Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder kjæremål over herredsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndige i barnefordelingssak. A (A) og B (B) giftet seg i 1983 og ble separert i 1990. Sammen har de piken C, som nå er 12 år gammel. I forbindelse med separasjonen oppsto det tvist mellom A og B om hvem som skulle ha den daglige omsorg for C. B stevnet A for Romsdal herredsrett med påstand om at han ble tilkjent den daglige omsorg, og at A ble gitt samværsrett etter loven eller avtale. I anledning saken oppnevnte herredsretten to sakkyndige som i en felles skriftlig erklæring anbefalte at B ble gitt den daglige omsorg for C. Romsdal herredsrett avsa 11. desember 1990 dom der B ble tilkjent den daglige omsorg og A ble gitt vanlig samværsrett med C. A påanket dommen til Frostating lagmannsrett. På hennes begjæring oppnevnte lagmannsretten en tredje sakkyndig, som i en skriftlig erklæring av 8. juni 1991 anbefalte at B ble tilkjent den daglige omsorg for C og at det ble inngått vanlig samværsavtale for A. Før ankeforhandlingen inngikk B og A den 13. juni 1991 et utenrettslig forlik der den daglige omsorg for C ble overlatt til B, og der A fikk samværsordning med C annenhver onsdag, annenhver helg fra onsdag ettermiddag til søndag ettermiddag og et nærmere regulert samvær under ferie og høytidsdager. Siste punkt i forliket lyder slik: "Dersom livssituasjonen til noen av partene endrer seg vesentlig, kan dette gi grunnlag for at nærværende samværsavtale endres eller erstattes." Forliket er underskrevet av begge prosessfullmektigene og av B, men ikke av A. Den 9. januar 1995 gikk A til søksmål mot B ved Romsdal herredsrett. Hun påsto seg tilkjent den daglige omsorg for C og at B ble gitt samværsrett etter avtale mellom partene. Hun begjærte samtidig kjennelse for at den daglige omsorg for C ble tilkjent henne inntil rettskraftig avgjørelse foreligger. I tilsvar og motsøksmål 7. februar 1995 har B bl.a. imøtegått begjæringen om midlertidig forføyning og påstanden i stevningen og dessuten påstått seg tilkjent foreldreansvaret for C alene. Under saksforberedelsen for herredsretten begjærte A oppnevnt sakkyndige som kunne avgi uttalelse på grunnlag av dagens situasjon, og at mandatet på grunn av reiseavstandene eventuelt ble begrenset til en utredning av A alene. B motsatte seg oppnevning av sakkyndige under henvisning til at saken må anses tilstrekkelig opplyst ved de uttalelser som allerede foreligger, og fordi en erklæring alene om mors situasjon neppe vil kunne belyse barnets beste. I brev 26. april 1995 til prosessfullmektigene besluttet Romsdal herredsrett ikke å ta til følge begjæringen om oppnevning av sakkyndige. Beslutningen lyder slik: "Når det gjelder spørsmålet om oppnevning av sakkyndig, minner retten partene om at dette spørsmål avgjøres av retten på grunnlag av det som den skjønnsmessig finner behov for i den enkelte sak. Retten går ut fra at det er partenes omsorgsevne som ønskes belyst gjennom sakkyndig erklæring. Det foreligger allerede uttalelser fra tre forskjellige sakkyndige om dette og retten finner ikke behovet for ytterligere sakkyndige utredninger vedrørende dette spørsmål særlig påtrengende. Retten forutsetter derfor at partene gjør seg bruk av de sakkyndige som allerede har fungert tidligere eventuelt ved at en eller flere av disse ved fremmøte under hovedforhandling avgir tilleggserklæring. Begjæringen om oppnevning av ytterligere sakkyndige tas derfor ikke til følge. Retten imøteser for øvrig opplysninger fra saksøktes prosessfullmektig så snart som mulig vedrørende tidspunkt for berammelse av hovedforhandling. Det antas at dette praktisk bør tilpasses saksøktes eventuelle ferieopphold i Norge eller hjemkomst høsten 1995." Hovedforhandling i saken er berammet til 6. juli 1995. A har den 11. mai 1995 påkjært herredsrettens beslutning til Frostating lagmannsrett, idet hun med henvisning til barneloven §41 gjør gjeldende at det i saken er behov for oppdaterte sakkyndige uttalelser. Saken inneholder flere spesielle momenter som skiller den fra andre barnefordelingssaker. De tidligere sakkyndige erklæringer har lagt til grunn at B fortsatt ville bo i Cs barndomshjem på X. I stedet reiste han med C til Zambia 1. desember 1992, riktignok med As samtykke. Samtykke var imidlertid begrenset til 2 år fra avreisedato. I ettertid har det vist seg at B ikke har hatt til hensikt å komme tilbake fra Zambia. A er i hvert fall ikke orientert om eventuell tilbakekomst, og hun har forgjeves forsøkt å få C tilbake til Norge. Cs omsorgssituasjon i Zambia er uviss. Oppnevnte sakkyndige må uttale seg om det og om den stabile omsorgssituasjon A i dag kan tilby C. A har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: "1. Det skal oppnevnes sakkyndig i sak nr. 95-00024 A for Romsdal herredsrett. 2. A eller det offentlige tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr 1.500,-." B har i kjæremålstilsvar den 25. mai 1995 tatt til motmæle idet han i det vesentlige gjør gjeldende at det foreligger to erklæringer fra tre sakkyndige, som grundig redegjør for partenes omsorgsevne og forhold til barnet og som har sammenfallende konklusjoner. Rent bortsett fra at B for tiden har et engasjement for NORAD i Zambia, er det ikke kommet til nye forhold som tilsier behov for ny sakkyndig utredning. Virkningen av flyttingen kan partene redegjøre for i sine partsforklaringer. B har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: "1. Herredsrettens beslutning stadfestes. 2. B tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr 1.500,-." Lagmannsretten skal bemerke: Sakkyndige bør oppnevnes i saker "der det trengst", jf barneloven §41. Det betyr at det må foreligge et behov for sakkyndig utredning og uttalelse. Ifølge rettspraksis kreves det et særlig behov, jf [[Rt-1987-703]]. I den foreliggende sak har tre sakkyndige avgitt erklæringer som er sammenfallende. Den siste ble avgitt for 4 år siden. Når det allerede foreligger sakkyndige erklæringer vil behovet være mindre enn ellers. Det forhold at det har gått tid fra erklæringene ble avgitt til saken kommer opp, kan ikke uten videre representere et særlig behov for å påkalle sakkyndig utredning og uttalelse. Et særlig behov må i tilfelle forankres i premissene for de tidligere sakkyndige erklæringer, eller i senere endringer i forhold til premissene. Etter herredsrettens dom og etter at den siste sakkyndige uttalelse forelå og partene inngikk forlik, har det skjedd endringer i livssituasjonen både for A og B. A har etter det opplyste etablert et stabilt samboerforhold på et gårdsbruk i Lesja. B har fra desember 1992 hatt et engasjement for NORAD i Zambia. Han har samboer. C har siden forliket bodd hos ham, - inntil desember 1994 med As samtykke. Hans engasjement er senere forlenget i 1 år til desember 1995. Av herredsrettens dom fremgår at B er tilkjent den daglige omsorg for C på grunn av sine personlige forutsetninger som omsorgsperson. De sakkyndige før og etter dommen ga sin tilrådning på samme grunnlag. Både B og A ble for øvrig ansett som skikket, og den ytre livssituasjon for partene ble ikke tillagt vekt, verken av herredsretten eller noen av de sakkyndige. Det foreligger ingen opplysning om at partenes personlige forutsetninger har forandret seg etter at de sakkyndige avga uttalelse før og etter herredsrettens dom. As søksmål og begjæring om midlertidig avgjørelse er begrunnet i senere endring i hennes og Bs ytre livssituasjon, og særlig i at hans forlengede engasjement i Zambia vanskeliggjør utøvelsen av hennes samværsrett i 1995. Hvilken betydning de faktiske endringer i As og Bs livssituasjon skal tillegges med hensyn til den daglige omsorg og samværsordningen i fremtiden, kan etter lagmannsrettens vurdering avgjøres på grunnlag av regulær bevisføring og uten at det innhentes nye sakkyndige erklæringer. Herredsrettens beslutning blir etter dette å stadfeste. Kjæremålet har ikke ført frem. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd skal A betale Bs saksomkostninger for lagmannsretten. B har påstått saksomkostninger for lagmannsretten dekket med kr 1.500,- som i sin helhet er salær til prosessfullmektigen, og som lagmannsretten finner passende. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Herredsrettens beslutning stadfestes. 2. A betaler i saksomkostninger for lagmannsretten til B 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
