Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder A og Bs begjæring om endring av deres gjeldsordning, og kemnerens begjæring om opphevelse av samme gjeldsordning. Trondenes namsrett avsa 29 oktober 2001 kjennelse med slik slutning: 1. A og Bs gjeldsordning, stadfestet av Trondenes namsrett i kjennelse av 02.11.95 og endret i Trondenes namsrett kjennelse av 19.12.97, endres i samsvar med fremsatt endringsforslag av 22.08.01. 2. Begjæring om opphevelse av tvungen gjeldsordning for A og B tas ikke til følge. Om saksforholdet for øvrig vises til namsrettens premisser. Kjennelsen ble forkynt 6 november 2001 og rettidig påkjært 6 desember 2001 av staten v/skattefogdkontoret. A/B har ved tilsvar av 4 januar 2002 tatt til gjenmæle for lagmannsretten. Staten v/Troms skattefogdkontor hevder at namsrettens kjennelse lider av saksbehandlingsfeil som antas å ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold jf tvistemålsloven §384 første ledd. Kemneren i Harstad begjærte 5 juni og 19 september 2001 opphevelse av gjeldsordningen i det ekteparet A/B grovt hadde tilsidesatt sine plikter og gjort seg skyldig i uredelige forhold. De hadde ikke orientert kreditorene om at de i 1998-2000 hadde tjent vesentlig mer enn lagt til grunn ved endring av gjeldsordningen 19 desember 1997. De hadde heller ikke fulgt sin plikt til lojalt under hele gjeldsordningsperioden å medvirke til at kreditorene får så mye som mulig av kravene sine. Kemnerens anførsel om opphevelse av gjeldsordningen i medhold av gjeldsordningsloven §6-1 annet ledd er ikke drøftet i namsrettens kjennelse. Den vesentlige inntektsøking er ubestridt og skyldes inntekt fra ekstraarbeid som skyldnerne har påtatt seg og som kreditorene verken kunne forvente eller pålegge skyldnerne. Namsretten har godtatt vesentlig høyere inntekt enn lagt til grunn for gjeldsordningen uten å drøfte den påberopte anførsel for opphevelse. Retten har i stedet bygd på omstendigheter som ikke var påberopt. Namsrettens kjennelsesgrunner er etter dette mangelfulle, og feilen antas å ha virket inn på avgjørelsens innhold jf [[Rt-1992-199]] og [[Rt-1980-819]]. Kjennelsens verdi er som utgangspunkt for overprøving i realitet redusert slik at dette hindrer prøving av kjæremålet jf tvistemålsloven §384 annet ledd nr 5., jf [[Rt-1980-819]]. Det er nedlagt slik påstand: 1. Namsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling for Trondenes namsrett. 2. Staten v/Troms skattefogdkontor tilkjennes saksomkostninger for lagmannnsretten med kr 5.000,- inkl. rettens gebyr. A og B bestrider at det foreligger saksbehandlingsfeil. Eventuelle feil kan uansett ikke hatt betydning for avgjørelsens innhold. Påberopte mangelfulle kjennelsesgrunner kan i alle tilfelle ikke være til hinder for realitetsprøving av kjæremål. Det må i stor grad være opp til retten i det enkelte tilfelle hvor utførlig en begrunnelse skal være. Namsrettens kjennelsesgrunner må antas å være tilstrekkelig utfyllende jf tvistemålsloven §164. Retten har nøye vurdert om vilkårene for opphevelse etter gjeldsordningsloven §6-1 annet ledd er til stede. Det må derfor antas som svært lite sannsynlig at avgjørelsen ville blitt anderledes uten de påberopte saksbehandlingsfeil. Den påberopte rettspraksis kan ikke antas å få betydning for saken. I tilfelle oppheving av namsrettens kjennelse, må saksomkostningsavgjørelsen utestå til den nye behandling av saken. De har nedlagt slik påstand: 1. Kjæremålet forkastes. 2. Staten v/Troms skattefogdkontor dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten med kr 4.960,- med tillegg av 12% rente fra oppfyllelsestidspunktet til betaling finner sted. Lagmannsretten vil bemerke: Sparebanken Nord-Norge anmodet ved brev av 9 mai 2001 Trondenes namsrett å øke dividendeutbetalingen i gjeldsordningen til ektefellene A/B i samsvar med dokumentert inntektsøking fra 1997 til 1999. Harstad kommune v/kemneren kom med merknader i brev av 23 mai 2001 og for øvrig støttet begjæring om endring. Ny uttalelse ble avgitt 5 juni 2001 hvor det prinsipalt ble krevd opphevelse av gjeldsordningen. Det heter i brevet: Kemneren i Harstad mener prinsipalt at gjeldsordningen må oppheves, da ekteparet A/B grovt har tilsidesatt sine plikter etter loven og gjort seg skyldig i uredelighet, jf. gol. §6-1 annet ledd. Ekteparet har for inntektsårene 1998-2000 tjent vesentlig mer enn det som er lagt til grunn for gjeldsordningen. De har ikke informert kreditorene om forholdet, og heller ikke tatt initiativ til ny endring av gjeldsordningen for å øke dividenden til kreditorene i samsvar med inntektsøkningen, jf. gol. §6-1 første ledd. Ved gjennomgang av inntektsforholdene for 1998-2000 vises at ekteparet i perioden totalt har hatt kr 650.598 mer i inntekt enn lagt til grunn for gjeldsordningen. Det er også opplyst at det er opparbeidet nye skatterestanser for årene 1996-2000, og vist til brev av 8 februar 2000 og 24 januar 2001 til ekteparet med vurdering av å søke opphevelse av gjeldsordning/oppfordring til å søke endring. Subsidiært ble endringsbegjæring støttet forutsatt at hele inntektsøkingen ble fordelt mellom kreditorene. Uttalelsen ble av namsretten oppfattet som, og bekreftet av kemneren å være, begjæring om opphevelse av gjeldsordningen. Ved ny uttalelse av 10 august 2001 opprettholdt kemneren sin begjæring og utdypet sin begrunnelse. Det ble vist til namsrettens kjennelse av 19 desember 1997 hvor det var forutsatt at ekstraarbeid med høy arbeidsbelastning ikke kunne forventes for framtida - noe som ble hensyntatt ved den da satte inntektjustering. Kemneren påpekte at ekstrainntektene rent faktisk likevel ble opprettholdt, og etter hvert økt mer og mer, og at ektefellene bevisst unnlot å opplyse kreditorene om den vesentlige inntektsøkingen. Det ble også framholdt at tidligere begjæring om opphevelse tilsier nøye overholdelse av fastsatt gjeldsordning og plikter etter denne. Advokat Halland framsatte på vegne av ektefellene A/B 22 august 2001 begjæring om endring av gjeldsordningen i henhold til et vedlagt forslag. Harstad kommune v/kemneren avga uttalelse av 19 september 2001. Kemneren opprettholdt sitt tidligere krav om opphevelse av gjeldsordningen og anførsel om at skyldnerne hadde gjort seg skyldig i uredelighet og grovt tilsidesatt sine plikter etter ordningen. Det ble dessuten påpekt at endringsforslaget av 22 august 2001 har lagt til grunn en inntekt for 2000 på kr 120.000 under reell inntekt. Kemneren anførte at skyldneren under hele gjeldsordningsperioden er forpliktet lojalt å medvirke til at kreditorene får dekket så mye som mulig av kravene sine. Det ble henvist til Moe Gjeldsordningsloven i praksis s 329 hvor plikt til overskuddfordeling eller formell endringsbegjæring blir framholdt. Trondenes namsrett har gjengitt kemnerens anførsler for å oppheve gjeldsordningen slik: Begrunnelsen var at ekteparet A/B har gjort seg skyldig i uredelighet og grovt tilsidesatt sine plikter etter gjeldsordningen ved bevisst å ha unnlatt å opplyse kreditorene om vesentlige inntektsøkinger. I tillegg er kemneren gjengitt slik: Kemneren har fastholdt at vilkårene for opphevelse er tilstede ved at skyldnerne må sies å ha gjort seg skyldig i uredelighet og i å ha grovt tilsidesatt sine plikter etter ordningen. Namsretten har begrunnet sin avgjørelse slik: For retten er det ubestridt at skyldnernes inntekter har vært relativt betydelig høyere enn det som fulgte av endringsforslaget av 12.11.97. Det fremstår imidlertid også som klart at det vesentligste av inntektsøkingen skyldes inntekt fra ekstraarbeid skyldnerne har påtatt seg, og som kreditorene i utgangspunktet verken kunne forvente eller pålegge skyldnerne. Med bakgrunn i ovennevnte finner ikke retten at forholdet har karakter av uredelighet. Namsretten har videre påpekt at en ikke ubetydelig del av inntektsøkingen er påløpt etter at gjeldsordningsperioden ble forlenget. Namsretten har gitt skyldnerne medhold i at tidligere forlengelse skulle benyttes til å komme ajour med manglende innbetalt dividende samt rentebetjening av boligkreditorene. Etter dette har namsretten ikke funnet «grunnlag for å konstatere at skyldnerne har gjort seg skyldig i uredelighet, ei heller grovt ha tilsidesatt sine plikter etter ordningen.» Namsretten har også lagt til grunn at den forhøyede inntekt har kommet kreditorene til gode ved at gjeldsordningsperioden er forlenget flere ganger. Det er ubestridt at ekstrainntekter har kommet i betydelig omfang i årene fra og med 1997 - da sist endring av gjeldsordningen ble foretatt - til og med 2000. Det er likeledes ubestridt at dette ikke var forventede eller pålagte inntekter fra kreditorenes side. Kemneren anførte en plikt for skyldnerne til å opplyse om, og la den faktiske inntektsøking komme kreditorene til gode ved fordeling til fordringshaverne eller ved endring av gjeldsordningen. En unnlatelse av dette er anført å være tilsidesettelse av pliktene etter gjeldsordningen. Kemneren har også anført at fortielsen av inntektsøkingen i seg selv medfører uredelighet som tilfredsstiller kravet til opphevelse av gjeldsordningen. Lagmannsretten kan ikke se at namsretten har drøftet disse grunnleggende anførsler som kemneren har kommet med. Lagmannsretten finner etter dette at namsrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle, noe som kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold. Namsrettens avgjørelse må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil og hjemvises til ny behandling i namsretten jf tvistemålsloven §384 annet ledd nr 5 og §386 annet ledd. Lagmannsretten finner at saksomkostningsspørsmålet må utestå til endelig avgjørelse i saken jf tvistemålsloven §179 første ledd siste setning. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Trondenes namsretts kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling ved namsretten. 2. Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utsettes til den avgjørelse som avslutter saken. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
