Rediger Lagmannsretter: LH-2001-614

Fritekst:

Hålogaland lagmannsrett avsa 4. mars 2002 ( LH-2001-00614) dom med slik slutning: «1. Herredsrettens dom - domsslutningen punkt 1 - stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Edith Frisk til DnB Eiendomsmegling AS kr 45.250,- -kronerførtifemtusentohundreogfemti - med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 - for tiden 12% - fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen settes til to - 2 - uker fra dommens forkynnelse. 3. I saksomkostninger for herredsretten betaler Edith Frisk til DnB Eiendomsmegling AS kr 55.410,- - kronerfemtifemtusenfirehundreogti - med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 - for tiden 12% - fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen settes til to - 2 - uker fra dommens forkynnelse.» Vedrørende omkostningsoppgaven fra advokat Ulf-Einar Staalelsen, som representerte tapende part, uttalte lagmannsretten bl.a. følgende: «Advokat Staalesen har fremlagt omkostningsoppgave for lagmannsretten med krav om dekning av kr 99.741,- med tillegg av ankegebyr. Av oppgaven fremgår at av dette beløpet er kr 68.900,- salær og kr 15.648,- merverdiavgift på salæret. For herredsretten ble omkostningskravet i regressøksmålet satt til kr 20.745,- med tillegg av rettsgebyret. Lagmannsretten finner at advokat Staalelsens omkostningskrav for lagmannsretten fremstår som for høyt ut fra de samme vurderinger som ligger til grunn for reduksjonen av ankemotpartens omkostningskrav. Slik saken ble presentert for lagmannsretten av advokat Staalelsen, fremstår for øvrig de forutsetninger som lå til grunn for søksmål og anke som vesentlig forfeilet. Edith Frisk gjøres derfor særskilt oppmerksom på at hun etter tvistemålsloven §52 kan fremsette begjæring for lagmannsretten om at retten fastsetter advokat Staalelsens salær. [...]« Om sakens bakgrunn for øvrig, henvises til lagmannsrettens dom. Advokat Staalesen har ved brev av 11. mars 2002, under henvisning til tvistemålsloven §52, fremsatt begjæring om at lagmannsretten fastsetter hans godtgjørelse for lagmannsretten. I begjæringen gjennomgås saksforberedelsen og innholdet av den kontakt som har vært mellom Edith Frisk og advokat Staalelsen i anledning prosessoppdraget. Det fremgår av begjæringen at gjenpart bl.a. er sendt Edith Frisk. Edith Frisk har ikke fremsatt egen begjæring til lagmannsretten om fastsettelse av prosessfullmektigens godtgjørelse, og hun har ellers ikke inngitt merknader til det som fremgår av advokat Staalelsens begjæring. Lagmannsretten vil bemerke: Lagmannsretten kompetanse etter tvistemålsloven §52 til å fastsette advokat Staalelsens godtgjørelse, gjelder bare hans salær og kostnader for lagmannsretten, jf. fristregelen i bestemmelsens annet ledd. Begjæringen fra advokat Staalelsen forstås i overensstemmelse med dette kun å angå fastsettelsen av hans godtgjørelse for lagmannsretten. Det fremgår av bestemmelsens første ledds 2. punktum at fastsettelsen finner sted etter reglene i tvistemålsloven §179 første ledd. Om fastsettelsen av godtgjørelse etter tvistemålsloven §52, uttaler Schei på side 251 i kommentarutgaven til tvistemålsloven (bind I) at: «Utgangspunktet må være at prosessfullmektigen må få honorert sitt krav dersom dette fremstår som rimelig i forhold til arbeidsinnsats og de kutymer og den praksis som foreligger for salærberegning. Vurderingsnormen må bli en noe annen enn i forhold til hva som er «nødvendige» utgifter i forhold til §176. Her må man unnta utgifter det objektivt ikke var rimelig å bruke til forberedelse av saken. Ved fastsettelsen etter §52 blir spørsmålet om hvilke utgifter det var rimelig å pådra parten ut fra prosessoppdraget, og den kontakt som har vært mellom part og prosessfullmektig. «Sjelesorgarbeid» en advokat utfører, kan neppe i særlig utstrekning belastes motparten etter §176. Vurderingen kan bli en annen etter §52.» Lagmannsretten legger ovennevnte rettsoppfatning til grunn for avgjørelsen. Lagmannsretten finner at Høyesteretts avgjørelser inntatt i [[Rt-1995-1350]] og [[Rt-1999-408]], utgjør de helt sentrale premisser for hvordan den rettslige tilnærming til erstatningssaken bør gjøres, hva enten partene vil støtte seg på avgjørelsene, imøtegå dem, eller differensiere den foreliggende sak fra de rettssetninger som kan utledes av disse. Avgjørelsene vil således være retningsgivende for saksforberedelsen, herunder for supplerende kildeinnhenting. Avgjørelsene var ikke inntatt i advokat Staalesens juridiske utdrag for lagmannsretten, og ble heller ikke på advokat Staalesens initiativ behandlet av ham under hans innlegg for lagmannsretten. Sakens faktiske sider var det i det alt det vesentlige enighet om under forhandlingene for lagmannsretten. Advokat Staalesens salæroppgave fremstår alene ut fra disse forhold som vesentlig for høy i forhold til sakens rettslige og faktiske rammer. Søksmålet og anken har lagmannsretten i domsgrunnene betegnet som vesentlig forfeilet. Etter den redegjørelse som er gitt av advokat Staalelsen, finner lagmannsretten at Edith Frisk ble orientert om den prosessrisiko som forelå, men at hun fastholdt at hun likevel ønsket ankesak. Lagmannsretten finner etter dette ikke å legge vekt på denne siden av saken ved fastsettelsen av advokat Staalesens godtgjørelse. I sin redegjørelse av 11. mars 2002 fremholder advokat Staalesen i anledning sitt arbeid med kildeinnhenting, bl.a. følgende: «I herredsretten fremla motparten bl.a en avgjørelse fra Klagenemnda for eiendomsmeglingstjenester - innhentet fra databasen EasyFind. Da Klagenemnda for eiendomsmeglingstjenester ikke offentliggjør sine avgjørelser, går jeg selv til anskaffelse av Ea§yFind, en investering på kr 15.000 + m.v.a. Investeringen er selvsagt ikke belastet min klient, og jeg regner med å få glede av den senere, men investeringen hadde heller ikke blitt foretatt uten den aktuelle sak. Jeg gjennomgår så samtlige klager som relaterer seg til spørsmål om meglers undersøkelsesplikt, noe som tar et «hav av tid». Jeg vedlegger til rettens orientering oversikt over de ca 70 avgjørelser jeg har gjennomgått. Bare noen få av dem er gjengitt i det juridiske utdrag, men det har selvfølgelig tatt svært mye tid til å foreta den riktige sortering. Jeg har også gjennomgått en rekke dommer å området, hvorav bare få er inntatt i utdraget. I tillegg har jeg i alt det vesentlige lest Kjersti Tøgårds avhandling «Eiendomsmeglers erstatningsansvar». Motparten hadde utvilsomt mer arbeid enn undertegnede for herredsretten. Det kan imidlertid ikke herske tvil om at undertegnede har hatt mer arbeid enn motparten for lagmannsretten. Dette henger også sammen med at oppgaven med utarbeidelse av utdrag. Tiden for utdragsutarbeiding er medtatt i mitt salærkrav - selve kopieringsutgiftene er imidlertid spesifisert særskilt.» Med det utgangspunkt som ligger i de nevnte avgjørelsene fra Høyesterett, finner lagmannsretten at det ikke kan sees å være nødvendig eller rimelig å belaste ens egen klient med en slik omfattende gjennomgåelse av klagenemndas avgjørelser som advokat Staalesen har gjort rede for. Lagmannsretten har videre merket seg at det er beregnet salær for lesing av av juridisk litteratur. Tid medgått til generell oppdatering av fagfeltet kan ikke sees å være grunnlag for å medta i en omkostningsoppgave, heller ikke overfor egen klient. Lagmannsretten finner etter dette at advokat Staalelsens salær for lagmannsretten passende settes til kr 35.000,- med tillegg av merverdiavgift. Reduksjonen på kr 33.900,-. er foretatt i den delen av salæret som det kan beregnes merverdiavgift på. Tillegget for merverdiavgift korrigeres etter dette til kr 7.512,-. Øvrige poster i omkostningsoppgaven finner lagmannsretten ikke grunn til å korrigere. Advokat Staalesens salær og omkostninger for lagmannsretten, herunder ankegebyr, settes etter dette til kr 74.080,-. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: Advokat Staalesens samlede godtgjørelse for lagmannsretten, inklusive omkostninger, settes til kr 74.080,- - kronersyttifiretusenogåtti. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt