten gjaldt, ikke har vært inngjerdet. Denne uttalelse er i samsvar med det resultat lagmannsretten kom til. Lagmannsretten kan heller ikke ut fra de gamle pantebøker sammenholdt med skylddelingsforretningen for Trosteruds eiendom Storbækoset, gnr 77 bnr 12, se at det foreligger forhold som tilsier at lagmannsrettens avgjørelse er feil. Grensebeskrivelsene i jordskiftesak 20/1986 for Glåmdal jordskifterett er uten betydning for spørsmålet om gjenopptagelse. Den omtvistede grense mellom Trosteruds og Bjergaards eiendommer ble trukket ut av jordskiftet. Lagmannsretten legger til grunn at dette skjedde fordi det verserte tvist om denne grensen. Lagmannsretten kan heller ikke se at de fremlagte opplysninger fra jordskiftesak 26/1972 har betydning for gjenopptagelsesspørsmålet. Heller ikke de øvrige dokumenter Trosterud har fremlagt i saken, har etter lagmannsrettens oppfatning noe slikt innhold at disse hver for seg eller sett i sammenheng med sakens øvrige beviser skulle tilsi at lagmannsrettens avgjørelse er feil. Gjenopptagelse kan heller ikke kreves på grunn av Trosteruds anførsel om at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er feil, idet han mener at Bjergaard uansett burde ha dekket saksomkostningene. Ut fra en total vurdering av såvel det bevismaterialet som fra før forelå i saken, som de nye dokumenter som er fremlagt i forbindelse med gjenopptagelsesbegjæringen, herunder de anførsler som er fremsatt i denne forbindelse, finner lagmannsretten ikke at domsresultatet ville ha blitt et annet, om de nye opplysninger hadde foreligget før dommen og uten hensyn til om retten var satt med samme eller andre dommere. Vilkårene for å kreve gjenopptagelse etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 er derfor ikke til stede. Lagmannsretten finner etter dette ikke grunn til å komme nærmere inn på om begjæringen om gjenopptagelse var for sent fremsatt etter bestemmelsene i tvistemålsloven §408 første ledd. Anmeldelsen for falsk forklaring eller fortielse av sannheten under hovedforhandlingen har ikke ført til strafferettslige reaksjoner. Anmeldelsen ble henlagt av politiet. Trosteruds klage over henleggelsene til statsadvokatene i Hedmark og Oppland førte ikke frem. Trosterud har i prosesskrift av 16. september 1999 opplyst at saken senere er påklaget via Justisdepartementet til Riksadvokaten. Lagmannsretten finner ikke grunn til å utsette avgjørelsen av nærværende sak av den grunn, jf tvistemålsloven §412 tredje ledd. Vilkårene for gjenopptagelse etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 3 er ikke til stede. Vilkårene for gjenopptagelse er etter dette åpenbart ikke oppfylt, og begjæringen må forkastes, jf tvistemålsloven §412 første ledd. Aage Bjergaard har krevet saksomkostninger. Rolf Gunnar Trosterud vil bli pålagt å erstatte Bjergaards saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, idet lagmannsretten ikke finner at noen av unntakene i annet ledd bør komme til anvendelse. Påstanden tas til følge og beløpet settes til kr 2.250. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Gjenopptagelsesbegjæringen forkastes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Rolf Gunnar Trosterud til Aage Bjergaard 2.250 - totusentohundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
