Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saksforholdet fremgår av Nordmøre herredsretts dom av 19. juni 1951 som har denne domsslutning: «Den norske stat ved Samferdselsdepartementet dømmes til å betale til gårdbruker Lars O. Gjøra kr. 2500,00 med 4 % rente årlig fra 12. september 1950 til betaling skjer. Staten dømmes videre til å betale ham saksomkostninger med kr. 500,00. Oppfyllelsesfristen settes til 14 dager fra dommens forkynnelse.» Begge parter har påanket herredsrettens dom til Frostating lagmannsrett. Lars O. Gjøra har gjort gjeldende at det som følge av snøbrøytingen på riksveien, med ristingen fra tungtrafikken som en medvirkende årsak, er voldt skade på husets grunnmur og gulvet i 1. etasje. På grunn av veiens plasering i forhold til huset er han jevnlig Side:579 utsatt for at vindusrutene mot veien blir knust ved stensprang, liksom støv- og støyplagen er særlig sjenerende, at snøbrøytingen foretas uten hensyn til eiendomsgrensen og at det for så vidt foreligger et erstatningsbetingende rettsbrudd fra Statens side, at snøbrøytingen og skaden som følge av denne var helt uforutsett da veigrunnen ble ekspropriert i 1925. Det er ikke tatt hensyn til dette forhold ved fastsettelsen av ekspropriasjonstaksten og eieren må derfor ha krav på erstatning, at erstatningsbeløpet er for lavt fastsatt av herredsretten. Han regner med at snøbrøytingen vil vedvare og manifestere seg i stadig nye skadevirkninger, blant annet vil tømmerveggen etter hvert bli ødelagt. For å avverge fremtidig skade må huset flyttes, og dette må danne utgangspunktet for fastsettelsen av erstatningen. Lars O. Gjøra har lagt ned denne påstand: «1. Herredsrettens dom av 19. juni 1951 endres derhen at Den norske stat ved Samferdselsdepartementet dømmes til å betale Lars O. Gjøra erstatning etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr. 25 000,00 med 4 % renter fra 12. september 1950 til betaling skjer. 2. For øvrig stadfestes herredsrettens dom, hvormed tilkjennelse av saksomkostninger. 3. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.» Staten ved Samferdselsdepartementet har gjort gjeldende at herredsretten har tatt feil når den har funnet at skaden på grunnmuren skyldes snø som er brøytet ut over veikanten. Staten har i denne forbindelse pekt på en rekke andre skadeårsaker: Det gjelder et gammelt hus som er dårlig vedlikeholdt og tydelig merket av tidens tann, og grunnmuren er i seg selv meget primitiv. Hertil kommer at det på grunn av terrengforholdene er et naturlig tilsig av vann som har skadet mur og hus ikke minst på grunn av den mangelfulle drenering, at herredsretten har tatt feil når den har funnet at Staten er ansvarlig for skaden. Staten benekter ethvert erstatningsansvar på grunnlag av utvist uaktsomhet, etter reglene om farlig bedrift eller etter reglene i naboloven. - Det ble ved ekspropriasjonen av veigrunnen i 1925 gitt erstatning for ulempe, og det er ikke adgang til nå å kreve ytterligere erstatning under påberopelse av at ulempene er blitt andre eller større enn regnet med i 1925. Det benektes for øvrig at snøbrøyting og ulemper som følge av denne har vært uforutsett i 1925. At oppgjøret mellom eksproprianten og den daværende grunneier Ole Gjøra ble ordnet ved overenskomst, endrer ikke det rettslige grunnlag, at det ikke er godtgjort skade på grunn av steinsprang, Side:580 støv- eller støyplage og at det i ethvert fall ikke foreligger grunnlag for erstatning herfor, at erstatningsbeløpet er satt for høyt av herredsretten. Skaden kunne i stor utstrekning vært avverget av eieren. En utbedring av grunnmuren vil medføre en forbedring som eieren bør delta i, og den vil for øvrig kunne gjennomføres på en billigere måte. Staten bestrider at flytting av huset er begrunnet. Staten har lagt ned denne påstand: «Staten ved Samferdselsdepartementet frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for begge retter.» Under ankeforhandlingen har Lars O. Gjøra avgitt partsforklaring. Det er avhørt 5 vitner hvorav 2 er nye for lagmannsrett. Som nytt for lagmannsrett er lagt frem: 1) 3 fotografier tatt på åstedet 2. mars 1952, 2) I notat og 2 erklæringer fra Sunndal værstasjon, 3) avskrift av brev av 2. juni 1925 fra Gunnar Nisja til ordfører Edv. Svanøe, 4) avskrift av brev av 27. juni 1925 fra veioppsynsmann Ø. Sætherli til ordfører Svanøe, 5) brev av 28. august 1952 fra Kristiansund-Opdal Auto A/S til Lars O. Gjøra. Lagmannsretten har under ankeforhandlingen foretatt granskning på Gjøra av riksveien og Lars O. Gjøras våningshus. Lagmannsretten skal bemerke: Våningshuset på Gjøra (g.nr. 7 br.nr. 5) er en tømmerbygning (19,40 x 6,70 m) i 2 etasjer. Det er kjeller under hele huset. Bygningen hviler på en gråstensmur som er satt direkte ned i grunnen uten særlig fundamentering. Grunnen består av grus og sand (aur). Innenfor den egentlige grunnmur og atskilt fra denne ved et mellomrom, er ført opp en indre mur, likeledes av gråsten. Mellomrommet er - i ethvert fall for en del - fylt med sand og jord. Det er på det rene at grunnmuren under den vestlige del av den langvegg som vender mot veien har sviktet. Den indre mur er skjøvet en del innover i kjelleren slik at det vises en markert «bule» i kjellerveggen. Begynnelsen til svikten og «bulen» viste seg alt i 1935. Det begynte samtidig, særlig under snøsmelting, å trenge vann inn i kjelleren. Vannet blir stående over kjellergulvet slik at det til dels har måttet fjernes med bøtter. Under lagmannsrettens granskning av kjelleren ble det også påvist en utbuling av indre vegg lenger mot øst (nærmere midten av langveggen). Den utvendige mur viser ingen synlige tegn på svikt. Som følge av svikten i den indre mur er en tverrgående bærebjelke kommet ut av stilling, og dette har igjen medført at det ovenforliggende gulv har sviktet. I likhet med herredsretten legger lagmannsretten til grunn at skaden på muren skyldes de snømasser som fra riksveien er brøytet ned mot huset. Riksveien går langs huset. Terrenget stiger bratt oppover, og det er på strekningen langs huset ført opp en forstøtningsmur for veien. Side:581 Avstanden fra husets vestre ende til foten av veimuren er 2,20 m. Murens høyde over grunnen er her 2,50 m. Fra østre ende er avstanden til muren 4,25 m og murens høyde her 1,50 m. Grunnen heller fra foten av veimuren ned mot huset. - Muren rekker i høyde noe over vinduene i 1. etasje, og det blir på denne måte et trangt og lukket rom mellom huset og veimuren. Veibanen ligger helt ut på kanten av muren som ytterst er forsynt med et rekkverk av jernrør. Under snøfall av noen betydning vil snøen meget hurtig bli brøytet utfor kanten av muren og ned i åpningen mellom muren og huset. Åpningen blir på denne måte fylt med sammenpakket snø, til dels opp i høyde med 2. etasje. Retten finner det godtgjort at dette har vært en regelmessig foreteelse helt siden det i begynnelsen av 1930-årene ble satt i gang regulær og moderne snøbrøyting på veien gjennom Sunndal. Som følge av den konsentrerte snøoppsamling blir det ved smelting stående så meget vann i åpningen mellom huset og muren at det ikke får avløp, men til dels trenger inn i muren. Ved frost er denne etter hvert sprengt i stykker. Man kan heller ikke se bort fra at den stadige oppsamling av snø, is og vann mot husveggen etter hvert angriper treverket i denne. Huset står riktignok i en bakke, og det må antas at det også før veianlegget har vært et visst tilsig ovenfra. Men det foreligger ingen opplysninger om at vannet tidligere har samlet seg opp foran huset eller trengt inn i kjelleren. Retten finner det overveiende sannsynlig at det er snøbrøytingen og den derav følgende opp samling av snø foran huset som er årsaken til de påviste skader. Lagmannsretten antar videre at Staten er ansvarlig for skaden. Ved lensmannsskjønn avhjemlet 27. januar 1925 ble det «for avståelse av fornøden veigrunn samt oppførelse og vedlikehold av gjerde med ulemper» fastsatt sådan erstatning for takstnr. 98 Gjøra, g.nr. 7 br.nr. 5: «Grunnavståelse kr. 861,00 midtre linje. Gjærde pr. 1. m. 50 øre i fellesutmark, 80 øre på innmark.» Det heter videre i skjønnet: «Den foran fastsatte godtgjørelse gjelder en gang for alle.» Det er på det rene at det senere ble innledet forhandlinger mellom eksproprianten (kommunen) og en del av grunneierne, deriblant den daværende eier av g.nr. 7 br.nr. 5. Ved erklæring av 26. mars 1925 frafalt Ole Gjøra og de andre brukere på Gjøra krav om overskjønn på vilkår av at det ble betalt kr. 1000,00 i ulempeerstatning til de interesserte under ett til bygging av kreaturvei og godtgjørelse for forlenget driftsvei, videre kr. 300,00 for gjerdehold i Langolden. I tilknytning hertil aksepterte Ole Gjøra kr. 1000,00 som erstatning for avståelse av veigrunn. Det er på det rene at den avståtte grunn etter veivesenets profiler utgjør 2805 m2 . Herredsstyret hadde i anledning av spørsmålet om overskjønn oppnevnt en forhandlingskomite, og det er opplyst at denne hadde taksert arealet slik: Side:582 740 m 2 à kr. 0,20 kr. 148,00 1170 » » » 0,50 » 585,00 325 » » » 0,10 » 32,50 570 » » » 0,40 » 228,00 2805 m2 Tils. kr. 993,50 De foran nevnte takster tyder på at man har regnet med rene grunnverdier. Lagmannsretten finner det tilstrekkelig å fastslå at det ved fastsettelsen av ekspropriasjonserstatningen i 1925 ikke ble tatt hensyn til at det som følge av snøbrøyting kunne bli påført huset skader som her omhandlet. Det var på det daværende tidspunkt neppe noen som hadde virkelig oversikt over den kommende utvikling av vintertrafikken i Sunndal. Det må i ethvert fall ansees på det rene at hverken den daværende eier av gården, Ole Gjøra, eller kommunen har regnet med at anlegget og bruken av veien skulle medføre de særegne skadevirkninger det her gjelder. Det kan i denne forbindelse ikke legges noen vekt på de forhandlinger som ble drevet om linjevalget og senere om erstatningen. Det er ikke noe grunnlag for å anta at Ole Gjøra herved har akseptert de fremtidige ulemper ved snøbrøytingen i den form denne faktisk har fått. Det samme gjelder oppførelsen av veimuren. Selv om denne ble direkte eller stilltiende godkjent av Ole Gjøra i forbindelse med selve veianlegget, kan denne godkjennelse ikke sees som noen frafallelse av retten til å kreve erstatning for de uforutsette ulemper. Veivesenets opptreden forutsetter en rådighetsrett som måtte være ervervet ved ekspropriasjonen. Staten antas under disse omstendigheter å være ansvarlig for den her omhandlede skade og ulempe som det ikke er gitt erstatning for ved ekspropriasjonen i 1925. Det tilføyes at man for så vidt mener seg å være i samsvar med den oppfatning som er kommet til uttrykk i Høyesteretts dom av 12. november 1940 ( [[Rt-1940-561]]). Det er etter dette ikke nødvendig å ta standpunkt til det ansvarsgrunnlag nr. 2 som er påberopt av Gjøra. Veivesenet vil under store snøfall og når det gjelder å få veien opp i en fart ha vanskelig for å forhindre at snøen blir veltet over rekkverket ut mot Gjøras hus. Veivesenet har heller ikke gitt noen garantier i så måte selv om det er gitt uttrykk for at ulempene vil bli søkt redusert. Gjøra antas under disse omstendigheter å ha krav på at de nødvendige reparasjoner blir utført på en slik måte at han har rimelig sikkerhet mot fremtidig skade av samme art. Man finner det forståelig at han overveier flytting av huset. Retten legger imidlertid til grunn at skadene vil kunne repareres og at det for så vidt ikke er nødvendig å flytte bygningen. - Hensett til den skade som bygningen har vært utsatt for, finner lagmannsretten at reparasjonen bør gjennomføres på den måte at det støpes ny grunnmur av betong (0,5 m tykk og 2-2,20 Side:583 m høy) under hele langveggen mot veien (nordre langvegg) og under vestre tverrvegg. Utenfor de nye murer legges et forsvarlig dreneringslag av kult. Langs nordre langvegg og vestre tverrvegg bør legges en rennesten av betong med nødvendig avløp. Til ytterligere sikkerhet bør det på langveggen legges et jernbeslag på murkronen med oppbrett om første stokklag. Ved utførelsen av arbeidet må regnes med avstempling og oppstøtting av huset. Retten har ikke konstatert direkte skader på tømmeret og treverket, men man kan ikke se bort fra at det i forbindelse med reparasjonen kan bli nødvendig med utskiftning av sylstokk. Under hensyntagen til dagens priser er retten under disse omstendigheter blitt stående ved å sette erstatningsbeløpet til kr. 6000,00. Retten har ikke funnet grunnlag for noe fradrag i erstatningen på grunn av skadelidtes forhold (manglende vedlikehold og forsømt drenering). Det er heller ikke grunnlag for noe fradrag for verdiforbedring som følge av reparasjonen. Det er ikke godtgjort at det er voldt skade ved stensprang fra veien. Det er heller ikke godtgjort at Gjøra har vært utsatt for ulemper som følge av støv og støy fra veien av den art at det er grunnlag for erstatning. Etter sakens utfall må Staten erstatte Gjøra saksomkostninger for lagmannsrett med kr. 800,00. Det er ikke grunnlag for å endre herredsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet. Dommen er enstemmig. Domsslutning: Den norske Stat ved Samferdselsdepartementet dømmes til å betale Lars O. Gjøra 6000,00 - sekstusen - kroner med 4 - fire - av hundre i årlig rente fra 12. september 1950 til betaling skjer. I erstatning for saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett betaler Den norske Stat til Lars O. Gjøra tilsammen 1300,00 - ettusentrehundre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. Av herredsrettens dom (sorenskriver Paul Johnsrud med domsmenn): - - - Sakens sammenheng er følgende: Saksøkeren er eier av gården g.nr. 9 br.nr. 5 Gjøra i Sunndal. Han kjøpte gården i 1948 av moren som satt i uskiftet bo etter sin mann Ole L. Gjøra - død 1929. I 1925 ble det anlagt riksvei frem til Gråura - i grensen mot Oppdal og det ble ekspropriert grunn til anlegget. Den gamle bygdeveien gikk en 50-60 m i bakken ovenfor gården Gjøra. Det ble først stukket ut en linje i nærheten av den gamle veien, men veidirektøren godtok ikke denne. Det ble stukket ut en annen linje over gårdens innmark på nedsiden av husene. Ole Side:584 Gjøra var misfornøyet med å få veien gjennom innmarken og det ble derfor vedtatt en ny linje like nedenfor den første linjen - som kom til å skjære bakken like ovenfor våningshuset. Sunndal kommune lot holde ekspropriasjonsskjønn i 1925 - og skjønnet hadde følgende avgjørelse: «For avståelse av fornøden veigrunn samt oppførelse og vedlikehold av gjerdet med ulemper fastsettes sådan erstatning: 98. Gjøra g.nr. 9 br.nr. 5, Ole Gjøra. Grunnavståelse kr. 861.00 midtre linje. Gjærde pr. 1 m 50 øre i fellesutmark 80 øre på innmark. Den foran fastsatte godtgjørelse gjelder en gang for alle. Grunnen tas i besittelse etter fylkesvegstyrets nærmere bestemmelse mot den fastsatte erstatning.» Under 26. mars 1925 avga Ola Gjøra m. fl. følgende erklæring: «Undertegnede gårdbrukere på Gjøra frafaller krav på overskjønn over grunn og gjerde til Sunndalsveien på betingelse av at kommunen betaler oss: 1. Ulempeerstatning kr. 1 000,00 - ettusen - en gang for alle til bygging av kreaturvei eller som godtgjørelse for forlenget driftsvei. Beløpet utbetales oss så snart grindene er fjernet. 2. En erstatning en gang for alle av kr. 300,00 - trehundre kroner - for alt vedlikehold at gjerde i fonnaulaup og for overfald i Langolden. Beløpet utbetales oss såsnart gjerdet er oppført.» Etterpå avga Ole L. Gjøra denne erklæring (udatert): «Ved en misforståelse ble den meg tilkjente erstatning for avståelse av veigrunn ikke berørt, da ing. Voss opprette de kontrakt med oss den 26. mars 1925. Etter profilerne vil det medgå 2805 m2 og jeg er villig til å avstå dette areal for en samlet godtgjørelse av kr. 1 000,00 og jeg forlanger så i tilfelle ikke overskjønn.» Herredsstyret hadde i den anledning latt avholde en takst som ble slik: «740 m2 à kr. 0,20 kr. 148,00 1170 » » » 0,50 » 585,00 325 » » » 0,10 » 32,50 570 » » » 0,40 » 228,00 2805 m2 Tils. kr. 993,50.» Ole Gjøras tilbud om kr. 1 000,00 ble godtatt og grunnen tatt i bruk for veianlegget. Den nye veien går etter langsiden av våningshuset (på oversiden) - og veivesenet bygget en stenmur mot veien. Huset er 19.40 m langt og fra det vestre hjørne til foten av muren er 2.20 m og høyden av muren her 2.50 m. Fra det østre hjørnet av bygningen er det 4.25 m til muren og høyden er ca. 1.50 m. Fra foten av muren skråner grunnen svakt ned mot bygningen. Denne har 2 etasjer - 1. etasje 4 vinduer og 2. etasje 5 vinduer. Muren rekker litt over vinduene i 1. etasje. Ved snøbrøytingen blir det ski øvet snø utover muren og denne Side:585 faller ned i det åpne rommet mellom muren og våningshuset. Den østre delen av huset er ca. 90 år gammelt og den vestre delen noe yngre. Under huset er det bygget stenmur ca. 1.60 m tykk - og fra 1935 ble en del av stenmuren inne i kjelleren i den vestre delen skjøvet en del innover i kjelleren. Det øverste stenlaget løsnet en tverrgående bjelke som hviler på muren og er sunket litt ned, Gulvet i stuen over er dessuten blitt noe ujevnt. - - - [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
