Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder tvist om konkursrekvirenten er arbeidstaker med fortrinnsberettiget fordring som er fritatt for å stille sikkerhet, jfr konkursloven §67 tredje ledd 3. punktum. Ved konkursbegjæring datert 02.11.1998 har Mikael Fagerholm begjært Kraft Kultur AS tatt under behandling som konkursbo i medhold av konkursloven §63. Ved brev fra Ryfylke skifterett datert 04.11.1998 fikk konkursrekvirenten frist på 14 dager til å stille sikkerhet for omkostninger ved konkursbehandlingen, jfr konkursloven §67 første ledd. Ved brev fra Norsk musikerforbund datert 09.11.1998 fremgår det at sikkerhet ikke vil bli stillet. Ved brev fra Ryfylke skifterett 10.11.1998 fremgår det at skifteretten ikke finner grunn for å omgjøre beslutningen av 04.11.1998 om sikkerhetsstillelse. Det er vist til at Mikael Fagerholm kun hadde et tids- og oppdragsavgrenset engasjement. Skifteretten har derfor lagt til grunn at han ikke er arbeidstaker, men oppdragstaker. Mikael Fagerholm har i rett tid påkjært skifterettens beslutning. Det er fremholdt at Mikael Fagerholm er arbeidstaker med fortrinneberettiget fordringer etter dekningsloven §9-3. Han er dermed fritatt for å stille sikkerhet, jfr konkursloven §67 tredje ledd 3. punktum. Det vises til at det er inngått en arbeidsavtale mellom Kraft Kultur AS og Mikael Fagerholm. I avtalen er Mikael Fagerholm oppført som arbeidstaker og Kraft Kultur AS som arbeidsgiver. Godtgjørelsen er kalt "lønn". Videre tilkommer arbeidstaker feriepenger. Det er også betalt arbeidsgiveravgift. Mikael Fagerholm er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet. Arbeidsgiver stiller til disposisjon utstyr som er nødvendig for arbeidet. På den annen side er det intet skriftlig materiale som gir grunnlag for å kalle Mikael Fagerholm oppdragstaker. Dertil kommer at det er åpenbart at Mikael Fagerholm ikke kunne sette inn en annen person i stedet for seg. Mikael Fagerholm får videre dekket utgifter til reise, bosted og kost utenom den avtalte lønn. Oppdragstaker vil vanligvis skrive en regning som omfatter samtlige kostnader. Det vises for øvrig til Fribergs kommentarutgave til arbeidsmiljøloven, hvor det i tilknytning til §3 er listet opp en del momenter som taler for at det er opprettet et arbeidsforhold. Fem av seks momentene gjelder i denne saken. Selv om arveidstakerbegrepet kan ha et skiftende innhold i forskjellige lover, bør det legges vekt på bakgrunnsmaterialet som er knyttet til arbeidsmiljøloven og ferieloven. Begge disse lovene er sentrale på det arbeidsrettslige område. Det er nedlagt slik påstand: "1. Mikael Fagerholms konkursbegjæring mot Kraft Kultur AS tas under behandling uten at det kreves sikkerhet for omkostningene ved behandlingen, jfr konkursloven §67 tredje ledd siste punktum. 2. Mikael Fagerholm tilkjennes saksomkostninger." Skifteretten har ikke inngitt merknader om saken ved oversendelsen til lagmannsretten. Lagmannsretten vil bemerke: Det avgjørende vurderingstema i denne saken er om Mikael Fagerholms vederlag er opptjent "i skyldnerens tjeneste", jfr. konkursloven §67 tredje ledd 3. punktum, jfr. dekningsloven §9-3 første ledd nr. 1. Avgjørelsen beror på en totalvurdering. Det vises til Knut Ro, Prøving av fordringer i konkursboer, LoR 1992 s 131 flg., se særlig s 142 til 143. Under henvisning til praksis fra Kommunaldepartementet fremgår det av denne artikkelen at, det i motsetning til for den frie oppdragstaker, må foreligge et visst avhengighetsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstakeren må stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon og underkaste seg arbeidsgivers ledelse. Det er realiteten i tilsettingsforholdet, ikke de formelle sider av forholdet, som etter Kommunaldepartementets praksis har vært avgjørende. Tilsvarende synes også å følge av dommen i [[Rt-1958-1229]] hvor arbeidsgivers instruksjonsadgang og arbeidstakers plikt til å innordne seg dette ble tillagt betydelig vekt. I denne dommen ble det også tillagt vekt at arbeidet ble utført i arbeidsgivers virksomhet. Utgangspunktet for lagmannsrettens vurdering må tas i arbeidsavtalen mellom Mikael Fagerholm og Kraft Kultur AS. Avtalen er datert 14.04.1998. Den har følgende overskrift; "Tilsetjingskontrakt; tids- og oppdragsavgrensa engasjement". Mikael Fagerholm er engasjert som sanger i rollen som greven i oppføring av Barberen i Sevilla. Oppdraget er avgrenset fra 11.05.1998 til 22.06.1998. Det er angitt tidspunkt for repetisjonsstart, premiere og øvrige forestillinger. Kontraktens overskrift og korte varighet taler for at Mikael Fagerholm må anses som oppdragstaker. På den annen side er det også en rekke momenter i kontrakten som taler for at Mikael Fagerholm er arbeidstaker. Utbetalingen er i kontrakten omtalt som "lønn". Partene er omtalt som "arbeidstakar" og "arbeidsgjevar". Lønnen er fastsatt til kr 46000. Feriepenger på 10,2% kommer i tillegg. Videre dekker Kraft Kultur AS nødvendige kostnader til reise, kost og losji. Særskilt beregning av feriepenger, kost, losji og reise er mer vanlig i et arbeidsforhold, enn for en oppdragstaker som normalt vil motta et samlet vederlag. Arbeidsgiver foretar skattetrekk av lønn og feriepenger. Mikael Fagerholm er dessuten undergitt Kraft kultur AS' instruksjonsmyndighet. Arbeidssted er oppgitt å variere mellom Oslo og Suldal, tydeligvis etter hva arbeidsgiver bestemmer. Oppdraget som sanger er en integrert del i den virksomhet Kraft Kultur AS driver. Dertil kommer at kontrakten er personlig. Mikael Fagerholm kan åpenbart ikke sette inn en annen i den rollen han er engasjert i uten forutgående samtykke fra Kraft Kultur AS. På bakgrunn av ovennevnte momenter, finner lagmannsretten etter en samlet vurdering at den fordring som danner grunnlag for konkursbegjæringen, er "lønn eller annet arbeidsvederlag i skyldnerens tjeneste". Med unntak av oppdragets korte variget på omlag seks uker, taler de flest momenter for at det i realiteten foreligger et arbeidsforhold. Også tidsbegrensede kontrakter vil kunne falle inn under vilkåret i dekningsloven §9-3. Skifterettens beslutning om sikkerhetsstillelse blir derfor opphevet. Saken hjemvises til behandling av konkursbegjæringen, herunder for vurdering av om vilkårene for konkursåpning foreligger. Kjæremålet har ført frem. Lagmannsretten finner på bakgrunn av [[Rt-1997-1251]] at skifteretten etter en analogisk anvendelse av forvaltningsloven §36 bør pålegges å dekke sakens omkostninger. Kjærende parts prosessfullmektig har fremsatt et omkostningskrav på kr 5000, hvilket i sin helhet antas å utgjøre salær. Kravet synes å være i overkant av hva som er rimelig og nødvendig sett hen til sakens omfang. Salærkravet settes derfor til kr 2500. I tillegg kommer rettsgebyr ved kjæremålet på kr 3090. Samlet tilkjennes derfor Mikael Fagerholm kr 5590. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Skifterettens beslutning oppheves. Konkursbegjæringen tas til behandling ved Ryfylke skifterett. 2. Staten ved Ryfylke skifterett betaler Mikael Fagerholm kr 5.590 -femtusenfemhundredeognitti- i saksomkostninger innen 2 -to- uker fra forkynnelse av kjennelsen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
