Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Arvefestet var gitt til arvefesteren og hustru og deres arvelige efterkommere. Efter arvefesterens død pantsatte hustruen arvefestet, som senere tvangssolgtes. Saken gjaldt spørsmålet om arvingenes samtykke til pantsettelsen var nødvendig, altså deres «medeierrett», og om de i forhold til tvangsauksjonen måtte bli å betrakte som tredjemenn, tvfl. §212, jfr. §168. Overretten fant at retten til å fortsette arvefestet tilkom hustruen, uten hensyn til at hun sat i uskifte. Barnas rett til å tiltre festet var ennu ikke inntrådt. Som sameiere i det uskiftede bo var barna ikke tredjemenn i den betydning tvfl. §166 bruker dette ord. Spørsmålet om oprettelse av fideikommis, kunde tillegges noen virkning, fant overretten det unødvendig å uttale sig om. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
