Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Den 22. desember 2000 innga Rondane Gjestegård AS ved prosessfullmektig, advokat Svein-Olav Bøen, forliksklage til Stor-Elvdal forliksråd mot Jo Øvergaard. Stor-Elvdal forliksråd avholdt møte den 7. februar 2001. Klager, Rondane Gjestegård AS, møtte ikke med lovlig stedfortreder, dvs medlem av styret, men kun ved forliksfullmektig, advokat Svein-Olav Bøen. Innklagede, Jo Øvergaard, møtte sammen med prosessfullmektig, advokat Audun L. Bollerud. Den kjærende part, Jo Øvergaard, har opplyst at han ved sin prosessfullmektig, under møtet tok opp spørsmålet om det forelå gyldig forfall fra klagers side. Avslutningsvis ønsket han å fremlegge omkostningsoppgave uten at forliksrådet tillot dette. Forliksrådet henviste saken til retten. Den 28. februar 2001 innga Jo Øvergaard kjæremål til Nord-Østerdal herredsrett, hvor det ble anført at han skulle vært tilkjent saksomkostninger for forliksrådet. Den 5. april 2001 avsa Nord-Østerdal skifterett (feilskrift for Nord-Østerdal herredsrett) kjennelse med slik slutning: 1. Kjæremålet avvises. 2. Jo Øvergaard betaler Rondane Gjestegård AS deres saksomkostninger for kjæremålet med kr 3.700,- med tillegg av 12 % rente p.a fra forfall. Beløpet forfaller til betaling to uker etter forkynnelse av kjennelsen. Herredsretten fant at kjæremålet måtte bli å avvise fordi det ikke forelå noen avgjørelse fra forliksrådet vedrørende spørsmålet om saksomkostninger og at det derfor ikke var anledning til å påkjære dette, jf tvistemålsloven §298 første setning. Jo Øvergaard har rettidig påkjært avgjørelsen. Jo Øvergaard har i kjæremålet sammenfatningsvis anført: Det er feil rettsanvendelse når herredsretten har lagt til grunn at det er styremedlemmenes bostedsadresse, ikke selskapets adresse, som er avgjørende for møteplikten for forliksrådet. Hovedregelen er at partene har en personlig møteplikt i forliksrådet, og Rondane Gjestegård AS pliktet å møte med lovlig stedfortreder. Til spørsmålet om Rondane Gjestegård AS kunne unnlate å møte med lovlig stedfortreder fordi alle styremedlemmene var bosatt utenfor kommunen, bemerkes at plikten til oppmøte som hviler på selskapet, er en selvstendig plikt. Plikten blir ikke borte selv om styremedlemmene bor utenfor rettskretsen og av den grunn ikke har plikt til å møte personlig. Selskapet pliktet å møte med lovlig stedfortreder. Rondane Gjestegård AS kunne også ha møtt med en fast ansatt. Rondane Gjestegård AS hadde plikt til å møte med lovlig stedfortreder, og når selskapet kun møtte med prosessfullmektig, må det anses for å ha uteblitt fra forhandlingen. Det foreligger videre feil rettsanvendelse når herredsretten har lagt til grunn at kjæremålet må avvises i det det ikke foreligger noen beslutning med hensyn til pådratte utgifter i forbindelse med forliksrådets behandling. Det ble under møtet i forliksrådet fremsatt krav om at Ødegaard skulle få dekket omkostningene ved møtet. Forliksrådet skal, når dette er krevet, ta stilling til omkostningsspørsmålet også når saken henvises til retten. Forliksrådet ga uttrykk for at omkostninger ikke ville bli tilkjent og omkostningsoppgave ble nektet fremlagt. Avgjørende for hvilken type avgjørelse man står overfor, er hvilken avgjørelsestype forliksrådet skulle benyttet. Beslutning om dekning av omkostninger ved spilt møte, avsies i særskilt kjennelse under saken. Det anføres derfor at man står overfor en kjennelse som kan påkjæres. Herredsretten har påpekt at spørsmålet om omkostninger ikke er omtalt i rettsboken, og slutter av dette at forliksrådet ikke har tatt noen avgjørelse vedrørende saksomkostningene. Til dette bemerkes at, i den grad et krav om erstatning for saksomkostninger etter domstolsloven §214 ikke tas til følge, er det ikke nødvendig å ta standpunktet med i slutningen. Da forliksrådet ikke tilkjente saksomkostninger, var det ingen plikt til å ta avgjørelsen inn i rettsboken. Forliksrådet kunne tilkjenne erstatning eller unnlate å tilkjenne erstatning. Vilkåret for at det skal foreligge en beslutning i tvistemålslovens forstand, var tilstede. Også av denne grunn anføres at avgjørelsen faller innenfor tvistemålsloven §298 nr 2. Hvis kravet om saksomkostninger ikke kan påkjæres særskilt, ville dette medføre at man ble tvunget til å kreve materiell prøvelse av hele saken for å få vurdert saksomkostningsspørsmålet. Prosessøkonomiske hensyn taler for at det foreligger en avgjørelse som kan påkjæres. Etter tvistemålsloven §280 står man overfor en absolutt og ikke en relativ prosessforutsetning vedrørende møteplikten. Så lenge innklagede unnlot å begjære saken henvist, innebærer dette at forliksrådet skulle avvist saken. Spørsmålet om hvorfor Rondane Gjestegård AS ikke var møtt med lovlig stedfortreder, ble tatt opp under forliksrådets behandling. Etter at partene hadde redegjort for sitt syn, kom forliksrådet til at klager var møtt og insisterte på å fortsette forhandlingene. Innklagede samtykket ikke i at klager var møtt. Det eneste grunnlag for å hevde at Rondane Gjestegård AS var møtt, ville oppstått dersom forlik var kommet i stand. Advokat Bøen manglet imidlertid kompetanse til å inngå forlik med et slikt innhold som ble foreslått av forliksrådet. Rondane Gjestegård AS må anses for å ha uteblitt fra forliksforhandlingene. Dette medfører at den erstatningsrettslige spesialregelen i tvistemålsloven §280 tredje ledd kommer til anvendelse i stedet for den generelle regelen om sakomkostninger i §176. Innklagede har krav på å få erstattet utgiftene ved møtet. Slik dekning av utgiftene er uavhengig av forskriften om maksimalsatser for utmåling av sakskostnader i forliksrådet, som er gitt med hjemmel i tvistemålsloven §176. Vedrørende forskrift om sakskostnader i forliksrådet, bemerkes at denne ikke omhandler annet enn begrensninger på de utgifter om innklagede personlig har hatt ved å møte for forliksrådet. Det er vist til overskriften i bestemmelsens §2 som omhandler møtekostnader i motsetning til §1 som omhandler saksomkostningsansvar. Det fremgår av overskriften at det er et ulikt dekningsområde hva angår klagers og innklagedes ansvar. At maksimalsatsene for klager kun er begrenset til å omhandle innklagedes kostnader ved selv å møte, følger også av ordlyden i forskriftens §2 første punktum. Ordlyden skiller mellom «nødvendige saksomkostninger» og kostnader «ved fremmøte, ved mekling eller domsforhandling». Andre kostnader enn innklagedes personlige møteutgifter faller utenfor forskriftens virkeområde og kan kreves dekket fullt ut. De kostnader som er nevnt i kjæremålet, omfatter ikke Ødegaards utgifter ved å møte for forliksrådet. Øvergaard har krav på å få dekket de kostnader som er angitt i kjæremålet. I tillegg til de kostnader som er angitt i kjæremålet, kommer utgifter til prosessskriv med kr 3.200 og kr 4.500 for kjæremålet. I tillegg kommer rettens gebyr. For sin behandling har herredsretten tatt et gebyr på kr 1.310. Videre legges det til grunn et gebyr for lagmannsrettens behandling med kr 3.930. Det er nedlagt slik påstand: «Rondane Gjestegård AS, v/styrets leder Kjartan Spitsberg, dømmes til å betale sakens omkostninger, begrenset oppad til kr 38.602,-, med tillegg av 12 % p.a rente fra to uker etter kjennelsens forkynnelse.» Rondane Gjestegård AS har i kjæremålstilsvar sammenfatningsvis anført: Det anføres at kjæremålet må avvises, noe herredsretten har sagt seg enig i. Det er vist til herredsrettens begrunnelse. Det er ikke riktig at forliksrådet muntlig formidlet et standpunkt i saken. Forliksrådet kommenterte ikke saksomkostningsspørsmålet og har ikke besluttet noe med hensyn til saksomkostningene. Hvis saksøker mener forliksrådet har gjort en feil da saksomkostningsspørsmålet ikke ble behandlet, er dette en saksbehandlingsfeil som er gjenstand for eget kjæremål. Saksøker har ikke påkjært dette spørsmålet. Dette betyr at saksøker har akseptert forliksrådets avgjørelse på dette punkt. I ettertid kan man ikke prøve dette spørsmålet på nytt gjennom spørsmålet om saksomkostninger. Rondane Gjestegård AS pliktet ikke å møte ved noe medlem av styret. Det er vist til kjæremålstilsvaret for herredsretten og rettens bemerkninger til dette på dette punkt. Advokat Bøen møtte som forliksfullmektig for Rondane Gjestegård AS. Det er ikke riktig at advokat Bøen manglet kompetanse til å inngå forlik. Forholdet var at Rondane Gjestegård AS ikke ønsket å inngå forlik med det innhold som ble foreslått av forliksrådet. Det var ikke fast ansatte i selskapet Rondane Gjestegård AS på tidspunktet for forliksrådets forhandling og er det heller ikke i dag, og det var derfor ikke mulig for noen fast ansatt å møte i forliksrådet. I tillegg anføres at den kjærende part aksepterte at det ikke møtte andre representanter for Rondane Gjestegård AS enn advokat Bøen. Det er vist til kjæremålstilsvaret for herredsretten. Det fastholdes at forskrifter for maksimaltakster vedrørende saksomkostninger for forliksrådet §2, kommer til anvendelse i nærværende sak, og vises også her til tilsvaret til herredsretten. Det er nedlagt slik påstand: 1. Nord-Østerdal herredsretts kjennelse av 5. april 2001 stadfestes. 2. Jo Øvergaard dømmes til å betale saksomkostninger til Rondane Gjestegård AS for lagmannsretten kr 2.700,- med tillegg av 12 % rente for forfall til betaling skjer. Jo Øvergaard har i prosesskriv av 18. juni 2001 anført at Rondane Gjestegård AS hadde plikt til å møte med lovlig stedfortreder, det vil si en fullmektig med rett til å representere selskapet. Fullmektig for selskapet (lovlig stedfortreder) må holdes adskilt fra begrepene forliksfullmektig og prosessfullmektig. I kjæremålet til Nord-Østerdal herredsrett ga den kjærende part en redegjørelse for hva som faktisk fant sted i forliksrådet, en beskrivelse som ikke ble bestridt i tilsvaret til herredsretten. Det er begjært bevisopptak hvor medlemmene av forliksrådet og Øvergaard ønskes avhørt. Det er ikke riktig at det skal foreligge en avtale om aksept av at Rondane Gjestegård AS møtte med lovlig stedfortreder. Man står overfor en absolutt prosessforutsetning, og det er ikke inngått noen avtale vedrørende dette. Rondane Gjestegård AS innga nytt prosesskriv av 21. juni 2001 hvor det ble anført at det ikke var nødvendig å foreta bevisopptak av forliksrådets medlemmer, eller av Øvergaard. Forliksrådet har avgitt uttalelse i saken, og bekreftet den saksfremstilling som ble gitt av advokat Bøen. Jo Øvergaard har inngitt ytterligere prosesskriv av 26. juni 2001 hvor det anføres at fremleggelsen av forliksrådets oversendelsesbrev til herredsretten er i strid med tvistemålsloven §197 og at uttalelse fra medlemmer om hva som foregikk under forliksforhandlingene er undergitt taushetsplikt. Det er vist til tvistemålsloven §284 annet ledd og [[Rt-1961-956]]. Hva angår forliksrådets domsforhandlinger, er rådets medlemmer undergitt de vanlige regler som gjelder for dommere og kan avgi vitnemål om hva som faktisk fant sted. Det er ikke fra advokat Bøens side beskrevet hva som foregikk under domsforhandlingene. Forliksrådets oversendelsesbrev viser at forliksrådet fattet en beslutning hvoretter klager var å anse som møtt. Denne beslutningen ble fattet i en innledende del av forhandlingene. Når beslutningen var fattet, måtte innklagede forholde seg til dette. Dessuten viser oversendelsesbrevet at klager ikke var representert ved lovlig stedfortreder, men ved prosessfullmektig. Lagmannsretten bemerker: Ut fra de spørsmål kjæremålet reiser, finner lagmannsretten ikke at det er behov for å foreta bevisopptak som begjært av den kjærende part. Lagmannsretten kan prøve om spørsmålet om saksomkostninger er avgjort i strid med loven, og det er også antatt at lagmannsretten kan prøve om det foreligger saksbehandlingsfeil. Etter lagmannsrettens oppfatning var det riktig av forliksrådet å ikke treffe avgjørelse om saksomkostninger i forbindelse med at saken ble henvist til retten. En henvisningsbeslutning innebærer at saken ikke har fått noen avslutning i forliksrådet. Noe standpunkt m.h.t. realiteten er ikke inntatt fra rådets side, og forliksrådet har heller ikke hatt noe grunnlag for å ta standpunkt til omkostningsfordelingen etter tvistemålslovens kapittel 13. Kjæremålet over saksomkostningsavgjørelsen bygger på at det var feil av forliksrådet å henvise saken. Det anføres at saken rettelig skulle vært avvist. Det fremgår av tvistemålslovens §298 at en beslutning i forliksrådet om å henvise saken ikke kan påkjæres, jf. herom også Scheis kommentarutgave til tvistemålsloven s. 853-854. Dette omfatter også de tilfelle hvor henvisningen påstås å være feil på det grunnlag som her anføres. Resultatet må bli at betydningen av eventuelle saksbehandlingsfeil i forliksrådet og de konsekvenser dette måtte ha for saksomkostningene, kun kan prøves i forbindelse med sakens videre behandling etter at den er henvist til herredsretten. Nord-Østerdal herredsretts kjennelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremålet har ikke ført frem, og Rondane Gjestegård AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Retten finner ikke at det foreligger slike særlige omstendigheter at den kjærende part bør fritas for erstatningsplikten. Saksomkostningene settes til kr 2.700 i samsvar med den nedlagte påstand. Det er i tillegg krevet renter. Den kjærende part har ikke hatt bemerkninger til beløpets størrelse. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Herredsrettens kjennelse stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jo Øvergaard til Rondane Gjestegård AS ved styrets leder 2.700 -totusensyvhundre- kroner med tillegg av alminnelig forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum, for tiden 12 -tolv- % årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
