Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Ragnar Gustavsen og Einar Torjusen er leiere av henholdsvis tomteregister nr. 253, Buvikbakken 14, og tomteregister nr. 189, Buvikbakken 12, i Risør. Ved stevning av 21. august 1967 til Risør byrett reiste Gustavsen, med advokat H. Henrichsen som prosessfullmektig, sak mot Torjusen med krav om dom for at grensen mellom eiendommene går «slik som beskrevet i målebrev av 22/4 1964, tinglyst 26/1 1965» og at Torjusen pålegges å fjerne «det gjerde som han har satt opp på saksøkerens eiendom». I tilsvar av 7. september 1967, avgitt av Torjusen selv, angas påstanden fra hans side å gå ut på frifinnelse og fastsettelse av grensen mellom eiendommene til å gå «der gjerde er oppsatt i henhold til målebrev av 11. 8. 53» Fra 1. november 1967 var advokat Knut Leinæs, Larvik, prosessfullmektig for Torjusen. Under hovedforhandlingen for byretten fastholdt Gustavsen sin påstand i stevningen. Torjusen nedla påstand om frifinnelse. Begge parter krevde seg tilkjent saksomkostninger. Byretten - dommerfullmektigen med domsmenn - avsa 11. september 1968 enstemmig dom i saken med denne domsslutning: «1. Den omtvistede del av grensen mellom tomteregister 253 og tomteregister nr. 189, begge Risør, går slik som beskrevet i målebrevet av 22. 4. 1964. 2. Einar Torjusen dømmes til å fjerne det omtvistede gjerde. 3. I saksomkostninger betaler Einar Torjusen til Ragnar Gustavsen kr. 800, kroneråttehundre. 4. Oppfyllelsesfristen for domsslutningens pkt. 2 og 3 er 14 dager fra forkynnelse av denne dom.» Om saksforholdet og partenes anførsler for byretten vises det til domsgrunnene. Ragnar Gustavsen har ved advokat H. Henrichsen i rett tid påkjært til lagmannsretten byrettens saksomkostningsavgjørelse forsåvidt angår størrelsen av de tilkjente omkostninger. Fastsettelsen av saksomkostningene til kr. 800 hevdes å være i strid med loven, jfr. tvistemålslovens §181 annet ledd, og for dette er anført: «Til belysning av dette forhold kan jeg meddele at mine utgifter i forbindelse med prosessen har vært følgende: Side:210 1. Utgifter til Risør forliksråd, jfr. vedlagte fotokopi av regning kr. 85,- 2. Utgifter til Holt sorenskriverembete, jfr. fotostatkopi av sorenskriverkontorets skrivelse til meg datert 12/9 1968 » 260,- 3. Jeg har hatt utlegg til fotostatkopier med » 22,- 4. Mine bilutgifter til hovedforhandlingen Arendal Risør og retur utgjør » 70,- 5. Mine utgifter til rikstelefon og porto utgjør » 30,- Tilsammen kr. 467,- Når man fra de tilkjente saksomkostninger trekker mine direkte utlegg med kr. 467,-, blir det igjen kr. 333,-. Dette beløp skal da dekke mine generalomkostninger ved å drive mitt advokatkontor i Arendal og mitt salær for denne, ikke ubetydelige prosess. Mitt nettohonorar for saken vil være ca. kr. 2.000,-.» Det er lagt ned denne påstand: «Prinsipalt: Risør byretts dom av 11/9 1968 i sak nr. 11/1967 oppheves forsåvidt angår størrelsen av saksomkostningene, og Agder lagmannsrett fastsetter saksomkostningene. Subsidiært: Risør byretts dom av 11/9 1968 i sak nr. 11/1967 hjemvises til ny behandling for Risør Byrett forsåvidt angår ansettelsen av saksomkostningenes størrelse. I begge tilfeller: Einar Torjusen dømmes til å betale saksomkostninger til advokat H. Henrichsen i forbindelse med dette kjæremål.» Einar Torjusen som har tatt til gjenmæle mot kjæremålet, har fremholdt: «Saksomkostningene i saken er fastsatt skjønnsmessig av retten. Saksøkeren hadde ikke da saksomkostningene ble fastsatt, fremlagt noen oppgave over sine utlegg, og retten var derfor henvist til skjønn. Den skjønnsmessige fastsettelse som retten har foretatt, kan ikke prøves ved kjæremål, og jeg henviser i den forbindelse til Altens kommentar til Tvistemålslovens §181 samt til de høyesterettsdommer som der er nevnt. Det dreier seg ikke om noen stor sak i vanlig forstand, selv om den for meg betyr meget, fordi jeg mener at det er begått urett overfor meg. Jeg har ennå ikke påanket den avsagte dom, men jeg vil gå videre med saken så sant min helbred og min økonomi gjør det mulig.» Torjusen har lagt ned påstand om stadfestelse av byrettens dom og tilkjennelse av saksomkostninger. Byretten har ved oversendelsen av saksdokumentene uttalt: «Retten vil bemerke at ingen av prosessfullmektigene fremla arbeidsoppgave da saken ble behandlet.» Lagmannsretten mener at kjæremålet må tas opp til avgjørelse selv om fristen for anke over byrettens dom ennå ikke er ute. Dommen er som nevnt ikke påanket til nå. Man finner at kjæremålet må tas til følge og skal bemerke: Side:211 Om omkostningspørsmålet heter det i domsgrunnene: «Etter dette har Torjusen tapt saken i sin helhet. Han må derfor erstatte sin motpart hans omkostninger. Retten finner at disse bør settes til kr. 800.» Av denne begrunnelse for omkostningsavgjørelsen fremgår at beløpet kr. 800 er ment å skulle utgjøre fulle saksomkostninger, som etter tvistemålslovens §176 skal omfatte de utgifter vedkommende part har hatt forsåvidt de etter rettens skjønn har vært nødvendige. Det er uimotsagt opplyst at Gustavsen har hatt direkte utlegg (til forliksråd, gebyr og annet for byretten, til reiser m.v.) på kr. 467,-, slik at det av det tilkjente beløp gjenstår kr. 333,- som skal dekke salærutgifter til prosessfullmektigen for arbeid forut for hovedforhandlingen og under denne. Etter lagmannsrettens mening er byrettens omkostningsfastsettelse så lav at den ikke kan sies å være utslag av et forsvarlig skjønn. Omkostningsfastsettelsen er av den grunn i strid med loven, jfr. [[Rt-1960-1528]], og må bli å oppheve. Saken forsåvidt vil bli hjemvist til byretten til ny behandling overensstemmende med Gustavsens subsidiære påstand, idet lagmannsretten ikke finner å ha grunnlag for å fastsette saksomkostningene. Torjusen må betale Gustavsen saksomkostninger i anledning av kjæremålet, jfr. tvistemålslovens §180 annet ledd sammenholdt med §172 første ledd. Beløpet settes til kr. 350. Lagdommer Haslev er enig i at byrettens fastsettelse av saksomkostningene er for lav, og at byrettens dom må bli å oppheve og hjemvise. Han stemmer imidlertid for at Gustavsen ikke tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten i kjæremålet. Etter det foreliggende har Gustavsens prosessfullmektig ikke avgitt arbeidsoppgave eller oppgave over utlegg, hvilket han har både anledning og oppfordring til å gjøre. Særlig vil en slik oppgave være til god veiledning for retten, hvis den inneholder opplysninger om det salær som beregnes. Det må tilskrives denne unnlatelse at byrettens fastsettelse av omkostningene nærmest har fått karakteren av gjettverk. Mindretallet henviser til tvistemålslovens §180 annet ledd, jfr. §172 annet ledd i.f. Kjennelsen er enstemmig bortsett fra når det gjelder saksomkostninger for lagmannsretten. Slutning: 1. Risør byretts dom av 11. september 1968 oppheves forsåvidt saksomkostningsavgjørelsen angår, og saken hjemvises for dette punkts vedkommende til byretten til ny behandling. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Einar Torjusen til Ragnar Gustavsen v/ advokat H. Henrichsen 350 - trehundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
