Rediger Lagmannsretter: LG-1996-1357

Fritekst:

Saken gjelder saksomkostningsavgjørelse i dom. Stavanger byrett avsa 19. juni 1996 dom med slik domsslutning: "1. Selmer ASA frifinnes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke." Saksforholdet fremgår av byrettens dom som det henvises til. Om saksomkostningsspørsmålet uttaler byretten: "Saksøker har tapt saken fullstendig. I henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd skal han da erstatte motpartens saksomkostninger. Retten finner imidlertid tilstrekkelig grunn til å gjøre anvendelse av unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd. Retten finner at det delvis kan legges den vinnende part til last at det er kommet til sak, om enn for sent. Det vises til at retten har funnet Selmer ansvarlig for riving av muren. Selmer har ikke erkjent ansvaret. Selmer har tilbudt kr 10000,-, et beløp som skjønnsmessig vurderes som utilstrekkelig for gjenoppretting av skaden. Hver av partene må etter dette dekke egne omkostninger." Selmer ASA har i rett tid påkjært byrettens saksomkostningsavgjørelse, idet det hevdes at avgjørelsen er i strid med loven, jfr. tvistemålsloven §181 annet ledd. Det anføres at rettens lovanvendelse er uriktig. Selmer ASA har vunnet saken fullstendig og hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd skulle følgelig ha kommet til anvendelse. I dette tilfellet har retten avgjort omkostningsspørsmålet etter unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd. Det forhold at retten har funnet det sannsynliggjort at Selmer ASA rev muren, er ikke relevant etter tvistemålsloven §172 annet ledd. Selmer ASA har påberopt seg flere grunnlag for frifinnelse, men kan ikke legges til last at det har kommet til sak fordi om retten finner at bare ett av disse grunnlag kan føre fram. Det vises til Bratholm/Hov, Sivil rettergang 1973 560 hvor det heter: "Det er bare den skyld som er utvist i forbindelse med at det kom til sak som får betydning, ikke annen skyld i forhold til motparten, jfr. Walnum, Avgjørelse av kjæremålsutvalg i nr. 185." Tvistemålsloven §172 annet ledd er ment å dekke de tilfeller hvor den vinnende part er noe å legge til last prosessuelt for at det kom til sak. De forhold som ligger bak saksanlegget er ikke relevante i denne sammenhengen. Etter kjærende parts mening kan det ikke rettes bebreidelse mot firmaet for at det kom til sak slik at det siste alternativ i tvistemålsloven §172 annet ledd kan anvendes. Selmer ASA er blitt saksøkt og har rettidig tatt til motmæle og kommet med de opplysninger som er relevante for saken. Etter dette skulle hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd ha vært anvendt. Det er nedlagt slik påstand: "1. Stavanger byretts dom av 19. juni 1996, domsslutningens pkt. 2, oppheves og hjemvises til ny behandling. 2. Selmer ASA tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten i anledning kjæremålet." Kjæremotparten, Per Olav Pettersen, har i et tilsvar tatt til motmæle og hevder at byrettens resultat og begrunnelse er riktig. Byretten har lagt til grunn at vesentlige deler av støttemuren ble revet av Selmer ASA. Byretten har også lagt til grunn at det muntlig ble satt fram løfter om å gjenopprette muren. Kjæremotparten anfører at det antas at byretten har vudert saken slik at Selmer ASA først fremsatte foreldelsesinnsigelsen etter at Pettersen hadde presentert sine bevis og det var klart at Selmer ASA måtte være ansvarlig for skaden. Fra Selmer ASA er det således ikke fremsatt påstand om foreldelse i forbindelse med den korrespondanse og kontakt det var mellom partene før saksanlegget og heller ikke ble dette gjort i tilsvaret. Selmer ASA har ikke gjort tilstrekkelig for å få saksforholdt oppklart under saksforberedelsen. Med den kontakt som var i 1994 kunne Selmer ASA ha brakt klarhet i hvem som sørget for fjerning av forstøtningsmuren og gitt løfte om gjenoppføring av denne. Som byretten korrekt er kommet til, må Selmer ASA dermed delvis gis ansvar for at det er kommet til sak. Saken menes å være parallell med avgjørelse i [[Rt-1987-442]]. Selmer ASAs kjæremål kan derfor ikke føre fram. Det er for lagmannsretten nedlagt slik påstand: "1. Stavanger byretts dom, domsslutningens pkt. 2, stadfestes. 2. Per Olav Pettersen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett." Lagmannsretten bemerker: Lagmannsrettens kompetanse til å prøve saksomkostningsspørsmålet avgjort i dom er begrenset, jfr. tvistemålsloven §181 annet ledd 1. punkt. Lagmannsretten kan således bare prøve om saksomkostningsavgjørelsen er i strid med loven. Lagmannsretten er bundet av byrettens bevisbedømmelse. Når det gjelder byrettens bevisvurdering, vises til begrunnelsen som er sitert innledningsvis. Lagmannsretten kan likevel prøve byrettens skjønn dersom selve skjønnsvurderingen må anses å være vilkårlig eller klart urimelig. Videre er det adgang til også å prøve byrettens saksbehandling, herunder om begrunnelsen er mangelfull. Selmer ASA er frifunnet av byretten fordi den har ansett Pettersens krav som foreldet. I utgangspunktet skal derfor Selmer ASA etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd tilkjennes saksomkostninger. Etter tvistemålsloven §172 annet ledd kan retten unnlate å tilkjenne den vinnende part saksomkostninger dersom ett eller flere av de tre unntakene som er inntatt i tvistemålsloven §172 annet ledd foreligger. I nærværende sak har byretten kommet til at det kan bebreides Selmer ASA at det er kommet til sak. Byrettens saksomkostningsavgjørelse må etter lagmannsrettens mening leses på bakgrunn av at byretten først konstaterte at vilkårene for erstatning til Pettersen forelå, men avgjør saken på det grunnlag at Pettersens krav var foreldet. Byretten konstaterer videre i sin saksomkostningsavgjørelse at Selmers forlikstilbud ikke ville dekke skaden dersom kravet ikke var foreldet. Lagmannsretten tar som utgangspunkt at Selmer ASA har vunnet saken fullstendig. Det er likegyldig hvilke av de påberopte grunnlagene som fører til resultatet. Den begrunnelse som byretten gir for å anvende unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd er ikke rettslig holdbar fordi den knytter seg til andre grunnlag enn det som byretten har funnet rettslig avgjørende, nemlig foreldelsesspørsmålet. Lagmannsretten finner det vanskelig å tolke byrettens begrunnelse slik at det egentlig gis uttrykk for at Selmer ASA kan bebreides for at det kom til sak fordi foreldelsesinnsigelsen ble fremsatt forholdsvis sent under saksforberedelsen for byretten og såvidt skjønnes, heller ikke tatt opp forut for saksanlegget, slik antydet av kjæremotparten i kjæremålstilsvaret. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette fordi den er bundet av byrettens bevisbedømmelse. Kjæremålet fører fram og dommen må på dette punktet oppheves og hjemvises til fortsatt behandling. Kjæremålet har ført fram. Lagmannsretten finner at saksomkostningsspørsmålet i kjæremålet bør utstå til endelig avgjørelse i saken, jfr. tvistemålsloven §179 første ledd 3. punkt. Kjennelsen er enstemmig. Slutning : 1. Stavanger byretts dom av 19. juni 1996 pkt. 2 oppheves og hjemvises til fortsatt behandling i byretten. 2. Saksomkostningsspørsmålet i kjæremålet utsettes til endelig avgjørelse i saken, jfr. tvistemålsloven §179. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt