Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder krav på erstatning for uaktsom opptreden utenfor kontraktsforhold. Bakgrunnen for saken er i korte drag slik: Inge Listhaug, f. 1954, har yrkesbakgrunn som valutamegler, opprinnelig bank. Høsten 1989 ble han ansatt i Vector AS, et selskap som m.a. drev med finansrådgivning. Audun Lekve og Stein H. Arnesen hadde aksjeinteressene i selskapet. I en periode var Inge Listhaug av Vector AS utleiet som valutamekler til Bergens Skillingsbank, nå Bergensbanken ASA. Fra høsten 1990 arbeidet Inge Listhaug med valutamekling for Portman AS, et datterselskap til Vector AS. Selskapet drev valutahandel for kunder, m.a. gjennom Bergen Skillingsbank. Audun Lekve var daglig leder og styreformann i Portman AS. Kundemassen til selskapet var særlig skipsselskaper, og det ble handlet valuta for betydelige beløp. Kjøp av valuta ble belastet klienten, og senere salg av samme valuta ble "godskrevet" klienten. Kursgevinst tilfalt klienten. Dette foregikk metodisk og rullerende. Portman AS beregnet seg en provisjon for tjenestene. Ved suksesstransaksjoner bereknet selskapet seg i tillegg en såkalt "successfee". I tilknytning til planer Audun Lekve hadde om salg av Portman AS, gjorde han 23.09.1991 skriftlig intensjonsavtale med Inge Listhaug om at denne fra 01.01.1992 skulle være 30% aksjonær i selskapet. Samtidig ble det også gjort bonusavtale for 1991 som tilsa Inge Listhaug en bonus tilsvarende 1/3-del av successfee for 1991. I avtalen ble det sagt at bonusbetalingen begrenses dersom det skaper underskudd i selskapet. Mot slutten av 1991 så både Inge Listhaug og Audun Lekve det formålstjenlig å avvikle Inge Listhaugs tilknytning til Vector/Portmanselskapene. Det samme gjaldt også for den andre valutamegleren som arbeidet i Portman AS, Erik Werner Nilsen. For Inge Listhaugs vedkommende er det fremlagt utkast til avtale mellom han og selskapet om fratredelse, datert 19.12.1991. Avtaleutkastet angir alternative sluttdager, senest 15.10.1992, og angir nedtrappende sluttvederlag, avhengig av slutningsdato. Resultatet ble muntlig enighet om at Inge Listhaug skulle fratre ved årsskiftet mot sluttvederlag beregnet på grunnlag av selskapets regnskap pr 30. november 1991. For beløpet som fremkom, kr 455734, undertegnet Portman AS ved styreformann Audun Lekve en bankgiroblankett til Inge Listhaug, trukket på en foliokonto Portman AS hadde i Bergen Skillingsbank. Inge Listhaug leverte inn giroen til sin bankforbindelse, Den norske Bank, med beskjed om at den først skulle oversendes Bergen Skillingsbank etter årsskiftet. Audun Lekve gjorde også muntlig avtale med Erik Werner Nilsen om at sistnevnte skulle fratre ved årsskiftet. Også han fikk overlevert bankgiro, trukket på samme foliokonto, for sluttvederlag kr 797400,-. Denne ble presentert Bergen skillingsbank for honorering gjennom DnB. I brev fra DnB til Erik W. Nilsen, datert 23.12.1991, blir denne meddelt at grunnet manglende dekning på angitte konto, kunne beløpet denne dag ikke utbetales. En av de siste dager i året hadde Audun Lekve et møte med så vel Inge Listhaug som Erik Werner Nilsen, der det ble forhandlet om endringsavtaler. Erik Werner Nilsen aksepterte dette, noe som medførte at han før årsskiftet fikk utbetalt kr 300000,- trukket på før omtalte foliokonto. Det blir opplyst at Erik W. Nilsen i tillegg skulle ha et beløp betalt i rater i 1992. Inge Listhaug fastholdt den avtale som tidligere var gjort. Rett etter nyttår leverte Den norske Bank Listhaugs giro til Bergen Skillingsbank for dekning. Ved mottaket ble giroen forevist ledelsen i banken med opplysning om at kontoen tjente til dekning for selskapets ansvar i banken. Bergen Skillingsbank hevder at de tok forholdet opp med Audun Lekve, og at denne ba banken ikke honorere giroen. Det siste bestrides av Inge Listhaug. Giroblanketten ble makulert av banken. Fremlagte skriv datert henholdsvis 8., 9., og 14. januar 1992 viser at på den tid skrivene er datert, ble det forhandlet mellom Audun Lekve og Inge Listhaug om reduksjon i oppgjøret. Fremlagt dokumentasjon viser at det henholdsvis 25.03., 16.04. og 19.04.1991, er handlet valuta i Bergen Skillingsbank på kontosett nr 100428 "lekvaud" ved Audun Lekve, Grimseidåsen 50, 5046 Rådal, som motpart, den 16. og 19.04. s.å. også på kontosett nr 100436 merket "Grevjan" med Jan Greve-Isdahl, Crowd Ventures AS, Ny-Paradis 37, 5040 Paradis, som motpart. Det er ikke registrert valutahandel på disse to kontosett etter 19.04.1991. Fra 07.05.1991 ble det gjort valutahandel i Bergen Skillingsbank på kontosett nr 100536 "legis" med A. Lekve/J.G.Isdahl v/Vector, Ny-Paradis 37, 5040 Paradis, som motpart. Dette kontosett (lekis) får senere Portman AS, NyParadis 37, 5040 Paradis, som motpart. Valutahandel på kontosettet "lekis" tar til i forkant av at det inngår til banken SEK 2.000 til innsetting på egen konto, tilhørende Portman AS. Beløpet er på plass i banken 28. mai 1991. Fremlagt dokumentasjon viser at omtalte 12 valutahandler på kontosettene "lekvaud" og "grevjan" den 02.07.1991 i banken blir innlagt på konto nr 100536, som har Portman AS som kontraktsmotpart. Lukningen av de valutahandler som hadde forfall 11.09.1991, og som denne dato sto ført på kontonr 100536 (lekis), altså også de 12 transaksjoner som opprinnelig var ført på kontosettene til henholdsvis "lekvaud" og "grevjan", ga en negativ saldo på DEM stor 106030,41, tilsvarende Nkr 418608. Bergen Skillingsbank indekket beløpet 23.12.1991 ved at Postman AS kjøpte DEM 106030,41 i banken. Denne ga Portman AS bekreftelse på spottforretning, som også er inntatt på handleark hos selskapet. Da belastningen ble gjort viste nevnte konto et innestående på kr 1084831,85. Saldo på kontoen var født xx.xx.1991 kr 364172,96 i innskyterens favør. Pr samme dato var sannsynlig tapsutvikling på åpne posisjoner på kontonr 1005356 (lekis) med forfall 11.03.1992 beregnet til kr 1803678. Reelt tap pr forfallsdato viste seg å bli kr 1181000. Regnskapet for Portman AS for 1991 viser en omsetning på kr 4058326,- som ga et driftsresultat på minus kr 707478,- og etter årsoppgjørsdisposisjoner på minus kr 940555,-. Portman AS bestred nå betalingsplikt for før omtalte kr 455734,- og Inge Listhaug gikk til søksmål mot selskapet for beløpet ved stevning av 2. juni 1992. Han fikk dom for dette i Bergen byrett 29.03.1993. Han ble i samme dom også tilkjent et krav mot Vector AS. Dommen ble påanket av begge saksøkte, men anken ble senere trukket. Senere oppnådde Inge Listhaug utleggspant i bankkonti stor kr 203.800 tilhørende Vector AS og kr 57.747 tilhørende Portman AS. Beløpene er senere utbetalt ham. Listhaug er belastet utgifter ved inndrivelsen. Ved stevning av 08.02.1996 gikk Inge Listhaug til søksmål mot Bergen Skillingsbank og Audun Lekve med krav om erstatning og oppreisning fordi omtalte giro ikke ble dekket. Saken mellom Listhaug og Lekve ble forlikt før hovedforhandling i byretten. Saken mot Bergen Skillingsbank kom til pådømmelse, Bergen byrett avsa 29. november 1996 dom med slik slutning: "1. Bergen Skillingsbank ASA frifinnes. 2. Hver av partene bærer egne omkostninger." Dommen ble rettidig påankt til Gulating lagmannsrett av Inge Listhaug. Ankeforhandling ble holdt i Bergen i dagene 8. - 11. mars 1998. Inge Listhaug ga partsforklaring og det ble hørt seks vitner, herunder ett sakkyndig. Den ankende part, ved advokat Dag Saltnes la ned slik påstand: "1. Bergen Skillingsbank ASA dømmes å betale erstatning med beløp fastsatt etter rettens skjønn. 2. Bergen Skillingsbank ASA betaler saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med tillegg av forsinkelsesrente fra de respektive forfallstidspunkter til betaling skjer." Ankemotparten, ved advokat Svein Aage Valen la ned slik påstand: "1. Bergen byretts dom, domsslutningens pkt I stadfestes. 2. Inge Listhaug tilpliktens å erstatte bankens saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med tillegg av lovens morarente fra de ulike forfallstidspunkter og til betaling skjer." Den ankende part påstår Bergensbanken ASA ansvarlig for det tap han ble påført ved at banken nektet å belaste Portman AS sin konto 9524-05-01075 for den bankgiro på kr 455734,- som selskapet ved Audun Lekve hadde utstedt, og ved at banken makulerte giroen. Begge deler var uberettiget. Det må legges til grunn som faktum i saken at Inge Listhaug i desember 1991 hadde et krav på Portman AS stort kr 455734,-. Han fikk senere dom for kravet. Inge Listhaug mottok giroen den 18.12.1991 og leverte den omgående til sin bank, Den norske Bank som på telefonhenvendelse til ankemotparten fikk bekreftet at det var dekning på kontoen. Når det ved presentasjonen av giroen for dekning i Bergen Skillingsbank den 02.01.1992 ikke var dekning for denne på kontoen, skyldes det den inndekning banken hadde gjort 23.12.1991 av negativ saldo DEM på valutahandler med forfall 11.09.1991 på konto 100536, kr 418608,06. Belastningen var uberettiget. Valutahandlene over nevnte konto gjaldt ikke Portman AS, men Audun Lekve og Jan Greve-Isdahl personlig. I alle fall gjelder det for de transaksjoner på kontosettet som var handlet før 07.05.1991, noe Audun Lekve har bekreftet. At Erik Werner Eriksen på vegne av Portman AS bekreftet oppgave fra banken hvor transaksjoner for Audun Lekve og Jan Greve-Isdahl fra tiden før 02.07.1991 er kommet med, kan alene tas som uttrykk for bekreftelse av angitte posisjoner på listen, ikke som bekreftelse på at listen angir korrekt kontraktsmotpart. Det tilligger ankemotparten å dokumentere at de transaksjoner som omtalte beløp stort kr 418608,06 gjelder, refererer seg til valutahandler som Portman AS har gjort for egen regning. Om bankens regnskapsføring var forskriftsmessig gjort ville ankemotparten kunne ha fremlagt slik dokumentasjon. Også rettslige pålegg om fremleggelse er unnlatt etterkommet. Ankemotparten må derfor bære eventuell tvilsrisiko om hvem banken hadde som korrekt kontraktsmotpart. Bevisførselen i saken viser at det er først etter 02.07.1991 at Portman AS blir ført som kontraktsmotpart på kontosettet nr 100536. Noen dokumentasjon for et eventuelt debitorskifte som forklaring på navneendringen for kontosettet er ikke fremlagt og heller ikke noen evaluering, tross det betydelige underskudd som Portman AS i så fall påtok seg. Det omfattet i tilfelle også transaksjoner hvor Jan Greve-Isdahl sto oppført som kontraktsmotpart, uten at denne blir kontaktet om omleggingen. Omleggingen gjøres for å gi banken dekningsmuligheter i Portman AS sitt innestående. Det var uberettiget i forhold til Isdahl og de øvrige kreditorer. Portman AS hadde ikke foretatt noen egenhandel av valuta som ga banken noen motregningsadgang. Giroen var også utstedt på en konto som selskapet brukte som oppgjørskonto, en brukskonto som banken ikke kunne motregne i. Mot slutten av desember 1991 ble også Bergen Skillingsbank presentert til dekning omtalte giro utskrevet av Portman AS til Erik Werner Eriksen. Banken var utvilsomt også kjent med kravet fra Inge Listhaug. Det var daglig nær kontakt mellom disse to og valutaavdelingen i banken. Dekningen av disse krav ville svekke bankens muligheter for å få underskuddet på omtalte valutahandler dekket. Derfor avslaget. Banken hadde således reelt satt Portman AS under administrasjon - og det var åpenbart banken som bestemte at ankende parts krav ikke skulle dekkes. At Audun Lekve ga banken direktiv om ikke å dekke giroen, bestrides. I så fall ble dette gjort etter amnodning og påtrykk fra banken som herunder villedet Lekve om dekningsmulighetene for giroen. Når "lekvaud" og "grevjan" sine valutahandler ikke var Portman AS sitt ansvar, slik Audun Lekve uttaler, skulle underskuddet på forretningene som hadde oppgjørsdato 11.09.1991, henholdsvis kr 1035000,- on kr 238000,- vært belastet henholdsvis Audun Lekve og Jan Greve-Isdahl. I så fall var det positiv saldo på transaksjoner i "lekis" kontosettet med samme forfallsdato. I tillegg kom Portman AS kontante depot SEK i Bergen Skillingsbank født xx.xx.1991 kr 2488277,-. Det påtales også at Inge Listhaug ved anledningen ikke ble orientert. Listhaug er påført et direkte tap tilsvarende girobeløpet. I tillegg kommer forsinkelsestap som blir å beregne etter morarenteloven, nemlig 18% p.a. for tiden 02.01.1992 - 31.12.1993 og deretter 12%. Ankende part er også påført følgetap utover dette. På grunn av likviditetsmangel, kom Listhaug ikke i gang med næringsvirksomhet så hurtig som planlagt. Han måtte vente til mai 1992 før han ble i stand til å stifte et firma. Hans inntekt i 1991 var i henhold til selvangivelse kr 1074.3 3 3,-, mens tilsvarende tall for 1992 og 1993 var henholdsvis kr I I 7825,- og kr 157682,-. Det er riktig at det i tapet må gjøres fradrag for inngang på utleggspant kr 57747,-, men fradraget må reduseres med omkostninger ved inndrivelsen, tilsvarende 90% av kr 43130,-. Ankemotparten viser til at mye av det den ankende part angriper rettslig, er interne forhold i Portman AS. Det er ikke opp til Bergensbanken ASA å forsvare Portman AS' disposisjoner. Så fremt banken urettmessig har belastet selskapets konto, er det noe som rammer selskapets kreditorer i fellesskap. Inge Listhaug hadde ingen særrett til dekning av nevnte konto. Det er følgelig kreditorfellesskapet som på dette grunnlag kan saksøke banken, eventuelt kan Listhaug gjøre det på vegne, og til fordel for, kreditorfellesskapet. Det er ikke tilfelle, jf [[Rt-1993-1399]]. Det er ikke relevant årsakssammenheng mellom et eventuelt tap Inge Listhaug har hatt og de disposisjoner som banken påstås ansvarlig for. Da banken foretok nevnte inndekning 23.12.199 1, var det ukjent i banken at Portman AS hadde utstedt bankgiro til Inge Listhaug på konto selskapet hadde i banken. Det var heller ikke kjent at Listhaug var tilsagt noe oppgjør i selskapet. At han skulle fratre ved årsskiftet, var kjent. Så vel banksjef Knut S. Rosenlund som banksjef Rolf Bouwer Knutsen har som vitner sagt at de først ved mottaket av giroen ble kjent med denne. Rosenlund sier at han ikke husker om han ved presentasjonen fikk vite hva giroen gjaldt. Banksjef Rosenlund ble forelagt bankgiroen fordi utbetalingen av denne reduserte selskapets kredittgrunnlag i banken. På Rosenlunds initiativ ble Audun Lekve kontaktet, og Lekve instruerte banken om ikke å honorere giroen. At Audun Lekve ønsket giroen annullert fremgår av de forhandlinger om reduksjon i oppgjøret som Lekve allerede hadde tatt opp med Listhaug de siste dager i desember, og som fortsatte i begynnelsen av januar, jf fremlagt korrespondanse. I Listhaugs stevning til Bergen byrett av 09.06.1992 sier han også at bankgiroen ble stoppet av Portman AS ved Lekve. Det samme bekrefter Audun Lekve for Bergen byrett, jf det som er sagt om dette i byrettens dom av 29.03.1993. Portman AS hadde også likvider utenom Bergen Skillingsbank, og selskapet hadde muligheter for å gi Inge Listhaug dekning dersom Audun Lekve så ønsket. Tvert i mot motsatte selskapet seg bestemt kravet og prosederte mot dette. Bergen Skillingsbank pliktet å rette seg etter instruksen fra kontoinnehaveren. Om foranledningen til dette kom fra banken, er ikke relevant. Om transaksjonene på kontosettene "lekvaud" og "grevjan" opprinnelig var private valutahandler, eller egenhandel av Portman AS, er av mindre interesse. Poenget er at banken stillte krav om at det for all egenhandel av valuta måtte det ordnes med sikkerhet, og overføring av omtalte SEK 2 mill til konto i banken ble avtalt for dette formål. Det ble gitt samtykke til å handle før overføringen var på plass i banken. Banken oppfattet også tidligere transaksjoner på kontosettene "lekvaud" og "grevjan" som egenhandel gjort av selskapet. Det var hele tiden bankens mening at også disse transaksjonene skulle omfattes av ordningen. De ble derfor ført over på kontosettet "lekis", samtidig som kontraktsmotpart for dette kontosettet ble justert fra A. Lekve/J.G. Isdahl v/Vector til Portman AS den 2. juli 1991. Det ble sendt ut sluttsedler til de respektive på overføringene, det også til Jan Greve-Isdahl. Manglende reaksjon viser at det så vel Audun Lekve, Jan Greve-Isdahl som Portman AS var innforstått med overføringene. Selskapets regnskapsføring for 1991 viser det samme. Valutakjøpet DEM 106030,41 den 23.12.1991 til dekning av omtalte tap ble gjort av Audun Lekve. At han var villedet på noen måte, faller på sin egen urimelighet. Det var følgelig ingen ensidig motregning banken gjennomførte. Den konto bankgiroen var utstedt på, var ingen betalingsformidlingskonto for Portman AS. Selskapet hadde egen driftskonto i annen bank. I og med at giroen forringet dekningsmulighetene for bankens egne krav, kunne banken motregne i kontoen. Banken kunne også på dette grunnlag holde giroen tilbake. Kontoen var en avtalt avregningskonto for Portmans egen valutahandel - banken hadde rett til å nekte å honorere bankgiroen så langt eventuell belastning kom i konflikt med bankens dekningsinteresser. Det er imidlertid ikke dette som er gjort. Både inndekningen den 23.12.1991 og stansingen av omtalte giro, er gjort etter rekvisisjon av Portman AS. Det bestrides at ankende part har dokumentert noe tap som ankemotparten kan holdes ansvarlig for. Noe følgetap er heller ikke sannsynliggjort, jf Kai Krüger "Pengekrav" s 402. Etter sammenbruddet i Portman AS var det heller ikke muligheter for mindre selskap å drive valutahandel i det marked som Inge Listhaug siktet seg inn mot. Lagmannsretten mener: Saken er betydelig forenklet i forhold til det som var tilfelle for byretten. De ansvarsgrunnlag som Inge Listhaug påberoper seg for lagmannsretten, er at Bergens Skillingsbank er ansvarlig for å ha årsaket at han ikke fikk dekket krav mot Portman AS ved at banken nektet belastning av omtalte giro, og ved at banken uberettiget belastet Portmans driftskonto i banken. Ved avgjørelsen legges til grunn at valutahandler på kontrollsettene "lekvaud" og grevjan" i banken, er gjort av Portman AS før banken var gitt noe tilsagn om innsetting av et større beløp svensk valuta. Det er noe uklart om nevnte transaksjoner var ment som "egenhandler" fra Portman AS sin side, eller om det var valutahandler for henholdsvis Audun Lekve og Jan Greve-Isdahl personlig. Det er ikke opplyst om nevnte personer ble belastet vanlig provisjon for tjenestene. Noe handleoppdrag til Portman AS fra Jan Greve-Isdahl er ikke dokumentert. Føringen i banken av transaksjonene på nevnte kontosett, tilsier imidlertid at banken holdt henholdsvis de to navngitte personer for å være kontraktsmotparter for valutahandlene. Bevisførselen viser at banken ble urolig over situasjonen slik den utviklet seg, noe som førte til at det i mai måned ble inngått en avtale mellom banken og Portman AS ved Audun Lekve om at Portman AS skulle sette inn SEK 2000000, som selskapet hadde stående i annen bank, på konto i Bergens Skillingsbank. Hensikten med ordningen var å bedre dekningsmulighetene for et eventuelt ansvar selskapet måtte få overfor banken. Skriftlig avtale om deponering eller annen sikkerhetsstillelse ble ikke oppsatt. Det essensielle ved ordningen oppfattes å være at selskapet hadde innestående i banken som gjorde det mulig for denne å dekke seg inn ved eventuelt mislighold. Etter 19.04.1991 er det ikke gjort valutahandler på kontosettene "lekvaud" og "grevjan". All valutahandel senere tilknyttet navnene Audun Lekve og Jan Greve-Isdahl, er gjort på nytt kontosett merket "legis". Første handel på dette kontosett er registrert 07.05.1991. Det påpekte menes å ha naturlig sammenheng med den avtale om etablering av sikkerhet for banken som omlag på dette tidspunkt ble istandbrakt, og den forklaring som er gitt av flere om at Portman AS ble tillatt å handle i forkant av at omtalte beløp i svenske kroner inngikk i banken. Det påpekte tyder på at utviklingen på transaksjoner på kontosettene "lekvaud" og "grevjan" bidrog til at banken stilte krav om bedre dekningsmulighet. Opprettingen av det nye kontosettet etter at omtalte sikringsavtale var gjort, oppfattes som et unøyaktig tilkjennegivende av at banken oppfattet transaksjoner på det nye kontosettet som egenhandler av selskapet. Når Portman AS fra 02.07.1991 i banken blir ført som kontraktspart for kontosettet "legis", kan det være for å få mer nøyaktig angivelse av kontraktsmotpart for kontosettet. Det er også grunn til å tro at den samtidige overføring av transaksjoner som opprinnelig var ført på kontosettene " lekvaud" og "grevjan", var utslag av samme oppfatning i banken. Det er ikke sannsynlig at det var ukjent for Audun Lekve at transaksjonene på kontosettene ble overført på nevnte måte, og at ansvaret for disse ble innlagt i selskapets regnskap for 1991. Det påpekte er ikke forenbart med noen kontrær oppfatning hos Audun Lekve av ansvarsforholdet den gang. På samme grunnlag som angitt av byretten i den påankede dom, menes Audun Lekve legitimert til å forplikte Portman AS i en slik avtale. En avtale som omtalt mellom Audun Lekve og banken om ansvarsforholdet for nevnte valutahandler pr. 25.03., 16.04. og 19.04.1991, ses ikke å gi Inge Listhaug personlig noe rettslig grunnlag for erstatningskrav mot banken. I tilknytning til dette påpekes at ordningen var trolig et sine qua non for at Portman AS kunne fortsette valutahandler med Bergens Skillingsbank. Bankens tiltak født xx.xx.1991 er en naturlig oppfølgning av nevnte ansvarsforhold. Det sto åpen en negativ saldo på handelen med DEM i bankens favør. Uavhengig av om det var kjent i banken at Listhaug og Nilsen hadde store krav mot selskapet i tilknytting til sin fratreden ved årsskiftet, ses det ikke å være erstatningsbetingende overfor Listhaug at banken gjorde nødvendige tiltak for å få eget krav dekket. I og med banken pr. nevnte dato hadde avslått å honorere bankgiro utstedt til Erik Werner Nilsen på samme konto, er det grunn til å tro at også krav fra Inge Listhaug var ventet i samband med hans fratredelse. Det siste var utvilsom kjent i banken. Foruten nevnte tap i tysk valuta, som banken sørget for inndekning av, var det ved årets slutt beregnet et tap på valutahandler ført på kontosettet "legis" med forfall 11.03.1992 på kr 1803678,-. Innskuddet som Portman AS hadde gjort i banken som fundas for sine forretninger, ville ved inndekning av tap som omtalt bli svært beskåret. På denne bakgrunn er det fullt forståelig at banken mente at større nedtapping av selskapets konti i banken ellers, truet den ordning som var kommet i stand i mai. At banken vurderte at situasjonen tilsa at det ble konferert med Audun Lekve før giroen til Inge Listhaug ble honorert, ses ikke å være rettsstridig av banken overfor Inge Listhaug. Etter det resultat lagmannsretten er komme til over, er det ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet om Audun Lekve trakk giroen til Inge Listhaug tilbake. Men lagmannsretten ser ikke grunn til å dra i tvil bankens anførsel om at omtalte henvendelse til Audun Lekve, resulterte i at denne trakk giroen tilbake. Den begrunnelse som er oppgitt for Portman AS sitt krav om endring av bonusavtalen med Inge Listhaug, og den fastholding av endringskravet, som selskapet siden opprettholdt, støtter påstanden om at det var Audun Lekve som ba banken om ikke å honorere giroen. Det som utløste tilbakekallelsen, var imidlertid henvendelsen fra banken. Denne var igjen utløst av tapene på valutaforretninger som opprinnelig var listeført med henholdsvis Audun Lekve og Jan Greve-Isdahl som kontraktsmotparter. Som fremholdt over, hadde banken grunn til å mene at ansvaret for også disse valutaforretninger var overtatt av Portman AS. At banken har rettet seg etter utstederens instruks og avslått å honorere giroen, kan følgelig ikke begrunne erstatningskrav fra Inge Listhaug. Det menes også å være i samsvar med praksis når banken la til grunn totalsituasjonen for Portman AS i banken, herunder alle inneståender, i sin kredittvurdering og foreholdt dette for selskapet. Etter det standpunkt retten er kommet frem til, er det unødvendig å gå inn på om den ankende parts forlangende er et krav som må fremmes på vegne av kreditorfellesskapet. Anken har ikke ført frem og kravet på saksomkostninger for ankeinstansen blir derfor å avgjøre etter tvistemålsloven §180, første ledd. Lagmannsretten er rett nok kommet frem til resultatet under betydelig grad av tvil, men uten at det er påvist særlige omstendigheter i relasjon til lovstedet, som kan begrunne at saksomkostninger for ankeinstansen oppheves. Den tvil som gjør seg gjeldende i saken, refererer seg særlig til spørsmålet om Portman AS, etter den avtale som ble gjort mellom ankemotparten og Audun Lekve, overtok ansvaret for de valutahandler som allerede var gjort i banken da avtalen kom i stand, og som var ført med henholdsvis Audun Lekve og Jan Greve-Isdahl som kontraktsmotpart i banken. Det foreligger uttalelser fra Audun Lekve som imøtegår at nevnte ansvar var avtalt. Lagmannsretten mener på dette grunnlag at Inge Listhaug hadde fyldestgjørende grunn for å se byretten avgjørelse og at hver av partene derfor med rette av byretten ble pålagt å dekke sine omkostninger med grunnlag i tvistemålsloven §172, annet ledd. Det omtalte ses imidlertid ikke å være "særlige grunner" som kan frita for omkostningsansvaret etter tvistemålsloven §180, første ledd. Advokat Svein Åge Valen har levert arbeidsoppgave som viser at han beregner seg et salær for ankebehandlingen med kr 152000,-. Oppgaven er ikke angrepet og blir å legge til grunn. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Bergen byretts dom pkt. 1 og 2 stadfestes. 2. Inge Listhaug tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsretten til Bergens Skillingsbank ASA med kr 152000,- - kroneretthundreogfemtitotusen - med tillegg av 12 - tolv - % rente p.a. fra forfall og til betaling skjer. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
