Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Den 3.8.79 fremsatte Kurt Pahlow som eier av gnr. 41 bnr. 57 i Lillesand kommune krav om grensegangssak vedrørende grensen mellom sin eiendom og gnr. 41 bnr. 30 - også i Lillesand. Sistnevnte eiendom tilhører Odd Leiv Refsnes. I rettsmøte 22.9.81 for Setesdal jordskifterett inngikk partene slikt forlik: «Eieren av gnr. 41, bnr. 57, Kurt Pahlow og eieren av gnr. 41, bnr. 30 Odd Leiv Refsnes har i dag inngått slikt forlik: Grensa mellom bnr. 57 og bnr. 30 går fra grensepunkt IV i sørvestre hjørne av bnr. 30 til et punkt (2) midlertidig avmerket på fjellet oppå fjellplatået. Videre går grensa i samme retning til et midlertidig avmerket punkt (3) i fjellveggen ved sjøen. Her vinkler grensa i vestlig retning til et punkt (4) i fjellveggen ved sjøen og videre i nordlig retning til et punkt (5) på skjæret (steinen) i sjøen nord for fjellufsa. Videre går grensa ut i sjøen etter de vanlige regler for grense mot sjø. Grensen skal avmerkes med godkjente grensebolter og oppmåles som et ledd i den pågående grensegangssak. Forliket må godkjennes av eieren av gnr. 41, bnr. 1, Lars Berntsen. Eieren av bnr. 57 har rett til gangadkomst over bnr. 30 fra et punkt i grensa ca. 2 m nord for grensemerke (2) og ned til sjøen på det mest laglige sted. Eieren av bnr. 57 har også rett til å bruke de trappeanordninger som eieren av bnr. 30 måtte anlegge for å komme til sjøen. Eieren av bnr. 57 har rett til å lage gangbro inntil 1,20 m bred, langs fjellufsa og over sjøen og fram til sin egen eiendom. Gangbroen kan boltes fast i fjellet. Eieren av bnr. 30 har framtidig vedlikehold av de trappeanordninger som måtte komme, mens eieren av bnr. 57 selv vedlikeholder gangbroen. Kurt Pahlow betaler kr. 7 500,- til Odd Leif Refsnes innen 1. nov. 1981. Forliket er ikke bindende før pengene er betalt. Dyvik, den 22/9-1981. Odd Leif Refsnes Kurt Pahlow Jartrud Pahlow (Sign.) (Sign.) (Sign.)» Det heter i rettsboken at forliket var avhengig av godkjenning fra Lars Berntsen på grunn av de interesser han har i området som eier av gnr. 41 bnr. 1. Rettens formann ble derfor bedt om å forelegge forliket for ham til mulig godkjenning. Godkjenning ble gitt samme dag ved denne påtegning: Side:235 «Jeg, Lars Berntsen, eier av gnr. 41 bnr. 1, godkjenner det inngåtte forlik, og sjøgrunnen tilhørende de to hyttetomtene, bnr. 30 og bnr. 57, som ovenfor beskrevet.» Den 3.3.82 tok Odd Leif Refsnes ut stevning til Sand herredsrett med påstand om at Kurt Edgar Pahlow skulle tilpliktes å betale erstatning vedrørende ødelagt brygge. Kurt Edgar Pahlow på sin side påstod søksmålet avvist idet han hevdet at det er avgjort ved det forlik som er inngått. Under saksforberedelsen har Kurt Edgar Pahlow påberopt seg vitneprov fra jordskifterettens medlemmer og opplyst at de skal forklare seg om «partenes egen privatrettslige avtale, forliket, som er protokollert og som riktignok deretter er konfirmert av retten». Sand herredsrett avsa 3.6.82 under saksforberedelsen i erstatningssaken beslutning med slik slutning: «Jordskiftelandmåler Torgny Valborgland, jordskiftemann Magne Gitmark og jordskiftemann Jens Karl Risvand tillates påberopt som vitner og avhørt vedrørende hva som faktisk foregikk i åpent rettsmøte under Setesdal jordskifteretts sak nr. 4/1979 mellom Kurt Pahlow og Odd Leiv Refsnes.» Saksforholdet og partenes anførsler og påstander for herredsretten fremgår av premissene for beslutningen. Denne beslutning har Odd Leiv Refsnes med h.r.advokat Anders Rekve som prosessfullmektig påkjært til Agder lagmannsrett. Kjæremålet er begrunnet med feil ved rettsanvendelsen. Det heter i kjæremålet: «Innledningsvis vil jeg bare få lov å si at beslutningen, dens premisser og innhold til fulle viser hvor håpløst man vil komme opp i det reneste rot og krenkelse av den beskyttelse som rettsmedlemmer skal ha hvis beslutningen skulle bli stående. I. Det er på det rene at det forlik det her gjelder er inngått under «rettens medvirkning». Man må herunder forutsette at rettens medlemmer enkeltvis eller samtlige, aktive mer eller mindre har deltatt med råd og dåd, og med ytringer under inngåelse av forliket. De har med andre ord, for å benytte Sand herredsretts uttrykk, både «anført eller forklart i åpent rettsmøte» sine meninger og antagelser. Hvor omfattende jordskifterettens medlemmer har fremkommet med anførsler eller forklaringer, kjenner selvsagt ikke undertegnede til. Men etter rettens slutning skal da jordskiftemedlemmene fritt kunne forklare seg om dette. De skal sogar ha plikt til å forklare seg om dette. II. Ser vi så på rettens premisser sier retten følgende: 1. «Jordskiftedommerne «kan pålegges» å avgi forklaring vedrørende det som har foregått i åpent rettsmøte.» Altså skal etter denne anførsel jordskifterettens medlemmer fritt kunne uttale seg om hva de selv har gitt uttrykk for, hva partene har gitt uttrykk for, hva som er sagt såvel av partene som jordskifterettens medlemmer, og som da har vært med og dannet forliket «med rettens medvirkning». Klarere kan det ikke sies at en retts medlemmer skal kunne føres som vitne om alle forhold som har vært med og dannet en retts «medvirkning» til et forlik, og hvordan dette forlik skal forstås. 2. Så sier retten videre at det er den innskrenkning at vitnene ikke har plikt eller rett til å avgi forklaring om «forståelsen av domsslutningen eller premissene eller til å supplere disse på noen måte...» Side:236 Ja, men hva blir det igjen av denne begrensning etter ovenstående? Hvis nå f. eks. en av jordskifterettens medlemmer forklarer at han sa klart ifra at forliket ikke måtte omfatte eller skulle omfatte erstatning for den ødelagte brygge, og etter dette ble så forlik inngått. Da har jo vedkommende jordskifterettsmedlem klart og tydelig sagt ifra hvordan forliket skal forstås. Og det blir da intet igjen av begrensningen. 3. Ser vi så på selve slutningen, som jo er den som er gjeldende, så er det sagt uten noen som helst reservasjon at jordskifterettens medlemmer skal forklare seg om det som ble anført eller forklart i åpent rettsmøte, med andre ord er det intet i veien for at et jordskiftemedlem nettopp kan forklare det som er anført under punkt 2 ovenfor. Jeg kan overhodet ikke se noe annet enn at rettens beslutning klart og tydelig viser at man legger helt åpent for rettens medlemmer til å forklare seg fullt ut om alle forhold som vil ha betydning når det gjelder fortolkningen av forliket. III. Enda klarere blir dette når vi ser hva de to jordskifterettsmedlemmer har uttalt. De har nemlig uttalt at det er «umulig» å referere hva partene har hevdet, men derimot så kan han godt forklare «min oppfatning av forliket». Med andre ord, vedkommende jordskifterettsmedlemmer kan overhodet intet forklare om hva som ble sagt eller anført, men de er mer enn villige til å forklare hva de mener om forlikets innhold. Men om forlikets innhold har retten i premissene sagt at jordskifterettens medlemmer ikke kan forklare seg. Det vil med andre ord si at rettens slutning på dette punkt ganske enkelt måtte være at disse to jordskifterettsmedlemmer overhodet ikke skal føres som vitner, idet de intet har å forklare seg om som de har rett eller plikt til å forklare seg om. Men denne konklusjon trekker overhodet ikke retten i sin slutning. Dette blir jo det eneste rot. De skal da troppe opp i retten og først bekrefte at de intet husker. Dernest skal de da, siden retten mener at de skal kunne føres som vitner, forklare seg om hva de mener eller tror om forlikets innhold. Ser vi så på jordskifterettsformannens uttalelser, så har han videre meddelt at han er i tvil om en eventuell forklaring av ham kan være av betydning for herredsrettens avgjørelse. Jeg forstår det slik at han dermed har sagt at han heller ikke kan huske noe av det som ble anført eller hevdet i forbindelse med forliket. Men da skal han heller ikke under noen omstendighet føres som vitne. Denne konklusjon har heller ikke retten trukket. Jeg henviser forøvrig på nytt angående disse spesielle forhold til tvml. §210. Idet jeg henviser til det som tidligere er anført i saken, konkluderer jeg med følgende: 1. Etter det som nå foreligger har jordskifterettens medlemmer overhodet ikke rett til å gi forklaring om de spørsmål som er trukket frem i saken. 2. Under enhver omstendighet skal de heller ikke føres som vitner idet de ikke kan forklare seg om forhold som de har rett til å forklare seg om, og om eventuelle andre forhold har de selv opplyst at de intet har å forklare seg om.» Den kjærende part som forøvrig viser til sine anførsler for herredsretten har nedlagt slik påstand: Side:237 «Torgny Valborgland, Magne Gitmark og Jens Karl Risvand tillates ikke ført som vitner i sak nr. 18/82 A ved Sand herredsrett. Kurt Edgar Pahlow tilpliktes å betale saksomkostninger i kjæremålssaken med kr. 750,- med tillegg av gebyr.» Edgar Pahlow har med advokat Kristian Launes som prosessfullmektig tatt til gjenmæle i anledning kjæremålet. Det heter i tilsvaret: «På denne siden er man av den oppfatning at herredsrettens beslutning av 17. mars 1983 er riktig, såvel i begrunnelse som i resultat. Det vil derfor fra denne side bli nedlagt påstand om at beslutningen må bli stadfestet. I tillegg til herredsrettens begrunnelse - som jeg som ovenfor nevnt slutter meg til - kan jeg i det alt vesentlige nøye meg med å henvise til hva som er anført fra denne side i den tidligere saksforberedelse - særlig i dok. nr. 7, prosesskrift av 24/482 og i kjæremålstilsvaret om samme spørsmål i tidligere kjæremål A nr. 41/1982. Jeg viser til den teori og praksis som jeg der har vist til. Som herredsretten er jeg av den oppfatning at den begrunnelse som er gitt for begrensning av dommeres vitneplikt i [[Rt-1957-1246]] ikke slår til i nærværende sak. Poengene i denne saken er at: 1. Man har ikke å gjøre med noen avgjørelse fattet av jordskiftedommeren og to jordskiftemenn, og 2. Man ønsker følgelig ikke de tres vitneprov til utfylling, klar-gjøring eller nærmere begrunnelse og forståelse av avgjørelse truffet av vitnene som jordskifterett. Såvidt jeg kan se må den kjærende parts anførsler om herredsrettens beslutning og forståelsen av denne i noen grad bygge på en misforståelse. Slik jeg forstår herredsrettens beslutning fastslår nemlig herredsretten først - i de to siste avsnitt på side 4 - hvordan rettstilstanden er når det gjelder dommeres rett og plikt til å vitne generelt. Herredsretten trekker følgende generelle slutninger om praksis: 1. Dommere plikter i utgangspunktet å vitne om hva som har foregått i åpen rett. 2. Dommere har ikke rett eller plikt til å forklare eller utfylle hva som er ment med domsslutninger eller premisser. 3. Dommere har ikke anledning til å avgi vitneprov om hva som er passert i lukket rettsmøte. På side 5 anvender så retten disse slutninger på forlik - rettere det forlik som er inngått i nærværende sak, og fastslår - i annet avsnitt - at det ikke foreligger noen avgjørelse av retten og at begrensning nr. 2 i vitneplikten nevnt ovenfor ikke kommer til anvendelse. Dette leder frem til herredsrettens beslutning. Slik jeg leser herredsrettens beslutning kan derfor det spørsmål som den kjærende part stiller i II, punkt 2, hva som blir igjen av begrensningen, besvares med at det intet blir igjen av begrensningen. Kjæremotparten har da også avslutningsvis i dette punkt kommet frem til samme resultat. Jeg erforøvrig - i likhet med herredsretten - av den oppfatning at det Side:238 som jordskiftedommeren og jordskiftemennene har gitt uttrykk for overfor herredsretten må forstås slik at de mener å ha ting å forklare seg om når det gjelder hva som har passert i det åpne rettsmøtet. Etter min oppfatning er derfor henvisningen til tvistemålslovens §210 heller ikke treffende.» Kjæremotparten har nedlagt slik påstand: «1. Herredsrettens beslutning stadfestes. 2. Odd Leiv Refsnes tilpliktes å betale Edgar Pahlow saksomkostninger i kjæremålssaken med kr. 750,-.» Lagmannsretten skal bemerke: Etter tvistemålsl. §285 første ledd annet punktum påligger det retten å se til at et forlik blir klart og tydelig avfattet. Et rettsforlik har samme virkning som en rettskraftig dom, men kan angripes gjennom anke, bl.a. på det grunnlag at det er tvetydig, jfr. 1, §286. Grensegangsforretningen for jordskifteretten var begjært før ikrafttredelsen av den nye jordskiftelov og det blir da bestemmelsene i loven av 1950 som kommer til anvendelse, se den nye lovs §98. Den gamle lov hadde - i motsetning til den nye - riktignok ingen henvisning til forliksbestemmelsen i tvistemålsl. §99. Lagmannsretten antar likevel at tvistemålslovens bestemmelser om rettsforlik bør gjelde analogisk også under den gamle jordskiftelov. Det synes på det rene at det forlik som er gjengitt foran ikke bare er tvetydig, men mangetydig idet det ikke er sagt noe om hva beløpet kr. 7 500,- som Pahlow skal betale Refsnes er vederlag for. Det kan da være vederlag for ødelagt brygge som Pahlow hevder, men det kan også være vederlag for mulige rettigheter Refsnes mener å ha oppgitt ved forliket eller vederlag for at han i det hele tatt inngikk et forlik. Der kan også være andre muligheter, f.eks. at beløpet er vederlag for omkostninger med saken. Et slikt forlik må da sies å være i høy grad tvetydig på det punkt det er strid om. Kurt Edgar Pahlow har imidlertid ikke påanket forliket til opphevelse, men i stedet søkt å bruke det som forsvar mot et erstatningskrav Leiv Olav Refsnes har reist mot ham. Når et rettsforlik til tross for bestemmelsen i tvistemålslovens §285, 1. ledds 2. setning trenger fortolkning må det som et utgangspunkt fortolkes objektivt ut fra sitt eget innhold, jfr. Alten, Tvistemålsloven med kommentar, 3. utgave side 272 og Eckhoff, Rettskraft, side 281. Eckhoff vil likevel godta at en legger en viss vekt på partenes individuelle forutsetninger når forlikets ordlyd - slik som i nærværende tilfelle - ikke gir holdepunkter for forståelsen. I praksis er det da også lagt til grunn at en ved tolking av forlik også kan trekke inn tolkingsmomenter som ligger utenfor selve forliket. Det vises om dette til Hov, Rettsforlik, side 444. Hov, 1. c. side 445 nederst hevder at det ikke bare er partenes, men også dommerens og forliksrådsmedlemmenes sprogvaner og subjektive oppfatninger det kan være aktuelt å bruke som tolkingsmomenter. Dette synspunkt utvikler Hov nærmere på side 446. I nærværende tilfelle er det imidlertid ikke spørsmål om sprogbruk eller lignende. På det omstridte punkt er forliket klart nok sproglig men Side:239 muligens ufullstendig. Begrensningen i adgangen til å la dommere m.v. opptre som vitner om forståelsen av avgjørelser de har truffet, er i første rekke bestemt ut fra hensynet til at det ikke skal være anledning til å supplere begrunnelsen for vedkommende avgjørelse på andre måter enn de som er bestemt ved reglene om rettelse i tvistemålslovens §156 flg. jfr. Alten i [[Rt-1930-1041]]. Dette hensyn gjør seg ikke gjeldende for rettsforlik, der dommerens rolle innskrenker seg til å innta i rettsboken en avtale som partene kommer frem til. I et tilfelle som det foreliggende antas det derfor ikke å være noe til hinder for at rettens medlemmer som vitner forklarer seg om selve protokollasjonen er riktig, således om forliket etter sin ordlyd på riktig måte gjengir det som partene var enige om å ta inn i forliket. Det kan heller ikke være noe til hinder for at rettens medlemmer som vitner forklarer seg om hva som er foregått under jordskifterettens forhandlinger, nemlig om det var på det rene mellom partene hva beløpet kr. 7 500,- skulle være vederlag for. Det siktes her alene til forklaringer om hva som faktisk ble sagt av partene under forhandlingene. Det vises om dette til [[Rt-1961-956]] og [[Rt-1963-781]]. Det antas derimot ikke å være adgang for rettens medlemmer til å forklare seg om hva de personlig mente å kunne slutte av det som ble anført i forhandlingene,jfr. Alten. Tvistemålsloven 3. utg. 272. Deres adgang til å avgi forklaring må innskrenke seg til et referat av det faktisk passerte. Ut fra disse synsmåter og med den begrensning som ligger i dem er man enig med herredsretten når den tillater jordskifterettens medlemmer påberopt som vitner i saken. Begge parter har påstått seg tilkjent saksomkostninger i kjæremålssaken. Lagmannsretten finner at spørsmål om saksomkostninger bør utstå inntil det avsies dom i saken, jfr. tvistemålslovens §179. Slutning: Jordskiftedommer Torgny Valborgland, jordskiftemann Magne Gitmark og jordskiftemann Jens Karl Risvand tillates påberopt som vitner i Sand herredsretts sak 18/82 A. Som vitner i ovennevnte sak kan de bare stilles spørsmål og avgi forklaring om hva som rent faktisk fant sted under de forhandlinger som førte frem til rettsforliket mellom partene for Setesdal jordskifterett i den utstrekning disse forhandlinger ble ført i rettsmøte. Av herredsrettens beslutning (sorenskriver Ommund Vareberg): Saken gjelder et erstatningskrav vedrørende ødelagt brygge, stort kr. 8 000,- m.v. Saksøkte har påstått søksmålet avvist, idet han hevder at det er inngått forlik i jordskifteretten vedrørende erstatningskravet. Saksøker bestrider at forliket i jordskifteretten har noe som helst å gjøre med kravet på erstatning for ødelagt brygge. Saksøkte har påberopt seg vitneprov fra jordskifterettens medlemmer, og opplyst at de skal forklare seg om «partenes egen privatrettslige avtale, forliket, som er protokollert og som riktignok deretter er konfirmert av retten». Videre «...derimot skal de forklare seg om hva som har vært hevdet at (av) partene i jordskifteretten, under befaringen og forhandlingene forøvrig for Side:240 jordskifteretten. Det er partenes anførsler og forutsetninger som jordskifterettens medlemmer skal forklare seg om». Saksøkte har anført at det er anledning til å føre jordskifterettens medlemmer som vitner, idet det i dette tilfellet ikke dreier seg om vitnemål vedrørende forståelse av og forutsetninger for noen avgjørelse fattet av jordskifteretten. At forliket er inngått i retten endrer ikke på dette. Saksøkte har henvist til Altens artikkel i [[Rt-1932-041]] følgende, og til avgjørelse i Høyesteretts kjæremålsutvalg, referert i [[Rt-1963-81]]. Saksøkerens prosessfullmektig har bestridt at det er adgang til å føre jordskifterettens medlemmer som vitner, og har i den forbindelse vist til at den sak som er referert i [[Rt-1963-81]], ikke kan sammenlignes med nærværende sak, idet de spørsmål det var tale om i den sak var enkle og oversiktlige. Det hevdes også at rettsforliket er blitt til under rettens medvirkning, og dette må være av betydning for plikten til å avgi vitneforklaring. Sand herredsrett avsa den 3. juni 1982 slik beslutning: «Jordskiftelandmåler Torgny Valborgland, jordskiftemann Magne Gitmark, og jordskiftemann Jens Karl Risvand, tillates påberopt som vitner, og avhørt vedrørende hva som faktisk foregikk i åpent rettsmøte under Setesdal Jordskifteretts sak 4/1979 mellom Kurt Pahlow og Odd Leiv Refsnes.» Agder Lagmannsrett avsa den 25. november 1982 etter kjæremål kjennelse med slik slutning: «1. Herredsrettens beslutning oppheves. 2. Spørsmålet om saksomkostninger i kjæremålssaken utstår i medhold av tvistemålslovens §179.» Retten forstår Lagmannsrettens kjennelse slik at Herredsrettens beslutning ble opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil, nemlig at de påberopte vitner ikke var pålagt spørsmålet om de i det hele tatt hadde noe å forklare av betydning for avgjørelsen av tvisten, og som de har anledning til å forklare innen de rammer herredsretten hadde fastsatt. 2. Det var videre en feil at jordskiftedommerne ikke var gjort til parter i saken vedrørende deres vitneplikt. Retten har i brev av 2. februar 1983 til jordskiftedommer Torgny Valborgland, jordskiftemann Magne Gitmark, og jordskiftemann Jens Karl Risvand, med gjenpart til partenes prosessfullmektiger, gjort rede for saken, jfr. dok. 13 A. Retten skrev blant annet: «... Såfremt De mener å ha noe å forklare i saken vil retten på ny måtte ta stilling til hvorvidt De har rett og plikt til å avgi forklaring i saken for retten. På denne bakgrunn ber jeg opplyst om De 1. Mener å ha noe å forklare vedr. de bevistemaer som er angitt i det foranstående som kan være av betydning for rettens avgjørelse av saken, og 2. Er De av den oppfatning at De helt kan nekte å avgi forklaring for retten 3. Hvis De mener å ha delvis plikt til å avgi forklaring for retten vedr. de foran nevnte bevistemaene ber jeg opplyst hvorledes De mener vitneplikten må bli å avgrense. Retten vil på bakgrunn av Deres svar og ut fra det partene har anført ta stilling til vitneplikten med bindende virkning for Dem, forutsatt at avgjørelsen ikke blir omgjort av høyere rett.» Jordskiftemann Gitmark har i brev av 21.2.1983 besvart rettens spørsmål slik: «1. Jeg mener at min oppfatning av forliket som ble inngått kan ha betydning for rettens avgjørelse. Side:241 2. Jeg er av den oppfatning at jeg ikke kan nekte å avgi forklaring. 3. Jeg mener at vitneplikten ikke kan avgrenses, men det er umulig for meg å referere hva partene til forskjellige tider har hevdet under befaringen og forhandlingene.» Den annen jordskiftemann har i telefonen til rettens formann opplyst at han har diskutert saken med Magne Gitmark, og er enig i det som Gitmark har gjort gjeldende i sitt foran inntatte brev. Jordskiftedommer Torgny Valborgland har i brev til retten, datert 9.2.1983 gjort gjeldende at jordskifterettens medlemmer i henhold til gjeldende rettspraksis ikke kan avgi forklaring for retten. Han anfører blant annet,jfr. dok. 13 c: «Jeg antar at de gjeldende forutsetninger om at dommere ikke skal kunne føres som vitner om innholdet og forståelsen av domsgrunnene i en sak, må anvendes analogt ved denne erstatningssaken. Dette må, etter min oppfatning, være tilfelle selv om det i denne saken er partenes anførsler og forutsetninger for et inngått forlik som jordskifterettens medlemmer primært skal forklare seg om.» Når det gjelder spørsmålet om han har noe å forklare av betydning for saken, anfører han følgende: «Så lang tid etter at forliket ble inngått er jeg imidlertid i tvil om hvor mye av en eventuell forklaring som kan være av betydning for herredsrettens avgjørelse av saken.» Retten ser det slik at samtlige påberopte vitner mener at de kan ha noe å forklare som kan være av betydning for sakens avgjørelse. Jordskiftemennene mener at de også har plikt til å avgi forklaring om dette. Jordskiftedommeren er som det vil fremgå av den oppfatning at han ikke har plikt og rett til å avgi forklaring uten det fattes rettslig beslutning som fastslår en slik rett og plikt. Vitnenes uttalelser har vært forelagt partenes prosessfullmektiger. Retten skal bemerke: Retten ser det slik at etter den foreliggende rettspraksis kan dommeren påberopes som vitne i en viss utstrekning. Retten viser for så vidt til Altens artikkel i [[Rt-1932-041]],følgende, Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse referert i [[Rt-1952-36]] med henvisninger, samt Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse referert i [[Rt-1963-81]]. Retten ser det slik at dommere som utgangspunkt kan pålegges - og har rett til - å avgi forklaring vedrørende det som har foregått i åpent rettsmøte. På den annen side har de ikke plikt og rett til å avgi forklaring om forståelsen av domsslutningen eller premissene eller til å supplere disse på noen måte,jfr. dog reglene om retting av rettslige avgjørelser. Heller ikke kan dommere pålegges å avgi vitneforklaring om hva som har passert under rettens overlegninger i lukket møte. Retten viser i den forbindelse til Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse, referert i [[Rt-1957-246]]. Når det gjelder den nærmere grensedragning - dvs. om rettens medlemmer alltid plikter å avgi forklaring vedrørende det som har passert i åpent rettsmøte - vil det etter rettens oppfatning bero på en skjønnsmessig avveining, bedømt ut fra de konkrete omstendigheter i hvert tilfelle. Retten viser for såvidt til det som er uttalt av lagmannsretten og tiltrådt av Høyesterett i den foran nevnte avgjørelse og inntatt i [[Rt-1952-36]]. I den foreliggende sak har Jordskifteretten ikke fattet noen rettslig avgjørelse. Det at forliket er inngått under rettens medvirkning og etter Jordskifterettens oppfatning er et rettsforlik, er etter rettens oppfatning ikke å likestille med at Jordskifteretten har fattet noen avgjørelse i saken. Jordskifterettens Side:242 medlemmer har ikke som dommere tatt stilling til noe av det som er anført eller forklart vedrørende tvisten mellom partene, og heller ikke vedrørende det som er inntatt i forliket vedrørende betaling av kr. 7 500,-. Begrunnelsen for at dommeres vitneplikt er begrenset, fremgår av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i den sak som er referert i [[Rt-1957-1246]]. Retten kan ikke se at lovgrunnen slår til i nærværende sak. Retten er derfor blitt stående ved at Jordskifterettens medlemmer i den foreliggende sak har plikt og rett til å avgi forklaring som vitner vedrørende det som passerte under de åpne rettsmøter i jordskifteforretningen i den utstrekning de kan huske noe av dette. - - - [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
