Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Kjæremålet gjelder saksomkostningsavgjørelse. Lekalaks v/innehaver Aksel Sørli - dets konkursbo uttok stevning til Namdal herredsrett 26. oktober 1993. De saksøkte var Lasse Sørli, Gro Sørli og Henrik Sørli. Partene benevnes heretter konkursboet og Sørli. Konkursboet nedla slik påstand: "1. Trimutstyr registrert som post 39 i registreringsforretning av 6/11-1992 v/lensmannen i Leka eies av Lekalaks v/innehaver Aksel Sørli - hans konkursbo v/bobestyrer advokat Arne Haugland. 2. Konkursboet tilkjennes saksomkostninger." Under hovedforhandling nedla Sørli slik revidert påstand: "1. Trimutstyr registrert som post 39 i registreringsforretning av 6. november 1992 ved lensmannen i Leka eies av Lasse, Gro og Henrik Sørli. 2. Lasse, Gro og Henrik Sørli tilkjennes saksomkostninger." Namdal herredsrett avsa 13. juni 1994 dom med slik domsslutning: "1. Trimutstyr registrert som post 39 i registreringsforretning av 6. november 1992 av lensmannen i Leka eies av Lasse, Gro og Henrik Sørli. 2. Lasse, Gro og Henrik Sørli tilkjennes saksomkostninger med kr 16.002,-." Sørli har i rett tid påkjært omkostningsavgjørelsen til Frostating lagmannsrett, og konkursboet har inngitt tilsvar. Sørli hevder at omkostningsavgjørelsen er uriktig. Det er ikke tilkjent dekning av utgifter til meddommere. Herredsretten har lagt til grunn at saken dreier seg om juridiske spørsmål, men i virkeligheten gjaldt den bevisspørsmål, dvs i hvilken grad man skal legge til grunn avgitte forklaringer. Rettens premisser inneholder ingen drøftelse av juridiske spørsmål. Saken er nettopp av en slik type hvor det er naturlig med meddommere. Det var krevet dekning av reise- og oppholdsutgifter for Sørli med kr 8.004,-. Bare halvparten ble tilkjent, fordi omkostningene også hadde sammenheng med en annen sak som ble behandlet av herredsretten samme dag, og hvor konkursboet - kjæremotparten - vant med saksomkostninger. Dette kan ikke være riktig fordi man i utgangspunktet skal ha dekning av fulle saksomkostninger dersom en sak vinnes. Man skal imidlertid ikke få dekket saksomkostninger to ganger. Det ble også presisert overfor retten. Sørli har nedlagt slik påstand: 1. I Namdal herredsretts dom av 13. juni 1994 i sak nr 93-00539 A gjøres følgende endringer: 1. Utgiftene til meddommere dekkes av Lekalaks v/innehaver Aksel Sørli - dets konkursbo ved bobestyrer advokat Arne Haugland, 7800 Namsos 2. Lasse, Gro og Henrik Sørli tilkjennes saksomkostninger med kr 20.004,- 3. Lasse, Gro og Henrik Sørli tilkjennes saksomkostninger ved behandling av kjæremålet." Konkursboet mener herredsrettens avgjørelse må stadfestes mht utgiftene til domsmenn. Reise- og oppholdsutgiftene for advokat Terje Grønn og Sørli er skjønnsmessig dekket med en halvdel. Selv om det i rettens premisser ikke fremgår hvorfor man bare har gitt en begrenset erstatning, er konkursboet enig i avgjørelsen. Konkursboet har nedlagt slik påstand: "1. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes. 2. Konkursboet tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten." Lagmannsretten bemerker: Lagmannsrettens kompetanse er begrenset når det gjelder kjæremål over omkostningsavgjørelser. Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan det i utgangspunktet bare vurderes om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Dette er praktisert slik at lagmannsretten kan overprøve saksbehandlingen, rettsanvendelsen og om omkostningsavgjørelsen er i strid med lovens system. Underinstansens skjønnsmessige vurdering kan derimot ikke overprøves. Lagmannsretten kan likevel vurdere om skjønnet er vilkårlig, klart urimelig eller på annen måte uforsvarlig. Det fremgår av §181 annet ledd at kjæremålsretten, når saken er avgjort ved dom, er "bundet ved den underordnede rets bedømmelse av sakens bevisligheter". Advokat Terje Grønns omkostningsoppgave for herredsretten omfattet to saker mellom partene, som ble behandlet samme dag. Salær ble krevet med henholdsvis kr 12.000,- og kr 17.000,-. Reise- og oppholdsutgifter ble krevet med til sammen kr 8.004,-. Herredsretten begrunnet sin omkostningsavgjørelse slik: "Det er nedlagt påstand om saksomkostninger. Saksøker har tapt saken fullstendig og retten finner at saksøker må dekke saksomkostningene, jfr. tvistemålsloven §172, i det ingen av unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse. Advokat Terje Grønn har fremlagt omkostningsoppgave der han krever et salær på kr 12.000,-. Oppgaven er forelagt motparten som ikke har hatt innsigelser. Salæret fastsettes i overensstemmelse med oppgaven. Det er videre krevet dekning av reise- og oppholdsutgifter m.v. med kr 8.004,-, dette krav omfatter også utgifter i forbindelse med sak konkursboet vs Lillian Sørli. Retten har ikke noe å bemerke til de oppgitte utgiftene og tilkjenner saksøkte dekning med en halvdel. På saksøktes begjæring er retten satt med meddommere. Da de spørsmål saken har reist er av hovedsaklig rettslig natur kan ikke retten se at meddommere har vært nødvendig for å få saken betryggende utført. Utgiftene til meddommere blir derfor å belaste saksøkte." Det fremgår at herredsretten har lagt til grunn hovedregelen i tvistemålsloven §172, hvoretter fulle omkostninger skal tilkjennes. Det må da vurderes hva som har vært nødvendige omkostninger for å få saken betryggende utført, jf §176 første ledd. Om denne bestemmelse uttalte Høyesteretts kjæremålsutvalg i en kjennelse inntatt i [[Rt-1982-1838]]: "I utgangspunktet vil spørsmålet om hvorvidt de omkostninger som kreves dekket faller innenfor denne ramme, være et skjønnsspørsmål hvor den avgjørelse retten treffer, ikke kan angripes gjennom kjæremål. Men i det foreliggende tilfelle gjelder kjæremålet hvorvidt lagmannsrettens avgjørelse innebærer at det er gitt eller kan være gitt dekning for omkostninger som etter sin art faller utenfor hva som kan kreves dekket etter tvistemålsloven §176. Dette spørsmål må anses som et lovanvendelsesspørsmål som utvalget kan prøve overensstemmende med tvistemålsloven §181 annet ledds første punktum." Herredsretten har ut fra en skjønnsmessig vurdering funnet at saken ikke tilsa bruk av meddommere, og reise- og oppholdsutgifter er dekket med en halvpart, jf omkostningsoppgaven som var felles med annen sak behandlet samme dag. Disse skjønnsmessige vurderinger kan lagmannsretten ikke overprøve. Problemstillingen er ikke som i [[Rt-1982-1838]] om kravsposter i det hele tatt kan være gjenstand for dekning. Herredsrettens skjønnsutøvelse kan ikke sees som vilkårlig, klart urimelig eller på annen måte uforsvarlig. Avgjørelsen kan heller ikke sees å være i strid med lovens system. Kjæremålet har ikke ført frem. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må Sørli betale saksomkostninger til konkursboet. Advokat Arne Haugland har inngitt et kort tilsvar og i mangel av omkostningsoppgave fastsettes nødvendige omkostninger til kr 750,- som i sin helhet er salær, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Herredsrettens dom, domsslutningens punkt 2, stadfestes. 2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse betaler Lasse Sørli, Gro Sørli og Henrik Sørli i fellesskap saksomkostninger for lagmannsretten til Lekalaks v/innehaver Aksel Sørli, dets konkursbo med kr 750,- - kronersjuhundreogfemti. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
