Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder spørsmål om Voss Gondol AS og Voss Resort AS har overtrådt markedsføringsloven §§ 30 og 25 overfor Loen Skylift AS og krav i den forbindelse. <span id="rp-tittel">Framstilling av saken</span> Bergen tingrett avsa 18.11.2020 som i sak 19-145093 TVI-BERG/2 dom med slik: <span id="rp-innrykk">SLUTNING</span> <span id="rp-innrykk">1. Voss Gondol AS og Voss Resort AS forbys å produsere, markedsføre og selge alle varer og tjenester påført logo a), b), c) og d) gjengitt i dommens punkt 3.2.2.</span> <span id="rp-innrykk">2. Voss Gondol AS og Voss Resort AS plikter én for begge og begge for én innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale kroner 1 600 000 – enmillionsekshundretusen – i vederlag til Loen Skylift AS med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.</span> <span id="rp-innrykk">3. Voss Gondol AS og Voss Resort AS plikter én for begge og begge for én innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale kroner 641 480 – sekshundreogførtitusenfirehundreogåtti – i sakskostnader til Loen Skylift AS.</span> Voss Gondol AS og Voss Resort AS har rettidig anket dommen. Loen Skylift AS har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt 13.-15. september 2021. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere. For de ankende parter ga administrerende direktør i Voss Resort AS, Øyvind Wæhle partsforklaring. For ankemotparten ga markedssjef i Loen Skylift AS, Ann-Helen Blakset, partsforklaring. Det ble ellers ført åtte vitner – hvorav tre ble fremstilt som sakkyndige og ellers foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. I det følgende omtales ankende parter i fellesskap som Voss-selskapene og ellers omtales partene med navn uten selskapsbetegnelsen AS. Om sakens bakgrunn for øvrig siteres fra tingrettens dom: <span id="rp-innrykk">Saken gjelder spørsmål om brudd på markedsføringslovens regler om etterligning og god forretningsskikk, samt krav om vederlag i den sammenheng.</span> <span id="rp-innrykk">Den saksøkende part, Loen Skylift AS, driver en av de bratteste pendelbanene i verden under merkevaren «Loen Skylift». Pendelbanen ble offisielt åpnet 20. mai 2017, og er en del av et større anlegg som består av fjordshop, fjordstasjon, fjellstasjon og restaurant. Pendelbanen er åpen året rundt og kan frakte 462 personer per time. Siden oppstart opplyser Loen Skylift AS at de som del av en bevisst merkevarestrategi har avsatt store ressurser på utvikling av logo.</span> Side:2 <span id="rp-innrykk">Den ene av de saksøkte, ski- og overnattingsstedet Voss Resort AS, ble stiftet 16. mai 2007, og driver Vestlands største skianlegg «Voss Resort». Samme år som selskapet ble etablert, kjøpte de Voss fjellheisar AS som eide taubanen Hangursbanen. Hangursbanen ble lagt ned i 2015, men ble flyttet, ombygd og gjenåpnet sommeren 2019 under navnet «Voss Gondol» med Voss Gondol AS – den andre av de saksøkte – som driftsselskap. Voss Gondol AS ble stiftet den 6. november 2015, og har Voss Resort AS som hovedaksjonær med en eierandel på 75,54 %. Voss Gondol er åpen året rundt og har i dag ni kabiner med en samlet kapasitet på 306 personer.</span> <span id="rp-innrykk">Våren 2019 ble Loen Skylift AS kjent med at Voss Gondol og Voss Resort benyttet seg av en logo som etter deres vurdering lignet deres egen. Ved Loen Skylift AS’ brev av 19. juni 2019, ble Voss Gondol AS og Voss Resort AS informert om likheten mellom logene, og det ble fremsatt krav om at all bruk av logoene skulle opphøre øyeblikkelig. Brevet ble besvart av selskapene den 2. juli 2019, der de påståtte bruddene ble bestridt. Det har siden vært en ytterligere brevutveksling mellom partene, uten at retten finner grunn til å gå behandle denne korrespondansen nærmere. Det ble sendt søksmålsvarsel til Voss Gondol AS og Voss Resort AS den 24. juli 2019, og ved stevning av 2. oktober 2019 ble det tatt ut søksmål.</span> Lagmannsretten vil i nødvendig utstrekning supplere det faktum det bygges på i domspremissene nedenfor. For oversiktens skyld gjengis for øvrig de varemerker/logoer/symboler som inngår i saken: Loen Skylift: [[Fil:TBERG-2019-145093-bilde1.jpg|class=img-responsive]] [[Fil:TBERG-2019-145093-bilde2.jpg|class=img-responsive]] Side:3 Voss-selskapene: <div style="overflow-x:auto;"> <table cellpadding="10"> <tr> <td>[[Fil:TBERG-2019-145093-bilde3.jpg|class=img-responsive]]</td> <td></td> <td>[[Fil:TBERG-2019-145093-bilde4.jpg|class=img-responsive]]</td> </tr> <tr> <td></td> </tr> <tr> <td>[[Fil:TBERG-2019-145093-bilde5.jpg|class=img-responsive]]</td> <td></td> <td>[[Fil:TBERG-2019-145093-bilde6.jpg|class=img-responsive]]</td> </tr> </table> </div> <span id="rp-tittel">Ankende parters påstandsgrunnlag</span> Tingretten har feilaktig sett bort ifra at alle logoene er registrert som varemerker. For eventuelt å konstatere brudd på markedsføringsloven § 30, må det foreligge tilleggsmomenter utover de som inngår i vurderingen etter varemerkeloven. Da Patentstyret innvilget Voss-selskapenes varemerkeregistreringer, ble det vurdert at logoene ikke var forvekselbare med andre varemerker og kjennetegn, jf. varemerkeloven § 16 b. At tingretten feilaktig har innfortolket et krav om særpreg i markedsføringslovens etterligningsbestemmelse, mens særpreg derimot er et krav for varemerkeregistrering, viser at tingretten har misforstått forholdet mellom de to regelsettene. Skulle resultatet i tingrettens dom opprettholdes, vil konsekvensen være at Voss-selskapene har gyldig registrerte varemerker som de ikke har lov til å bruke. Dette viser at vilkårene for ulovlig etterligning etter markedsføringsloven § 30 ikke er oppfylt. Voss-selskapets logoer er ingen etterligning i strid med mfl. § 30. Voss-selskapenes logoer ble ikke utformet med Loen Skylifts logoer som forbilde. Likheter i logoene er foranlediget av designtrender (stiliserte logoer) og at partene opererer i samme bransje (illustrasjon av gondol). Logoene har vesentlige visuelle forskjeller. De visuelle likhetstrekkene, først og fremst en hul firkant, utgjør generiske elementer. Logoene til Voss-selskapene er dessuten konseptuelt svært ulik Loen Skylifts logo i), i og med at sistnevnte er en typografisk logo. Voss-selskapene har ikke anvendt sine logoer på slik måte og under slike Side:4 omstendigheter at det fører med seg fare for forveksling. Fordi logoene er forskjellige, vil ikke forvekslingsfare oppstå. Hadde forvekslingsfare foreligget, ville det utgjort et hinder for varemerkeregistrering av Voss-selskapenes logoer etter varemerkeloven § 16 b). Tingrettens vurdering av at en ikke uvesentlig del av kundekretsen i en kjøpssituasjon vil kunne forveksle tjenestetilbudet mangler forankring i faktum. Det forekommer tre kjøpssituasjoner: Ved <u>kjøp på stedet</u> kan forvekslingsfare utelukkes. Det samme gjelder <u>kjøp av billett på en parts nettside</u>. Ved <u>kjøp via tredjepartskanaler</u> brukes partenes logoer i svært liten grad, og forvekslingsfare kan derfor også her utelukkes. Forveksling av tjenestetilbudet hindres dessuten ved at tjenestene er stedbundne og utgjør sekundærattraksjoner på stedene. Omsetningskretsen vil normalt først velge reisemål og deretter ta stilling til hvilke attraksjoner man skal benytte seg av på stedet. En normalt oppmerksom forbruker som er på Loen eller planlegger en tur dit, vil ikke ved en feiltagelse kjøpe billett til Voss Gondol. Det faktum at logoene så å si alltid brukes med navn på stedet, underbygger at forvekslingsfare ikke foreligger. Sporadisk bruk av logo uten navn forekommer stort sett kun på stedet. Logoene benyttes videre ofte med ulike bakgrunner: Loen Skylifts logo med naturbilder og farger i bakgrunn, Voss-selskapenes logo med ensfarget bakgrunn. Dessuten er partenes logoer uansett nokså underordnet i den visuelle fremstillingen av gondoltjenestene. Det foreligger heller ingen indirekte forveksling. Når gjennomsnittsforbrukerens oppmerksomhet i første rekke opptas av valg av reisemål og eventuelt hvilke attraksjoner som tilbys på stedet, begrenses muligheten for at grafiske elementer i logoer får særlig plass i oppmerksomheten. Dermed er det lite tenkelig at gjennomsnittsforbrukeren vil gjøre refleksjoner rundt potensielle kommersielle forbindelser mellom tilbydere av gondolturer på ulike reisemål. Voss-selskapene har ikke anvendt sine logoer på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av Loen Skylifts innsats eller resultater. Voss-selskapene har ikke urimelig utnyttet Loen Skylifts innsats. Det ble gjennomført et eget utviklingsarbeid av visuell profil. Voss-selskapene har ikke illojalt snyltet på Loen Skylifts investeringer og ved det oppnådd besparelser i form av tid eller kapital. Side:5 Voss-selskapene har heller ikke urimelig utnyttet Loen Skylifts resultater. Det er ingen holdepunkter for at Voss-selskapene illojalt har oppnådd fordeler, eller at Loen Skylift har blitt påført ulemper, som følge av Voss-selskapenes bruk av sine logoer. Voss-selskapene har ikke hatt noen interesse i å ha logoer som ligner Loen Skylifts logoer. Voss-selskapene har ikke handlet i strid med god forretningsskikk iht. mfl. § 25 Brudd på markedsføringsloven § 25 må vurderes på grunnlag av omstendigheter som ikke fanges opp av markedsføringsloven § 30. Logo-likhet, som tingretten trekker frem i sin vurdering etter markedsføringsloven § 25, er i seg selv ikke relevant. Det er ikke påfallende at Voss-selskapene ikke tok kontakt med Loen Skylift for å avklare logo før lansering. Det motsatte ville vært påfallende. Det er ikke riktig at det forut for lanseringen av Voss Gondol forelå et samarbeidsforhold mellom partene som medførte en særlig lojalitetsplikt. At begge parter benytter en animasjon som illustrerer en gondolvogn i bevegelse er ikke brudd på god forretningsskikk. Dette må anses som en helt ordinær visuell effekt i en video som omhandler en gondoltjeneste. Videoen, som ligger på YouTube, har dessuten kun noen få visninger. Heller ikke Voss-selskapenes bruk av uttrykket "Opplev sommarens enklaste topptur" i en kampanje sommeren 2020 er uttrykk for brudd på god forretningsskikk. Uttrykket var ikke inspirert av uttrykket "Noregs lettaste topptur", som Loen Skylift hadde benyttet i forkant. Bruken av uttrykket var ikke initiert av Voss-selskapene, men ble funnet på av reklamebyrået Redink. Uttrykket er uansett av en slik beskrivende og generisk karakter at det fritt kan benyttes av enhver. Uansett har Loen Skylift ikke krav på økonomisk kompensasjon iht. markedsføringsloven § 48b. Skyldkravet er ikke oppfylt, ettersom Voss-selskapene verken handlet forsettlig eller uaktsomt. Voss-selskapene tok forholdsregler for å unngå likhetstrekk med Loen Skylifts loger. Det ble gjennomført forundersøkelser via Patentstyret, som bekreftet oppfatningen om at Voss-selskapenes logoer ikke lignet Loen Skylifts logoer. Under enhver omstendighet har Voss-selskapene ikke oppnådd noen fordeler eller besparelser ved bruk av logoene som gir grunnlag for et berikelseskrav. Kostnadene ville vært tilnærmet de samme dersom andre logoer hadde blitt valgt. Det bemerkes i den forbindelse at Loen Skylifts oversikter over egne kostnader på ingen måte er representative Side:6 for den faktiske logokostnaden, men også favner planlegging, utvikling, implementering og drift av virksomhet. Ankende parters påstand <span id="rp-innrykk">1. Voss Resort AS og Voss Gondol AS frifinnes.</span> <span id="rp-innrykk">2. Loen Skylift AS erstatter Voss Resort AS og Voss Gondol AS sine sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.</span> <span id="rp-tittel">Ankemotpartens påstandsgrunnlag</span> Tingrettens dom er korrekt både i faktisk og rettslig henseende. Saken gjelder etterligning av Loen Skylifts visuelle profil, herunder logo, animasjon og slagord, i strid med markedsføringsloven § 30 og § 25. Markedsføringsloven §§ 30 og 25 har som formål å sikre sunn konkurranse ved å beskytte næringsdrivendes interesser og verne om lojalitet i næringslivet. Loen Skylift har ved en omfattende prosess utviklet en unik visuell profil, hvor de bærende grafiske elementene er en stilisert skråstrek og et frikoblet kvadrat. Utviklingen av Loen Skylifts visuelle profil har skjedd på bakgrunn av et omfattende og målrettet arbeid, fra 2014 og frem til lansering i 2017. Arbeidet er utført av Norges fremste fagressurser, med unik kompetanse på utvikling av merkevareplattform, kommunikasjonskonsept og visuell identitet. Siden lanseringen i 2017 har Loen Skylift drevet utstrakt merkevarebygging både i inn- og utland. Målet har vært at Loen Skylift, gjennom sin kjennetegnsbruk, skal kunne utnytte virksomhetens fulle markedspotensial. Voss Gondol/Resorts etterligning setter nå en effektiv hindring for dette. Loen Skylift har utarbeidet en unik og distinkt visuell identitet. Den frikoblede firkanten og stiliserte skråstreken fungerer som distinktive merkemarkører, som gjør Loen Skylifts kjennetegn lett gjenkjennelig, enten merkemarkørene brukes sammen eller alene. Når Voss Gondol/Resort bevisst har kopiert Loen Skylifts distinktive merkemarkører, og plassert dem i en logo med identisk komposisjon, innebærer det en snylting på Loen Skylifts utviklingsarbeid og videre merkevarebygging. Side:7 Kjennetegnsbruken linker Voss Gondol/Resort til Loen Skylift på en slik måte at omsetningskretsen kan komme til å tro at det finnes en kommersiell forbindelse mellom aktørene. Sett i lys av det faktum at partene opererer i et oligopollignende marked, der konkurransen tar andre former enn priskonkurranse, fremstår Voss Gondol/Resorts kjennetegnsbruk som særlig nærgående. Slik snylting er både illojalt og konkurransehemmende, og nettopp det markedsføringsloven tar sikte på å forby. På den bakgrunn anføres det at Voss Gondol/Resort har handlet i strid med markedsføringsloven §§ 30 og 25. Tingretten har korrekt kommet til at Voss-selskapenes handlinger utgjør brudd på markedsføringsloven, og anken må dermed forkastes. Etterligningshandlinger i strid med markedsføringsloven §§ 30 og/eller 25 gir grunnlag for erstatning eller vederlag etter markedsføringsloven § 48 b. Loen Skylift krever vederlag svarende til enten en rimelig lisensavgift eller til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen, avhengig av hvilket utmålingsprinsipp retten finner gunstigst for Loen Skylift. Ankemotpartens påstand <span id="rp-innrykk">1. Anken forkastes.</span> <span id="rp-innrykk">2. Loen Skylift AS tilkjennes saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten.</span> <span id="premiss"><span id="rp-tittel">Rettens vurdering</span></span> Før retten behandler de påberopte rettsreglene i markedsføringsloven §§ 30, 25 og 48b er det nødvendig og ønskelig å vurdere betydningen av at både Loen Skylift og Voss-selskapene for helt sentrale elementer i saken har oppnådd registrering av sine logoer i varemerkeregisteret. De aktuelle logoer/figurer er gjengitt ovenfor. Etter bevisførselen er det klart at Loen Skylift registrerte sine merker først, og at Loen Skylift var kjent med at Voss-selskapene sto i ferd med å registrere sine merker. Det ble sendt et brev fra Loen Skylift til Voss-selskapene hvor forvekslingsfare ble fremhevet. Voss-selskapene hadde forut for dette fått en forhåndsuttalelse fra Patentstyret som ikke fant registreringshindringer, og Voss-selskapene oppnådde da også registrering av sine merker. Side:8 Til tross for at Loen Skylift var kjent med Voss-selskapenes merker valgte de – med en begrunnelse som retten ikke tillegger betydning – å ikke reise innsigelse overfor Patentstyret i forbindelse med Voss-selskapenes registreringssøknad. Loen Skylift påklagde heller ikke Patentstyrets vedtak administrativt, og Loen Skylift har heller ikke anlagt søksmål knyttet til vedtaket ved Oslo tingrett, som er særskilt verneting i slike saker. Hva som kan registreres som varemerke fremgår av varemerkeloven § 2. De alminnelige registreringsvilkår fremgår av lovens § 14, og for varemerker som strider mot andres rettigheter, av lovens § 16. For retten er det sentrale at Patentstyret ved registreringssøknader skal påse at det ikke foreligger andre registrerte varemerker som er til hinder for at søknaden tas til følge. Dersom Loen Skylift hadde inngitt innsigelse ville Patentstyret dertil foretatt en mer omfattende vurdering i henhold til varemerkeloven § 16. Varemerkeregistreringen binder ikke domstolene. Patentstyret besitter likevel på dette rettsområdet erfaring og vesentlig spesialkompetanse. Dertil kommer at saker etter denne loven føres for et særskilt verneting. Disse forhold leder til at retten som utgangpunkt bør utvise stor varsomhet med å foreta en overprøving av Patentstyrets faglige vurderinger. Retten ser ikke grunn til å ta et annet utgangpunkt for den videre vurdering. Retten ser ikke noen grunnlag for legge et annet utgangpunkt til grunn for den videre vurdering av de påberopte bestemmelsene i markedsføringsloven §§ 30 og 25 i det følgende. Det gjelder også elementet - kvadratet frakoblet en skrå linje – som symbol for en taubane. Det innebærer at retten tar som utgangpunkt at både Loen Skylift og Voss-selskapene har lovlig registrerte varemerker og som det klare utgangpunkt derfor har anledning til å bruke disse i sin næringsvirksomhet. Retten går etter dette over til å vurdere om Voss-selskapene har opptrådt i strid med markedsføringslovens regler. Innledningsvis bemerker retten at markedsføringsloven § 30 er en spesialbestemmelse som på visse vilkår forbyr etterligning av en annens produkt, mens samme lovs § 25 er en «generalklausul» som forbyr næringsdrivende å opptre i strid med god forretningsskikk. Lovens § 30 behandles derfor først. Hensett til bemerkningene knyttet til varemerkeloven, tar retten utgangpunkt i at begge parter har immaterielt vern for sine respektive varemerker, og at anvendelsen av markedsføringsloven forutsetter at Loen Skylifts vern til tross for dette ikke er tilstrekkelig. Retten viser her til påberopt rettspraksis og juridisk teori. Fra juridisk teori vises til Stuevold Lassen og Stensvik: Kjennetegnsrett (2011) s 344: Side:9 <span id="rp-innrykk">Domstolen kan nok med hjemmel i markedsføringsloven forby en bruk av et registrert varemerke når bruken fremtrer som illojal konkurranse, og det er i og for seg tenkelig at bruksforbudet må gjøres henimot totalt dersom illojaliteten skal rammes med full effektivitet. Men domstolen må ikke kjenne registreringen ugyldig eller dekretere slettelse av den uten hjemmel i varemerkeloven selv.</span> I tillegg til slikt forbud som nevnt over kan retten ilegge økonomiske sanksjoner ved brudd på markedsføringslovens regler, enten grunnlaget er lovens § 30 og/eller § 25. Når det gjelder de konkrete eksempler retten har fått seg forelagt fra rettspraksis og vedtak fra Næringslivets Konkurranseutvalg, skal det bemerkes at de skiller seg fra vår sak fordi de dreier seg om forskjellig produkter (matvarer og annet løsøre) som i flere tilfeller kan anses som tilnærmet generiske, og som forbrukeren gjerne står i fare for å forveksle på en alminnelig handletur i butikken. I vår sak ligger det vesentlig annerledes an i utgangpunktet. Både taubanene og alle de opplevelsesmuligheter partene i saken her kan tilby sine kunder ligger på geografisk helt adskilte steder, og begge steder har sin separate utviklingshistorikk og natur. Markedsføringsloven § 30 lyder: <span id="rp-innrykk">I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende etterlignede kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling.</span> Før retten tar stilling til om bestemmelsen får anvendelse er det behov for å foreta visse presiseringer til det faktiske grunnlag. Etter bevisførselen legger retten til grunn at det er betydelig geografisk avstand mellom partenes aktivitet. Voss-selskapene driver på Voss og utelukkende der. Loen Skylift driver i Loen og utelukkende der. Dertil kommer at bruk av stedsbenevnelsene henholdsvis «Voss» og «Loen» så å si gjennomgående benyttes som tillegg til varemerkene i kommersiell annonsering for produktene. Det utgjør også en forskjell at på Voss brukes uttrykket «Gondol» om taubanen, mens det i Loen brukes utrykket «Skylift». Med det immaterialrettslige utgangpunkt som retten har redegjort for og tilleggsmomentet med forskjellig geografisk plassering og benyttelse av henholdsvis «Voss» og «Loen» kan retten ikke se at det for en kjøper av partenes produkter vil foreligge «fare for forveksling» i kjøpssituasjonen. Dette gjelder både kjøp på stedet, på en av partenes nettsider eller via tredjemannskanaler som for eksempel TripAdvisor. Side:10 Retten har til vurderingen over fått dokumentert en rekke bilder, annonser, plasserte artikler, og noen få filmer/animasjoner. Retten bemerker at heller ikke bruk at ord som «fra fjord til fjell» og «fra bunn til topp» med en tidsangivelse, eller bruk av ord som «letteste topptur» alene eller brukt sammen med varemerker og tilleggsmomenter som stedsangivelse, leder til fare for forveksling. Disse utrykkene er heller ikke slagord som er innarbeidet eller benyttet på en slik måte at de nyter noe lovbeskyttet vern. Loen Skylift har anført at Voss-selskapenes bruk av sine varemerker med tillegg samt annet markedsføringsmateriale innebærer en indirekte forvekslingsfare, fordi tanken for en kjøper/bestiller ledes til en felles kommersiell forbindelse. Retten deler ikke dette synet og viser til de vurderinger som er gjort over. I tillegg kommer at Voss har meget lange tradisjoner som (særlig) vintersportssted på Vestlandet. Voss har videre gjennom lang tid hatt taubanen «Hangursbanen» og har lange tradisjoner knyttet til idrettsarrangementer. Voss har også gjennom mange år utviklet seg som en attraktiv destinasjon på andre måter, med blant annet «Ekstremsport-veko» og fotballarrangementet Voss-Cup. Loen har på sin side sine egne turristtradisjoner og sin unike natur. Det frakoblede kvadratet som ankemotparten har hatt fokus på fremstår også på denne bakgrunn helt underordnet i markedsføringen. Anførselen er heller ikke støttet av konkret bevisførsel. Om den manglende forvekslingsfare viser retten for øvrig særlig til professor Supphellens skriftlige erklæring og den forklaring han ga under ankeforhandlingen. De øvrige sakkyndige vitners erklæringer og forklaringer endrer ikke rettens vurdering av forvekslingsfaren i henhold til markedsføringsloven. Fra Loen Skylifts side er anført at Voss-selskapene i forbindelse med utvikling av egne varemerker har «snyltet» på Loen Skylifts designprosess. Selv om retten har kommet til at det ikke foreligger forvekslingsfare i markedsføringslovens forstand vil retten kommentere også denne anførselen. Det er ikke omstridt at Voss-selskapene var kjent med Loen Skylift sitt «konsept» da de utviklet sine varemerker. Loen Skylift benyttet selskapet Creuna. Voss-selskapene benyttet grafisk designer (den gang student innen faget) Håvard Bergo. Det er på det rene at både Creuna og Bergo arbeidet med flere ideer før man landet på de endelige varemerker. Side:11 I følge vitnet Linn Norevik ble Bergo valgt til å bistå fordi man kjente ham som dyktig fra før. Bergo hadde en minimalistisk stil som Voss-selskapene likte, og Bergo hadde utført flere tidligere oppdrag på Voss. Bergo forklarte under ankeforhandlingen at hans prosess tok ca. ett år. Han ble under sitt arbeid kjent med logoen til Loen Skylift. Han utarbeidet flere konsepter, men forkastet noen hvor han mente at likheten til Loen Skylift ble for stor. Han var seg særlig bevisst at både Loen og Voss er stedsnavn som består av fire bokstaver, og at begge stedsnavnene har en «o» som andre bokstav. Han forklarte at det skulle fokuseres ikke bare på gondol og resort, men på flere elementer som skulle kunne kombineres på en rekke måter og symbolisere en rekke aktiviteter. Derfor utviklet han fire piktogrammer. Han benyttet et kvadratisk rutenett eller «Grid» for å sikre at alle symbol (piktogrammer) kunne tilpasses dette kvadratiske rutenettet og være egnet til ikke bare tradisjonell reklame, men også digitale plattformer med de særlige krav til enkelhet disse krever. Strektykkelsen følger av rutenettet. Bergo forklarte videre at han ikke var klar over at tykkelsen på strekene i det kvadratiske piktogrammet var likt Loens, og at avstanden til skrålinjen kom som følge av at varemerket skal bli mest mulig kvadratisk. Retten legger Bergos forklaring til grunn, og kan etter dette ikke se at Bergo eller Voss-selskapene har «snyltet» på Loen Skylift på rettsstridig måte. Det kan i høyden dreie seg om å være bevisst på trender innen design og muligens noe inspirasjon kombinert med egen kreativ innsats, sistnevnte som hovedfaktoren. Etter dette kan retten heller ikke se at Voss-selskapene urimelig har utnyttet Loen Skylift. Etter dette ser retten ingen grunn til å gå inn på kostnadene knyttet til Creunas og Bergos arbeid med logoene – utover å konstatere at bevisførselen har vist at begge parter – ikke bare Loen – har eksperimentert under konseptutviklingen og har brukt både tid og penger på sine respektive prosesser. Loen Skylift har også anført at Voss-selskapene har opptrådt i strid med markedsføringsloven § 25 som lyder: <span id="rp-innrykk">I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom.</span> Retten viser til de vurderinger og den konklusjon som fremkommer over, knyttet til vurderingen av om markedsføringsloven § 30 er overtrådt. Retten kan ikke se at Voss-selskapene har foretatt seg noe utover det som allerede er vurdert, og som således skulle gi markedsføringsloven § 25 anvendelse. Side:12 For fullstendighetens skyld skal retten likevel bemerke at Voss-selskapenes Work-shop på Alexandra, og at man i den forbindelse tok Loen Skylift, samt hadde samtale med kjøkkensjefen ikke kan anses som handlinger som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom, og det gjør heller ikke bruk av den informasjon Voss-selskapene fikk i den forbindelse. Det samme gjelder Voss-selskapenes anmodning om, og bruk av Loen Skylifts sikkerhetsmanual, samt den kontakt som har vært mellom ansatte i de respektive selskaper pr. epost og på sosiale medier. Retten kan ikke se at det har vært noe samarbeid. Retten går etter dette ikke nærmere inn på de økonomiske krav som er fremmet av Loen Skylift idet disse forutsetter at markedsføringslovens regler er overtrådt. Voss-selskapene blir etter dette å frifinne. <span id="sakskostnader"><span id="rp-tittel">Sakskostnader</span></span> Begge parter innga ved ankeforhandlingens avslutning sakskostnadsoppgaver, og har innen frist satt av retten supplert disse med utgifter til reise/opphold mv. Loen Skylift protesterte under ankeforhandlingens avslutning på Voss-selskapenes sakskostnadsoppgave og anførte at timetallet var for høyt. Dette kommer retten tilbake til. Voss-selskapene har vunnet fullt frem med sin anke. Etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 (1), jf. § 20-5 har den part som vinner saken krav på full erstatning for sine sakskostnader så langt de har vært nødvendige og det ut fra sakens betydning har vært rimelig å pådra dem. Unntaksbestemmelsene i tvisteloven § 20-2 (3) er ikke påberopt, men er vurdert av retten. Disse får ikke anvendelse i saken. I sakskostnadsoppgaven fra de ankende parter er det presisert at sakskostnadene er pådratt selskapet Voss Gondol AS og kreves tilkjent dette selskap. Voss Resort AS er ikke pådratt sakskostnader i anledning saken for lagmannsretten. Lagmannsretten er enig med Loen Skylift i at timetallet i Voss-selskapene er unødvendig høyt. Det er for ankeinstansen krevet erstatning for 387,75 timer. Loen Skylift har på sin side krevd erstatning for 259 timer. Ved vurderingen av hva lagmannsretten finner nødvendig timebruk i anledning saken tar lagmannsretten hensyn til at det kan være noe mer arbeidskrevende å ivareta oppdraget for ankende part, men det er også opplyst at ankende part har byttet prosessfullmektig fra førsteinstansen – noe som rimeligvis medfører en del ekstra arbeid som det ikke er rimelig at ankemotparten skal belastes for. Det sentrale er imidlertid uansett den objektive forskjellen i timebruk for henholdsvis ankende part ot ankemotparten. Det samlede salærkrav nedsettes etter dette skjønnsmessig fra 1 413 036, 50 og Loen Skylift dømmes til å erstatte Voss Gondol AS 1 100 000, i salær. Side:13 I tillegg har Voss Gondol AS krevet dekket utgifter til reise og utgifter til sakkyndig vitne Supphellen med samlet 54 579 kroner, som tilkjennes i tillegg. De ankende parter har også krevd seg tilkjent sakskostnader for tingretten. Ved vurderingen av sakskostnadskrav for lavere rettsinstanser legger lagmannsretten sitt resultat til grunn, jf. tvisteloven § 20-9 (2). Det fremkommer av sakskostnadsoppgaven for Bergen tingrett at det er krevet 523 137 kroner i salær med tillegg av 17 019 kroner for diverse utgifter. Beløpet tilkjennes. Dommen er enstemmig. Side:14 <span id="slutning"><span id="rp-tittel"><center>D O M S S L U T N I N G</center></span></span> 1. Voss Gondol AS og Voss Resort AS frifinnes. 2. Loen Skylift dømmes til å erstatte Voss Gondol AS sakskostnader for lagmannsretten med 1 154 579 – enmillionetthundreogfemtifiretusenfemhundreogsyttini – kroner. 3. Loen Skylift dømmes til å erstatte Voss Gondol AS og Voss Resort AS en for begge og begge for en sakskostnader for tingretten med 540 156 – femhundreogførtitusenetthundreogfemtiseks – kroner. 4. Oppfyllelsesfristen for domsslutningen punkt 2 og 3 er 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
