Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Med hensyn til denne saks gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til Ringerike skifteretts kjennelse av 11 januar 1934 med sådan slutning: «Den av anmelderen Olaf K. Viko anmeldte fordring i Hønefoss og Oplands Privatbanks konkursbo anerkjennes med vanlige renter på 6 måneders opsigelse inntil konkursens åpning den 6. desember 1932.» Denne kjennelse har konkursboet ved bestyreren, advokat Jørgen Ording med anketillatelse påanket til Oslo overrett og her nedlagt sådan påstand: 1. Den av Olaf K. Viko i Hønefoss og Oplands Privatbanks konkursbo anmeldte fordring anerkjennes med renter til akkordforhandlingens åpning den 14. desember 1931. 2. Olaf K. Viko tilpliktes å betale saksomkostninger til boet.» Motparten Olaf K. Viko har ikke gitt tilsvar til ankeerklæringen og er også utblitt ved prosedyren. Uteblivelsesdom er ikke forlangt. Saken foreligger for overretten i samme skikkelse som for skifteretten. Overretten antar at anken bør gis medhold. Det er i det foreliggende tilfelle på det rene at akkordforhandlingsboet umiddelbart er gått over til konkursbehandling førenn akkordforslag er fremsatt i henhold til akkordforhandlingslovens §31, jfr. §13. Bestemmelsene Side:127 om de virkninger en forutgående akkordforhandling utøver på den efterfølgende konkurs finnes ikke i akkordforhandlingsloven. Dennes regler sikter dels på selve forhandlingen, dels på forholdet hvor akkord opnåes, men ikke på efterfølgende konkurs. Av at renter løper under akkordforhandlingen behøver ikke å følge at den rentestansning som blir en følge av konkursens åpning først skal regnes fra dette tidspunkt, når et akkordforhandlingsbo overgår til konkursbehandling. Åpning av akkordforhandling medfører at all adgang til særskilt rettsforfølgning lukkes, også adgangen til å inngi konkursbegjæring. Av hensyn hertil har konkurslovens §47 og §128 viktige anvendelser bestemt at de vanlige virkninger av konkursens åpning skal regnes fra åpningen av akkordforhandlingen, når konkursen er åpnet med hjemmel i akkordforhandlingslovens §7 eller §31 . Overretten antar at disse bestemmelser er å anse som uttrykk for et principielt forhold mellem de to rettsinstituter. Lukningen av adgangen til å begjære konkurs skal ikke forrringe en kreditors dekningsadgang, hvis konkurs senere inntrer. Dette vilde skje hvis en kreditor med ikke rentebærende fordring måtte finne sig i at andre kreditorers fordringer forøkedes med de i akkordforhandlingstiden påløpne renter eller ved at enkelte kreditorers fordringer bød høiere rente enn andres. Det finnes derfor naturlig å gi det nevnte principp anvendelse også på renteberegningen, selv om konkurslovens §120 ikke som for eks. §128 uttrykkelig fastsetter fremrykning av fristen. Da saken er funnet så tvilsom at det har vært fyldestgjørende grunn for den tapende part til å se en rettsavgjørelse, vil saksomkostninger ikke bli å tilkjenne. Dommer Jebe bemerker: Jeg er i resultatet enig med de øvrige dommere, idet jeg bemerker: Jeg kan ikke legge avvjørende vekt på at akkordforhandlingsloven ikke inneholder nogen bestemmelse, tilsvarende til konkurslovens §120, hvorefter der for ikke pantesikrede fordringer ikke gis utlegg for renter som påløper efter konkursens åpning. Bestemmelsen i konkurslovens §129 antas å måtte få tilsvarende anvendelse i et akkordforhandlingsbo hvor en akkordforhandling Side:128 har vist sig hensiktsløs, og hvor boet derfor blir tatt under konkursbehandling uten at akkordforslag er fremsatt. Renter antas således i det foreliggende tilfelle bare å kunne beregnes til akkordforhandlingens åpning. Da lovens forståelse kan fremby berettiget tvil, er jeg enig i at saksomkostningene opheves. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
