Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder krav om erstatning for den positive kontraktsinteressen fra en enterprenør som mener seg forbigått i en anbudskonkurranse, og erstatningskrav for den negative kontraktsinteressen fra to andre entreprenører. Kommunestyret i Selbu vedtok i mars 1999 å oppføre et bo- og servicesenter i Selbu sentrum. Kommunen inngikk avtale med Selmer ASA (Selmer) om å forestå forprosjektering. Forprosjektet, som ble utarbeidet i samarbeid med arkitektfirmaet Arkideco AS (Arkideco), ble fremlagt i juli 1999. Selve utbygningsvedtaket ble truffet av kommunestyret 6. september 1999. Vedtaket omfattet bygging av 21 omsorgsleiligheter, eldresenter, dagsenter for funksjonshemmede, to avlastningsleiligheter for funksjonshemmede barn og ungdom og nødvendig uteareal. Bruttoarealet for senteret ble beregnet til 2740 kvm. Total utbyggingskostnad ble anslått til 29 mill. kroner. I saksframlegget for kommunestyret gikk både rådmannen og den oppnevnte plan- og byggekomiteen inn for at kommunen burde innlede forhandlinger med Selmer med sikte på å inngå avtale om gjennomføringen av byggeprosjektet. Kommunestyret vedtok imidlertid at «Prosjektet utlyses som et åpent anbud. Kommunestyret godkjenner at det kan leies ekstern bistand til å utarbeide anbudsdokumentene. Antakelse av anbud foretas av byggekomiteen.» Arkideco ble engasjert til å utarbeide anbudsgrunnlag. I denne forbindelse ble brukerne av senteret trukket inn. Blant annet etter ønsker fra disse ble det foretatt endringer fra forprosjektet. Forskjeller i forhold til forprosjektet er delvis beskrevet i referatet fra et møte i byggekomiteen 11. januar 2000. Endringene gjaldt i det vesentlig senterdelen hvor blant annet arealet ble utvidet med 111,2 kvm, hvorav 59,2 kvm omfattet utvendige boder. Etasjehøyden i 1. etasje ble økt med 10 cm, og taket ble gjort om fra saltak til pulttak. Romplasseringen ble vesentlig endret og vindusarealet økt. Salen i senterdelen ble utstyrt med parkett i stedet for vinylbelegg, og i våtrom ble strie erstattet med flis. Utomhus ble det lagt parkeringsplass nord for senteret og lekeplass utenfor avlastningsleilighetene, samt lagt inn beplantning. Arkideco beregnet ikke hvilke utslag i prisen endringene ville medføre i forhold til forprosjektet. Anbudskonkurransen ble kunngjort i pressen ved årsskiftet 1999/2000. I kunngjøringen het det blant annet: «Det er utarbeidet kravspesifikasjon og tegninger for prosjektet. Utformingen av prosjektet er bestemt, og det er således ikke tillatt å gi pris på alternativ utforming.» Anbudsdokumentet som Arkideco hadde utarbeidet, ble sendt ut primo februar 2000. I dokumentet ble det gitt uttrykk for at «det kan tilbys alternative utførelser til de tekniske løsninger «. Angående framdriften heter det at «Totalentreprenøren skal levere tilbud på framdriftsplan fra igangsettingstillatelse, og i samarbeid med tiltakshaver utarbeide detaljert framdriftsplan.» Partene er uenige i forståelsen av disse formuleringene, noe lagmannsretten kommer tilbake til. Anbudsåpning fant sted 22. mars 2000. Protokollen viser følgende anbud, hvor prisene inkluderer merverdiavgift: 1. Heimdal Entreprenør kr 33.515.934 2. Ellextre kr 30.135.000 3. Røset kr 27.802.268 4. Selmer kr 26.322.000 5. NCC kr 27.652.433 Selmer opplyste i sitt anbudsbrev at anbudet «gjelder omfang og kvalitet som tidligere utarbeidet og oversendt forprosjekt». Det var lagt inn en forutsetning om at basisdato for regulering for lønn- og prisstigning skulle være tilsvarende dato som for forprosjektet, som var 8. juli 1999. Selmer bygde også sitt anbud på en forutsetning om «forenklet utomhusanlegg». Arkideco anså seg inhabil til å avgi innstilling på hvilken entereprenør som burde velges, fordi firmaet i henhold til avtale med kommunen skulle engasjeres for videre arbeid med prosjektet. Arkideco følte derfor at man kunne ha egeninteresse i hvilken entreprenør som ble valgt. Firmaet foretok likevel en vurdering av anbudene, og oversendte 29. mars 2000 et brev til kommunen hvor det heter: «Etter kontrollregning er anbudene vurdert mht forbehold, prismessige avvik, mangler m.m. Det innleverte materialet er svært ulikt hos de forskjellige anbydere. Det blir derfor umulig her å foreta en direkte sammenligning. Anbudet fra Selmer ASA er lagt til side pga at det er gitt på grunnlag av forprosjekt datert 08.07.99, ikke det anbudsmaterialet det var bedt om pris på. Anbudet fra Heimdal Entreprenør er ikke fullstendig gjennomgått i detalj, da prisen er såvidt mye over de resterende anbyderne, og det innleverte materialet til dels er omfattende spesifisert.» Arkideco konkluderte med at man burde ha en oppklarende runde med de to eller tre anbyderne som lå lavest i pris for å få et bedre grunnlag for valg av entreprenør. Kommunen engasjerte deretter Opak AS (Opak) for å gjennomgå anbudsmaterialet og komme med forslag om hvilken entreprenør som burde velges. Ved gjennomgangen fikk Opak behov for å innhente supplerende opplysninger hos anbyderne. De tre anbyderne som hadde de laveste anbudene, Selmer, NCC og Røset, fikk derfor 11. april 2000 tilsendt et likelydende spørreskjema, som ble besvart. I et brev 12. april 2000 til kommunen påpekte Opak at Selmer hadde basert sitt tilbud på et tidligere forprosjekt, og at de på forespørsel hadde oppgitt delpriser, noe som manglet i anbudet. Det ble også bemerket at Selmer hadde priset arbeider utomhus vesentlig lavere enn de øvrige anbyderne. Fra Opaks evaluering gjengis: «...... Anbyder 4, Selmer, har anbudspris på kr 26.322.000 inkl mva. De har imidlertid levert anbud på grunnlag av tidligere forprosjekt. Selmer har opplyst at arealet i forprosjektet er noe mindre enn arealet i anbudsdokumentene. Økning av arealet vil gi en priskonsekvens, og denne priskonsekvensen er ikke oppgitt....... ....... Anbyder 3, Røset, har anbudspris på kr 27.692.830 inkl. mva. De har svart på de fleste spørsmål på avklaringslisten. De har ingen forbehold i forhold til beskrivelse. Alle prisskjema er utfylt, med unntak av påslag og timepriser. Utomhus er tilfredsstillende beskrevet.» Avslutningsvis i brevet gir Opak uttrykk for at priskonsekvensen for økt areal for Selmer må avklares, og at alle entreprenører må oppgi timepris og påslag for underentrepriser. Opak påpekte også at det under ellers like forhold kan være lønnsomt å engasjere lokal entreprenør. Konklusjonen i brevet var en anbefaling om at det ble innledet avklarende møter med de tre laveste anbyderne. Samme dato, 12. april, besluttet byggekomiteen at «Før antakelse av totalentreprenør finner sted, må administrasjonen innlede avklarende møter med de tre laveste anbyderne. Det avholdes nytt møte i byggekomiteen når nødvendige opplysninger er innhentet». Det er på det rene at de aktuelle anbyderne ble underrettet om dette vedtaket, og at noe slikt møte ikke har funnet sted. Opak avga 2. mai 2000 endelig innstilling til kommunen hvor det ble anbefalt at det ble innledet avklarende møte/kontraktsforhandlinger med Selmer. Dette ble gjort etter at man hadde korrigert anbudssummene for poster som spesielt gjaldt utomhus, kvaliteter i våtrom og sal samt en vurdering av arealet. Dette førte til følgende rangering av de tre laveste anbydere: 1. Selmer kr 27.260.320 2. Røset kr 27.692.830 3. NCC kr 27.852.432 Selmers opprinnelige anbud ble oppjustert ved at prisen for utomhusarbeider ble økt med kr 595.320, som tilsvarer differansen mellom Selmers pris og den nest laveste pris, som var Røsets. For flis på våtrom ble det beregnet et tillegg på kr 110.000, og for parkett på gulv i sal kr 25.000. Tillegg for areal ble priset til kr 200.000. Tillegg for brannalarm ble endelig satt til kr 8 000. Røsets anbud ble nedjustert med kr 200.000 for besparelser ved bruk av tre. NCCs anbud ble oppjustert med kr 200.000 for tillegg for betong. Avslutningsvis i innstillingen anbefalte Opak at kommunen innledet «avklarende møte/kontraktsforhandlinger med anbyder nr. 4, Selmer». Dagen etter at Opaks innstilling forelå, 3. mai 2000, vedtok byggekomiteen å innlede kontraktsforhandlinger med Selmer, og at man i disse skulle legge til grunn den korrigerte anbudssummen. I brev av 9. mai 2000 til kommunen hevdet Røset at det hadde foregått brudd på anbudsreglene, og varslet erstningskrav på vegne av selskapet og de andre anbyderne. Dette førte til en del skriftveksling med kommunens advokat. I et møte 25. mai 2000 fastholdt byggekomiteen sitt vedtak fra 3. mai. Komiteen ga uttrykk for at man ikke kunne se at det var begått saksbehandlingsfeil. Det ble i juli 2000 inngått avtale mellom Selbu kommune som byggherre og Selmer som totalentreprenør. Kontraktssummen utgjorde kr 27.071.869. Stevning ble uttatt 19. januar 2001 for Midt-Trøndelag herredsrett. Røset krevde erstatning for den positive kontraktsinteressen, mens NCC Norge AS (NCC) og Ellextre Entreprenør AS (Ellextre) krevde erstatning for den negative kontraktsinteressen. Primahus AS, som etter anbudet fra Røset skulle bidra med vesentlig innsats, opptrådte som hjelpeintervenient til støtte for Røset. Herredsretten avsa 20. juli 2001 dom med slik domsslutning: «1. Selbu kommune frifinnes. 2. RøsetAS/PrimahusAS, NCC Norge AS og Ellextre Entreprenør AS frifinnes fra saksomkostningkravet.» Anke, som gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen, ble inngitt til Frostating lagmannsrett ved ankerklæring av 24. august 2001. Selbu kommune tok til motmæle ved anketilsvar av 10. september 2001. Ankeforhandlingen ble avholdt 19. og 20. desember 2001 i Trondheim tinghus. Det ble avhørt parter og vitner og foretatt dokumentasjon slik det fremgår av rettsboken. Saken fremstår faktisk og rettslig i samme stilling som for herredsretten. Imidlertid har Høyesterett etter herredsrettens dom, avsagt dom i en sak som omhandler noen av de samme spørsmålene som gjelder for vår sak, jf. [[Rt-2001-1062]] (Nucleus-dommen). Lagmannsretten kommer tilbake til denne under sine bemerkninger. De ankende parter har i det vesentligste gjort gjeldende: Prinsipalt hevdes det at Selmers anbud skulle vært avvist. For det første er anbudet i strid med forbudet i kunngjøringen mot å gi tilbud på alternativ utforming. Forbudet er kategorisk slik at det heller ikke kan oppstilles noe vesentlighetskrav med hensyn til avvik i forhold til anbudgrunnlagets utforming. I henhold til anbudsbeskrivelsen er det kun alternative tekniske løsninger som er tillatt, hvilket er noe annet enn alternativ utforming. For det andre manglet Selmers anbud opplysninger som var nødvendige for å kunne sammenligne det med de øvrige anbudene. NS 3400 pkt. 12.4 gir anvisning på at et slikt anbud skal avvises. Ved at Selmers anbud var knyttet til forprosjektet, var det ikke mulig å foreta noen meningsfylt sammenligning med anbudene som lojalt holdt seg til anbudsdokumentet. Det foreligger brudd på likhetsprinsippet og forhandlingsforbudet, jf. NS 3400 pkt. 13.2 og 13.3, ved at man oppgraderte ytelsene i anbudet til den utførelse anbudsgrunnlaget ga anvisning på. Selmer fikk dessuten anledning til å inngi delpriser etter anbudsåpning da de andre anbydernes sluttsummer var kjent. Dette ga en mulighet for tilpasning til en konkurransedyktig sluttsum. Det er i denne sammenheng ikke avgjørende om det er ført forhandlinger i egentlig forstand. Det er tilstrekkelig å fastslå at Selmer var i posisjon til å gjøre tilpasning mulig. Selv om man mener at vilkårene for avvisning ikke forelå, skulle Selmers anbud vært forkastet. Opaks prissammenstilling er uriktig. Det er beregnet betydelig for lave pristillegg for å kompensere for arealøkningen, kvalitetshevningen og øvrige endringer i utførelsen. Det er dessuten en feil at Selmers prisstigningsforbehold ikke er tatt med ved prisssammenstillingen. Dersom pristilleggene hadde vært beregnet riktig og prisstigningsforbeholdet hadde vært medtatt, ville ikke Selmers anbud vært det laveste. Kommunen har selv bekreftet at det utelukkende ble lagt vekt på pris som tildelingskriterium. Selv om de påpekte feilene ikke enkeltvis gir grunnlag for erstatning, gir en samlet vurdering av hele anbudsprosessen uttrykk for en svært mangelfull og uakseptabel håndtering. På dette grunnlag har de øvrige anbydere krav på erstatning. Røsets anbud som har den laveste prisen, skulle i stedet vært antatt. Det må anses å foreligge tilstrekkelig nær årsakssammenheng mellom regelbruddene og den omstendighet at Røset ikke fikk oppdraget. Røset må ha krav på å bli stilt som om selskapet hadde fått kontrakten - den positive kontraktsinteressen. Det foreligger vesentlige saksbehandlingsfeil, og klar sannsynlighetsovervekt for at Røsets anbud ville ha blitt antatt dersom alt hadde gått riktig for seg. Fortjenesten for prosjekter av denne art ligger på ca. 15% av anbudssummen, slik at fortjenestetapet utgjør omlag kr 4.170.000. De øvrige ankende parter, subsidiært Røset, krever å få erstattet tapet ved å ha innrettet seg i tillit til kunngjøringen - den negative kontraktsinteressen. De ville ikke ha deltatt i anbudskonkurransen - i hvert fall ikke på slike vilkår - dersom de ikke kunne stole på en seriøs og lik behandling i samsvar med de kunngjorte regler. Det har påløpt kostnader opp til kr 150.000 for hver, inkludert arbeid utført av underentreprenører/konsulenter, ved anbudskonkurransen. De ankende parter har nedlagt slik påstand: «1. Selbu kommune dømmes til innen 2 - to - uker å betale erstatning til Røset AS begrenset oppad til kr 4.170.000, med tillegg av 12% p.a. morarenter fra forfall til betaling skjer 2. Selbu kommune dømmes til innen 2 - to - uker å betale erstatning til henholdsvis NCC AS og Elextre Entreprenør AS, begrenset oppad til kr 150.000 for hver. Ved forsinket betaling påløper morarenter med 12% p.a. fra forfall til betaling skjer. 3. Selbu kommune dømmes til innen 2 - to - uker å erstatte Røset AS/Primahus AS, NCC AS og Elextre Entreprenør AS sakens omkostninger for herredsretten, med tillegg av 12% renter pr. anno fra 10.08.01 til betaling skjer, og saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12% morarenter pr. anno fra oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer. Ved forsinket betaling påløper morarenter med 12% p.a.» Ankemotparten, Selbu kommune, har idet vesentligste gjort gjeldende: Det foreligger ikke ansvarsgrunnlag. Anbudsreglene følger alene av bestemmelsene i anbudsgrunnlaget, det vil si anbudsdokumentet. Disse inneholder ikke forbud mot å levere pris på alternativer. Anbudsgrunnlaget nevner dessuten selv muligheten for alternativer. Dersom annonseteksten skal forstås slik at den setter begrensninger for konkurransen, stenger uansett ikke dette for å levere anbud med så små justeringer som det her er tale om. Hensikten med teksten må i så fall ha vært å stenge for anbud hvor hovedtrekkene i løsningen ikke var bevart. Det er ikke ført forhandlinger med Selmer under anbudsvurderingen. Selmer er heller ikke gitt anledning til å påvirke anbudsprisen på annen måte. Det foreligger derfor ikke noe brudd på forhandlingsforbudet. Alle anbyderne er behandlet likt. Korrigering av anbudssummene er gjort på vanlig måte i forhold til forbehold og avvik i anbudene. Hensikten var å få et best mulig sammenligningsgrunnlag. Det er brukt kjente erfaringstall, hvilket er helt ordinært. Prisjusteringsklausulen i Selmers anbud er håndtert forsvarlig ved at det mest sannsynlige økonomiske utslaget er lagt til grunn. Eventuell regnefeil ved beregning av tillegg for areal, er uten betydning for anbudsvurderingen. Selmers anbud var det laveste også etter at korreksjoner var foretatt. Dessuten bygde anbudskonkurransen på bestanbudsprinsippet, jf. pkt. 1.6 i anbudsdokumentet, slik at Selmer også kunne ha blitt valgt ut fra andre kriterier enn pris alene. I forhold til kravet om erstatning for positiv kontraktsinteresse, gjøres gjeldende at det i hver fall ikke er påvist vesentlige saksbehandlingsfeil, verken enkeltvis eller samlet. Røset har heller ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort årssakssammenheng mellom eventuelle regelbrudd og at selskapet ikke ble valgt. Røsets anbud inneholder slike forbehold og feil at det skulle eller kunne vært avvist. Det mangler fremdriftsplan, og påslag og timepriser i prisskjemaet er ikke utfylt. Erstatningskravet er dessuten mangelfult dokumentert. Røset ville heller ikke ha hatt all fortjeneste ved oppdraget da selskapet i stor grad ville ha benyttet underentreprenører. Det er videre ikke tatt hensyn til at Røset har hatt fortjeneste av andre oppdrag som har kommet i stedet. Når det gjelder krav om erstatning for den negative kontraktsinteressen, foreligger heller ikke tilstrekkelig årsakssammenheng. Alle anbyderne ville mest sannsynlig ha levert anbud uansett om annonseteksten hadde vært utformet annerledes, det vil si uten forbud mot alternativ utforming. Under enhver omstendighet kan ikke flere anbydere tilstås slik erstatning da alle som leverer anbud vet at bare en kan få oppdraget. Også for den negative kontraktsinteresse er kravene mangelfullt dokumentert. Det er ikke tatt hensyn til at anbyderne bare skulle levere deler av ytelsene selv, og bare har hatt deler av utgiftene til anbudsregning. Selbu kommune har nedlagt slik påstand: «1. Herredsrettens domsslutning, pkt. 1, stadfestes. 2. Selbu kommune ved ordføreren tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.» Lagmannsrettens bemerkninger: De ankende parter har gjort gjeldende at det er begått flere feil i anbudsprosessen slik at Selmers anbud skulle vært avvist eller forkastet. Lagmannsretten drøfter først om Selmers anbud skulle vært avvist, altså om anbudet skulle vært sjaltet ut før den reelle vurderingen av de innkomne anbudene fant sted. Lagmannsretten slår fast at Selmers anbud ikke er sammenfallende med anbudsgrunnlaget. Anbudet er opplyst å basere seg på forprosjektets «omfang og kvalitet». Selmer har dessuten ikke fylt ut anbudsskjemaets pkt. 1.1.1., prissammenstilling, hva angår delpriser. Det har ikke fremkommet opplysninger om hvorfor Selmer i motsetning til de øvrige anbyderne innga sitt anbud basert på forprosjektet, og således ikke fanget opp endringene som skjedde. Det er imidlertid ikke nødvendig for lagmannsretten å komme nærmere inn på årsaken til dette. Innledningsvis vil lagmannsretten peke på at det er et grunnleggende krav i anbudsretten at anbudene skal være mest mulig sammenlignbare. Dette kommer til uttrykk i NS 3400 pkt. 12.4 hvor det heter at «Anbud skal avvises når det ikke inneholder alle de opplysninger som er nødvendige for byggherrens bedømmelse av anbudet.» Som et klart utgangspunkt innebærer dette at byggherren er henvist til å sammenligne anbudene slik de foreligger ved anbudsåpningen. Etter denne tid er det ikke tillatt å foreta endringer i anbudene eller komme med utspill som har dette som siktemål. I praksis er det imidlertid antatt at det er tillatt å få klargjort eller presisert eventuelle uklarheter ved anbudene så lenge dette ikke påvirker anbydernes reelle muligheter til å nå fram i konkurransen. Slik Selmers anbud fremsto var det etter lagmannsrettens syn ikke mulig på en tilfredsstillende måte å sammenligne dette med de øvrige anbud. Endringene fra forprosjektet til anbudsgrunnlaget må anses å ha vært ikke utbetydelige. Disse gjelder både utforming og kvalitet på senteret, og omfatter også utomhusarealet i betydelig grad. Endringene ble i retten gjennomgått forholdsvis detaljert av arkitekt Grethe Mahlum i Arkideco. I denne forbindelse la hun fram et håndskrevet notat av 18. desember 2001 «forskjell i kvalitet og innhold». Omfanget av endringene illustreres i noen grad ved at Arcidecos arbeid med anbudsgrunnlaget var meget omfattende. Det er opplyst at firmaet fakturerte for omlag 480 timers arbeid selv om man var godt kjent med prosjektet gjennom arbeidet med forprosjektet. Hva angår utomhusarealet, viser lagmannsretten spesielt til at Selmer bygde sitt anbud på en forutsetning om «forenklet utomhusanlegg», mens de øvrige anbyderne kalkulerte prisen ut fra de økte krav som ble spesifisert i anbudsdokumentet, særlig under pkt. 2.7. Etter lagmannsrettens skjønn, vises denne forskjellen i beregningsgrunnlagene ved at Selmer på forespørsel senere priset posten «utomhusanlegg» til 690.480 kroner, mens i de andre anbudene var prisen kalkulert atskillig høyere, fra vel 1,2 til nesten 2,7 millioner kroner. Lagmannsretten har også merket seg at Arkideco, som altså var kommunens konsulent på dette tidspunktet, i sin evaluering 29. mars 2000 la Selmers anbud «til side» fordi det var gitt på grunnlag av forprosjektet, og ikke anbudsmaterialet som det var bedt om pris på. Arkitekt Mahlum forklarte i retten at Arkideco fant avvikene så betydelige at det ikke var mulig å sammenligne Selmers anbud med de øvrige. Den omstendighet at Opak i ettertid og i stor grad ut fra skjønnsmessige beregninger, så seg nødt til å oppjustere flere av prisene i Selmers anbud, viser etter lagmannsrettens oppfatning at det ikke var mulig å foreta en reell sammenligning med de øvrige anbud. Manglende delpriser i anbudet, gjorde det dessuten vanskeligere å kontrolle om Selmers anbud bygde på en reell kalkulasjon. Kommunen har anført at det i realiteten var tale om små justeringer fra forprosjektet til anbudsgrunnlaget, og har vist til at hovedtrekkene i prosjektet ble bevart. Etter lagmannsrettens oppfatning kan en slik vurdering ha noe for seg dersom man sammenligner med størrelser som den totale kostnadsrammen og det samlede areal for prosjektet. Det relevante må imidlertid å vurdere endringene sett i forhold til forskjellene anbudene imellom. Ut fra det som er drøftet så langt, mener lagmannsretten at Selmers anbud avviker så mye fra anbudsgrunnlaget at det er vanskelig å foreta en tilfredsstillende sammenligning med de øvrige anbudene. På dette grunnlag er lagmannsretten kommet til at det ble begått en saksbehandlingsfeil ved at Selmers anbud ikke ble avvist. Etter dette finner ikke lagmannsretten grunn til å komme nærmere inn på anførselen om at Selmers anbud også skulle vært avvist fordi det var i strid med kunngjøringen mot å gi pris på alternativ utforming. Lagmannsretten mener dessuten at det er begått feil i forbindelse med vurderingen av anbudene. For det første er lagmannsretten av den oppfatning at det var en feil at Selmers prisstigningsforbehold ikke ble beregnet og tatt med ved prissammenstillingen. Selmer la til grunn datoen for forprosjektet, 8. juli 1999, som basisdato for lønns- og prisstigning, og ikke anbudsmånedens indeks, mars 2000, slik det følger av anbudsdokumentets pkt. 1.1.5. På denne måten har Selmer kunnet presentere en lavere totalpris enn om prisen hadde blitt beregnet pr. anbudsmåneden. Røset hevder å ha beregnet beløpet til 637.000 kroner. For lagmannsretten er det tilstrekkelig å slå fast at Selmer på denne måten i hvert fall har «spart» et betydelig beløp. Kommunens konsulent har hevdet at prisstigningsforbeholdet var en feil fra Selmers side som det ble sett bort fra ved saksbehandlingen. Etter lagmannsrettens syn kan det ikke legges til grunn at dette var tilfelle. Det var tale om et sentralt forbehold som i likhet med Selmers anbud for øvrig knytter seg til forprosjektet, og tidspunktet for dette. Dersom forbeholdet ikke skulle gjelde, er det naturlig at dette hadde fremkommet skriftlig. Tvil på dette punkt må gå ut over kommunen. Det faktum at det ved kontraktinngåelsen i juli 2000 mellom Selmer og kommunen, ble bygget på prisen i Selmers anbud, kan etter lagmannsrettens mening ikke få betydning. På dette tidspunktet må det legges til grunn at alle involverte var kjent med at Røset hadde hevdet at det hadde foregått brudd på anbudsreglene, og hadde varslet erstatningskrav. Lagmannsretten er videre kommet til at prisen for utomhusanlegget i Selmers anbud er oppjustert av kommunens konsulent på en vilkårlig måte. I visse tilfelle må det godtas at man kan korrigere priser ut fra oppgitte enhetspriser eller anerkjente kalkulasjonsmetoder. I dette tilfellet har man uten noen nærmere begrunnelse oppjustert prisen ved i stedet å velge tilsvarende pris som nest laveste anbyder. Dersom man først skulle foreta en oppjustering, må det slik lagmannsretten ser det være minst like naturlig å velge et gjennomsnitt av prisen i de andre anbudene. Hadde man valgt en slik beregningsmåte, skulle prisen i stedet for 1.225.800 kroner vært 1.937.052 kroner. Også på dette punkt konkluderer lagmannsretten med at det er begått en feil som bryter med anbudsrettens likhetskrav. Det må legges til grunn etter bevisførselen at Selmer ble valgt som entereprenør ut fra at den korrigerte anbudssummen lå lavest, ca. 430.000 kroner lavere enn Røsets anbud. Det er ikke grunnlag for å hevde at bestanbudsprinsippet ble lagt til grunn. Derimot vurderer lagmannsretten det slik at pris alene har vært kriterium ved anbudskonkurransen. Dette innebærer at de feilene som lagmannsretten har påvist, hver for seg kunne ha ført til at Selmer ikke ville ha blitt valgt som entreprenør. Røset har krevd erstatning for den positive kontraktsinteressen. I Nucleusdommen har Høyesterett trukket opp retningslinjene for når slik erstatning kan gis. For det første må det være tale om vesentlige feil. Ved vurderingen av dette må det tas hensyn til feilens størrelse, typen av feil og hvor mye byggherren er å bebreide. For det andre må det kreves at anbyderen med klar sannsynlighetsovervekt viser at oppdraget skulle gått til vedkommende anbyder. Etter lagmannsrettens syn er det begått vesentlige feil. Ved ikke å avvise Selmers anbud, stilte kommunen seg i en situasjon hvor man måtte sammenligne anbudet med anbud som var baset på et prosjekt som avvek både hva gjaldt omfang, utførelse og kvalitet. I denne prosessen skjedde det feil ved at prisstigningsforbeholdet ikke ble hensyntatt, og at prisen på utomhusarbeidene ble beregnet på en vilkårlig måte. Det må også legges til grunn at kommunen må klandres for feilene. Det er en grunnleggende regel i anbudsretten at anbud som ikke inneholder alle de opplysninger som er nødvendige for bedømmelsen av anbudet slik at de ikke på en forsvarlig måte kan sammenlignes med de øvrige anbud, skal avvises. Selv om kommunen er liten og må antas å ha begrenset erfaring med anbudskonkurranser i denne størrelsesorden, må den kunne kritiseres for sin saksbehandling. Det vises til den advarsel som fremkom overfor kommunen ved Arkidecos brev av 29. mars 2000. For øvrig er det uten betydning for kommunens ansvar at den lot seg bistå av et konsulentfirma da den fullt ut må identifiseres med dette. Lagmannsretten er også kommet til at det foreligger en tilstrekkelig årsakssammenheng mellom feilene som ble begått og at Røset ikke fikk oppdraget. I Opaks innstilling av 2. mai 2000 ble Røset rangert som nummer to, ca. 430.000 kroner bak Selmer. Kommunen har hevdet at selv om Selmers anbud ikke var blitt valgt, ville ikke Røsets anbud blitt valgt i stedet. Det er gjort gjeldende at Røsets anbud mangler fremdriftsplan og at det inneholder forbehold om husbankfinansiering, samt at timepriser og påslagsprosenter ikke er fylt ut. Lagmannsretten er av den oppfatning at denne argumentasjonen ikke kan nå fram. Det fremstår ikke som en naturlig tolkning av anbudsgrunnlaget at det var et absolutt krav om framdriftsplan ved innsendelse av anbudet. Det er ellers grunn til å merke seg at temaet manglende fremdriftsplan først ble tatt opp av kommunen etter at saken ble innledet for retten. Det samme gjelder forbeholdet om husbankfinansiering. Av dette slutter lagmannsretten at disse forholdene har vært av underordnet betydning for kommunen. Når det gjelder manglende timepriser og påslagsprosenter, finner ikke lagmannsretten grunnlag for tillegge dette avgjørende vekt. Ved en totalentreprise vil slike størrelser ha underordnet betydning. Ved erstatningutmålingen skal det tas utgangspunkt i at Røset skal stilles som om selskapet hadde fått anbudet. Lagmannsretten må derfor finne fram til hvilken fortjeneste Røset ville ha hatt. Røset har søkt å dokumentere tapet ved å legge fram enkelte prosjektregnskap for de senere år. Disse gir imidlertid liten veiledning for lagmannsretten. Prosjektene som disse gjelder, er gjennomgående små og omfatter i stor grad andre typer entrepriser. Det er videre opplyst at selskapet gikk med underskudd i det aktuelle tidsrom, og at omsetningen var synkende. Det er også en usikkerhetsfaktor at Røset ikke hadde erfaring med så store entrepriser som det her var tale om. Videre må det tas hensyn til at selskapet rent faktisk i stedet fikk anledning til å skaffe seg fortjeneste gjennom andre prosjekter. Det følger av dette at erstatningsutmålingen må bli sterkt skjønnsmessig. Blant annet ut fra de fortjenestemarginer det opereres med i bransjen, finner lagmannsrettten at erstatningen passende settes til 600.000 kroner. NCC og Ellextre har krevd den negative kontraktsinteressen erstattet. Kravet bygger på den forutsetning at disse anbyderne ikke ville ha deltatt i anbudskonkurransen, og dermed pådratt seg kostnader til utarbeiding av anbud, dersom de hadde vært klar over at byggherren ikke ville følge anbudsreglene. Ut fra de saksbehandlingsfeil som ble gjort og som det er redegjort for ovenfor, er lagmannsretten kommet til at vilkårene for denne type erstatning er til stede. Lagmannsretten kan ikke se at det er noe til hinder for at flere anbydere i samme anbudskonkurranse kan gis erstatning for den negative kontraktsinteressen. I denne forbindelse er det ikke relevant å vise til at bare en anbyder kunne få oppdraget. Temaet er om den enkelte anbyder ville ha deltatt med de vilkår som anbudskonkurransen fant sted under. Det vises for øvrig til [[Rt-1997-574]]. Anbyderne må ha krav på å få dekket samtlige kostnader som knytter seg til utarbeidelsen av anbudet. Ved anbud som gjelder totalentreprise, kan det ikke få betydning at anbyderne har benyttet underentreprenører og konsulenter til å regne for seg. Det foreligger ikke dokumentasjon for erstatningskravene. Lagmannsretten er derfor henvist til å foreta en skjønnsmessig vurdering. Hensett til omfanget av entreprisen og kjente normer i bransjen, settes erstatningen til 100.000 kroner for hver. De ankende parter har vunnet fram, og tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 første ledd. Advokat Hovstad har på vegne av sine parter for herredsretten krevd 71.430, inkl. rettsgebyr. Salæret utgjør 65.000 kroner. Omkostningene anses nødvendige og godtas av lagmannsretten. For lagmannsretten utgjør omkostningskravet kr 116.189 kroner, med tillegg av ankegebyr på 16.375 kroner. Salæret utgjør 93.000 kroner inkl. merverdiavgift. For vitnet Grethe Mahlum er det oppført utgifter med 18.549 kroner, hvorav 17.980 kroner er godtgjøring. Advokat Olsen har på vegne av Selbu kommune protestert mot at det kreves konsulentsats for vitnet og at omfanget på 29 timer er altfor høyt. Omkostningene anses nødvendige og godtas av lagmannsretten. Tilkjente saksomkostninger blir til sammen 203.894 kroner. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Selbu kommune dømmes innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale Røset AS 600.000 - sekshundretusen - kroner med tillegg av renter i medhold av forsinkelsesrenteloven §3, for tiden 12% rente p.a., fra forfall til betaling skjer. 2. Selbu kommune dømmes innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale NCC Norge AS og Ellextre Entreprenør AS hver 100.000 - etthundretusen - kroner med tillegg av renter i medhold av forsinkelsesloven §3, for tiden 12% p.a., fra forfall til betaling skjer. 3. Selbu kommune dømmes innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale Røset AS/Primahus AS, NCC Norge AS og Ellextre Entreprenør AS saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med 203.894 - tohundreogtretusenåttehundreog nittifire - kroner - med tillegg av renter i medhold av forsinkelsesrenteloven §3, for tiden 12% p.a., fra forfall til betaling skjer. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
