Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder spørsmål om rett til å kreve eiendomsskatt for NRK's senderanlegg på Kvitsøy i Rogaland. Ryfylke herredsrett avsa 25. mars 1992 dom med slik domsslutning: "1. Kvitsøy kommune frifinnes. 2. I saksomkostninger betaler NRK innen 2 - to - uker til Kvitsøy kommune v/advokat Arne Pedersen jr. kr 106850,- kronerethundreogsekstusenåttehundreogfemti-." Sakens faktiske bakgrunn og partenes anførsler for byretten fremgår av dommen. NRK har rettidig påanket herredsrettens dom til Gulating lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 17. og 18. november 1993. Det ble avhørt 2 vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Tvisten har for lagmannsretten et mer begrenset omfang enn for herredsretten. Dette har sammenheng med at NRK har frafalt flere innsigelser mot vedtaket i overtakstnemnda. Bl.a. er frafalt angrepet på selve taksten, som av overtakstnemnda ble fastsatt til kr 175 millioner på grunnlag av substansverdibetraktninger. Kommunestyret i Kvitsøy traffødt xx.xx.1988 vedtak om innføring av eiendomsskatt på "verk og bruk" i kommunen fra skatteåret 1989. Vedtaket ble truffet i medhold av lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 §2, jfr. samme lov §3 og §4. Takstutvalget i kommunene traffødt xx.xx.1989 vedtak om å fastsette takstverdien for Kvitsøy Kringkasting til kr 170 millioner. Etter klage har overtakstnemnda for eiendomsskatt i Kvitsøy kommune 26. juli 1990 truffet vedtak som nevnt, hvoretter eiendomsskattetaksten ble satt til kr 175 millioner. Saken gjelder for lagmannsretten spørsmålet om NRK's senderanlegg på Kvitsøy er "verk og bruk" i relasjon til eiendomsskatteloven §4 annet ledd, annet punktum. Kommunestyrets vedtak av 12. desember 1988 om å innføre eiendomsskatt på "verk og bruk" i kommunen fra og med skatteåret 1989 er ikke angrepet. NRK har i det vesentlige anført: Anken over herredsrettens dom er begrenset til selve hjemmelsspørsmålet, dvs. om NRK's senderanlegg på Kvitsøy er "verk og bruk" i relasjon til eiendomsskatteloven. Da denne type anlegg ikke er uttrykkelig nevnt i loven §4 annet ledd, annet punktum, må spørsmålet være om alternativet "liknande arbeids- og driftsstader" kommer til anvendelse. Dette bestrider NRK. Både overtakstnemnda og herredsretten har lagt til grunn en uriktig rettsanvendelse for de avgjørelser som er truffet. Overtakstnemnda har lagt stor vekt på parallellen til kraftverk/elektrisitetsverk og har poengtert at Kvitsøysenderen har et stort forbruk av elektrisk kraft. Denne parallellen er ikke holdbar. Herredsretten har fremhevet at Kvitsøysenderen er en nødvendig del av den samlede produksjon av radioprogrammer for NRK. Forutsetningen for at senderanlegget skal kunne beskattes som verk og bruk etter en analogi fra kraftverkbeskatningen, må i tilfelle være at NRK's produksjon av egne radioprogammer er verk og bruk. Dette har imidlertid verken overtakstnemnda eller herredsretten vurdert. Det foreligger to hovedproblemstillinger ved den rettslige vurdering. Det er for det første spørsmål om senderanlegget alene er tilstrekkelig til å bli undergitt beskatning som "verk og bruk". Dette er kommunens hovedanførsel, men den er ikke holdbar. Dernest kan det i tilfelle bli spørsmål om beskatning som "verk og bruk" fordi Kvitsøysenderen er en del av en samlet virksomhet. Forutsetningen må da imidlertid som nevnt være at NRK's ordinære programvirksomhet tilfredsstiller vilkåret. Dette er klart ikke tilfelle. Ved en isolert vurdering av Kvitsøysenderen er det ikke avgjørende for skatteplikten at det kan påvises at virksomheten har et visst omfang. Det er heller ikke avgjørende at det lykkes NRK å oppnå inntekter ved utleie av frekvenser for kortbølgesenderen, som er en del av senderanlegget. Det vesentlige er virksomhetens karakter i forhold til betegnelsen "verk og bruk", sett i sammenheng med kasuistikken. Verken produksjonen eller resultatet av denne - produktet - tilfredsstiller de kriterier for skatteplikt som er oppstillet i teori og praksis. Det eneste som produseres på Kvitsøy er radiobølger. Verken etter sin art eller etter sitt formål ligner produksjonen på det som er særskilt oppregnet i kasuistikken i eiendomsskatteloven §4 annet ledd, annet punktum. I de tilfeller hvor beskatning har vært akseptert i rettspraksis, har det dreid seg om en mekanisk/fysisk aktivitet med innsats av menneskelig arbeidskraft av et visst omfang. NRK's anlegg på Kvitsøy er automatisert i høy grad, og den beskjedne staben er i hovedsak beskjeftiget med vedlikehold/beredskap. Dertil kommer at det er et selvstendig kriterium for beskatning som verk og bruk etter eiendomsskatteloven at hensikten med produksjonen er økonomisk utbytte. Dette er ikke tilfelle med NRK's virksomhet på Kvitsøy, idet virksomheten her er kulturpolitisk motivert. Forrentning av de betydelige investeringer i anlegget er ikke mulig, og er heller ikke formålet med virksomheten. Det eneste som produseres på Kvitsøy er elektromagnetiske bølger. Disse bølgene er ikke et selvstendig produkt med egen nytteverdi. Heller ikke inngår radiobølgene som innsatsfaktor i produksjon av annen virksomhet med økonomisk formål for øye. Verken rettspraksis eller de endringer som har vært foretatt på lovgivningsplanet gir støtte for det standpunkt at Kvitsøysenderen kan beskattes som verk og bruk. Videre vil en dom i NRK's disfavør være meget konsekvensfylt, idet det vil åpne for omfattende beskatning av så vel andre tekniske anlegg av denne art innenfor NRK's virksomhet som anlegg innenfor andre media, mobiltelefonanlegg i og utenfor televerket m.m. En slik skattlegging har åpenbart ikke vært lovgivers hensikt. Dersom NRK når frem med sitt krav om ugyldighet,vil det foreligge plikt for kommunen til å betale tilbake den innbetalte eiendomsskatt. Denne utgjør totalt kr 4. 200000,- pr. idag. Det er ved forskrift fastsatt plikt til å betale renter i et tilfelle som dette. NRK har nedlagt slik påstand: "1. Vedtak i klagesak for Overtakstnemnda for eiendomsskatt i Kvitsøy kommune datert 26. juli 1990, om å pålegge NRK å betale eiendomsskatt, kjennes ugyldig. 2. Kvitsøy kommune v/ordfører dømmes til å tilbakebetale til NRK erlagt eiendomsskatt, pr. 19. november 1993, kr 4200000,- inkl. renter frem til tilbakebetaling skjer. 3. Kvitsøy kommune dømmes til å erstatte NRK's omkostninger for herredsrett og lagmannsrett." Kvitsøy kommune har i det vesentlige anført: NRK anførte opprinnelig hele fem selvstendige grunnlag for at overtakstnemndas vedtak skulle være ugyldig. Samtlige av disse er nå frafalt med unntak av spørsmålet om NRK's anlegg på Kvitsøy er "verk og bruk". Angrepet på taksten og verdsettelsesgrunnlaget ble frafalt sent under saksforberedelsen for lagmannsretten. Det er overraskende at anken opprettholdes etter at anførslene vedrørende selve verdsettingen og taksten er frafalt. Dette at det ikke var noen økonomisk interesse knyttet til anlegget, har stått helt sentralt i NRK's argumentasjon. Kommunen krever stadfestelse av herredsrettens dom, idet resultatet er riktig. Den virksomhet som drives på Kvitsøy er av en slik karakter at den må anses som verk og bruk i relasjon til eiendomsskatteloven §4 annet ledd, annet punktum. Herredsrettens begrunnelse kan imidlertid sies å være noe skjev. Ved vurderingen må det tas utgangspunkt i at spørsmål om skatteplikt for denne type anlegg i NRK's virksomhet tidligere ikke har vært aktuelt som følge av særskilt unntak etter eiendomsskatteloven §5 litra b. Det er overgangen til stiftelse som eierform for NRK fra 01. mai 1988 som har aktualisert problemstillingen, og ikke en endret vurdering av anleggets karakter. Det må foretas en konkret vurdering av dette spesielle anlegget. Overtakstnemnda har foretatt en sammenligning med kraftanlegg som produserer elektrisk kraft. Kommunen mener at sammenligningen er relevant og at den støtter opp under kommunens standpunkt om skatteplikt for Kvitsøysenderen. Heller ikke kraftanlegg er med i kasuistikken i §4 annet ledd, annet punktum. Det er likevel ikke tvil om at kraftanlegg fortsatt er undergitt eiendomsbeskatning med hjemmel i bestemmelsen, og dette har heller ikke NRK bestridt. Beskatning kan skje enten med hjemmel i alternativet "industrielt verk" eller alternativet "liknande arbeids- og driftsstader". Det er ikke avgjørende for resultatet hvilket av disse alternativ man velger, og det er heller ikke nødvendig å treffe et valg, jfr. [[Rt-1988-1123]]. Sannsynligvis går Kvitsøysenderen inn under begge alternativer. Oppregningen er for øvrig ikke uttømmende. Sentralt i overtakstnemndas begrunnelse står vurderingen av Kvitsøysenderen som et avansert, automatisert anlegg av et betydelig omfang som lager produkter som kan selges. Tilgjengelig beskrivelse av virksomheten ved anlegget viser klart at det foregår en meget betydelig produksjon. Anlegget er blant de største i Europa, og kortbølgesenderen dekker i prinsippet hele jordkloden. Strålene fra senderen er så sterke at man ikke har tillatt NRK å slippe dem over befolkningen på Kvitsøy. Dette er bakgrunnen for at frekvensen er rettet mot den østlige halvkule, og forholdet illustrerer at virksomheten har et forurensningsaspekt på linje med annen industri. Anlegget omfatter en betydelig bygningsmasse hvor produksjonshallen alene utgjør 1750 kvm. Totalkostnadene beløp seg til nærmere 200 millioner kr eksklusive tomtekostnader. Man står overfor et kostbart og teknisk meget avansert anlegg som produserer høyfrekvens radiobølger til store områder på jordkloden. De avtaler som NRK har inngått med Danmarks radio og med Samarbeidsutvalget for Burma og Worldview international Foundation viser at det er mulig å selge produksjonen i markedet til en pris som gir et vesentlig bidrag til forrentning av anlegget. Det produseres elektromagnetiske radiobølger som har en hastighet ut fra antennene på ca 300000 km. pr. sekund. Senderen omdanner signaler til et helt nytt produkt, nemlig de høyfrekvente radiobølgene. Strøm er en vesentlig produksjonsfaktor, og dette avspeiles i kostnadene som utgjør ca kr 6 millioner pr. år. Viktigst er likevel de tekniske anleggene. Det er disse som representerer verdiskapningen. Det er ikke relevant om produksjonen skjer mekanisk eller elektronisk. Derimot er dimensjonene viktige. Disse, sammenholdt med det forhold at det skapes et nytt produkt, tilfredsstiller kriteriet for beskatning som verk og bruk. Det skjer ikke bare en opptransformering av samme størrelse. Takseringen og de verdsettelsesprinsipper som lå til grunn for denne, er ikke lenger omtvistet i saken. Kommunen fastholder imidlertid at verdien av produksjonen representerer et beløp i størrelsesorden mellom 30 og 50 millioner kroner pr. år. Grunnlaget for dette anslaget er de opplysninger om timepris som kan utledes av avtalen NRK har inngått med Danmarks radio om leie av kortbølgefrekvenser. Også NRK må for øvrig ha akseptert en årlig produksjonsverdi minst i størrelsesorden 30 millioner. Ellers ville man ikke ha akseptert taksten på kr 175 millioner. Burma-avtalen har indirekte betydning for spørsmålet om verk og bruk. Det var først da kommunen i desember 1992 ble kjent med denne avtalen at NRK erkjente at det eksistere et utleiemarked for kortbølgesendere. Det forhold at personellet på Kvitsøy formelt er ansatt i Televerket, har ingen betydning for spørsmål om skatteplikt. Det følger av avtalen mellom NRK og Televerket at NRK betaler de tilsattes lønn etter faktura fra televerket. Det dreier seg om 12 personer som samlet representerer 11 årsverk. At de ansatte hovedsaklig er beskjeftiget med vedlikehold og beredskap, skyldes graden av automatisering ved anlegget. Dette er for øvrig helt som ved produksjon av elektrisk kraft i en moderne kraftstasjon. Poenget er at de ansatte er nødvendig for å holde et helautomatisk anlegg i drift hele døgnet. Kommunen fastholder prinsipalt at det på Kvitsøy foregår en produksjon av en slik art, mengde og størrelse at Kvitsøysenderen er "verk og bruk" ved en isolert vurdering. Det er imidlertid også grunnlag for beskatning om man anlegger den betraktning at senderen er nødvendig for at programmene skal nå ut. Parallellen kan her trekkes til kraftproduksjon. Det er først når kraften gjennom fordelingsnettet kan brukes til konsum hos brukerne at den får en funksjon. På samme måte kan anføres at Kvitsøysenderen fungerer som del av fordelingsanlegget fra studio der programmet lages. Hvordan den enkelte eier velger å innrette driften, og hvilket formål og målgruppe denne eieren har for øye, er uten betydning. Det er anleggets objektive utnyttelsesmuligheter som er avgjørende for spørsmålet om eiendomsskatt. Eldre avgjørelser om telefonanlegg og telefonledninger gir begrenset veiledning. Når problemstillingen om eiendomsskatt ikke har aktualisert seg i forhold til nyere automatiserte sentraler for Televerkets virksomhet, har dette antakelig sammenheng med at også Televerket har vært organisert som en statlig virksomhet og kommet inn under særskilt fritakshjemmel. Kommunen bestrider at det er grunnlag for konsekvensbetraktninger av en slik karakter og omfang som NRK gjør gjeldende. Kommunen har nedlagt slik påstand: "1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. Kvitsøy kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten." Lagmannsretten er kommet til at anken ikke fører frem. Spørsmålet i saken er om NRK's senderanlegg på Kvitsøy er "verk og bruk" i relasjon til eiendomsskatteloven §4 annet ledd, annet punktum. Kvitsøy kringkaster er et kombinert senderanlegg for mellom- og kortbølge. Da anlegget ble etablert i 1982, var det Nord-Europas største senderanlegg. Anlegget er også idag av de sterkeste i europeisk sammenheng, og i Norge er Kvitsøysenderen det sterkeste anlegget. Etter de opplysninger som foreligger for lagmannsretten er Kvitsøy kommune den første kommunen som har foretatt eiendomsbeskatning av denne type anlegg innenfor NRK's virksomhet. Det er opplyst at andre kommuner, som Oslo og Bergen, har overveid tilsvarende beskatning, men at disse har villet avvente utfallet av nærværende sak. Før NRK ble organisert som en stiftelse i 1988, var eiendomsbeskatning av anlegg tilhørende NRK ikke aktuelt som følge av det særskilte skattefritaket i eiendomsskatteloven §5 litra b. NRK inntok for herredsretten det standpunkt at denne fritaksbestemmelsen kom til anvendelse også etter overgangen til stiftelse, men dette standpunkt er ikke opprettholdt for lagmannsretten. Før bestemmelsene om eiendomsskatt ble utskilt i egen lov i 1975, var den tilsvarende hjemmel inntatt i landskatteloven §8, første ledd litra b. Det må legges til grunn at det ikke var hensikten å gjøre endringer av betydning med hensyn til skattefundamentet ved vedtakelsen av eiendomsskatteloven i 1975. Ordlyden er tilnærmet den samme, bortsett fra enkelte mindre presiseringer i kasuistikken. Den første og opprinnelige hjemmel for beskatning av "verk og bruk" var inntatt i lov om Landkommunernes Skattevæsen av 15. april 1892 §4 litra b. Det er i teori og rettspraksis lagt til grunn at oppregningen i skatteloven §4 annet ledd, annet punktum ikke er uttømmende, jfr. også tilføyelsen "liknande arbeids- og driftsstader". Det er videre antatt at kasiustikken ikke kan benyttes som grunnlag for antitetisk tolkning. Lagmannsretten legger dette til grunn ved vurderingen. Lagmannsretten er enig med kommunen i at det ikke kan være avgjørende om Kvitsøysenderen henføres under det nevnte alternativ eller alternativet "industrielle verk". Avgjørende må være om det foregår en virksomhet eller en produksjon av en slik karakter og omfang at det er grunnlag for beskatning som verk og bruk etter bestemmelsen. Opplistingen omfatter i alt vesentlig tradisjonell industriell virksomhet. Man kan gjerne bruke uttrykket mekanisk industri. Dette kan likevel i seg selv ikke være avgjørende for spørsmål om beskatning av NRK's senderanlegg på Kvitsøy. Som nevnt har beskatningshjemmelen materielt sett stått tilnærmet uendret i det meste av dette århundre. På samme måte gjelder en rekke av de uttalelser og rettsavgjørelser som er påberopt i saken mer tradisjonell industrivirksomhet. Det dreier seg i mange tilfeller om eldre uttalelser og rettsavgjørelser fra en tid da den mekaniske industri var dominerende og før fremveksten av moderne elektronisk industri. Den virksomhet som foregår ved kringkasteren på Kvitsøy kan etter bevisførselen i korte trekk beskrives slik: Senderen mottar informasjon/signaler på ordinær måte, for eksempel via radiolink. Ved hjelp av avansert og kraftig dimensjonert teknologi skjer det så en transformering av signaler/lyd til elektomagnetiske bølger som sendes ut via antenneanlegg og brer seg gjennom atmosfæren. Høyfrekvenssignalet blir produsert i en oscillator. Denne står på Kvitsøy og er en del av senderen. Ved hjelp av spenningsforsterkere heves signalspenningen opp til ønsket verdi. Prosessen er strømkrevende og utvikler stor spenning, og det inngår derfor både luft- og vannavkjøling i prosessen. Sentrale elementer i anlegget er transformator, modulator, kjøleanlegg og antenne. Mellombølgeanlegget har en samlet kapasitet på 1200 kw og dekker Nordsjøområdet samt deler av Nord-Europa. Kortbølgeanlegget består av to 500 kw sendere og dekker østlige og sørlige halvkule. Kortbølgesenderen er dimensjonert slik at den også kunne ha tatt inn den vestlige halvkule, men sterke lokale protester førte til at man begrenset retningen på signalene. Skulle man ha dekket inn også den vestlige halvkule, ville dette innebære sterke signaler mot bebyggelsen på Kvitsøy. Dette kan erfaringsmessig forårsake forstyrrelser på elektroniske anlegg, så som tv, radio, telefon m.m. Etter lagmannsrettens oppfatning har denne virksomheten/ produksjonen en karakter og et omfang som gjør det naturlig å anse den som verk og bruk i eiendomsskatteloven forstand. Ved vurderingen har lagmannsretten også sett hen til at det er mulig å utnytte produksjonen kommersielt ved utleie av senderkapasitet. Angrepet på verdsettelseprinsippet og takseringen er ikke opprettholdt for lagmannsretten, og man finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på de anslag over verdien av den årlige produksjon som kommunen har foretatt. Det er uten videre klart at disse anslag hviler på flere usikre forutsetninger. En kommersiell utnyttelse forutsetter for øvrig også så vel tillatelse fra Statens teleforvaltning med hensyn til frekvenstildeling, samt fra Kulturdepartementet hva gjelder radioprogramvirksomhet. Lagmannsretten er ikke enig med NRK i at det er et selvstendig kriterium for skatteplikt at produksjonen er rent økonomisk betinget. Eiendomsskatten er en objektsskatt, og det avgjørende er ikke hvordan den enkelte eier innretter seg, men muligheten objektivt sett for en økonomisk utnyttelse av anlegget. Erfaring har vist at det er et visst utleiemarked for kortbølgesendere. Det var med direkte henvisning til en utvikling i dette markedet at NRK under saksforberedelsen for lagmannsretten frafalt angrepet på selve takseringen. Etter opplysninger fremkommet under hovedforhandlingen må det legges til grunn at NRK har årlige leieinntekter fra Danmarks radio i størrelsesorden 12 millioner kroner. Leiebeløpet refererer seg imidlertid da til samtlige fire kortbølgesendere og ikke bare den på Kvitsøy. Etter opplysninger meddelt av NRK's representant under hovedforhandlingen, anslår lagmannsretten at anslagsvis halvparten, kr 6 millioner, kan henføres til kortbølgesenderen på Kvitsøy. Det beløpet som tilflyter NRK i kraft av den såkalte Burma-avtalen er opplyst å ligge i størrelsessorden kr 400000,- pr. år. Lagmannsrettens syn er at det i forhold til eiendomsskatteloven §4 annet ledd må være tilstrekkelig at produksjonen fra Kvitsøysenderen har en økonomisk verdi som det i hvert fall et stykke på vei er mulig å utnytte kommersielt. Det etablerte regelverk med hensyn til nødvendige offentlige tillatelser har ikke forhindret en slik kommersiell utnyttelse. Lagmannsretten er enig med overtakstnemnda i at det er grunnlag for å trekke en parallell til den produksjon av elektrisk kraft som finner sted i kraftanlegg. Det er pekt på at det i begge tilfeller anvendes meget kostbart teknisk produksjonsutstyr som er automatisk eller tilnærmet automatisk styrt, og at dette innebærer at den menneskelige innsats i produksjonsprosessen stort sett er redusert til kontroll- og vedlikeholdsfunksjoner. Videre er fremhevet at hverken kraftverk eller kringkaster produserer synlige, fysiske gjenstander, men at både elektrisk kraft og høyfrekvens radiobølger er produkter som kan selges og som et moderne samfunn har behov for. Lagmannsretten er enig i disse betraktningene. Lagmannsrettens standpunkt er forankret i en konkret vurdering av karakteren og omfanget av den virksomhet som NRK driver på Kvitsøy. Når det gjelder de konsekvensbetraktninger som NRK har anstillet i saken, bemerkes at dommen ikke kan tas til inntekt for at samtlige senderanlegg i NRK's regi kan gjøres til gjenstand for beskatning. Dette forutsetter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Da lagmannsretten har funnet at NRK's anlegg på Kvitsøy isolert sett tilfredsstiller vilkårene for beskatning som verk og bruk, er det ikke foranledning til å gå inn på de betraktninger partene har anstillet vedrørende en vurdering av Kvitsøysenderen sett i sammenheng med radioprogramvirksomhet i NRK. Anken har etter dette vært forgjeves. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må NRK erstatte kommunen utgiftene med sakens behandling for lagmannsretten. Herredsrettens omkostningsavgjørelse er det ikke foranledning til å endre. Kommunens prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave pålydende kr 95750,-, hvorav kr 750,- er omkostninger. Det er ikke innkommet protest mot denne. Derimot har kommunens prosessfullmektig inngitt protest mot at man eventuelt blir belastet med omkostninger i henhold til omkostningsoppgave fra adv. Ole Borge pålydende kr 153091, hvorav salær utgjør kr 131500,-. For herredsretten ble det tilkjent omkostninger med kr 106850,-, hvorav salæret utgjorde kr 105000,-. Selv om NRK's prosessfullmektig i henhold til sin omkostningsoppgave har beregnet seg et salær som klart overstiger dette, er lagmannsretten kommet til at det ikke er grunnlag for å pålegge NRK å erstatte kommunens utgifter til sakens behandling for lagmannsretten fult ut i samsvar med oppgaven fra kommunens prosessfullmektig. Saken har for lagmannsretten vært begrenset i forhold til behandlingen for herredsretten. For det gjenværende spørsmål har saken stått i det alt vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Saksforberedelsen har ikke vært spesielt omfattende, og ankeforhandlingen varte noe mindre enn to fulle rettsdager. Under henvisning til tvistemålsloven §176 første ledd fastsettes saksomkostningene til kr 70750.,-. Dommen er enstemmig. Slutning : 1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler NRK v/styrets formann til Kvitsøy kommune v/ordføreren kr 70750,- - kronersyttitusenfemhundre -. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
