Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder vedtak om utskriving av eiendomsskatt for skatteårene 1997 og 1998 for telenettanlegget tilhørende Telenor Nett AS i Nesset kommune, jf eiendomsskatteloven av 6. juni 1975 nr 29 §3 2. punktum jf §4 annet ledd. Telenor Nett AS har anlagt ugyldighetssøksmål mot skattevedtaket. Romsdal herredsrett avsa 13. august 1999 dom, hvorved kommunen ble frifunnet. Domsslutningen lyder slik: «1. Nesset kommune v/ordføreren, frifinnes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Telenor Nett AS har påanket herredsrettens dom, i det alt vesentlige rettet mot rettsanvendelsen. Nesset kommune har tatt til motmæle og henholdt seg til herredsrettens dom som riktig begrunnet i resultat. Kommunenes Sentralforbund opptrer som kommunens hjelpeintervenient. Ankeforhandling fant sted i Molde 6., 7. og 8. juni 2000. Det ble foretatt befaring til Bjørnlihaugen Radiolinjestasjon i Molde, samt til Telehuset i Eidsvåg. Det ble for øvrig ført to vitner, som fremgår av rettsboken. En sammenfatning av sakens bakgrunn og faktiske side er gitt i herredsrettens dom side 4-7, samt side 19-21 a, hvor organisering og infrastruktur for Telenor Nett AS er beskrevet og illustrert. Det vises innledningsvis til denne redegjørelse. Saken står i det vesentlige i samme stilling som tidligere, både faktisk og rettslig. Telenor Nett AS har i det vesentlige gjort gjeldende: Herredsretten har uriktig konkludert med at Telenor Nett AS produserer en vare som er gjenstand for omsetning og således driver en virksomhet som kan betegnes som et industrielt verk. Telenor Nett AS driver ikke den form for produksjon som kreves for å gi grunnlag for eiendomsskatteplikt. Virksomheten består i overføring av informasjon. Dette må regnes som tjenesteytende virksomhet. Hovedproblemstillingen er om Telenor Nett AS' installasjoner er å sammenligne med «verk og bruk», slik dette begrep er definert i eiendomsskatteloven §4 annet ledd 2. punktum. Spørsmålet er om den aktuelle virksomhet er av samme karakter som oppregningen i loven. Det må foretas en konkret vurdering. Telenor Nett AS har tekniske installasjoner som sender signaler ut i nettet og på den måten formidler informasjon, fra en abonnent til en annen. Telenor Nett AS' virksomhet kan sammenlignes med en transporttjeneste - signalene tas vare på fra avsender og bringes ut til mottaker. Telenor Nett AS yter kun en tjeneste ved å sende og formidle signaler. Det blir for generelt å si at alt som har verdiskapende evne og er næringsvirksomhet omfattes av eiendomsskatteplikten. Telenor Nett AS eier heller ingenting i Nesset kommune. Virksomheten har ingen tilknytning til noen bygning og derfor mangler også vilkåret om virksomhet tilknyttet fast eiendom for at skatteplikt skal inntre. Ved avgjørelsen må man ta utgangspunkt i de vurderingstema og fortolkningsmomenter «Kvitsøy-dommen», [[Rt-1995-980]] gir anvisning på. I denne dommen fremheves to sentrale vilkår for eiendomsskatteplikt - virksomheten må ha et omfang av en viss betydning og den må kunne likestilles med industrielle verk. Virksomhetens art avgjør. Av lovforarbeidene fremgår at man har tatt sikte på å beskatte tradisjonell industriell virksomhet - som produserer fysiske varer. Motstykket skulle være tjenesteytende virksomhet, som ikke underlegges slik beskatning. Det var vareproduksjon som skulle omfattes, altså kvalifiserte former for næringsvirksomhet. Gjennom §4 i 1975-loven var det ikke tilsiktet noen materiell endring i forhold til tidligere lovgivning, verken hva gjelder loven fra 1911, eller tilføyelsene i 1927 eller 1933. For beskatning krever legalitetprinsippet forutberegnelighet. Beskatningshjemmelen må tolkes i lys av samfunnsutviklingen. I «Kvitsøy-dommen» er det presisert at det dog er en grense for utvidende tolkninger. Man mangler klare indikasjoner på at lovgiver ønsker å la den type anlegg som telenettet representerer være eiendomsskattepliktig. Et sentralt argument i denne sammenheng er at fordelingsnettet for elektrisk kraft ble særskilt tilføyd i lovteksten som omfattet av skatteplikten. Telenettet fungerer som et transportsystem. Det skjer ingen produksjon eller foredling av den informasjon som formidles gjennom telenettet. Telenor Nett AS tilbyr sine tjenester til de større operatører på nettet og gir således kun en tilbringertjeneste mellom avsender og mottaker. Virksomheten kan da ikke likestilles med et industrielt verk. Denne virksomhet har ikke tilstrekkelig nærhet til de typer industrielle verk som eiendomsskatteloven §4 annet ledd sikter til. Likheten med tjenesteytende virksomhet er større og mer fremtredende. Telenettet kan ikke likestilles med kraftfordelingsnettet. Elektrisitetsverkene er spesielt definert inn i loven. Selv om det er ytre likhetstrekk mellom nettene, er forskjellen i nettets funksjon og ulikheten i den virksomhet som utøves slik at eiendomsskattespørsmålet likevel må vurderes ulikt. Telenettet er en ren formidlingskanal for signaler som ikke i seg selv er en vare, i motsetning til produsert energi som er en vare og som distribueres gjennom kraftledningsnettet. Telenettets funksjon atskiller seg sterkt fra kraftnettet ved at telenettet i sin alminnelighet kun formidler informasjon fra en avsender til en mottaker. Kraftnettet har preg av distribusjon av varer. Da telenettet ikke produserer varer, kan det derfor ikke regnes som et industrielt verk. Uttalelser i «Kvitsøy-dommen» gir støtte for at telenettet ikke kan regnes som et industrielt verk og heller ikke kan sammenlignes med kraftnett, jf også henvisningen til tidligere avgjørelser om at telefonanlegg og telefonledninger ikke kunne regnes som verk og bruk ved eiendombeskatningen. Dette må tolkes slik at Høyesterett likestiller telenettet med den tjenesteytende virksomhet Kvitsøysenderen ble ansett å utøve. Det har ingen betydning at Kvitsøysenderens radiosignaler ble overført vederlagsfritt. Det fremgår klart av Høyesteretts dom at dette ikke var avgjørende. Det var virksomhetens art som gjorde at den ikke kunne likestilles med et industrielt verk. Telenor Nett AS driver økonomisk, kommersiell virksomhet, uten at det gjør forskjell. Hovedbegrunnelsen for å holde eiendommer utenfor bymessige strøk utenfor eiendomsbeskatning var at disse ikke nøt godt av infrastrukturen. På samme grunnlag holdt man også utenfor verk og bruk som ikke driver produksjon. Det er altså infrastrukturen som begrunner eiendomsskatten. Man tenkte seg fabrikker på landet, hvor arbeiderne og deres familier nøt godt av kommunens sosiale tilbud og velferdstiltak. Dette er ikke treffende for Telenor Nett AS' virksomhet, som ikke legger beslag på areal, ikke har eiendom og ikke har ansatte i kommunen. Telenor Nett AS forestår kommunikasjon og fritar kommunen for slike utgifter. Det fremgår av forarbeidene at siktemålet for eiendomsbeskatningen for verk og bruk var industrielle anlegg som besto av fast eiendom - bygninger og faste innretninger, innbefattet maskiner og annet fast tilbehør. Tanken om virksomhet på en fysisk avgrenset plass lar seg vanskelig tilpasse telenettets virksomhet. Det fremgår også av forarbeidene at lovgiver ikke har ønsket å innlemme tjenesteytende næringer, bare produserende næringsvirksomhet. Lovgivers begrunnelse for å innlemme kraftanleggenes fordelingsanlegg i eiendomsskattehjemmelen med en presisering i lovteksten, er viktig. Dette er en sentral kilde i forarbeidene. Det var tvil om fordelingsanleggene hørte til beskatningsgrunnlaget. Man passet derfor på å få lovhjemmel og det var kun ved elektrisitetsanlegg lovgiver nevner fordelingsanleggene - dette selv om man på den tiden hadde privat telefoni. Telekommunikasjon ble ikke tatt med og er ikke senere kommet til selv om privattelefonen var svært utbredt og var næringsvirksomhet, som gav avkastning og oppbygging av verdier. Telenettet får ikke mer preg av å være et industrielt verk gjennom den nye utvikling ved at kraftnettet også konkurrerer om telenettjenester. «Kvitsøy-dommen» legger til grunn at det i betegnelsen industrielle verk ligger en forutsetning om at det skal drives produksjon på stedet. Telenor Nett AS har verdiskapende evne, men utfører en tjeneste. Det er ikke riktig som anført av kommunen at det er nok med verdiskapende evne og næringsvirksomhet som vilkår for beskatning. Det må oppfylles et ytterligere og avgjørende vilkår, at virksomheten er rettet mot produksjon. Virksomhetens art gir da ikke grunnlag for eiendomsbeskatning og allerede på dette prinsipale grunnlag må kommunens vedtak om å eiendomsbeskatte Telenor Nett AS' anlegg i Nesset kommune oppheves som ugyldig. Telenor Nett AS er også uenig med kommunen i at Telenor Nett AS' anlegg er et hjelpemiddel for annen næringsvirksomhet. Telenor Nett AS' anlegg betår i det alt vesentlige av løsøregjenstander. Tre områder i kommunen er forbundet med kabler og linker. Virksomheten består av løsøregjenstander i forhold til skattespørsmålet. Det dreier seg om lett flyttbare installasjoner. Det er ikke maskiner som utgjør en integrerende del av et anlegg, det mangler tilknytning til et produksjonsanlegg. Det kan ikke være mulig å få Telenor Nett AS' installasjoner til å bli fast eiendom. Også på dette grunnlag vil beskatningshjemmelen svikte. Det vises i denne sammenheng til at rettspraksis spør etter bestemte anlegg og bygninger. Det godtas at Telenor Nett AS' anlegg har et omfang som kvalifiserer for utskrivning av eiendomsskatt - dersom vilkårene for øvrig er oppfylt, herunder at anlegget i kommunen «henger sammen». Et alternativt selvstendig grunnlag som kan begrunne at telenettet faller utenfor eiendomsskatteplikten er den faste og langvarige ligningspraksis. Det foreligger underrettsdommer fra mellomkrigstiden som legger til grunn at telenettet ikke kan anses som «verk og bruk». Denne rettsoppfatning er senere fulgt opp av ligningspraksis og også i juridisk teori. Det private telenettet var utbredt fra ca 1910 og eksisterte frem til 1974, uten noen gang å bli eiendomsbeskattet. Loven har vært forstått slik at det ikke var anledning til å utskrive eiendomsskatt på denne type virksomhet. Alle uttalelser har vært entydig i at installasjoner knyttet til slik tjenestevirksomhet faller utenfor. Telenor Nett AS har nedlagt slik påstand: «1. Vedtak om utskrevet eiendomsskatt for Telenor Nett AS' eiendeler tilknyttet telenettet i Nesset kommune for årene 1997 og 1998 oppheves som ugyldig. 2. Telenor Nett AS tilkjennes saksomkostninger for herredsretten, inklusive avsavnsrenter, og saksomkostninger for lagmannsretten, med tillegg av morarente fra dommens oppfyllelsestidspunkt til betaling skjer.» Nesset kommune har i det vesentlige gjort gjeldende: Herredsretten har lagt en riktig lovforståelse til grunn når den har kommet til at Telenor Nett AS' virksomhet i Nesset kommune kan likestilles med industrielle verk og således omfattes at eiendomsskattelovens begrep «verk og bruk». Dette begrep omfatter alle verdiskapende anlegg og eiendommer som kan utnyttes i næringsvirksomhet, herunder også privateid infrastruktur som utnyttes kommersielt. Det må vurderes om virksomheten er av den art det var meningen å skattlegge som «verk og bruk». «Kvitsøy-dommen» [[Rt-1995-980]] gir anvisninger av betydning for fortolkningen. Men en konkret vurdering tilsier at Telenor Nett AS' virksomhet er av en annen karakter enn Kvitsøy-senderens virksomhet. Utgangspunkt må tas i landsskatteloven av 1911. Det var verdien av eiendommen eller anlegget ut over grunnens alminnelige verdi som ble skattlagt som verk og bruk etter §8b. Det var eiendommens iboende produksjonsmulighet som var skattegrunnlaget. Landsskatteloven gir eksempler på slike eiendommer. Utgangspunktet for hva som skal regnes som verk og bruk i eiendomsskattelovens forstand vil derfor være eiendommens eller anleggets verdiskapende evne. Produksjonsbegrepet må forstås i lys av den omfattende teknologiske utvikling. Begrepet omfatter ikke bare fysiske produkter i tradisjonell forstand, men også immatrielle produkter. Dagens oppfatning av hva som skal anses som produksjon må legges til grunn. Industriell produksjon står i motsetning til manuell produksjon. Det kreves ikke fysiske produkter. Det avgjørende er at det benyttes tekniske prosesser av et industrielt omfang for å fremstille produktet. Det er riktig, slik herredsretten har gjort, å likestille IT-industrien med tradisjonell industriell produksjon. Konsekvensen blir at fysiske anlegg som utnyttes i forbindelse med slik virksomhet omfattes av eiendomsskatteplikt som «verk og bruk». Valg av begrepene «verk og bruk» har sammenheng med formålet for skatteutskrivingen, nemlig å finansiere offentlige utgifter bl.a til infrastruktur. Begrepet omfatter alle faste anlegg i næringsvirksomhet. Det er derfor et industrielt anlegg om det er grunnlag for annen virksomhet. Telenor Nett AS' virksomhet utgjør såvel grunnsteinen for Telenorkonsernets virksomhet som for hele IT-industrien. Virksomheten er endret fra å være et ledd i den offentlige infrastruktur, til kommersiell, inntektsgivende privat næringsvirksomhet. Begrepet «verk og bruk» er definert i loven. Dette må ikke bestå av fast eiendom for å bli underlagt skatteplikt. Det er anlegget som er et skatteobjekt, ikke en bygning. Telenettet er fast eiendom i eiendomsskattelovens forstand. Eiendommens produksjonsevne er skattegrunnlaget, jf forutsetningene i forarbeidene til landsskatteloven. Telenettet er et industrielt anlegg - idet det er et omfattende og teknisk avansert anlegg som på den måten kan utføre telekommunikasjonsprosesser ut over hva som er mulig med menneskelige ressurser. Uansett er telenettet grunnlag for annen bedrift i likhet med annen kommersiell infrastruktur. Det er ingen grunn til at Telenor Nett AS' anlegg ikke skal kunne gjøres eiendomsskattepliktig som «verk og bruk» på linje med andre former for industrielle anlegg. At anlegg knyttet til den form for produksjon som skjer innenfor IT-industrien ikke direkte er nevnt i oppregningen i 1975-loven kan ikke endre dette forhold. Heller ikke kan det forhold at fordelingsnettet for elektrisk kraft ved en lovendring i 1927 ble særskilt inntatt i loven påberopes som støtte for at telenettet ikke kan gjøres til gjenstand for beskatning. Det ble ved lovendringen klargjort at ledningsnett kan anses som «verk og bruk» uten hensyn til om det har tilknytning til kraftverk eller elektrisitetsverk. Ved lovrevisjon i 1975 falt fordelingsnettet ut av lovteksten uten at det var ment å innebære noen realitetsendring. Dette viser at eksemplene i lovteksten bare er ment å være veiledende og ikke kan brukes til støtte for antitetisk eller innskrenkende fortolkning. Telenettet har store likheter med el-nettet, både i innhold og funksjon, og likhetsprinsippet tilsier derfor lik behandling med hensyn til eiendomsskatt. Det avgjørende er de grunnleggende likhetstrekk mellom produksjon og overføring av strøm og telesignaler. Begge virksomheter forutsetter bruk av elektromagnetisme ved omforming av energi. I telenettet spres bestemte signaler til bestemte abonnenter mot vederlag, som ved elektrisk kraft. Det dreier seg i begge tilfelle om immaterielle produkter. Det kan ikke tillegges betydning at el-nettet og telenettet tradisjonelt har oppfylt forskjellige samfunnsmessige funksjoner. Den teknologiske utvikling viser at el-nettet etter hvert kan fylle samme funksjon som telenettet. Virksomheten i telenettet består av transport av informasjon. Det avgjørende for skatteplikten er den tekniske prosess som finner sted i anlegget. De forskjellige måter for overføring av informasjon muliggjøres ved hjelp av tekniske innretninger. Det er disse innretningers verdiskapende evne som er skattegrunnlaget. Telenor Nett AS' virksomhet har i hvert fall større likhet med produksjons- og foredlingsvirksomhet enn med tjenesteytende virksomhet. Tjenesteytende virksomhet vil ikke utnytte fysiske anlegg som i seg selv har verdiskapende evne, slik industriell virksomhet gjør. Telenettets virksomhet skiller seg fra tjenesteytende virksomhet ved at virksomheten er knyttet til et fysisk anlegg hvor det skjer en teknisk prosess for omforming av energi. Slik telenettet ble drevet tidligere var det antagelig ikke å anse som næringsvirksomhet. Private tok hånd om driften, men dette var likefullt ansett som en offentlig utgift - et ledd i den offentlige infrastruktur. Det var privat drift på statens nåde og i statens interesse. Dette var ikke kommersielle foretak, slik som Telenor Nett AS' virksomhet er i dag. Telenorkonsernets omdanning til aksjeselskap viser dette. Virksomheten er gjort til et ledd i den kommersielle infrastruktur. Høyesteretts henvisning i «Kvitsøy-dommen» til tidligere avgjørelser om telefonanlegg og telefonledninger er et obiter dictum. Spørsmålet er ikke avgjort av Høyesterett. Det hadde betydning for Kvitsøy-avgjørelsen at senderen sendte radiosignaler ut vederlagsfritt. Dette er et ledd i begrunnelsen for at Kvitsøy-senderen etter sin art ikke kunne regnes som «verk og bruk». Det ble heller ikke prosedert på at senderen var en del av den kommersielle infrastruktur. Det er et poeng at det drives næringsvirksomhet. Lovgiver har ment å ramme den som driver kommersielt. Telenor Nett AS' anlegg har en annen karakter enn Kvitsøy-senderen ved at produktene er gjenstand for omsetning og at virksomheten har et kommersielt formål. Faste anlegg er i seg selv skatteobjekt, det kreves ikke nødvendigvis fast eiendom bestående av tomt og bygning. Tilknytningskravet for anleggsgjenstandene må vurderes på denne bakgrunn. Alle integrerte anleggsdeler omfattes av skatteplikten. Det er tilstrekkelig at telenettet har en karakter og et omfang som gjøre at det faller inn under oppregningen i eiendomsskattelovens §4 annet ledd. Det er tilstrekkelig tilknytning mellom anleggsdelene og anlegget, slik at anleggsgjenstandene som inngår i telenettet er skattepliktige. Det er anlegget som sådan som er skattepliktig og som er det vesentlige for virksomheten. Det er ikke spørsmål om fastmonterte maskiner, men om et fast anlegg, knyttet sammen i en teknisk forretningsmessig og økonomisk samhørighet. Det er ikke avgjørende om det går an å flytte anlegget. Driftens art og anleggets størrelse skal tas i betraktning. Allerede henvisningen til driftens art viser at andre momenter enn beslag av grunnareal må komme i betraktning ved vurderingen av om bedriften er av en viss betydning. Telenor Nett AS' anlegg i Nesset kommune - i form av sentraler, kabelnett, master og øvrig utstyr - inngår i den betydelige virksomhet som bedriften bedriver på landsbasis. Uansett må virksomheten i Nesset kommune isolert sett anses betydelig. Det avgjørende må være at Telenor Nett AS' installasjoner inngår som nødvendige deler av den ikke ubetydelige virksomhet som drives i Nesset kommune. Telenor Nett AS eier og driver fysiske installasjoner som er nødvendige for at Telenor-konsernet skal kunne yte sine tjenester. Dette er nødvendig for hele IT-produksjonen og telenettet er derfor et verdiskapende anlegg. Telenor Nett AS driver produksjonsvirksomhet. Hva som produseres - om det er varer eller tjenester - er likegyldig. Det avgjørende er at dette utgjør industriell produksjon. Eiendomsskatteloven §4 annet ledd er todelt ved definisjonen av hva som henregnes som verk og bruk. Telenor Nett AS faller i hvert fall inn under andre del - telenettet er grunnlag for annen bedrift. Nettvirksomheten er et anlegg som utgjør grunnlag for annen virksomhet ved at Telenor Nett AS leverer nettprodukter og nettløsninger til tjenesteleverandører i telekonsernet og andre nettoperatører. Da Telenor Nett AS må anses som «liknande arbeid - og driftsstad» omfattes også derved virksomheten av eiendomsskatteloven som «verk og bruk». Det kan ikke påvises fast og langvarig ligningspraksis for unnlatelse av beskatning av telenettet på en måte som hindrer beskatning av Telenor Nett AS' virksomhet. Private telenett er blitt sjeldne og ligningspraksis er liten og uansett lite treffende. Dommer og uttalelser som berører telenettet er svært gamle. For øvrig var utskriving av eiendomsskatt på «verk og bruk» nøye knyttet til matrikkelskatten helt frem til 1975-loven. Dette ga små inntekter og interessen for å skrive ut slik skatt var liten. Det er ikke dokumentert noe grunnlag for å hevde at det foreligger en bevisst unnlatelse av beskatning av telenettet. Kommunene har ikke hatt noe bevisst forhold til dette. Nesset kommune har nedlagt slik påstand: «1. Herredsrettens dom, domsslutningens punkt 1, stadfestes. 2. Nesset kommune tilkjennes saksomkostninger for herredsretten, inkludert avsavnsrenter, og saksomkostninger for lagmannsretten, herunder 12% rente fra dommens oppfyllelsestidspunkt til betaling skjer.» Hjelpeintervenienten, Kommunenes Sentralforbund, viser til sakens generelle og prinsipielle betydning for mange av landets kommuner og støtter de anførsler som Nesset kommune har gjort gjeldende. Hjelpeintervenienten har i den sammenheng spesielt fremhevet følgende: Det er i samsvar med eiendomsskattelovens formål og definisjoner å utskrive eiendomsskatt på Telenor Nett AS' anlegg i Nesset kommune. Det er ikke avgjørende hva som produseres, men at produksjonen er knyttet til et anlegg som har verdiskapende evne. Telenor Nett AS' anlegg er et industrielt verk i lovens forstand. Dette er et anlegg med verdiskapende evne i næringsvirksomhet. Det er anlegget som sådan som bidrar til verdiskapningen ved at det utnyttes kommersielt som selvstendig grunnlag for annen næringsvirksomhet. Tjenesteytende virksomhet er ikke knyttet til anlegget. Dette er et anlegg av betydelig omfang. Det er landsomfattende - det er ikke bare anlegget i Nesset kommune som er avgjørende i denne sammenheng. Alt som benyttes til driften er relevant uansett hvor dette befinner seg. Det er den nytte verk og bruk hadde av de samfunnsmessige tiltak som begrunnet eiendomsskatten. Det er altså de offentlige investeringer i infrastrukturen som rettferdiggjør eiendomsskatten. Dette fremgår av lovens forarbeider. Eiendomsskatteloven er en fullmaktslov som gir anledning til å utskrive skatt innenfor lovens rammer. 1975-loven endret ikke betydningen av verk og bruk. Eldre praksis og lovforarbeider er derfor av betydning for lovforståelsen. Eiendomsskatteloven §4 annet ledd er ikke uttømmende og det er derfor ikke avgjørende at telenett ikke er nevnt ved eksemplifiseringen. Parallellen til elektrisitetsverk og kraftverk med fordelingsnett er nærliggende. Begrensningene ligger ikke i virksomhetens art, men i oppregningen i lovteksten. Virksomheten må ha de egenskaper som ligger til grunn for anlegg som nevnt i oppregningen for å bli undergitt skatteplikt. Dette gjelder to kategorier - de egentlige industrielle verk og andre særskilte angitte virksomheter. Telenor Nett AS kvalifiserer for begge kategorier. Industrielle verk særkjennes ved at de gir grunnlaget for selvstendig produksjonsevne gjennom innretninger skapt ved arbeid og kapital. Det er ikke diskvalifiserende at det dreier seg om et immaterielt produkt og det er ikke avgjørende om dette kalles vare eller tjeneste. Det avgjørende kriterium er om anlegget har en iboende evne til verdiskapning. Når det gjelder den andre kategori - grunnlag for annen bedrift - er det ingen begrensning for hva anlegget kan være grunnlag for. Transportvirksomhet i form av overføring av informasjon over anlegget gir grunnlag for annen næringsvirksomhet. Telenor Nett AS' anlegg har både en produksjonsfunksjon og en transportfunksjon. Ved begge disse funksjoner bidras til verdiskapning i såvel Telenor Nett AS som Telenor-konsernet. Det er denne verdiskapende evne som er grunnlag for eiendomsskatten, det settes ikke andre krav til virksomhetens art eller til anleggets egenskaper. Det er uinteressant om Telenor Nett AS yter tjenester. Det avgjørende er verdiskapningen ved utnyttelsen av telenettet og de produkter som kommer ut av det. Telenor Nett AS driver ren kommersiell virksomhet i konkurranse med andre, og det er ingen grunn til å se på telenettet som en samfunnsnyttig funksjon. Det er realkapitalen som knytter seg til Telenor Nett AS' faste anlegg i Nesset kommune som er grunnlag for utskrivingen av eiendomsskatten. Dette må ses i sammenheng med den betydelige formue som er nedfelt i telenettet på landsbasis. Spørsmål om tilstrekkelig tilknytning mellom bygninger og maskiner, jf Bøckmann-dommen, [[Rt-1999-369]], er ikke tema i denne sak. I Nesset kommune består Telenor Nett AS' anlegg av faste installasjoner, som er nødvendige for at telenettet skal fungere. Kommunenes Sentralforbund har nedlagt slik påstand: «1. Kommunenes Sentralforbund støtter ankemotpartens påstand. 2. Kommunenes Sentralforbund krever seg tilkjent saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.» Lagmannsretten bemerker: Eiendomsskatten er en ren kommunal skatt, jf eiendomsskatteloven §1. Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut slik skatt i kommunen, jf eiendomsskatteloven §2. Skatten utskrives på grunnlag av taksering som foretas av kommunen selv. Eiendomsskatt kan på nærmere angitte vilkår utskrives på faste eiendommer, verk og bruk i kommunen, jf eiendomsskatteloven §3 og §4. Kommunens adgang til å skrive ut eiendomsskatt er begrenset ved bestemmelsen i lovens §3. Utenfor bymessig utbygde strøk kan eiendomsskatt bare skrives ut på «verk og bruk», definert i lovens §4 annet ledd 2. punktum. Nesset kommune har valgt å skrive ut eiendomsskatt for verk og bruk som nevnt i eiendomsskatteloven §4 annet ledd jf §3 2. punktum, og har herunder definert Telenors anlegg i Nesset kommune - det totale linjenett, kabelanlegg, linkstasjoner og andre innretninger - som «verk og bruk». Sakens tema er om dette teleanlegget i Nesset kommune fyller kriteriene for å falle inn under eiendomsskattelovens begrep «verk og bruk». Dette er nødvendig for at eiendomsskatteloven skal gi hjemmel for å pålegge anlegget eiendomsskatt. Dette er et lovanvendelsesskjønn som retten kan prøve fullt ut. Kriteriene gir en lovfestet begrensning i den myndighet som er tillagt kommunestyret, og det er ikke grunnlag for noe fritt eller romslig skjønn fra kommunestyrets side. Domsstolene kan prøve fullt ut både hva som ligger i lovens uttrykk og den konkrete lovanvendelse. Kommunens opprinnelige vedtak om å skrive ut eiendomsskatt stammer fra 1995 og rettet seg mot Telenor AS. Spørsmålet aktualiserte seg da statsinstitusjonen Televerket pr 1. januar 1995 ble omgjort til et statlig eid aksjeselskap. Eiendomsskatteloven §5 hindret da ikke lenger utskriving av eiendomsskatt. Telenettet ble utskilt fra Telenor AS pr 1. januar 1997 og overført til et heleid datterselskap - Telenor Nett AS - som derfor fra det tidspunkt sitter som eier av de eiendeler som er angitt som beskatningsgrunnlag. Telenor Nett AS' anlegg i Nesset består av automatsentral og transportnett. Nettelementene består av kobberkabler, fiberkabler, fordelere og radiolinjer, samt elektronisk utstyr for økning av kapasitet. Telenor Nett AS eier ingen fast eiendom (bygning) i kommunen. Telehuset i Eidsvåg ble solgt fra Telenor til Nesset kommune, slik at Telenor Nett AS leier en begrenset del i bygget for sin automatiske sentral med utstyr. Enkelt sagt kan selskapets installasjoner karakteriseres som nødvendig infrastruktur for å bringe telesignaler fra avsender til mottaker. Telenor Nett AS har ansvar for utvikling og drift av fastnettet i Norge. Selskapet leverer nettprodukter og nettløsninger til tjenesteleverandører i Telenor samt andre nettoperatører, som så setter produktene sammen til løsninger som selges sluttkundene. Telenettet gir grunnlag for en betydelig del av Telenorkonsernets verdiskapning. Etterspørselen etter nettbaserte tjenester er sterkt økende og utbygging av landsomfattende høyhastighets linjenett er prioritert. Telenor Nett AS' virksomhet består i å formidle og distribuere informasjon - lyd, bilde, tekst, datatjenester mv - og herunder utvikle systemer for å bringe slik informasjon ut. Det skjer ingen bearbeiding av informasjon, oppgaven er å ta vare på signalene gjennom transformering for så å bringe signalene uforandret frem. Herredsretten har lagt til grunn at Telenor Nett AS' virksomhet er å anse som produksjon i industriell forstand, og er av betydelig økonomisk omfang, slik at forutsetningen for å betegne bedriftens virksomhet som «industrielle verk» er til stede. Oppsummert fant herredsretten grunnlag for å fastslå at Telenor Nett AS i Nesset kommune «ved sine anlegg i form av sentraler, kabelnett, master og forøvrig utstyr, har bygget opp en infrastruktur av betydelig omfang og ved hjelp av denne driver en kommersiell produksjonsvirksomhet innenfor informasjonsteknologien som gir grunnlag for å anse virksomheten som «verk og bruk» som er skattepliktig i henhold til eiendomsskatteloven §4 annet ledd.» Lagmannsretten vurderer dette annerledes og er således kommet til et annet resultat enn herredsretten. Etter lagmannsrettens mening gir ikke eiendomsskatteloven hjemmel for å utskrive eiendomsskatt på Telenor Nett AS' anlegg i Nesset. Lagmannsretten deler i det vesentlige Telenor Nett AS' synspunkter slik de fremkommer i anførslene foran. Lagmannsretten vil fremheve at lovanvendelsen må ha som bakgrunn at skatteobjekt etter eiendomsskatteloven først og fremst er de tradisjonelle faste eiendommer. Telenor Nett AS hevder at dets eiendeler i kommunen for en vesentlig del må klassifiseres som løsøre, lite tilknyttet fast eiendom. Allerede dette tilsier at man her befinner seg i ytterkanten av lovens anvendelsesområde. Eiendomsskatten var tidligere regulert i de gamle by- og landskattelovene av 18. august 1911, men fikk i 1975 sitt rettsgrunnlag i en egen lov om eiendomsskatt til kommunene - eiendomsskatteloven av 6. juni 1975 nr 29. Spørsmålet er som nevnt om Telenor Nett AS' anlegg i Nesset kommune kan henføres til begrepet «verk og bruk» i eiendomsskatteloven §3 2. punktum jf §4 annet ledd. Lovteksten viser at også «verk og bruk» omfattes av begrepet fast eiendom. Dette er nærmere omtalt i §4 annet ledd 2. punktum. Her gis ingen definisjon av begrepet, men det nevnes en del eksempler på eiendommer som anses som «verk og bruk». Avgrensningen har betydning hvor det utskrives eiendomsskatt på «verk og bruk» som ligger utenfor bymessig bebygde strøk, og for grensen mot løsøre. Det fremgår av bestemmelsens ordlyd at oppregningen ikke er uttømmende. Lovforarbeidene gir heller ingen nærmere definisjon av begrepet «verk og bruk» og gir også liten anvisning på hvilke momenter det skal legges vekt på ved avgrensningen. Enkelte kriterier er klare - det kreves anlegg av en viss størrelse og det stilles krav til virksomhetens art. Anlegget må ha industriell karakter og være innrettet mot vareproduksjon. Tjenesteytende virksomheter er ikke «verk og bruk» i lovens forstand. Beskrivelsen av «verk og bruk» i eiendomsskatteloven §4 annet ledd 2. punktum er hentet fra den tidligere §8 bokstav b i landsskatteloven av 1911. Av forarbeidene til 1975-loven fremgår at det ikke var meningen å endre området for eiendomsskatten når det gjaldt «verk og bruk», eller det materielle innholdet av begrepet. Hva som etter 1911-loven skulle regnes som «verk og bruk» falt for øvrig i to kategorier. Det gjelder først ulike former for industrielle anlegg, en ikke uttømmende oppregning, og dernest særskilt angitte innretninger. Dette ble gjort for å få klarere frem distinksjonen mellom «verk og bruk» som etter sin art nærmest måtte anses for fabrikker og egentlige industrielle anlegg og hva som på den annen side nærmest måtte anses for å være grunnlaget for annen bedrift - som handel, sjø og fisketrafikk mv. Det vises til Innstilling fra skattelovkomitéen av 1899, s 55. I Kvitsøy-dommen inntatt i [[Rt-1995-980]] kom Høyesterett til at NRK's senderanlegg etter sin art ikke kunne anses som «verk og bruk» i eiendomsskattelovens forstand. Dommen må forstås slik at senderanlegget manglet tilstrekkelig industriell karakter. Denne dommen gir anvisning på viktige tolkningsmomenter og føringer også av betydning for resultatet for Telenor Nett AS' anlegg. Lagmannsretten finner her viktige paralleller og finner i motsetning til herredsretten ikke grunnlag for å konkludere med at Telenor Nett AS' anlegg klart har en annen karakter enn Kvitsøy-senderanlegget. Med referanse og gjennomgang fra lovhistorien, jf Kvitsøy-dommen s 984-985, trekker Høyesterett i dommen to viktige slutninger. For det første - siden det ikke var meningen å endre innholdet av betegnelsen «verk og bruk» ved 1975-loven - har eldre lovtekster med forarbeider og praksis knyttet til disse fortsatt betydning ved fortolkning av beskatningshjemmelen. Og for det annet - i og med at oppregningen av hva som skal regnes som «verk og bruk» ikke er uttømmende - er det ikke avgjørende om det aktuelle anlegg er nevnt i eiendomsskatteloven §4 annet ledd 2. punktum. Dette vil også gjelde et telenettanlegg på samme måte som et radiosenderanlegg. Som for radiosenderanlegget på Kvitsøy må beskatningshjemmelen i tilfelle søkes i det som loven regner som industrielle verk. Like lite som at en kringkastingsender har likheter med slike arbeids- og driftssteder som er særskilt nevnt i annen del av lovens oppregning, kan lagmannsretten se at et telenettanlegg har slike likheter. Dette må gjelde selv om Telenor Nett AS' anlegg er av vesentlig betydning for Telenorkonsernet og også andre nettoperatørers virksomhet. To vilkår må være oppfylt for at telenettanlegget skal kunne eiendomsbeskattes. For det første er det spørsmål om virksomheten har et omfang tilstrekkelig til at anlegget kan regnes som «verk og bruk». Dette er med visse forbehold ikke bestridt og lagmannsretten lar spørsmålet ligge, idet det avgjørende vil være svaret på det andre vilkåret - om anlegget kan betegnes som eller likestilles med industrielle verk. Driftens art er i så måte det sentrale. Lagmannsretten har allerede besvart spørsmålet negativt og dette skal begrunnes noe nærmere. Telenettet er et særdeles teknisk avansert anlegg som utfører telekommunikasjonsprosesser. Telenettet består av tilkoblingspunkter for abonnenter, forbindelse mellom disse og det øvrige nett i form av kabler eller radiolinker, sentraler og forbindelse mellom sentraler i form av senderanlegg, master, radiolinker og kabler av kobber eller av fiber, samt forsterkere og regeneratorer. For så vidt er telenettet et anlegg, men et anlegg for transport av signaler i telekommunikasjon. Telenettet mottar signaler fra avsender som videresendes til mottaker. Signalet skal mottas i samme stand som det ble innlagt i nettet. Om det skjer en transformering underveis i nettet skjer det ingen bearbeiding av informasjon. Høyesterett fastslår i Kvitsøy-dommen at det i betegnelsen industrielle verk ligger en forutsetning om at det skal drives produksjon på stedet. Tjenesteytende virksomheter blir ikke «verk og bruk» etter eiendomsskatteloven, uansett størrelse. Videre fastslår Høyesterett at det ikke vil være avgjørende at man tidligere hadde produksjon av fysiske ting i tankene, med de omfattende teknologiske endringer som har funnet sted. Eiendomsskatteloven utelukker med andre ord ikke immateriell produksjon. Dette illustreres også ved at man i tidligere skattelov fikk inntatt kraftanlegg og elektrisitetsverker, og senere fordelingsnettet, som eksempler på industrielle anlegg. Det sentrale ved Telenor Nett AS' virksomhet er overføring av informasjon. Oppgaven er å bringe signalene ut i nettet, ta vare på signalene og få de uforandret frem dit de skal. Etter lagmannsrettens oppfatning vil det være søkt å definere de funksjoner telenettet utfører som vareproduksjon. Virksomheten er å sammenligne med transporttjeneste og således også nærmest å sammenligne med tjenesteytende virksomhet, som faller utenfor eiendomsbeskatning. Det kan ikke være avgjørende om denne form for produksjon av tjenester ikke er manuell, men avhengig av omfattende tekniske prosesser. Også her må den teknologiske utvikling tas i betraktning ved fortolkningen. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å trekke paralleller fra produksjon og overføring av elektrisk kraft til den virksomhet som Telenor Nett AS driver. Forskjellen er påtagelig - elektrisk energi er definert som en handelsvare. En viktig føring gir Høyesterett i Kvitsøy-dommen ved konstateringen av at kraftanlegg og elektrisitetsverk ble uttrykkelig angitt i oppregningen i 1911-lovene og at denne oppregning siden ikke har vært endret eller utvidet, bortsett fra å definere inn klart uttrykt «herunder fordelingsanlegg» i tilknytning til elektrisitetsverker i 1933. Dette har for lagmannsretten en viktig betydning for lovforståelsen - man måtte ha en rimelig sikkerhet for at de lovgivende myndigheter har ment at enhver virksomhet som etter dagens endrede forhold har likhetstrekk med industriell produksjon, skal kunne gjøres eiendomsskattepliktig som «verk og bruk». Denne sikkerhet mangler for telenettets vedkommende, i særdeleshet når det også tas i betraktning at det tidligere er antatt at telefonanlegg og telefonledninger ikke kan regnes som «verk og bruk» ved eiendomsbeskatningen. I hvert fall er ikke slike innretninger blitt eiendomsbeskattet, selv om privattelefonen eksisterte helt frem til ca 1975 og var som mest utbredt i perioden mellom de uttrykkelige gitte definisjoner i loven for kraftanlegg og elektrisitetsverk med fordelingsnett, henholdsvis i 1911 og 1933. Det er også et visst poeng for lagmannsretten at anlegg av denne karakter ivaretar viktige samfunnsoppgaver. Anlegg som tjener allmennyttige formål har alltid vært unntatt eiendomsskatt. Det var den nytte «verk og bruk» hadde av de samfunnsmessige tiltak gjennom tilrettelagt infrastruktur som begrunnet eiendomsskatten. Det kan fremstille seg slik at privatisering av infrastruktur i seg selv skal begrunne skatteplikt for virksomhet som for så vidt overtar slike samfunnsmessige oppgaver. Telenorkonsernet eies så langt av Staten. Eiendomsbeskatning av Telenor Nett AS vil innebære at statens valg av omstrukturering for eierskapet ved omdannelse til aksjeselskap, samtidig vil medføre vesentlige endringer i grunnlaget for eiendomsskatt. Skattlegging ligger her utenfor det forutberegnelige. Etter lagmannsrettens oppfatning vil det være å snu argumentasjonen på hodet å si at forskjellen mellom el-nett og telenett ved den teknologiske utvikling utviskes og at det skulle utgjøre et argument for ikke å forskjellsbehandle disse funksjoner i eiendomsskattelovens forstand. Det er ikke tilstrekkelig for eiendomsbeskatning at anlegget har verdiskapende evne og utnyttes i næringsvirksomhet. Tjenesteytende virksomhet kan også ha slike funksjoner. Det blir ikke dermed et industrielt verk. Det skal tilføyes at Telenor Nett AS driver kommersielt. Virksomheten har økonomisk formål og er inntektsgivende. Hensett til ovenstående kan ikke dette være avgjørende. Selv om det er fremhevet i Kvitsøy-dommen at radiosignalene der ble overført og mottatt vederlagsfritt og at virksomheten ikke hadde kommersielt øyemed, var det ikke avgjørende, slik lagmannsretten forstår det, for Høyesteretts konklusjon. Det er da også slik at eiendomsskatteloven, som hjemler objektskatt, ikke sier noe om at virksomheten må ha et økonomisk formål eller være inntektsgivende. Lagmannsretten viser også til hva Høyesteretts flertall uttaler avslutningsvis i Kvitsøy-dommen, s 987. Der påpekes at det i flere henseender er uklarhet og usikkerhet knyttet til hvor langt hjemmelsgrunnlaget for å legge eiendomsskatt på «verk og bruk» utenfor bymessig bebygde områder rekker. Videre påpekes konsekvensene av å skulle trekke NRK's anlegg på Kvitsøy inn under eiendomsskatten som uklare og vanskelige å bedømme. Dette gjelder kanskje i enda større utstrekning for Telenor Nett AS, som har anlegg i alle landets kommuner. Skulle man følge hjelpeintervenientens argumentasjon fullt ut, vil anleggene landet over måtte ses i sammenheng, slik at overføring av signaler fra et anlegg til et annet kunne medføre hjemmelsgrunnlag for å eiendomsbeskatte Telenor Nett AS i enhver kommune som har tilknytning til nettet. I så fall dreier det seg om etter hvert samtlige av landets kommuner og betydelige beløp for Telenor Nett AS. Som Høyesterett påpeker bør det være en oppgave for de lovgivende myndigheter å ta stilling til om anlegg av en slik art som Telenor Nett AS representerer skal kunne gjøres eiendomsskattepliktig til kommunen. For øvrig er arbeidet med ny lov om eiendomsskatt tatt opp, jf NOU 1996:20. Lagmannsrettens konklusjon er at Telenor Nett AS' anlegg allerede etter sin art ikke kan regnes som verk og bruk i eiendomsskattelovens forstand. Slik lovens kriterier er angitt i dagens lov har ikke lagmannsretten funnet grunnlag for det. Under enhver omstendighet mangler tilstrekkelige holdepunkter for at lovgiver ønsker å la denne type anlegg som telenettet representerer være eiendomsskattepliktig. Lagmannsretten har løst skattespørsmålet på ovennevnte grunnlag. Partene og hjelpeintervenienten har fremført omfattende prosedyrer for lagmannsretten. Det har for resultatet vært unødvendig å gå inn på samtlige av de anførsler som er presentert. Telenor Nett AS' anke har ført frem. Vedtaket om utskriving av eiendomsskatt for Telenor Nett AS blir å oppheve som ugyldig. Saksomkostningene skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172. Saken er forbundet med betydelig interesse og har prinsipiell betydning utenfor den foreliggende sak. Selv om beskatningshjemmelens rekkevidde på flere punkter er uklar og for så vidt forbundet med tvil, har ikke lagmannsretten vært i særlig tvil om resultatet i denne sak. Hvor en kommune går til beskatning på et uklart og usikkert grunnlag bør den også bære omkostningene når skattevedtaket viser seg uhjemlet. Lagmannsretten finner derfor at Nesset kommune, med hjelpeintervenienten som solidarisk ansvarlig, jf tvistemålsloven §178, skal pålegges å erstatte Telenor Nett AS saksomkostningene for begge instanser. De påløpte saksomkostninger er betydelige, men sakens opplegg har nødvendiggjort dette. For herredsretten utgjør saksomkostningene for Telenor Nett AS i henhold til omkostningsoppgaven kr 301.337,-, hvorav salær for prosessfullmektig kr 272.525,-. Kravet om avsavnsrente på disse omkostninger tas til følge og settes til 6%. For lagmannsretten utgjør Telenor Nett AS' omkostninger samlet kr 259.215,-, hvorav salær for prosessfullmektig, etter fradrag for antatte omkostninger forbundet med skifte av prosessfullmektig, kr 240.000,-. I tillegg kommer ankegebyret, som utgjør kr 13.250,-. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Vedtak om utskrevet eiendomsskatt for Telenor Nett AS' eiendeler tilknyttet telenettet i Nesset kommune for årene 1997 og 1998 oppheves som ugyldig. 2. I saksomkostninger for herredsretten betaler Nesset kommune og Kommunenes Sentralforbund som solidarisk ansvarlige til Telenor Nett AS 301.337 - trehundreogéntusentre- hundreogtrettisju - kroner med tillegg av avsavnsrente på 6 - seks prosent, beregnet fra 1. september 1999. 3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Nesset kommune og Kommunenes Sentralforbund som solidarisk ansvarlige til Telenor Nett AS 272.465 - tohundreogsyttitotusenfirehundreogsekstifem - kroner. 4. Omkostningene under punkt 2 og 3 forfaller til betaling innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom. Deretter påløper forsinkelsesrente som fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
