Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder krav om fremleggelse av skriftlig bevis, jf tvistemålsloven §253 annet ledd. Ved stevning av 12. august 1996 til Sunnmøre herredsrett anla Norleif Skeide søksmål mot sin mor og fem søsken, som er kjæremotparter hhv nr. 1 og nr. 2-6 i nærværende sak. I stevningen var det fremsatt krav om at de saksøkte skulle legge frem flere dokumenter, herunder også sine selvangivelser med vedlegg fra perioden fom 1986 tom 1995. Da herredsretten ikke tok kravet om fremleggelse av søsknenes selvangivelser til følge, ble spørsmålet bragt inn for Frostating lagmannsrett, som ved kjennelse av 11. juli 1997 opphevet herredsrettens avgjørelse. Lagmannsrettens begrunnelse var at saken burde ha vært avvist fra herredsretten, og at herredsretten derfor ikke hadde foranledning til å vurdere dokumentspørsmålet. Etter videre kjæremål opphevet Høyesteretts kjæremålsutvalg 31. oktober 1997 lagmannsrettens kjennelse og hjemviste saken til lagmannsretten til fortsatt behandling. Mens saken stod for Høyesterett ble det avklart at søksmålet gjaldt omstøtelse av gaver etter arveloven §19. Lagmannsretten fant det derfor ikke lenger nødvendig med presisering av saksøkers påstand, men avsa 31. desember 1997 kjennelse hvorved søsknene ble pålagt å "fremlegge bekreftet kopi av sine selvangivelser med vedlegg for årene fra og med 1986 til og med 1995", som det heter i slutningen. Kjennelsen er nå rettskraftig. I prosesskrift av 19. januar 1998 fra advokat Gjørtz ble Norleif Skeides selvangivelser med vedlegg for samme periode provosert fremlagt. Provokasjonen førte ikke frem, hvilket resulterte i at Sunnmøre herredsrett 25. mars 1998 avsa kjennelse med slik slutning: "Norleif Skeide pålegges innen 27. april 1998 å fremlegge sine selvangivelser med vedlegg for årene fra 1986 t.o.m. 1995." Norleif Skeide har den 14. april 1998 påkjært kjennelsen til Frostating lagmannsrett på grunn av feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Solveig Skeide m.fl. har tatt til motmæle. Norleif Skeide har i det vesentlige anført: Kjæremotpartene har opplyst at de ikke vil makte å overholde den frist som Sunnmøre herredsrett fastsatte for fremleggelse av selvangivelser, som er en forlengelse av den frist lagmannsretten fastsatte i sin kjennelse av 31. desember 1997. Kjæremotpartene har ellers inntatt det standpunkt at de bare vil legge frem første side av selvangivelsene. Saksøkers selvangivelse er saken uvedkommende. Solveig Skeide sitter i uskiftet bo etter mannen Norvald Skeide, som døde 17. mai 1986. Hun har styrt alene gjennom sin datter Bodill Skeide, som er utdannet som regnskapsfører eller revisor. Norleifs søsken har innsyn og all kontroll. Alt som skjer fra mors side mht det uskiftede boet, er gjennomdrøftet og organisert av Bodill i samråd med de øvrige kjæremotparter, som også opptrer med felles prosessfullmektig. Norleif Skeide har bodd borte i den aktuelle 10-årsperioden og har således ikke hatt innsyn som de andre søsknene. Kjæremotpartene vet utmerket godt at det ikke er gitt noen gaver til ham. Det er giverne som må sitte med slik oversikt. Det er de som har plikt til å gi opplysninger til skattefogd eller likningsorganen. Den fremleggelsesplikt som herredsretten nå har fastslått, er i strid med flere av reglene i tvistemålsloven §189. For det første vedrører ikke Norleifs selvangivelse saken (nr. 1), dernest dreier det seg om omstendigheter som er vitterlige eller fullt bevist (nr. 2) og endelig er selvangivelsen til Norleif uten beviskraft (nr. 3). Kjæremotpartene gikk ikke til motsøksmål da Norleif tok ut stevning. Det er heller ingen som har påstått at han har fått noe, før dette nå blir brukt som ren uthalingstaktikk. Norleif Skeide har nedlagt slik påstand: "1. Slutninga i sak nr. 96-823 A for Sunnmøre heradsrett frå 25.3.1998 blir oppheva. 2. Kjæremotpartane erstattar sakskostnadene - solidarisk - for den kjærande parten med kr 2.500 med tillegg av rettsgebyret." Solveig Skeide m.fl. har i det vesentlige anført: Siden disse parter ble pålagt å fremlegge selvangivelser m. vedlegg for perioden 1986 til og med 1995, må dette også være relevant for Norleif Skeide. Det gjøres gjeldende at han har mottatt verdier som ikke er opplyst, bl.a en gjeldsettergivelse fra familieselskapet. Sakens fullstendige og balanserte opplysning tilsier at alle parter må fremlegge slikt materiale. Solveig Skeide m.fl. har nedlagt slik påstand: "1. Slutning i sak 96-823 A for Sunnmøre herredsrett datert 25 03 98 stadfestes. 2. Norleif Skeide erstatter Solveig Skeide m.fl. saksomkostninger med kr 2500." Lagmannsretten bemerker: Etter tvistemålsloven §250 første ledd kan et skriftlig bevis som er i en parts besittelse, kreves fremlagt med nærmere angitte begrensninger. Dersom beviset ikke fremlegges, vil den provoserende part kunne kreve rettens bistand, som i tilfelle skjer ved pålegg til den besittende part, jf §253 annet ledd. Høyesterett har ved avgjørelse inntatt i [[Rt-1936-977]] slått fast at retten, før pålegg etter §253 flg gis, plikter å prøve om dokumentet er av betydning som bevis i saken. Svaret på dette spørsmålet vil bero bl.a. på hvilket krav som skal avgjøres og det rettslige grunnlag for dette, jf Tore Schei: Tvistemålsloven m. kommentarer bind 1 s. 121. Under behandlingen av kjæremålet fant lagmannsretten det påkrevet med nærmere avklaring av partenes krav i saken for herredsretten. Ved brev herfra av 7. mai 1998 ble prosessfullmektigene følgelig oppfordret til å utforme påstander som avspeilte kravene. Saksøker - Norleif Skeide - har svart i prosesskrift av 19. mai 1998, hvor påstanden er gitt slik foreløpig utforming: "1. Dei gåvane som står i mishøve til formua i det uskifta buet etter Noralf Skeide blir å omstøyte, sjå arvelova §19. 2. Dei saksøkte erstattar sakskostnadene - solidarisk - for saksøkjaren for forliksrådet med kr 14.000 med tillegg av gebyr kr 495 og 12% p.a. rekna frå 1.8.1996. 3. Dei saksøkte erstattar sakskostnadene - solidarisk - for saksøkjaren." På bakgrunn av denne påstanden har de saksøkte i prosesskrift av 28. mai 1998 nedlagt slik påstand: "1. Sak 98.374 K for Frostating lagmannsrett og sak 96.823 A for Sunnmøre herredsrett avvises. 2. De saksøkte tilkjennes saksomkostninger." Lagmannsretten legger til grunn at de saksøkte har misforstått lagmannsrettens henvendelse noe, når det legges ned påstanden som innbefatter avvisning av kjæremålet. Slik avvisning er ikke aktuell. Herredsretten har i sin kjennelse av 25. mars 1998 bl.a. uttalt følgende (s. 4): "Saken gjelder krav om omstøtelse av gaver etter arveloven §19. Saksøker har tatt forbehold om senere å kreve offentlig skifte. Det er ikke nedlagt påstand fra de saksøktes side om omstøtelse av eventuelle gaver som saksøker har mottatt. Det er kun nedlagt frifinnelsespåstand for de saksøkte. Det er fra de saksøkte antydet at eventuelle gaver til de saksøkte må sammenholdes med eventuelle gaver til saksøker og således kan "nulle" ut et krav om omstøtelse. Retten kan ikke lese en slik regel ut fra arveloven §19. Et omstøtelsessøksmål må imidlertid baseres på en bred vurdering av uskifteboets økonomiske stilling i den aktuelle perioden. Retten finner således at det kan være av interesse å få oversikt over eventuelle gaver gitt til samtlige arvinger, ikke bare de arvinger omstøtelseskravet er rettet mot." Forutsatt at Sunnmøre herredsrett nå ikke avviser søksmålet, er lagmannsretten enig med herredsretten i at de saksøkte, slik en tolker herredsrettens siterte uttalelse, har interesse i "å få oversikt over eventuelle gaver gitt til samtlige arvinger". Selv om Solveig Skeide og de øvrige parter på hennes side, muligens skulle kunne dokumentere en eventuell gjeldsettergivelse til Norleif Skeide på annen måte, kan ikke lagmannsretten se at sistnevntes selvangivelser for perioden 1986-95 - som bevis betraktet - er av en slik karakter at det faller inn under tvistemålsloven §189. Herredsrettens kjennelse blir derfor å stadfeste. Kjæremålet har ikke ført frem og saksomkostningsspørsmålet blir derfor å avgjøre etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Jon Ketil Gjørtz har krevet kr 2500. Dette finnes nødvendig og legges til grunn. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Herredsrettens kjennelse stadfestes, med den endring at fremleggelsesfristen settes til 15. august 1998. 2. Norleif Skeide dømmes til å erstatte Solveig Skeide, Lindor Skeide, Astrid Urvik, Svenning Skeide, Bodill Skeide og Viviann S. Undli saksomkostninger for lagmannsretten med samlet 2.500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
