Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Statsadvokatene i Hordaland har den 27. september 1996 satt A, født xx.xx.1960, under tiltale ved Bergen byrett for overtredelse av: "I Straffeloven §227 første ledd, 1. straffalternativ, jfr. annet ledd, - for i ord eller handling å ha truet med et straffbart foretagende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt. Grunnlag er følgende forhold: Lørdag 4. mai 1996, om kvelden i - - -veien i Bergen, uttalte A til sin tidligere samboer B at hvis ikke han fikk henne skulle ingen andre få henne, og at han eventuelt ville drepe henne - om han fikk 15 år for det spilte ingen rolle -, eller lignende, hvilket etter omstendighetene var trusselen egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos B. II Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, - for å ha tvunget noen til utuktig omgang, ved bruk av vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse. Grunnlag er følgende forhold: Til tid og på sted som i post I, etter å ha forholdt seg som der beskrevet, tiltvang A seg utuktig omgang med B ved å dra henne inn på soverommet, hvor han kastet henne ned på en seng, hvorpå han holdt henne nede med fysisk makt, dro av henne klærne og til tross for motstand, gjennomførte samleie med henne." I post II er litt unøyaktig gjengivelse av lovens vilkår idet det skulle stå "samleie" i stedet for utuktig omgang. Aktor opplyste at påtalemyndigheten i skriv av 17.04.1996 til tiltalte/ forsvarer tok forbehold om å legge ned påstand om oppreisningserstatning til fornærmede. I spørsmålsskriftet til juryen var det mindre justering av gjerningsbeskrivelsen idet "eller lignende" gikk ut i post I, mens post II ble endret slik at det forholdet ikke nødvendigvis skjedde etter forholdet i post I. Tiltalte er født xx.xx.1960, bor - - -gt. 5, - - - Bergen-Sandviken, samboer, uten forsørgelsesbyrde, p.t. arbeidsledig og sykmeldt, har sykepenger med ca kr 6000,- pr. mnd., uformuende. Han er tiligere straffedømt to ganger, begge for legemskrenkelser og trusler mot samme fornærmede som i nærværende sak. Tiltalte ble dømt for forholdene i tiltalen ved Bergen byretts dom av 30.04.1997. Tiltalte anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, og idømt erstatning til fornærmede. Anken ble tillatt fremmet ved lagmannsrettens beslutning av 30.06.1997. I hovedforhandlingen ga tiltalte og 15 vitner forklaring. Tiltalte erkjente seg ikke skyldig i noen av punktene. Juryen har vært forelagt to hovedspørsmål i tilknytning til tiltalen, og svarte ja på begge. Idet retten godtar juryens svar, blir tiltalte å dømme i samsvar med tiltalen. Innen rammen av juryens svar, bygger retten straffutmålingen på følgende faktum, som i parentes bemerket hovedsaklig samsvarer med byrettens vurdering, jfr. straffeprosessloven §41 tredje ledd. Tiltalte og fornærmede ble kjent med hverandre i 1989/1990 da de var naboer. Begge skiftet bopel senere, men kontakten mellom dem fortsatte, og utviklet seg til et forhold, hvor tiltalte oppholdt seg mye hos fornærmede, men hvor det er uenighet om de var samboere i den vanlige forståelse av ordet. Begge er skilt, og fornærmede hadde to barn, mens tiltalte er barnløs. Forholdet mellom de to var spesielt, og tidvis nokså konfliktfylt med flere brudd og etterfølgende forsoninger. Vitner har karakterisert det som "stormfullt med sterke følelser", "nesten barnslig", at "han var besatt av henne og med en egen evne til å overtale henne". Etter bevisføringen synes dette å være treffende beskrivelser. Det kan være flere grunner til turbulensen, men en viktig årsak var nok tiltaltes vanskelige temperament hvor han ble meget hissig når han - med eller uten grunn - følte seg forurettet. Han ble ved Bergen forhørsretts dom av 22.03.1995 dømt for trusler og legemsfornærmelse mot B i perioden fra oktober 1992 til oktober 1993. Ved Bergen byretts dom av 16.01.1996 ble han dømt for nye likeartede forhold mot henne til 120 dager fengsel hvor 90 dager ble gjort betinget på vilkår bl.a. av at han ikke skulle oppsøke henne. Besøksforbudet gjaldt således på tidspunktet for forholdet i nærværende sak. Partene hadde en viss kontakt også høsten 95 - vinteren 96 selv om de er uenige om omfanget. Etter rettens oppfatning har dette mindre betydning. I slutten av april 1996 sendte fornærmede et brev eller kort til tiltalte hvor hun gjorde det klart at forholdet var slutt, og hun ba ham ikke ta kontakt. Han ringte henne likevel med håp om å fortsette forholdet. Hun ville ikke ha ham på besøk, men det endte med avtale om at de skulle møtes på en kafé lørdag 04.05.1996 kl. 1300 når hun likevel var i Bergen sentrum på handletur. De møttes der uten at det kom til forsoning. Da fornærmede gikk, tilbød tiltalte henne skyss hjem idet han hadde bilen sin i nærheten, men hun avslo, og gikk til en nærliggende bussholdeplass. Mens hun sto der kom tiltalte kjørende, stanset og tilbød henne skyss, som hun igjen avslo. Han kjørte så til boligblokken hvor hun bodde, og ventet på henne i oppgangen. Da hun kom, snudde hun straks hun så ham, men han tok henne igjen ved utgangsdøren, grep tak i henne, trakk henne deretter inn i heisen og deretter inn i leiligheten hennes idet han tok nøklene fra henne. Klokken var da anslagsvis 1500-1530, og han ble i leiligheten fram til rundt 2230. Det ble snakket om forholdet, nevnt at han ville ha med en del gjenstander han hadde kjøpt til leiligheten osv. Hun sier hun var redd, engstelig, ønsket han skulle gå, og at han fotfulgte henne hele tiden inne i leiligheten, mens han mener at hennes motvilje forsvant. Det er enighet om at de hadde samleie, men tiltalte sier det var frivillig fra henne. Etter juryens svar, legges det til grunn at samleiet ikke var frivillig fra henne, og at det skjedde ved slik voldsbruk som nevnt i tiltalen, men at det også var tvang etter alternativet frykt for liv/helse. M.a. slo han hardt i sengen eller madrassen mens de lå der, og kom med noen uttalelser som gjorde at hun, utfra sin kunnskap til ham fra før, anså det formålsløst med noen sterkere motstand. Etter at tiltalte forlot leiligheten, ringte fornærmede til en venninne, vitnet C, som kom ca kl. 2300 eller litt senere, og som fikk tatt med fornærmede til Bergen legevakt. Forholdet ble anmeldt til politiet mandag 6. mai 1996. Han ble pågrepet samme dag og satt i varetekt ca 5 måneder. Fornærmede fikk behandling av et team ved Bergen legevakt, og hittil gått i terapi der med over 40 timer. Hun har fortsatt flere ettervirkninger som er vanlige ved denne type overgrep, og har også skiftet bopel i frykt for tiltalte. Tiltalte ble i varetektsperioden oppsagt fra sitt arbeid, som han hadde hatt i 10 år, og har senere vært arbeidsledig. Han innså også forut for handlingen problemene med sitt temperament m.v. og har gått i terapi hos psykiater. I straffutmålingen vises til de vanlige momenter i slike saker. I skjerpende retning vises videre til at tiltalte hadde all grunn til å besinne seg allerede utfra at han var dømt for overgrep mot henne, og endog hadde besøksforbud som vilkår for den betingede del av den siste dom. Han visste at han hadde vansker med å beherske seg dersom det kom til alvorlig motsetning mellom dem, og han burde således unngå å komme i situasjoner hvor det var fare for konflikt. Forholdene han nå dømmes for var ikke planlagte, og skyldes nok mer mangel på impulskontroll, men hvor han dog visste om sin svakhet. Fornærmede hadde gjennom lang tid ønsket å bryte forholdet, men hadde tross det opprettholdt en viss kontakt med ham også etter de tidligere forhold, og derigjennom bidratt til en oppfatning hos ham om at heller ikke hun var fast bestemt på et varig brudd. Straffen fastsettes som fellsstraff med den betingede del på 90 dager fengsel av Bergen byretts dom av 16 01 1996. Det vises til at fornærmede var den samme som nå, at det dels var likeartede forhold, og at bakgrunnen for forgåelsene også var nokså lik. Den ubetingede del av den dommen, 30 dager, er forøvrig ikke sonet ennå. Straffen settes passende til fengsel i 1 år og 9 måneder. Selv om forholdene er noe forskjellige har retten sett hen til straffutmålingsmomenter som følger av bl.a. [[Rt-1994-1552]], [[Rt-1995-801]], [[Rt-1991-824]] og [[Rt-1996-362]]. Tiltalte har utholdt 155 dagers varetektsfengsel, og som går til fradrag. Fornærmede har satt fram krav om oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven §3-5. De juridiske dommere finner vilkårene å være til stede, og setter beløpet utfra de forhold som er nevnt over til kr 40000,-. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. A, født xx.xx.1960 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §227 første ledd 1. straffalternativ, jfr. annet ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, og som fellesstraff etter straffeloven §54 nr. 3 med den betingene del av Bergen byretts dom av 16 01 1996 til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 9 -ni- måneder. Ved soningen fragår 155 -etthundreogfemtifem- dager for utholdt varetekt. 2. A betaler til B innen 2 -to uker fra forkynnelsen av dommen oppreisningserstatning med kr 40000,- -førtitusen-. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
