Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Anken gjelder omstøtelse av betaling før konkurs, jf dekningsloven §5-5 og §5-9. European Metall Consult AS (EMC) ble stiftet i Ørsta i februar 1993. Jan Børge Vik (Vik) og Jarmo Vikman (Vikman) var aksjonærer. Selskapet hadde som formål skipsreparasjoner mv. EMC fikk et større oppdrag for sameiet Brødrene Pettersen ANS (rederiet) på båten M/S Cabal som lå ved Ørsta havneterminal. I mai 1993 opptok Vik og Vikman personlig et lån på kr 250.000,- i Volda og Ørsta Sparebank (banken). N. Lekva og O. Vilnes var kausjonister. Vik og Vikman benyttet beløpet som ansvarlig lånekapital i EMC. I juli 1993 opptok Vikman et kortsiktig personlig lån på kr 10.000,- i banken. Utover sommeren fikk EMC likviditetsproblemer, blant annet fordi rederiet ikke betalte som forutsatt. EMC oppnådde arrest i M/S Cabal, mens båten fortsatt lå ved Ørstaterminalen og sveisearbeider pågikk. Medio juli oppsøkte Vik og Vikman banken og anmodet om et lån for betaling av selskapets lønninger og leverandører. På det tidspunkt hadde EMC bare ett mellomværende med banken - en foliokonto nr 3992-07-33909. Banksjefen ved avdelingen, Knut Bjørdal behandlet søknaden. Etter nærmere undersøkelser og bekreftelse fra Sparebanken NOR om at rederiet ville overføre et større beløp til EMC, innvilget Volda og Ørsta Sparebank en kreditt på kr 100.000,-. Dette ble ordnet ved at EMC foretok to overtrekk på foliokontoen den 16. juli 1993. Kreditten var forutsatt å være kortvarig da EMC ventet oppgjør fra rederiet ca 20. juli 1993. Først om morgenen 3. august 1993 kom oppgjør fra Sparebanken NOR til foliokontoen. Et beløp på kr 370.000,- ble overført elektronisk, samtidig med telefax av overføringsmelding med slik tekst: "Endelig oppgjør for verkstedsarbeide, avtale dat. 02. august 93. Kr. 250.000,- - sletting av lån med kaus.ansvar fra N. Lekva og O. Vilnes. Overføring fra sameiet Brdr. Pettersen. Overføring til European Metal Consult A/S Ørsta." Dette medførte at saldoen på foliokontoen ble positiv. Overføringen skjedde 3. august kl 09.38. Søre Sunnmøre skifterett avsa kl 10.00 samme dag kjennelse om konkursåpning hos EMC. Dagen etter overførte banken - i henhold til tidligere fullmakter fra Vik og Vikman - kr 258.146,81 fra foliokontoen til lån nr 8129954. Beløpet dekket Vik og Vikmans felles lån fra mai 1993. Samtidig ble det overført kr 10.707,- til lån 8015436. Dermed ble Vikmans lån fra juli samme år dekket. På foliokontoen sto det igjen kr 1.134,72. Etter korrespondanse mellom bostyrer og banken, ble beløpene på kr 258.146,81 og kr 10.707,- tilbakeført til foliokontoen. Det var åpenbart at overføringen var skjedd etter konkursåpning. Derimot oppsto det uenighet mellom boet og banken om dekningen av den kortsiktige kreditten som var gitt til EMC den 16. juli 1993. Innfrielse skjedde med kr 101.146,19 ved overføringen av kr 370.000,- fra Sparebanken NOR en halvtime før konkursåpning. Boet uttok 17. februar 1994 stevning til Søre Sunnmøre herredsrett og nedla under hovedforhandlingen slik påstand: "1. Volda og Ørsta Sparebank dømmes til å betale til European Metall Consult AS, dets konkursbo kr 101.146,19, med tillegg av 12% rente fra saksanlegget. 2. European Metall Consult AS, dets konkursbo tilkjennes sakens omkostninger." I tilsvar nedla banken påstand om frifinnelse og krevde dekning for saksomkostninger. Søre Sunnmøre herredsrett avsa 9. september 1994 dom med slik domsslutning: "1. Volda og Ørsta Sparebank frifinnes. 2. Innen 2-to-uker fra dommens forkynnelse betaler European Metall Consult AS dets konkursbo til Volda og Ørsta Sparebank kr 11.000 -ellevetusen- kroner i saksomkostninger." Boet har i rett tid anket dommen til Frostating lagmannsrett. Etter anketilsvar ble det holdt ankeforhandling i Ålesund 21. februar 1995. Retten mottok forklaringer fra bostyrer advokat Morten Øien, kontorsjef Per Osborg og avdelingsbanksjef Knut Bjørdal - begge de siste fra Volda og Ørsta Sparebank. Boet hevder i det vesentlige: Anken gjelder herredsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Betalingen av gjelden på kr 101.146,19 må omstøtes, prinsipalt etter dekningsloven §5-5 og subsidiært etter §5-9. Når det gjelder §5-5, er det ikke bestridt at betalingen skjedde senere enn tre måneder før fristdagen og at beløpet forringet EMC's betalingsevne betydelig. Men partene er uenige om betalingen "fremtrådte som ordinær". Boet viser til [[Rt-1993-292]]. Det avgjørende er ikke subjektive forestillinger, men om betalingen objektivt sett fremtrer som ordinær. Man må spørre om ordinære rutiner er fulgt. I dette tilfellet løp det kort tid mellom låneopptaket og konkursåpningen. Herredsretten har lagt formålsbetraktninger til grunn, men man må være på vakt mot omgåelser av §5-5. Paragrafen uthules hvis den tolkes lemfeldig. §5-5 skal beskytte kreditorfellesskapet og hindre tømming av boer. I den aktuelle saken er man åpenbart utenfor kjerneområdet for ordinær betaling. Det dreide seg om et kortsiktig likviditetslån som ikke kunne sikre videre drift i EMC. Formålet med kreditten var ikke refinansiering. Kreditten var usikret og skulle innfris etter bare 4 dager. Det er forfeilet å sammenligne med kassekreditt. Kassekreditt er en løpende kreditt som varierer med inn- og utbetalinger. Dessuten opprettes en formell kassekredittkontrakt. Selve betalingen er skjedd irregulært ved elektronisk overføring mellom to banker, istedenfor via BBS. Betaleren måtte bestille betalingsmåten - den er dyrere og indikerer hastverk. På overføringstidspunktet var det begjært konkurs hos EMC. Vik måtte være klar over det. Vik inngikk avtale med rederiet kvelden før overføringen, og formålet var åpenbart å forfordele kreditorene, slik at EMC's lån fra Vik, Vikman og banken ble dekket. Betalingen var ekstraordinær idet den skjedde etter faktisk betalingsinnstilling hos EMC. Gjelden var relativt gammel, idet lånet på kr 100.000,- skulle vært dekket etter fire dager den 20. juli, men ble betalt først 14 dager senere. Videre indikerer teksten i overføringsbilaget ekstraordinær betaling. Det er sjelden at bilag inneholder instrukser som de foreliggende. Man må foreta en helhetsvurdering, og ikke vurdere fragmentarisk, slik herredsretten har gjort. Kort sagt var det ingen vanlig kundeinnbetaling fra rederiets side, og den må omstøtes etter dekningsloven §5-5. Uansett er vilkårene i §5-9 oppfylt. Banken kan ikke ha vært i god tro. Betalingen var utilbørlig. Loven krever omstendigheter av kvalifisert art, men ikke nødvendigvis at betaleren har opptrådt moralsk klanderverdig. §5-9 har fellestrekk med avtaleloven §36. Banken må identifiseres med sine ansatte, Osborg og Bjørdal. Det er ikke avgjørende at banken ikke utviste særlig aktivitet. Debitors forhold og adferd er relevant - EMC hadde på betalingstidspunktet full kunnskap om den økonomiske situasjonen og konkursbegjæringen. Instruksen i overføringsbilaget fra Sparebanken NOR viser motivet som var å sikre at aksjonærenes lån ble gjort opp. Man må se fordelingen av de kr 370.000,- i sammenheng. Betalingen var vesentlig i forhold til EMC's meget svake stilling. Betalingen skjedde påfallende nok bare 22 minutter før konkursåpning. Ved utilbørlighetsvurderingen er det intet formildende å bemerke. Banken måtte være kjent med EMC's økonomiske vansker i det lille og oversiktlige samfunnet i Ørsta. Banken burde undersøkt nærmere hvorfor oppfyllelse ikke skjedde 20. juli og hvorfor sluttoppgjøret ble redusert til kr 370.000,-. I praksis er det oppstilt en streng aktsomhets/undersøkelsesplikt. Betalingen var ikke kongruent, jf [[Rt-1970-52]] og [[Rt-1986-681]]. Lånet var heller ikke pantesikret, jf [[Rt-1986-889]]. Det subjektive vilkår etter §5-9 er oppfylt. Ingen reelle grunner tilsa at banken skulle ha dekning på bekostning av andre kreditorer. Boet har nedlagt slik påstand: "1. Volda og Ørsta Sparebank dømmes til å betale til European Metall Consult AS, dets konkursbo, kr 101.146,19 med tillegg av 12% rente fra 17 02 94. 2. European Metall Consult AS, dets konkursbo tilkjennes saksomkostninger såvel for herredsretten som for lagmannsretten." Banken har i det vesentlige anført: Herredsrettens dom er riktig, herunder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen. Inndekningen den 3. august 1993 om morgenen var ordinær. Kreditt ble innvilget 16. juli 1993, ikke som ordinært låneopptak, men som tillatt overtrekk på foliokonto. Dette var hensiktsmessig, siden det gjaldt en kortvarig kreditt. Låneforhandlingene gikk fort for seg. Vik og Vikanes arbeidet for fullt og hadde liten tid til å gå i banken. Derfor ble det i første omgang utferdiget fullmakter, slik at en ordinær lånekonto kunne opprettes, konto 3992-80-15924. Banken fikk tillatelse til å trekke på foliokontoen når penger kom inn der. Lånekontoen var et ledig nummer i låneserien, men man benyttet ikke kontoen. Det ble ikke opprettet gjeldsbrev, og man nøyde seg med å gi en ramme for overtrekk. Betaling skulle skje snarlig, idet EMC hadde til gode over 1 mill kr hos rederiet. Det ble bekreftet fra rederiets bank, Sparebanken NOR, at mer enn kr 100.000,- ville bli overført til EMC. Etter flere telefonsamtaler med Sparebanken NOR og fungerende administrerende banksjef i Volda og Ørsta Sparebank, fikk EMC trekkretten på kr 100.000,-. Den ble benyttet samme dag, den 16. juli 1993. Banken kjente ikke EMC's økonomi, bortsett fra at selskapet hadde likviditetsproblemer. Videre baserte man seg på bekreftelsen fra Sparebanken NOR, på at EMC hadde arrest i båten, og at oppgjør ville skje når båten ble seilingsklar. Følgelig ble man ikke bekymret da man passerte stipulert oppgjørsdag 20. juli. M/S Cabal lå fortsatt ved Ørsta havneterminal, like ved banken. Banken betraktet inndekningen 3. august 1993 kl 09.38 som et ordinært oppgjør. Det er ikke uvanlig at banker tilsluttet samme datasentral - her Fellesdata - overfører beløp elektronisk. Banken fulgte naturlig nok instruksen på overføringsblanketten; slik at de kr 370.000,- først ble satt på foliokonto, og deretter ble lånet på opprinnelig kr 250.000,- innfridd. Videre hadde man muntlig ordre fra Vikman om å inndekke lånet på kr 10.000,-. At banken fulgte gitte instrukser, medfører ikke at betalingen av lånet på kr 100.000,- blir omstøtelig. Tilbakeføringen vedrørende de andre to lånene skjedde fordi overføringen åpenbart fant sted etter konkursåpning. At Sparebanken Nor overførte kr 370.000,- og ikke 1 mill kr, er heller ikke avgjørende. Banken kjente ikke den avtale EMC hadde inngått med rederiet dagen i forveien, og man kan heller ikke forvente at banker skal undersøke underliggende avtaler som kunder inngår. Ordlyden i overføringsbilaget gjorde ikke at betalingen fremtrådte som ekstraordinær. Inndekningen gjaldt forfalt gjeld, men den var ikke misligholdt i lengre tid. Forfall ble forutsatt når båten var seilingsklar, og datoen 20. juli 1993 var bare veiledende. Banken visste ikke at EMC faktisk hadde innstilt sine betalinger. Det er heller ikke utslagsgivende at EMC ble slått konkurs en snau halvtime etter inndekningen. Ved konkurs må man ha klare skjæringspunkt, og betalingen skjedde på riktig side av konkursåpning. Det er uklart om Vik kjente til konkursbegjæringen da det ble inngått avtale mellom EMC og rederiet den 2. august. Konklusjonen blir at innfrielsen av det kortsiktige likviditetslånet var ordinær. Dekningsloven §5-5 er ikke anvendelig. Heller ikke §5-9 fører frem. Banken fikk dekning, men det er ikke gitt at de øvrige kreditorer derfor ble dårligere stilt. Det var kreditten medio juli 1993 som gjorde at EMC kunne fullføre reparasjonene på M/S Cabal. Utilbørlighetskriteriet i §5-9 må knyttes til situasjonen, ikke bare til banken eller EMC. Ved vurderingen må det tas i betraktning at banken ikke presset på for oppgjør, og at det hele dreide seg om likviditetshjelp. Et tredje moment er at betaling skjedde på vanlig måte ved overføring til EMC's konto. Det innebar ingen utilbørlig begunstigelse av banken. Banken var ikke i ond tro mht EMC's vanskelige økonomiske stilling og de forhold som eventuelt måtte ha gjort disposisjonen utilbørlig. Banken har nedlagt slik påstand: "1. Søre Sunnmøre herredsrett sin dom av 9. september 1994 vert stadfesta. 2. European Metall Consult AS, dets konkusbo vert dømt til å betale sakskostnadene for lagmannsretten." Lagmannsretten bemerker: Lagmannsretten vurderer først forholdet til dekningsloven §5-5. Det presiseres at partene under ankeforhandlingen har vært enige om at betalingen må anses foretatt av skyldneren, jf dekningsloven §5-5, idet instruksene om overføring ble gitt av EMC via rederiet til rederiets bank Sparebanken NOR. Det dreier seg om en pengeoverføring - ikke usedvanlige betalingsmidler, og det gjaldt ingen forskuddsbetaling. Men lagmannsretten er enig med herredsretten i at beløpet utgjorde en vesentlig del av EMC's likvider, og at betalingen betydelig forringet selskapets betalingsevne. Som herredsretten har påpekt, blir følgelig det avgjørende om betalingen etter forholdene likevel fremtrådte som ordinær. Frem til juli 1993 var ikke EMC lånekunde i banken. Aksjonærene Vik og Vikman var det, men det er ikke fremkommet opplysninger om at banken hadde oversikt over selskapets økonomi, da EMC søkte om lån medio juli. Selskapet var relativt nystartet, og det ble ikke ført regnskap. Fra banken kunne man observere at det var aktivitet på Ørstaterminalen - reparasjonene på M/S Cabal pågikk for fullt. Et notat ved Bjørdal 14. juli 1993 opplyser at EMC hadde restkrav mot rederiet på kr 2.020.000,-, hvorav det skulle betales 1 mill kr "når båten er seilingsklar. Det skal vere på mandag f.k.". Dette var ifølge notatet "Stadfesta av Sparebanken Nord, Bergen v/Myrdal". En telefax fra Sparebanken NOR til banken 15. juli bekreftet at rederiet ville overføre til EMC et beløp som oversteg kr 100.000,-. På denne bakgrunn besluttet Bjørdal, etter telefoner med sin overordnede og med Myrdal i Sparebanken NOR, å gi EMC en kreditt på kr 100.000,-. Først var det meningen at det skulle opprettes en egen lånekonto, jf fullmakten av 16. juli 1993 som Vik og Vikman underskrev: "Europen Metal Consult AS, gir Volda og Ørsta Sparebank, 6150 Ørsta, fullmakt til å trekka av konto 3992-07-33909 kr 100.000,- + renter den 20. juli 93. Dette gjeld tilbakebetaling av lån nr. 3992-80-15924." Noe lånedokument ble likevel aldri opprettet. Dette har kontorsjef Osborg og avdelingsbanksjef Bjørdal fastholdt i lagmannsretten, og de sier at det i sin tid ble foretatt grundige undersøkelser omkring lånenummeret som viser at det ikke er benyttet. Kreditten ble, som det også er dokumentert, ordnet ved tillatt overtrekk på EMC's foliokonto. Rammen ble umiddelbart utnyttet fullt ut ved lønnsutbetalinger på kr 88.616,- og overføring av kr 11.383,51 til leverandøren Elga AS. Lagmannsretten legger til grunn at avtalt overtrekk på innskuddskonti i bank ikke er ekstraordinært. Det benyttes fra tid til annen ved kortvarige kreditter til bedrifter, og ved såkalte lønnskontolån for privatkunder. I den aktuelle saken hadde EMC akutte likviditetsproblemer. Det gjaldt å få utbetalt lønninger midtsommers. Rederiet betalte ikke, men EMC hadde arrest i båten og arbeidet var på det nærmeste fullført, slik at et snarlig oppgjør var sannsynlig. Ifølge Bjørdals notat skulle båten være seilingsklar "mandag f.k." - dvs 19. juli, og i den siterte fullmakten ble oppgjør for overtrekket stipulert til 20. juli 1993. Lagmannsretten finner etter dette bevist at banken ga kreditten, under forutsetning om inndekning ved overføring fra rederiet v/Sparebanken NOR, når M/S Cabal var seilingsklar. Det vil si når rederiet betalte og arresten ble opphevet. Oppgjøret trakk noe ut fordi arbeidene ble forsinket, slik at kr 370.000,- ble overført 3. august 1993. Lagmannsretten finner at elektronisk overføring av beløpet ikke indikerer ekstraordinær betaling. Betalerens bank og mottakerens bank var begge tilknyttet Fellesdata. Beløpet var på kr 370.000,- og ikke ca 1 mill kr som nedtegnet i Bjørdals notat. Heller ikke dette kan sees som noe ekstraordinært. Banker kan ikke pålegges noen undersøkelsesplikt når det gjelder kunders avtaler med tredjemenn. Poenget må være at banken mottok et beløp som langt oversteg kr 100.000,-, jf telefaxen fra Sparebanken NOR 15. juli. At det ble gitt instrukser på betalingsbilaget, og at kopi umiddelbart ble faxet mellom bankene, var heller ikke noe som gjorde betalingen ekstraordinær. Utgangspunktet må være at banken pliktet å følge instruksene/forutsetningene for overføringen, såfremt det ble igjen tilstrekkelig til dekning av overtrekket. Banken betinget seg ikke noen form for sikkerhet, men meningen var heller ikke å ta noen risiko, idet kredittforholdet var meget kortsiktig. Forespeilet dekning kom inn fra den forventede kilde - Sparebanken NOR. Det vises til lovforarbeidene til §5-5, NOU 1972:20 Gjeldsforhandling og konkurs 292 spalte 1: "Selv betaling av betydelige beløp er uomstøtelig hvis betalingen fremtrådte som ordinær. Ordinær er betaling i vanlig rutine av løpende utgifter i forbindelse med driften av debitors forretning: vederlag for leverte råstoffer, husleie, arbeidslønn, skatter osv. Ekstraordinær blir betalingen først og fremst hvor det er tale om eldre gjeldsposter, f.eks. til debitors bankforbindelse eller råstoffleverandør, som har vært forfalt og for så vidt misligholdt i lengre tid." Lagmannsretten deler ikke boets oppfatning av at kreditten hadde vært misligholdt i lengre tid, slik at den måtte betraktes som en eldre gjeldspost. Låneforholdet løp innenfor tre uker. Fra første stund måtte man kalkulere med en viss usikkerhet mht når arbeidene ville være fullført og båten seilingsklar. Etter flere måneders arbeid og diskusjon om betalingen, var det nærliggende med reklamasjoner, utbedringer og forsinkelse. Forsinkelsen lå således innenfor det påregnelige, og konklusjonen blir at inndekningen av overtrekket fant sted ved ordinær betaling om morgenen 3. august 1993. At konkurs ble åpnet kort tid etter, forandrer ikke transaksjonens rettmessighet, heller ikke at banken i neste omgang fulgte skriftlig instruks om inndekning av Vik og Vikmans felles lån på kr 250.000,- og om dekning av Vikmans lån på kr 10.000,-. Lagmannsretten vurderer så forholdet til dekningsloven §5-9. Da EMC sørget for overføringen til banken samme dag som konkursåpning, ble banken begunstiget på de øvrige kreditorenes bekostning. Beløpet på kr 101.146,19 var relativt betydelig. Bostyrer har under ankeforhandlingen opplyst at det er meldt krav på ca 1,8 mill kr i boet og aktiva utgjør ca kr 450.000,-. Vik forklarte seg ikke under ankeforhandlingen. Det kom imidlertid frem at en ansatt i EMC begjærte selskapet konkurs 2. august, og at Vik ble innkalt av lensmannen til skifterettens møte 3. august, da konkurs ble åpnet kl 10.00. Vik møtte. Omstendighetene tyder på at han var kjent med konkursbegjæringen da han var i møte med rederen den 2. august. De avtalte endelig sluttoppgjør til kr 370.000,-, og slik at M/S Cabal kunne dra fra kai. Ved overføringen av kr 370.000,- til banken søkte man å dekke: - Vik/Vikmans felles lån på kr 250.000,-, som ble brukt til ansvarlig lånekapital i EMC. - Vikmans lån på kr 10.000,-. - EMCs kortsiktige lån på kr 100.000,- fra 16. juli. Dette var fordelaktig for Vik, Vikman, kausjonistene og naturlig nok banken. Følgen ble desto mindre til deling på de øvrige kreditorer hos EMC. EMC's økonomiske stilling var til overmål svak. Det er lite tvilsomt at selskapet i hvert fall ble insolvent ved avtalen med rederiet om endelig oppgjør på kr 370.000,- dagen før overføring til banken fant sted. Disposisjonen må etter forholdene karakteriseres som utilbørlig. De objektive vilkår for omstøtelse etter dekningsloven §5-9 er til stede. Lagmannsretten finner grunn til å fremheve fra lovforarbeidene NOU 1972:20 298: "Utilbørlighetskriteriet er i utkastet benyttet som et ledd i bestemmelsen av de disposisjoner som etter sitt innhold skal kunne rammes av omstøtelse. Har medkontrahenten vært fullt klar over insolvensen og disposisjonens utilbørlige karakter, kan man imidlertid si at hans forhold også subjektivt sett er utilbørlig." Det heter samme sted: "Når det gjelder de subjektive omstøtelsesvilkår, krever den romanistiske tradisjon at det skulle foreligge svik på debitors side, og at medkontrahenten skulle ha vært klar over dette og for så vidt ha medvirket til sviken. Nyere doktrin har gjort gjeldende at debitors subjektive forhold er irrelevant; det er den annen part som rammes av omstøtelsen, og det er derfor dennes onde tro som teller. Denne oppfatning, som domstolene synes å ha sluttet seg til, se Brækhus II 132-134, ligger til grunn for utkastet." I lovteksten er det subjektive vilkår at medkontrahenten "kjente eller burde kjent til skyldnerens vanskelige økonomiske stilling og de forhold som gjorde disposisjonen utilbørlig". Lagmannsretten har ovenfor sluttet at banken ikke hadde oversikt over selskapets økonomi, og at den kunne daglig se at EMC var beskjeftiget på Ørstaterminalen. For banken ble det hele fremstilt som forskuttering av opparbeidet tilgodehavende for EMC. Det er ikke fremkommet noe som tyder på at banken kjente til at EMC faktisk hadde innstilt sine betalinger. Det er heller ikke sannsynliggjort at banken var orientert om møtet mellom Vik og rederen 2. august eller konkursbegjæringen samme dag. Banken ble først klar over den alvorlige situasjonen da bostyrer ringte den 3. august etter kl 12, fortalte om konkursåpningen og ba om at alle EMC's konti ble sperret. Som påpekt ovenfor forventet banken at lånet ble betalt noe før, men forsinkelsen var ikke betydelig. Konklusjonen blir at banken - på betalingstidspunktet - var i god tro mht EMC's kritiske situasjon og de forhold som gjorde betalingen utilbørlig. Det er heller ikke grunnlag for å si at banken var uaktsom. Forholdene fra medio juli 1993 indikerte likviditetsproblemer hos EMC - og ikke insolvens. Følgelig kan heller ikke kravet om omstøtelse etter dekningsloven §5-9 føre frem. Anken har vært forgjeves. Under henvisning til hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må boet betale til banken saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Sande har levert omkostningsoppgave på kr 15.030,- hvorav salær utgjør kr 14.500,-. Kravet tas til følge, jf tvistemålsloven §176 første ledd. I herredsrettens omkostningsavgjørelse gjøres ingen endring. Dommen er enstemmig. Slutning: 1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. European Metall Consult AS, dets konkursbo betaler til Volda og Ørsta Sparebank saksomkostninger for lagmannsretten med 15.030 - femtentusenogtretti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
