Rediger Lagmannsretter: LG-1994-592

Fritekst:

År 1994 den 30. juni ble av Gulating lagmannsrett avsagt slik kjennelse : Midhordland herredsrett avsa 19. april 1994 dom med slik slutning: "1. Harry og Målfrid Mikalsen frifinnes. 2. I saksomkostninger dømmes Kjell Lone og Monika karlsen til, innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom, å betale 52320.- - femtitotusentrehundreogtyve - kroner til Harry og Målfrid Mikalsen." Kjetil Lone og Monika Karlsen har erklært kjæremål til Gulating lagmannsrett over pkt. 2 i domsslutningen - avgjørelsen om saksomkostninger. De kjærende parter gjør gjeldende at saken var så tvilsom at skjønt de tapte saken må det riktige være at Harry og Målfrid Mikalsen bærer sine egne saksomkostninger i medhold av tvistemålsloven §172, annet ledd. De mener det er så nærliggende å bruke unntaksregelen at omkostningsavgjørelsen skulle ha vært nærmere begrunnet. Det vises til [[Rt-1987-1271]]. Videre begrunner de kjærende hvorfor de mener avgjørelsen må ha vært så tvilsom at saksomkostningsavgjørelsen skulle ha vært nærmere begrunnet og omkostninger ikke tilkjent. De fremlegger en kjøpekontrakt som skal vise at kontrakten ikke var justert i motsetning til hva motparten og deres vitner påstod. Deres påstand for lagmannsretten er: "1. Midhordland herredsretts dom av 19. april, slutningens pkt. 2, oppheves og henvises til ny behandling. 2. Kjæremotparten tilpliktes å betale saksomkostninger for dette kjæremål med kr 1950,-." Kjæremotpartene mener omkostningsavgjørelsen er korrekt og at der ikke var grunn til nærmere begrunnelse av den. De mener det fremgår av domspremissene at saken ikke har frembudt slik tvil at det var nærliggende å bruke tvistemålsloven §172, annet ledd. Der er ikke grunn for å bebreide kjæremotpartene for ikke tidligere å ha gitt opplysninger av betydning for avgjørelsen, hevder de, og kan ikke se at den fremlagte kjøpekontrakt kan ha betydning, all den tid det fremgår at herredsretten ikke la vekt på opplysningen. De fremholder at det ikke foreligger slike særlige forhold som tilsier at det skal begrunnes hvorfor hovedregelen i tvistemålsloven §172, annet ledd ikke fravikes. I alle tilfeller må det være tilstrekkelig at retten faktisk nevner at annet ledd er vurdert, men ikke funnet anvendelig. Deres påstand er: "1. Midhordland herredsretts dom av 19. april 94, pkt. 2 stadfestes. 2. Kjæremotparten tilkjennes kr 1000,- i saksomkostninger." Lagmannsretten finner at kjæremålet ikke kan føre frem. Lagmannsretten kan bare prøve, på grunnlag av herredsrettens bevisbedømmelse, om saksomkostningene er avgjort i strid med loven. Saken ble tapt fullstendig, og herredsretten uttaler at tvistemålsloven §172, annet ledd, er vurdert, men ikke funnet anvendelig. Det sies ikke hvilken eller hvilke av de tre muligheter for unntak i annet ledd herredsretten vurderte, og det fremgår heller ikke av dommen for øvrig noe som viser at det kunne oppstå spørsmål om å bruke noen av unntakene. Det retten finner avgjørende med hensyn til det faktiske er "at de tre kjøperne etter omstendighetene har godtatt den grensen de så i terrenget ved befaringen før de kjøpte eiendommene, og senere har innrettet seg etter dette". Det fremgår ikke at retten har vært i tvil, og det er mulig at det som står om at §172, annet ledd, er vurdert, bare er uttrykk for at retten har tatt for seg hele bestemmelsen da den avgjorde spørsmålet om saksomkostninger. Det er riktig, som anført av motparten, at opplysningen om kontrakten ikke ble tillagt vekt. Det kan derfor under ingen omstendighet ha noen betydning for dette kjæremålet at kjøpekontrakten nu er fremlagt. For øvrig er det vel riktig som motparten anfører at dokumentet i tilfelle hører hjemme i en ankesak og ikke i kjæremål over omkostninger, hvor lagmannsretten er bundet av herredsrettens bevisvurdering. Lagmannsretten kan ikke se at loven er uriktig anvendt, og kan ikke overprøve herredsrettens skjønn. Der foreligger ikke noen slike spesielle omstendigheter at der var særskilt grunn til å drøfte mer inngående forholdet til annet ledd i tvistemålsloven §172, jfr. [[Rt-1987-1271]]. Kjæremålet blir efter dette å forkaste. Efter hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd, som lagmannsretten ikke finner at der er grunn til å fravike, må Lone og Karlsen betale saksomkostninger for kjæremålssaken til Harry og Målfrid Mikalsen. Omkostningene settes til kr 1000,- i samsvar med oppgave. Kjennelsen er enstemmig. Slutning : 1. Kjæremålet forkastes. 2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse betaler Kjetil Lone og Monika Karlsen - én for begge og begge for én - saksomkostninger for lagmannsretten til Harry Mikalsen og Målfrid Mikalsen med kr 1000,- ett tusen kroner. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt