Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder krav om gjenopptakelse av gjeldssak på grunnlag av nye kjensgjerninger eller bevis, jf tvistemålsloven §407 første ledd nr 6. Bjarne P. Aandahl og Johan R.Høvik inngikk den 30. juli 1992 en skriftlig lånekontrakt, der Aandahl erkjente å være skyldig Høvik 150.000 kroner. Kontrakten inneholdt bestemmelser om nedbetaling mv. Ved stevning av 9. februar 1995 reiste Høvik sak mot Aandahl for Nordmøre herredsrett, på det grunnlag at Aandahl hadde misligholdt låneavtalen, og sto til rest med 118.300 kroner. Aandahl tok til motmæle, idet han anførte at gjelden var betalt. Nordmøre herredsrett avsa den 13. september 1995 dom med slik domsslutning: "1. Bjarne P. Aandahl dømmes til å betale kr 100000,- - etthundretusen - med tillegg av 18% p.a. rente fra 20.8.92 til betaling skjer, samt kroner 722,85 - sjuhundreogtjuetokronerogåttifemøre - til Johan R. Høvik innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. 2. Saksomkostninger tilkjennes ingen av partene. 3. Bjarne P. Aandahl bærer kostnadene til meddommerne." Aandahl påanket avgjørelsen til Frostating lagmannsrett som den 14. desember 1995 avsa dom med slik domsslutning: "1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. Bjarne P. Aandahl dømmes til å betale Johan R. Høvik saksomkostninger for lagmannsrett med 11.000 - ellevetusen - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av nærværende dom." Dommen ble påanket til Høyesterett. Ved kjennelse av 23. mai 1996 nektet Kjæremålsutvalget anken fremmet i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4, og Høvik ble tilkjent saksomkostninger. Kjennelsen ble forkynt for Aandahls prosessfullmektig ved brev av 14. juni 1996. Den 10. september 1996 fremsatte Aandahl begjæring om gjenopptakelse. Begjæringen tilfredsstilte de formelle krav i tvistemålsloven §409 og §410. I prosesskrift av 20. september 1996 ba Aandahl om at saken måte stanses i medhold av tvistemålsloven §167 inntil det forelå avgjørelse i utleggssak for namsretten. I skriv av 8. november 1996 ble anført at utsettelsesgrunnen ikke lenger var til stede. Høvik har gitt uttalelse til begjæringen ved prosesskrift av 28. oktober 1996. Bjarne P. Aandahl har i det vesentlige anført: Det er grunnlag for gjenopptakelse av saken, idet det foreligger en ny kjensgjerning i forhold til lagmannsrettens dom, jf tvistemålsloven §407 nr 5 og 6. Først under replikkvekslingen etter prosedyren for lagmannsretten kom det frem at Aandahl hadde fått gjennomført tvangsakkord i 1993. Dette var tidligere ikke kjent for Aandahls prosessfullmektig. Aandahl selv var naturligvis klar over dette, men skjønte ikke at dette kunne ha betydning for saken. Derfor ble det ikke opplyst. Derimot var Høviks prosessfullmektig kjent med spørsmålet. Lagmannsretten hensyntok ikke opplysningen, da retten neppe reflekterte over betydningen. Denne kjensgjerning innebærer at Høvik uansett ikke har krav på mer enn 25% dividende. Selv om akkorden gjaldt ABS Bunnpris v/Bjarne P. Aandahl, er dette et personlig eiet enkeltmannsfirma, og det er ikke adgang til selvstendige selskapsgjeldsforhandlinger. Gjeldsforhandlingen omfattet følgelig personlige fordringer på Aandahl. Dersom Høvik nå skulle oppnå 100% dekning, vil dessuten denne disposisjonen kunne omstøtes, jf dekningsloven §5-9, og en slik dekning vil derfor være utilbørlig. Dette nye forholdet ble anført overfor Høyesterett. Avvisning skjedde imidlertid i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4. Bjarne Aandahl har nedlagt slik påstand: "1. Bjarne P. Aandahl frifinnes. 2. Bjarne P. Aandahl tilkjennes sakens omkostninger." Johan R. Høvik har i det vesentlige anført: Det er ikke korrekt at Aandahl personlig gjennomførte tvangsakkord i 1993. Akkorden gjaldt firmaet ABS Bunnpris, v/Bjarne P Aandahl, noe som fremgår så vel av annonsen i Norsk Lysingsblad og av rettsboken. Av rettsboken går det klart frem at gjeldsnemnda sendte forslag til dette firmaets kreditorer. Kravet fra Høvik er et personlig krav på Aandahl, og omfattes følgelig ikke av akkorden. Annonsen prekluderte ikke kravet. Opplysningen fremkom før replikkrunden i lagmannsretten. Advokat Barman kom inn på dette i sin prosedyre, og akkord var også et tema under Aandahls partsforklaring. Opplysningen er ikke fortiet fra Høviks side. Uansett har Aandahl kjent til opplysningen, og det har vært mulig å bringe dette inn i rettsforhandlingene. Vilkåret for gjenopptakelse er således ikke til stede, verken etter §402 nr 5 eller nr 6, da akkorden ikke angår kravet, og uansett var dette ingen ny opplysning i saken. Johan R. Høvik har nedlagt slik påstand: "1. Begjæringen avvises. 2. Johan R. Høvik tilkjennes saksomkostninger." Lagmannsretten er kommet til at gjenopptakelsesbegjæringen må forkastes. Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste anken i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 4. All den stund avvisningen skjedde i medhold av denne bestemmelsen, må det antas at Kjæremålsutvalget har prøvd bevisene i saken. Det vises i så måte til Høyesteretts avgjørelse inntatt i [[Rt-1976-878]] flg hvor Høyesterett behandler forholdet mellom tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum og §373 tredje ledd. På side 883 uttales det om nr. 4: "Nr. 4. Denne bestemmelse kommer forutsetningsvis til anvendelse hvor det ikke er grunnlag for å bruke noen av de andre bestemmelser i §373 tredje ledd. Anvendelsen beror på en totalvurdering av saken ut fra de kriterier som er nevnt i nr. 4. Ved vurderingen kommer blant annet inn utsiktene til at den ankende part får medhold, herunder betydningen av det punkt de nye bevis knytter seg til, alt sett i forhold til partenes stilling og mellomværende og tvistens betydning for partene. .... En avgjørelse etter nr. 4 innebærer at Kjæremålsutvalget har funnet at saken i den skikkelse den har foreligget for utvalget, bør anses som endelig avgjort ved lagmannsrettens dom." I kjennelses form uttaler deretter Høyesterett: "1. Når det til støtte for en anke til Høyesterett er påberopt nye bevis, og Høyesteretts kjæremålsutvalg i medhold at tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 1 eller nr 4 har nektet anken fremmet til Høyesterett, må gjenopptakelse av den påankede dom anses avskåret etter tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum for så vidt begjæringen om gjenopptakelse bygges på de samme bevis som har vært påberopt til støtte for anken." Gjenopptakelsesbegjæringen er begrunnet med at det foreligger nye kjensgjerninger eller bevis i saken. Det er deretter redegjort for at Aandahl var under tvangsakkord i 1993, og det anføres at dette klart får betydning for hans ansvar overfor Høvik. Det er imidlertid på det rene at denne opplysningen i alle fall forelå før lagmannsrettsforhandlingene ble hevet, og videre er det klart at nettopp dette forholdet var den sentrale argumentasjonen i anken til Høyesterett. Etter dette må gjenopptakelsesbegjæringen bli å forkaste, jf tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum. Begjæringen har ikke ført frem. Hva angår saksomkostninger antas tvistemålsloven §180 å få analogisk anvendelse, jf [[Rt-1932-719]], slik at Aandahl må anses som en part som forgjeves har erklært anke eller kjæremål. Høvik har krevd saksomkostninger, uten at det er innsendt omkostningsoppgave. Omkostningene ansettes skjønnsmessig til 1.500 kroner, jf tvistemålsloven §176. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Gjenopptakelsesbegjæringen forkastes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bjarne P. Aandahl til Johan R. Høvik 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
