Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
År 1993 den 2. august ble av Gulating lagmannsrett i kjæremålsak nr. 93-0502 avsagt slik kjennelse: I sak anlagt av Kjell Ommundsen m.fl. mot Gjesdal kommune v/ordføreren avsa Sandnes herredsrett den 2. april 1993 kjennelse med slik slutning: "Saksøkerenes begjæring om at saksøkte skal fremlegge avtale/ forlik i sak mellom Storebrand og saksøkte, tas ikke til følge." Saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten fremgår av kjennelsen. Kjennelsen er rettidig påkjært til Gulating lagmannsrett av saksøkerne v/advokat Tengs-Pedersen. Disse har i det vesentlige anført: Herredsrettens kjennelse bygger på et feil faktisk og rettslig grunnlag. Kravet gjelder fremleggelse av avtale/forlik inngått mellom Gjesdal kommune og UNI Storebrand og/eller Gjensidige i anledning et regresskrav etter en skredulykke i Hunnedalen i 1989. Foranlediget av ulykken ble det på oppdrag fra kommunen utarbeidet en skredrapport av Norges Geotekniske Institutt (NGI). Rapporten konkluderer med at ca 40 hytter i større eller mindre grad er utsatt for stein- og/eller snøskred. Hyttene som ble tatt av skredet i 1989 hadde ifølge rapportene skredfrekrens på mellom 5 og 10 %. De kjærende parter har omtrent tilsvarende skredprosent. Rapporten fra NGI ga grunnlag for å vurdere kommunens ansvar som regulerings- og bygningsmyndighet. Kommunens ansvarsassurandør UNI Storebrand har utbetalt erstatning, og selskapet har derved lagt grunn ansvar for kommunen for skredulykken i 1989. Forsikringsselskapet reiste regresskrav mot kommunen parallelt med at det ble gjort gjeldende ansvar mot kommunen i nærværende sak som følge av den påviste skredfare. Det var tatt initiativ til å koordinere søksmålene mot kommunen samt forene sakene til felles behandling for herredsretten. Etter at stevning i nærværende sak var tatt ut, kom det imidlertid til forlik mellom forsikringsselskapet og kommunen. Kommunen har utbetalt erstatning i henhold til de fremsatte regresskrav uten at det har vært mulig å få nærmere opplysninger om det forlik som er inngått. Herredsretten har gitt kommunen medhold i sitt syn med følgende hovedbegrunnelse: 1. Herredsretten var uenig i "at den faktiske og rettslige begrunnelse for kravene er den samme i de to saker" og 2. at et forlik eller en avtale i et enkeltstående sak (som dessuten angår et skadeforhold av en annen karakter enn det foreliggende) ikke kan etablere noen forvaltningsmessig praksis som gir rettsvirkning i relasjon til andre." Til punkt 1 bemerkes at det ikke anføres at sakene er identiske, men at de har så nær tilknytning tidsmessig, geografisk og med hensyn til praktisk og juridisk grunnlag at fremleggelse bør skje. Forskjellen er at mens den ene sak gjelder erstatning for en inntrådt skade, gjelder den annen sak konsekvensen av selve skredfaren. Det vesentlige er at ansvarsgrunnlaget er basert på selve skredfaren i begge sakene. Ansvarsgrunnlaget er basert på at bebyggelse er tillatt i rasfarlig område, og ikke på at kommunen angivelig skulle ha forutsaket raset. Kommunens prinsipielle erstatningsansvar er derfor felles for de to sakene, og det er dette som tvisten i hovedsak dreier seg om. Til punkt 2 i herredsrettens begrunnelse bemerkes at kommunens erstatningsutbetaling i den andre saken vil kunne påberopes i nærværende sak, selv om utbetalingene er basert på frivillig avtale/forlik. Dersom det faktisk forholder seg slik at kommunen har betalt erstatning under trussel om søksmål fra forsikringsselskapet, parallelt med behandling av krav fra de kjærende parter, må det følge av likhetsprinsippet i forvaltningen at kommunen må gi en begrunnelse for denne forskjellsbehandling. En slik begrunnelse er ikke gitt. Herredsretten har videre anført at et forlik i en enkeltstående sak "ikke kan etablere noen forvaltningsmessig praksis som gir rettsvirkning i relasjon til andre". Generelt kan dette være riktig, men ikke i nærværende sak. Herredsretten har avvist kravet om fremleggelse under henvisning til tvistemålsloven §189 nr. 1, idet det er lagt til grunn at dokumentene "ikke vedkommer nærværende sak". Dette er ikke riktig. Erstatningsutbetalingen anses å være av direkte betydning for nærværende sak, og kommunen må som nevnt gi en begrunnet redegjørelse for forskjellsbehandlingen. De kjærende parter har nedlagt slik påstand: "1. Gjesdal kommune tilpliktes å fremlegge avtale/ forlik mellom Gjesdal kommune og Uni Storebrand og/eller Gjensidige i anledning regresskrav etter skredulykken i 1989, samt eventuelt i tillegg - etter rettens nærmere bestemmelse - de vedtak som ligger til grunn for forliket i formannskapet og kommunestyre. 2. Kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett." Kjæremotparten, Gjesdal kommune, har i det vesentlige anført: Med unntak av spørsmålet om hvorvidt de dokumenter som kreves fremlagt er tilstrekkelig individualisert, er herredsrettens bevisvurdering og rettsanvendelse korrekt. På det grunnlag som herredsretten har lagt til grunn for sin kjennelse, henholder kjæremotparten seg herredsrettens premisser. I tillegg bemerkes: 1. Det eller de konkrete dokumenter som de kjærende parter krever fremlagt er ikke tilstrekkelig individualiserte. Særlig gjelder dette krav om fremleggelse av "de vedtak som ligger til grunn for forliket i formannskap og kommunestyre". Hvis eventuelle vedtak skal kunne gi noen opplysning, må også innstillingen til vedkommende forvaltningsorgan fremlegges. De kjærende parter har ikke foretatt noen individualisering av hvilke dokumenter som kreves fremlagt, jfr. bl.a. [[Rt-1990-1034]]. 2. Kravet om fremleggelse kan heller ikke etterkommes fordi det foreligger omstendigheter som fritar kommunen for fremleggelse. En eventuell avtale eller forlik mellom kommunen og UNI Storebrand og/eller Gjensidige, samt eventuelle vedtak i formannskap og kommunestyre og innstillinger til disse organer, er alle dokumenter som er unntatt fra offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven §6 nr. 2 litra a. Det er nødvendig å unnta dokumentene fra offentlighet for å sikre en forsvarlig gjennomføring av kommunens økonomiforvaltning. Kjæremotparten har nedlagt slik påstand: "1. Sandnes herredsretts kjennelse stadfestes. 2. Kjell Ommundsen, Ole T. Helgesen, Einar W. Høyvik, Kurt T. øvrebø og Oddvar Vatland tilpliktes in solidum å erstatte Gjesdal kommune sakens omkostninger i kjæremålet med kr 1500,-." Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem. Innledningsvis er det grunn til å bemerke at det også etter tvistemålsloven §250, jfr. §253 er et vilkår for fremleggelsesplikt at de aktuelle dokumenter er av betydning for saken. Pålegg om fremleggelse kan derfor ikke gis uten at retten har prøvet om dokumentene som kreves fremlagt er av betydning for saken. Dette er bl.a. kommet til uttrykk i avgjørelsen inntatt i [[Rt-1990-1034]] med henvisning til [[Rt-1936-977]]. I avgjørelsen inntatt i [[Rt-1970-1277]] er uttalt at det for fremleggelse av dokumenter etter tvistemålsloven §250 ikke er nødvendig for retten å avgjøre om dokumentet har eller kan ha betydning som bevis. Avgjørelsen er forankret i forskjellen i ordlyden i tvistemålsloven §250 sammenholdt med tvistemålsloven §251 nr. 2. Som anført av Tore Schei, Tvistemålsloven med kommentar II side 121, er det imidlertid tvilsomt om bestemmelsene på dette punkt reelt sett er særlig forskjellige, fordi tvistemålsloven §189 kommer til anvendelse også for dokumenter som kreves fremlagt etter §250. Ved bedømmelsen av om dokumenter som kreves fremlagt etter tvistemålsloven §253, jfr. §250 har betydning for saken, må det tas utgangspunkt i det kravet som er fremmet gjennom søksmålet, samt det rettslige grunnlag som er påberopt. Søksmålet for herredsretten gjelder krav om fastsettelsesdom for erstatningsansvar for kommunen overfor saksøkerne for økonomisk tap som oppstår som følge av rasfare. Erstatningskravet er i stevningen begrunnet i plan- og bygningsloven §68, samt vedtekt til bygningsloven §82. Det er videre vist til kommunens ansvar som reguleringsmyndighet etter bygningsloven. Lagmannsretten er på denne bakgrunn enig med herredsretten i at dokumenter i tilknytning til avtale/forlik mellom kommunen og forsikringsselskapene i annen forsikringssak/erstatningssak mellom kommunen og forsikringsselskapene ikke er bevis i den saken som de kjærende parter har reist mot kommunen. Herredsretten har etter lagmannsrettens oppfatning med rette begrunnet dette standpunkt med henvisning til tvistemålsloven §189 nr. 1. Lagmannsretten finner det klart at de kjærende parters anførsel knyttet til det alminnelige likhetsprinsipp i forvaltningen ikke kan tillegges selvstendig betydning ved avgjørelsen. For øvrig tiltrer lagmannsretten herredsrettens premisser så langt de er nødvendige for å begrunne resultatet. Etter omstendighetene finner lagmannsretten ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om kravet om fremleggelse tilfredsstiller de krav som følger av rettspraksis vedrørende individualisering av dokumenter, samt de kjærende parters anførsel om at taushetsplikt er til hinder for fremleggelse. Vedrørende sistnevnte anførsel vil lagmannsretten likevel bemerke at hvorvidt et dokument kan unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven bestemmelser ikke er avgjørende i forhold til fremleggelsesplikt etter tvistemålsloven §250, jfr. §204 nr. 2. Avgjørende vil her være om fremleggelse vil være i strid med lovbestemt taushetsplikt. Kjæremålet har etter dette vært forgjeves, og de kjærende parter må i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte kjæremotparten dennes utgifter med sakens behandling for lagmannsretten. Omkostningene er oppgitt til kr 1500,- og tas til følge. Kjennelsen er enstemmig. Slutning : 1. Herredsrettens kjennelse stadfestes. 2. Kjell Ommundsen, Ole T. Helgesen, Einar W. Høyvik, Kurt T. øvrebø og Oddvar Vatland til in solidum å erstatte Gjesdal kommune saksomkostninger for lagmannsretten med kr 1500,- - kronerettusenfemhundre 00/100 -. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
