Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Den 16/6 1934 avsa Lyngen skifterett kjennelse med sådan slutning: «Den del av Anny Årøbugts og Oscar Gamsts undtagelsesrett som ikke dekkes i deres respektive konkursboer gjøres gjeldende i gjenstander tilhørende Th. Gamsts konkursbo». Denne kjennelse blev av Th. Gamsts konkursbo påkjært til nærværende overrett, som imidlertid ved kjennelse av 13/9 1934 avviste kjæremålet, idet rettsmidlet mot skifterettens kjennelse efter konkurslovens §133 var anke, ikke kjæremål. Efter å ha erhvervet opreisning for å ha oversittet ankefristen har Th. Gamsts konkursbo derefter ved ankeerklæring av 19 september 1934 påanket skifterettens kjennelse til overretten. Boet har nedlagt sådan påstand: «1. Oskar Gamst og Anny Årøbugts undtagelsesrett antas ikke å omfatte noget av det ansvarlige handelsselskap Th. Gamsts konkursbos masse. 2. Oskar Gamst og Anny Årøbugt betaler in solidum omkostninger for skifterett og overrett.» Side:252 Motparten har påstått skifterettens kjennelse stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for overretten. Angående sakens faktiske omstendigheter henvises til skifterettens kjennelse. Nye beviser er ikke fremlagt for overretten. Overretten er kommet til samme resultat som skifteretten hvis premisser man også i vesentlige punkter kan tiltre. Man bemerker ytterligere: Det er av partene erkjent, en lære som også ansees anerkjent såvel i teori som i praksis, at det ved stiftelse av et ansvarlig handelsselskap ikke dannes noen juridisk person. Jfr. Platous Selskapsrett side 33 flg. Der foreligger i det hele ikke sålenge selskapet er solvent, noen selvstendig formuesmasse, som interessentene er avskåret fra å råde over eller fordele sig imellem. Medlemmenes rådighet innbyrdes er vistnok begrenset av selskapskontrakten, men kreditorene har ikke krav på at noen bestemt masse skal stå til deres rådighet og har som regel heller ikke kjenskap til hvad selskapets formue består av. Der foreligger således et sameie mellem interessentene, hvortil visse rettsvirkninger er knyttet. Går selskapet konkurs, har rettspraksis anerkjendt selskapskreditorenes fortrinsrett til den tilstedeværende selskapsmasse, og der blir derfor - som her er tilfelle - en egen selskapskonkurs. Og har medlemmene som her særskilt formue blir det ved siden herav særboer. Men dette medfører ikke at boene står helt uavhengig av hverandre. Selskapskreditorene kan således melde i særboene, hvad de ikke får dekket i selskapets bo. Medlemmene hefter jo fullt ut for selskapsgjelden, som for sin egen private gjeld. Den rett Selskapskreditorene har er således en særrett i forhold til medlemmenes egne kreditorer, men lenger kan heller ikke deres rett antas å gå. Hvert enkelt medlem Side:253 av selskapet eiet før konkursen en ideell anpart av hver enkelt gjenstand i formuesmassen, og om denne hans rett når konkurs foreligger - må stå tilbake for kreditorene, kan hans stilling forøvrig ikke ansees forskjellig fra en vanlig konkursskyldners. Hadde medlemmene i det ansvarlige selskap innskutt hele sin formue i selskapet, så ingen særboer fantes, måtte således hver av disse kunne gjøre undtagelsesretten gjeldende på vanlig måte i selskapets bo. Herom henvises til Skeie: Civilprocess III side 545. Men det er lite rimelig at de skal stå vesentlig anderledes hvor - som her er tilfeltet - en mindre del av formuen er holdt utenfor selskapet. Hvorledes undtagelsesretten skal gjøres gjeldende foreligger ikke til avgjørelse i nærværende sak. Saksomkostningene finnes å burde opheves for begge retter, da man finner at den ankende part hadde fyldestgjørende grunn til å ville se rettens avgjørelse i saken. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
