Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder kjæremål over Stavanger namsretts kjennelse hvorved kjæremotpartene ble gitt medhold i sitt krav om midlertidig forføyning overfor kjærende part samt tilkjent saksomkostninger. Sakens bakgrunn: I forbindelse med inngåelsen av en generasjonsskifteavtale i 1994 overførte kjæremotpartene hytteeiendommen «Pellebu» til kjærende part. Kjæremotpartene forbeholdt seg bruks- og borett til hytten. Det oppsto uenighet om bruken av hytten, og ved udatert skriv fra desember 1999, varslet kjærende part at han ikke lenger ville benytte hytten og at vanntilførsel og elektrisitet ville bli stengt. Stengning ble gjennomført. Kjæremotpartene forlangte reetablering av vanntilførsel og strøm innen 2.3.2000, noe som ikke skjedde. Forsøk på å fine en minnelig ordning førte ikke frem, og kjæremotpartene fremsatte ved skriv av 21.3.2000, mottatt hos namsretten den 22.3.2000, begjæring om midlertidig forføyning til namsretten hvor reetablering av vanntilførsel og strøm ble krevet. Ved skriv av 28.3.2000 innkalte namsretten til muntlige forhandlinger den 11.4.2000. Samtidig ble begjæringen sendt den kjærende part. Muntlige forhandlinger ble holdt 11.4.2000. Kjærende part innleverte da samtidig tilsvar hvor han prinsipalt ba begjæringen avvist, subsidiært at han frifinnes. For såvidt gjelder sakens bakgrunn samt partenes endelige påstander, viser lagmannsretten til namsrettens rettsbok. Stavanger namsrett avsa den 12.4.2000 kjennelse med slik slutning: «1. Geir Trygg Bugge Aase pålegges å gjenopprette strøm og vanntilførsel samt å remontere toalett, vasker, avløp og dusj til hytten «Pellebu» gnr. 9, bnr. 12, festenr. 32, innen fredag den 14.04.00 kl. 12.00. 2. Dersom pliktene i pkt. 1 ikke er oppfyllt innen fristen gis saksøker rett til å utføre handlingene i pkt. 1. 3. Geir Trygg Bugge Aase plikter å betale kr 14.500 i saksomkostninger til Ellen og Sigurd Bugge Aase v/advokat Hogne Skjerpe innen 14 dager.» Kjennelsen er forkynt for kjærende part den 14.4.2000. Ved skriv datert 28.4.2000, innstemplet hos namsretten den 3.5.2000, har Geir Trygg Bugge Aase erklært kjæremål mot namsrettens avgjørelse. Kjæremålet retter seg mot namsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Vedrørende faktum anføres: Namsrettens redegjørelse frem til 11.4.2000 er i det vesentlige korrekt. For det etterfølgende tidsrom er det vist til flere brev (bilagene 1-8 til kjæremålet). Skrivene bekrefter kjærende parts opplysninger om at kjæremotpartene hadde oversendt feil nøkkel da E-verkets representanter møtte opp for å sette på strøm igjen den 6.4.2000. Også den nøkkelen som deretter ble sendt, viste seg ikke å være riktig, noe som medførte at montøren heller ikke den 13.4.2000 fikk tilgang til hytten. Først den 14.4.2000 hadde Geir Aase selv med seg riktig nøkkel slik at strømmen kunne koples til. Vedrørende rettslige spørsmål anføres: Prinsipalt anføres at namsretten skulle avvist saken fordi rettslig interesse ikke forelå da namsretten 12.4.2000 avgjorde saken. I den forbindelse er det vist til revisor Sørensens forslag til løsning som indikerte at kjærende part ville ordne opp i forholdene omkring strøm og vann. Under enhver omstendighet fjernet telefax av 27.3.2000 fra kjærende parts prosessfullmektig, all tvil om at kjærende part ville ordne forholdene, jf. bilag 2 til tilsvaret. At strøm og vann ikke var koplet til allerede den 10.4.2000, var en konsekvens av at kjæremotpartene oversendte feil nøkler til hytten, jf. foran, jf. bilag 10 til tilsvaret. Kjæremotpartene samtykket i kjærende parts forslag til praktisk løsning ved å fremsende nøkler, først en gang, deretter nok en gang, jf. kjærende parts fax av 28.3.2000, bilag 4 til tilsvaret. At ordningen ikke lot seg gjennomføre innen 10.4.2000, skyldtes som nevnt at kjæremotpartene oversendte feil nøkler. Kjæremotpartene hadde ikke rettslig interesse i å få oppfylt et krav som utelukkende eksisterte som følge av kjæremotpartenes egen uaktsomhet/feil. Subsidiært anføres at vilkårene om sikringsgrunn ikke er oppfylt. Kjærende part erkjente å ville gjenopprette strømtilførsel og vann til hytta og tok skritt for å iverksette dette, jf. foran. Forfølgning eller gjennomføring av kravet ble ikke vesentlig vanskeliggjort etter dette tidspunkt. Det som vanskeliggjorde gjennomføringen var som nevnt at kjæremotpartene fremsende feile nøkler to ganger. Vedrørende saksomkostningsspørsmålet anføres: Kjærende part erkjenner at kjæremotpartene hadde tilstrekkelig grunn til å fremsette krav om midlertidig forføyning selv om kjærende part hadde forventet et tilbakespill i forhold til revisor Sørensens forslag, jf. bilag 1 til tilsvaret. Kjærende part vil derfor godta at kjæremotpartene tilkjennes kr 7.000,- pluss gebyr for namsretten. Straks kjærende parts advokat, Christian Kaisen, fikk forkynt begjæringen 27.3.2000, ble kravet akseptert fra kjærende parts side og fulgt opp på den mest praktiske måte. Namsretten skulle derfor avvist begjæringen og avgjort omkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §175 første ledd. Subsidiært skulle kjærende part vært frifunnet slik at tvistemålsloven §172 annet ledd kom til anvendelse. Kjærende part har ned slik påstand: «Prinsipalt: Begjæring om midlertidig forføyning fremsatt av Ellen og Sigurd Bugge Aase overfor Stavanger namsrett den 21.mars 2000 avvises. Subsidiært: Geir Trygg Bugge Aase frifinnes. For alle tilfeller: Sigurd og Ellen Bugge Aase tilkjennes saksomkostninger med kr 7.000 med tillegg av rettsgebyr for Stavanger namsrett og for øvrig tilkjennes Geir Trygg Bugge Aase sakens omkostninger med kr 10.500,- for Stavanger namsrett og med kr 4.000,- for Gulating lagmannsrett tillagt gebyr.» Kjæremotpartene har i skriv av 19.5.2000 i det vesentlige anført: Kjæremålet påstås prinsipalt avvist som følge av manglende rettslig interesse. Kjærende part har innrettet seg etter namsrettens kjennelse, og det er ikke mer å fullbyrde for kjærende part overfor kjæremotpartene. Denne faktiske situasjon var etablert før kjæremålet ble erklært, og rettslig interesse i kjæremålet var derfor heller ikke til stede da kjæremålet ble fremsatt. I denne situasjon kan heller ikke omkostningsspørsmålet overprøves, jf. Skoghøy, Tvistemål, side 1019. Kjæremotpartene krever saksomkostninger for lagmannsretten med kr 5.000,-, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §175 første ledd. Subsidiært påstås namsrettens avgjørelse stadfestet. Forføyningskravet var ikke oppfylt den 12.4.2000 da namsretten traff sin avgjørelse. Kjærende part kan ikke høres med at det var kjæremotpartenes ansvar at oppfyllelse ikke hadde skjedd. Kjærende part hadde flere måneder på seg til å ordne de påpekte forhold uten at noe skjedde før begjæringen ble fremsatt. Kjæremotpartenes medvirkning var aldri nødvendig for at kjærende part skulle kunne reetablere strøm- og vanntilførsel til hytten. At kjæremotpartene oversendte nøkler de trodde ga adgang til hytten for ikke å være vrangvillige, innebar ikke at han påtok seg ansvar for at reetablering ble gjennomført. Kjærende part hadde selv nøkler som han kunne kopiert og sendt til E-verk og rørlegger. Det var kjærende part som stengte strøm og vann og som var ansvarlig for reetablering. Han bar selv risikoen for den fremgangsmåte han valgte, og kan ikke velte ansvaret oven på sine foreldre. Revisor Sørensens brev var skrevet for hans regning og gir ikke uttrykk for noe forpliktende samtykke til å gjenopprette tilstanden. Da Sørensens brev ble mottatt den 10.3.2000, hadde kjæremotpartene mistet vinterferien på hytta. De sto i fare for også å miste påskeferien og kunne ikke finne seg i at uvedkommende saker ble trukket inn for å presse dem. Kjæremotpartene har lagt ned slik påstand: «Prinsipalt: Kjæremålet avvises. Subsidiært: Stavanger namsretts kjennelse av 12.04.00 stadfestes. I begge tilfeller: Sigurd Aase og Ellen Bugge Aase tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 5.000,- med tillegg av 12 % morarente fra forfall til betaling skjer.» Namsretten har den 20.6.2000 oversendt tilsvaret til kjærende part samtidig som saken er ekspedert til lagmannsretten. Lagmannsretten har den 23.6.2000 mottatt prosesskriv datert 22.6.2000 fra kjærende part hvor tilsvaret fra kjæremotpartene nærmere kommenteres. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å referere fra skrivet, som med unntak for kommentarer knyttet til den rettspraksis som fremlegges ved tilsvaret, i det vesentlige utdyper og presiserer tidligere omtalte forhold. Det kreves saksomkostninger for lagmannsretten med kr 5.000,-. Lagmannsrettens syn på saken: Lagmannsretten har ikke funnet det nødvendig å innhente kjæremotpartenes uttalelse til kjærende parts skriv av 22.6.2000, og finner for øvrig kjæremålet klart for avgjørelse. Lagmannsretten er kommet til at kjæremotpartenes prinsipale anførsel må bli å ta tilfølge slik at kjæremålet avvises og kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten er således enig med kjæremotpartene i at kjærende part ikke har rettslig interesse i å se en realitetsavgjørelse av kjæremålet, jf. tvistemålsloven §54, jf. §53. Vilkåret om rettslig interesse gjelder også i sak om midlertidig forføyning, jf. avgjørelser i [[Rt-1989-188]] og [[Rt-1991-1198]], jf. tvistemålsloven §54 jf. §53. Vilkåret innebærer at saken må gjelde en rettighet eller et rettsforhold, at partene må ha tilknytning til sakens tvistetema og at partene må ha et aktuelt behov for å få tvisten rettslig avgjort. Domstolene skal ex officio påse at lovens vilkår er oppfylt. Kravet gjelder også i ankesak eller kjæremålssak selv om vurderingene vil kunne påvirkes av om saken står for første instans eller er påanket eller påkjært. I foreliggende tilfelle er det enighet mellom partene om at det pålegg om reetablering av strømtilførsel og vann som ble gitt gjennom namsrettens kjennelse pkt. 1, var gjennomført fra kjærende parts side før kjæremålet ble erklært. Kjærende part hadde således intet behov for å kreve en endring mht. den realitetsavgjørelse namsretten hadde tatt og som de facto var i samsvar med det kjærende part selv hevder å ha sagt seg villig til å gjennomføre også forut for namsrettens avgjørelse. Avgjørende for spørsmålet om rettslig interesse i forhold til kjæremålet, er etter lagmannsrettens oppfatning at pålegget var gjennomført. Den diskusjon og uenighet som fremkommer mellom partene for såvidt gjelder årsaken til at reetablering ikke ble foretatt før namsretten avsa sin kjennelse, men først 14.4.2000, har ikke avgjørende betydning for avvisningsspørsmålet. Lagmannsretten vil påpeke at kjærende part i flere måneder hadde unnlatt å reetablere ordningene med strøm og vann etter at han selv hadde besørget tilførselen stengt. Slik lagmannsretten har oppfattet saken må det legges til grunn at kjærende part ikke var berettiget til å la stenging foreta, noe han tok konsekvensene av ved (flere måneder senere) å besørge retilkobling. At kjæremotpartene på oppfordring fra kjærende part fremsendte nøkler til hytten, nøkler som det viste seg ikke ga adgang til hytten, fratar ikke kjærende parts stenging av strøm- og vanntilførsel karakteren av rettsbrudd overfor kjæremotpartene. Det er heller ikke bestridt at kjærende part selv hadde nøkler til hytten og således i lang tid hadde anledning til å gi fagfolkene fra E-verket og rørleggerfirma tilgang til hytten. Heller ikke det forhold at kjærende part la ned påstand om avvisning for namsretten kan gi rettslig interesse i forhold til kjæremålet i den situasjon som nå foreligger. Etter dette avvises kjæremålet. Kjæremotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten med kr 5.000,- med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer. Omkostningsspørsmålet når kjæremålet avvises, reguleres av tvistemålsloven §175 første ledd jfr §180 annet ledd. Det følger av bestemmelsene at kjærende part må erstatte kjæremotpartenes omkostninger kjæremålet. Lagmannsretten kan ikke se at utfallet av kjæremålsaken skyldes omstendigheter som ikke kan legges kjærende part til last eller at kjæremålsaken har reist tvilsomme rettsspørsmål. Lagmannsretten mener det måtte fremstå som klart at kjæremålet ville bli avvist slik situasjonen var i og med at kjærende part hadde oppfylt kjæremotpartenes krav. Lagmannsretten viser for såvidt til sin redegjørelse foran under avvisningsspørsmålet. Beløpet godtas, og det tilkjennes 12% rente p.a. fra forfall til betaling skjer. Namsrettens omkostningsavgjørelse har lagmannsretten ikke foranledning til å gå inn på når kjæremålet avvises som følge av at rettslig interesse ikke forelå da kjæremålet ble erklært, jf. Skoghøy, Tvistemål, side 1019. For øvrig har kjærende part uttrykkelig uttalt at han aksepterer å skulle dekke deler av det omkostningsansvar som ble pålagt ham gjennom namsrettens avgjørelse, jf. slutningens pkt. 3. Slutning: 1. Kjæremålet avvises. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Geir Trygg Bugge Aase til Ellen Bugge Aase og Sigurd Aase kr 5.000,- - kronerfemtusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen, med 12% rente p.a. fra forfall til betaling skjer. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
