Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder anke over overskjønn om grannegjerde avhjemlet av herredsrett. Partene, Knut Arve Helset og Enok Kleppe, eier landbrukseiendommer i Fremstedal i Vestnes kommune. De har i flere år vært uenige om gjerdehold. Således har det bl.a. vært tvist mellom partene om kostnader til oppsetting av nytt gjerde. Romsdal herredsrett avsa, etter forenklet rettsgang, dom mellom Kleppe og Helset 21. januar 2000. Dommen har slik slutning: «1. Vestnes forliksråds dom av 03.11.98 i sak 0127/98 stadfestes. 2. Enok Kleppe dømmes til innen 2 - to - uker å betale saksomkostninger til Knut Arve Helset v/advokat Bjørn Ketil Myrset med kr 12.297,- - tolvtusentohundreognittisjukroner.» Enok Kleppe v/advokat Sverre Larhammer begjærte 30. mars 2000 gjerdeskjønn til lensmannen i Vestnes. Han nedla påstand om at han ikke hadde gjerdeplikt i Fremstedalen og at de saksøkte måtte dekke sakens omkostninger. Nærmere 10 grunneiere var berørt, herunder Knut Arve Helset. Grannegjerdeloven §14 ble anført som hjemmel for skjønnet. Lensmannen i Vestnes avhjemlet 26. oktober 2000 skjønn med slik slutning: «1. Gjerdet mellom Skorgenelva over Europaveien og videre i grensen mellom gnr. 29 og gnr. 35 bort til veien opp på Bakkesetra og med grind over veien opprettholdes som etter dagens ordning. Her har, etter hva opplyst, gnr. 29 bnr. 4, bnr. 41, bnr. 16 bnr. 5, bnr. 7, bnr. 25 og gnr. 35 bnr. 1 gjerdeplikten. Det er noe usikkert om også gnr. 29, bnr. 6 har noen få meter gjerdeplikt på strekningen, men vil være naturlig som en av grunneierne på Fremstedal. Det er også et par andre grunneiere som ikke har påvist gjerdeplikt. 2. Fra nevnte grind settes opp et nytt gjerde langs østsiden av veien i retning nord til der veien svinger vestover og videre derfra ned til Daleelva. Gjerdet har en lengda på ca. 186 meter. 3. Gjerdeplikten på denne strekningen fra grinda på veien opp til Bakkesætra, langs veiens østside opp til svingen og ned til Daleelva, deles. Gjerdets nederste del er eier av gnr. 29 bnr. 8, ansvarlig for med 1/3 (ca. 62 meter). Eier av gnr. 29 bnr. 12, er ansvarlig for øvre del med de resterende 2/3 (ca. 124 meter). De er begge eiere av eiendommer på Fremstedal innmark, men kan ikke sees å ha annen gjerdeplikt. Jf. bl.a. pkt. 1. 4. Sakens omkostninger fordeles ved at hver svarer for sine omkostninger mens fellesomkostningene deles med 1/3 på Enok Kleppe og 2/3 på Knut Arve Helset. Dette ut fra at det er disse som er parter i saken.» Skjønnet innebar at Enok Kleppe, som eier av gnr. 29 bnr. 8 i Vestnes, skulle ha ansvar for en gjerdelengde på ca. 62 meter opp mot Bakkesætra, og Knut Arve Helset, som eier av gnr. 29 bnr. 12, for de resterende ca. 124 meter. Kleppe begjærte 24. november 2000 overskjønn til Romsdal herredsrett, idet han fastholdt at han ikke hadde gjerdeplikt og krevde saksomkostninger av Helset, som alene var gjort til saksøkt. Helset v/advokat Bjørn Ketil Myrset avga uttalelse til overskjønnsbegjæringen 29. mars 2001. Det ble nedlagt påstand om at overskjønnet skulle fremmes og at Kleppe skulle betale omkostningene, både for lensmannskjønn og overskjønn. Overskjønnsforhandlinger ble holdt 27. september 2001 i Romsdal herredsrett. Kleppe møtte sammen med sin prosessfullmektig, mens Helset møtte ved sin bror. Herredsretten avhjemlet 16. oktober 2001 overskjønn, betegnet som skjønn, med slik slutning: «1. Skjønnet fremmes. 2. I forhold til Knut Arve Helset har Enok Kleppe, innehaver av eiendommen gnr. 29 bnr. 8 i Vestnes kommune, ikke gjerdeplikt i Fremstedalen. 3. Saksomkostninger for herredsretten tilkjennes ikke.» Det er dette overskjønnet som Helset har anket til Frostating lagmannsrett 8. november 2001. Kleppe har inngitt anketilsvar. Ankeforhandling ble holdt i Molde 30. mai 2002. Kleppe var tilstede. For Helset møtte hans far Bjørn Helset. Dessuten møtte prosessfullmektiger for begge parter. Under ankeforhandlingen ble det fremlagt enkelte nye dokumenter. Helset anfører i det vesentlige: Overskjønnet påankes til opphevelse på grunn av feil i saksbehandlingen og rettsanvendelsen, jf. skjønnsprosessloven §38. Avgjørelsen er i strid med tvistemålsloven §163. Romsdal herredsrett har ved dom av 21. januar 2000 rettskraftig avgjort at Kleppe har gjerdeplikt og for en lengre strekning. Dette ble herredsretten gjort oppmerksom på i uttalelsen til begjæring om overskjønn. Dommen er imidlertid ikke omtalt i overskjønnet. Spørsmålet om gjerdeplikt skulle vært avvist. Kleppes skjønnsbegjæring er bare et forsøk på å fordekke et nytt søksmål om plikten. Kravet til ankesum er oppfylt. Bare de neddiskonterte kostnadene ved fremtidig vedlikehold av Kleppes gjerdestrekning på ca. 360 meter utgjør 48.000 kroner. Helset har nedlagt slik påstand: «1. Romsdals herredsretts skjønn i sak 00-768 B oppheves for så vidt gjelder slutningens punkt 2, og hjemvises til ny behandling i tingretten. 2. Enok Kleppe tilpliktes å betale Knut Arve Helset v/Bjørn Helset saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.» Kleppe anfører i det vesentlige: Knut Arve Helset var under hovedforhandlingen i overskjønnet representert ved sin far Bjørn Helset. Han møtte uten prosessfullmektig. Det ble imidlertid ikke nedlagt påstand om at skjønnet skulle avvises. Herredsretten avhjemlet overskjønn basert på de nedlagte anførsler. Helset kan ikke for lagmannsretten påstå at overskjønnet skal oppheves. Innsigelser må fremsettes så snart som mulig, jf. tvistemålsloven §91. Det påpekes at Helset heller ikke under lensmannsskjønnet anførte at det skulle foreligge noe krav som var avgjort ved rettskraftig dom. I samsvar med tvistemålsloven §191 har lensmannsskjønn og herredsrett tatt stilling til rettssetninger av eget tiltak. Kleppe bestrider at overskjønnet er avgjort i strid med tvistemålsloven §163. Om Kleppe har gjerdeplikt eller ei, ble ikke avgjort ved herredsrettens dom av 21. januar 2000. Subsidiært gjør Kleppe gjeldende at herredsrettens dom er korrekt. Helset har satt opp et nytt gjerde på annen manns eiendom og dette er krevd fjernet. Saken kom skjevt ut. Først skulle man avviklet lensmannskjønn om gjerdeplikt, så klarlagt vedlikeholdsplikter og deretter eventuelt betalingsplikt for vedlikehold. Kleppe betalte i sin tid kr 14.963 for oppsatt gjerde, dels i uvitenhet om rettsforholdene, dels for godt naboskaps skyld. Kleppe har nedlagt slik påstand: «1. Anken over saksbehandlingsfeil forkastes og Romsdal herredsretts overskjønn stadfestes. 2. Knut Arve Helset tilpliktes å betale Enok Kleppes saksomkostninger for lensmannskjønn, herredsrett og lagmannsrett, samt lovens morarente fra forfall til betaling skjer.» Lagmannsretten bemerker: Kravet til ankesum anses oppfylt. Etter skjønnsprosessloven §38 kan et overskjønn påankes til opphevelse på grunn av feil i saksbehandlingen eller i rettsanvendelsen. Helset har prinsipalt anført saksbehandlingsfeil, nærmere bestemt at herredsretten har unnlatt å vurdere rettskraftvirkningene av Romsdal herredsretts dom av 21. januar 2000. I dommen ble Kleppe pålagt å betale kr 14.963, samt renter og omkostninger for oppsetting av gjerde, og det heter i rettens premisser bl.a.: «Etter bevisføringen legger retten til grunn som tilstrekkelig bevist at Enok Kleppe som eier av et grunnstykke i det aktuelle området i Skorgedalen i Vestnes, har gjerdeplikt for ca. 300 m av et gjerde mellom ulike beiteområder, og som går tvers over dalen i Skorgedalen slik som påstått av Helset. Retten bygger i denne forbindelse særlig på vitneprov fra knapt 80 år gamle Lars Engås som i mange år var eier og bruker i området der gjerdet går. ..... Etter bevisføringer legger retten også til grunn at Enok Kleppe etter at han overtok som grunneier innledningsvis heller ikke protesterte mot sin her nevnte gjerdeplikt. ....» Det er på det rene at Helset ved sin prosessfullmektig viste til dommen i uttalelse til begjæring om overskjønn datert 29. mars 2001: «For øvrig vises til Romsdal herredsretts dom i sak 99-120 A hvor det var framlagt kvittering for at Enok Kleppe hadde betalt for gjerdet på hans gjerdepliktdel tidligere. Dommen har dessuten rettskraftig avgjort at Kleppe før lensmannsskjønnet var pliktig til å bekoste dette gjerdet. Det skjønnet skal vurdere, det er om det er grunnlag for å endre gjerdeplikten i området. Etter Helsets og de øvriges oppfatning finnes det ikke et slikt grunnlag. Gjerdeskjønnet kan ikke ta stilling til hvordan rettstilstanden har vært tidligere. Jeg har derfor vanskelig for å forstå hvordan overskjønnet sin avgjørelse skal brukes som gjennopptakelsesgrunn for herredsrettens dom i sak 99-120 A.» Ved skjønn gjelder tvistemålslovens fjerde kapittel. Etter §384 kan saksbehandlingsfeil bare komme i betraktning når retten finner det sannsynlig at de kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold. Etter annet ledd skal visse feil tillegges ubetinget virkning, bl.a at saken allerede er rettskraftig avgjort, jf. nr. 4. Det er ikke treffende å anse spørsmålet om gjerdeskjønn rettskraftig avgjort ved herredsrettens dom fra 2000. Dommen fastsetter ikke trasé for gjerde, og ut fra lov om grannegjerde §2 kan man kreve endring av «avtale om gjerdeskipnad» når minst 10 år er gått. Det er på det rene at lensmannskjønnet fra 2000 fastsatte en annen trasé for gjerdet i Skorgedalen. Selv om dommen fra 2000 ikke stenger for nytt gjerdeskjønn, eksempelvis basert på endringer i bruksforhold og behov, er det åpenbart at dommen er av sentral betydning for skjønnssaken. Rettskraftvirkningene av dommen synes uklare. Normalt tas det utgangspunkt i domsslutning. I dette tilfellet dreide seg om en ren betalingsplikt. Domsslutningen må imidlertid sammenholdes med premissene, påstandene og partenes argumentasjon, jf. Tore Schei «Tvistemålsloven» bind I (2. utgave) side 520, og side 523, der det bl.a. heter: «I fullbyrdelsesdommer kan grensen mellom rettsforhold som blir rettskraftig avgjort, og rettsforhold som det bare prejudisielt blir tatt stilling, være vanskelig. Utgangspunktet har vært formulert slik at det bare er det rettsforhold som kravet umiddelbart avhenger av, som blir rettskraftig avgjort, .......... «Umiddelbart avhenger av» har svakheter som avgrensningskriterium, og det oppstår en del vanskelige avgrensningsspørsmål. I betalingsdommer blir selve betalingsplikten rettskraftig avgjort. Det samme gjelder rettigheten - fordringen - bak betalingsplikten, jf. [[Rt-1982-1093]] ......» Ved bedømmelsen av om herredsrettens overskjønn må oppheves, har lagmannsretten delt seg i et flertall, lagdommer Mats Stensrud og ekstraordinær lagdommer Ragnar Solli og et mindretall, lagdommer Dag Brathole. Flertallet bemerker: Herredsrettens dom ble avsagt etter forenklet rettsgang. Spørsmålet om gjerdeplikt var til prejudisiell behandling. Mye taler for at det ikke er rettskraftig avgjort. Flertallet ser det imidlertid slik at Helset gjennom sin prosessfullmektig på tydelig måte fokuserte på dommen av 21. januar 2000 under saksforberedelsen, dvs. i uttalelsen til overskjønnsbegjæringen. Når Helset bare møtte med sin bror under overskjønnsforhandlingene, hadde retten all foranledning til av eget tiltak å ta opp forholdet til dommen. Det fremgår verken av rettsboken eller overskjønnet at dette ble gjort. Det må anses som en saksbehandlingsfeil som kan ha vært avgjørende for resultatet, jf. drøftelsen ovenfor og at det i dommen er tale om gjerdeplikt for en strekning på ca. 300 m, mens det i lensmannsskjønnet konkludert med gjerdeplikt over ca. 62 m. Saksbehandlingsfeilen medfører at herredsrettens overskjønn må oppheves. Ved nytt overskjønn sammensettes retten med annen skjønnsstyrer og andre skjønnsmenn, med mindre partene erklærer at de ikke ønsker dette, jf. skjønnsprosessloven §39. Mindretallet er kommet til at anken må forkastes. Mindretallet er enig med flertallet i at det var en saksbehandlingsfeil at herredsretten ikke drøftet anførselen som Helset gjennom sin advokat fremsatte, om at spørsmålet om gjerdeplikt var rettskraftig avgjort. Mindretallet finner imidlertid at denne saksbehandlingsfeil ikke har hatt betydning for resultatet, jf. tvistemålsloven §384 første ledd. Herredsrettens dom av 21. januar 2000 var en betalingsdom, der Kleppe ble tilpliktet å betale 14.963 kroner. Ved denne dom er betalingsplikten og fordringen bak betalingsplikten rettskraftig avgjort, jf. flertallets henvisning til Schei «Tvistemålsloven» side 523. Etter mindretallets syn har herredsretten imidlertid kun prejudisielt tatt stilling til spørsmålet om Kleppe som eier av gnr. 29 bnr. 8 hadde gjerdeplikt for ca. 300 m gjerde ved Fremstedal lengre oppe i dalen. Herredsrettens dom får derfor ikke rettskraftvirkning for dette spørsmål. Etter mindretallets syn har Knut Arve Helset, i saken som ble pådømt ved Romsdal herredsretts dom av 21. januar 2000, kun krevet og fått et bestemt pengebeløp, et refusjonskrav som refererte seg til oppsetting av et gjerde. Han har ikke krevet gjerdeskjønn etter grannegjerdeloven eller fastsettelsesdom for gjerdeplikt. Han kan ut fra saksanlegget og dommen ikke sies å ha fått en rettskraftig avgjørelse for at Kleppe har gjerdeplikt, like lite som en utleier i et leieforhold kan påberope seg en dom for betaling av 1 måneds husleie som rettskraftig avgjørelse om at leietakeren er forpliktet etter en langsiktig leiekontrakt. Rettskraftens begrensning illustreres av at Kleppe fikk sin anke over herredsrettens dom av 21. januar 2000 avvist som følge av at anken gjaldt en formuesverdi på under 20.000 kroner. Verdien av gjerdeplikten er av Helset i dag for lagmannsretten opplyst å utgjøre minimum kr 48.000. Når spørsmålet om Kleppes gjerdeplikt ikke var rettskraftig avgjort, hadde herredsretten kompetanse til å prøve gjerdeplikten fullt ut. Det er ikke påberopt mangler ved herredsrettens overskjønn ut over anførselen om at overskjønnet er i strid med en rettskraftig dom, jf. tvistemålsloven §163. Overskjønnet må derfor etter mindretallets syn stadfestes. Flertallets resultat innebærer at påstanden om opphevelse har ført frem. Spørsmålet om saksomkostninger avgjøres etter tvistemålsloven kapittel 13, jf. skjønnsprosessloven §43 første ledd. Avgjørelsen for alle tre instanser bør imidlertid utsettes til den avgjørelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd. Slutningen er i samsvar med flertallets resultat. Slutning: 1. Romsdal herredsretts overskjønn av 16. oktober 2001 oppheves. 2. Spørsmålet om saksomkostninger for lensmannsskjønn, herredsretten og lagmannsretten utsettes etter tvistemålsloven §179 første ledd i.f. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
