Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
I forbindelse med at det liberianske tankskip «Brazilian Marina» - på 320 000 TDW - skulle gå i opplag i 1982 ble det den 29. januar 1982 inngått avtale med Finnøy kommune om at skipet skulle legges på opplagsplass i Kindingstadvågen i Finnøy. Den 26. mars 1985 reiste International Bulkers Corp. sak mot Finnøy kommune med krav om betaling av kr. 222 901,- for utgifter i forbindelse med at skipet måtte legges på annen opplagsplass enn forutsatt. Finnøy kommune påsto frifinnelse. Begge parter påsto tilkjennelse av saksomkostninger. Ryfylke herredsrett avsa den 28. januar 1986 dom med slik slutning: «Finnøy kommune dømmes til å betale International Bulkers Corp., Monrovia, Liberia, kr. 222 901,- - kronertohundreogtyvetotusennihundreogen 00/100 - med tillegg av 15 % årlig rente fra 1. mars 1982 til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen settes til 14 dager etter at dommen er blitt rettskraftig. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Angående sakens nærmere sammenheng og hva partene gjorde Side:628 gjeldende for herredsretten vises til dommen. Finnøy kommune har i rett tid påanket dommen. Kommunen gjør i det vesentlige gjeldende det samme som for herredsretten. Etter den inngåtte avtale har kommunen stilt en opplagsplass i Kindingstadvågen til disposisjon - uten at bestemt plass var angitt. Det er i avtalen bare vist til sjøkart nr. 16 og ikke til de kartutsnitt som ellers har vært fremme i saken. Kommunen skulle holde landfeste, men det som angikk opplagsplassen ute på sjøen, bl.a. bunnens egnethet for ankerfeste, dybdeforhold m.m., var - i overensstemmelse med vanlig praksis - rederens sak og risiko. Det er vist til kontraktsvilkåret om at opplagsplassen ble stilt til disposisjon i sin nåværende stand. Det foreligger ikke egenskaper ved opplagsplassen som er tilsikret eller garantert. Kommunen har opptrådt aktsomt og var i god tro. Det materiale kommunen hadde kjennskap til ble gjort kjent for rederiets konsulent - bl.a. Bloms Oppmålings anleggskart fra 1975. Materialet var imidlertid ikke en del av kontrakten - men kutymemessig gitte opplysninger - og kommunen har ikke garantert for riktigheten av dybdemålingene. Skulle kommunen hatt et slikt ansvar var det enkelt å ta dette inn i avtalen - som tvert imot gir uttrykk for at opplagsplassen stilles til disposisjon slik den foreligger. Kommunen har bare gitt de opplysninger man satt inne med, og det var rederiets egen sak å foreta de nærmere vurderinger. At det ble klarlagt en grunne like før skipet skulle gå i opplag er da rederens egen risiko. De grunnundersøkelser som ble foretatt i 1975 var for øvrig en grov oppmåling, som ikke fanget opp grunnen - og dette er også en risiko som en reder har. Subsidiært anføres at de etterfølgende forhold i alle fall medfører at det ikke er grunnlag for det fremsatte krav. At det var en grunne på opplagsplassen ble oppdaget i tide. Rederiet hadde da flere muligheter, bl.a. å heve avtalen og eventuelt kreve erstatning - eller inngå ny avtale. Det var det siste alternativ som ble gjennomført. Det ble inngått en muntlig tilleggsavtale og skipet ble lagt slik det fremgår av fremlagt kart. Da denne nye avtale ble inngått var det ikke tatt opp at det var nødvendig med sideanker, og at kommunen skulle dekke utgifter til dette, og det ble heller ikke tatt noe forbehold. Kommunen påtok seg utgiftene med nytt landfeste - som kostet ca. kr. 100 000 - men hadde fortsatt intet ansvar for oppankring m.m. på sjøen. Det var en ny selvstendig tilleggsavtale som ble inngått og hvis skipets forsikringsselskap fant sideanker nødvendig, så er dette et typisk rederansvar. For øvrig var ikke ankeret nødvendig. Under stormen høsten 1982 viste det seg også at ankeret var til liten hjelp. Det anføres videre at Finnøy kommune ikke kan være ansvarlig for feil som er gjort av Bloms Oppmåling A/S. Rederiets krav må eventuelt rettes mot dette selskap, som ikke meldte fra da grunnen ble klarlagt ved nye undersøkelser. Bloms Oppmåling A/S var heller ikke medhjelper i forbindelse med kontraktsinngåelsen, slik herredsretten har lagt til grunn. Den opprinnelige oppmåling skjedde mange år tidligere og den nye oppmåling ble satt i verk i annen sammenheng. Til støtte for sitt syn har Finnøy kommune bl.a. vist til Nygård, Skade og ansvar 236, [[Rt-1986-1386]] og til en voldgiftsdom avsagt Side:629 12/3 1962. Finnøy kommune har ikke reist innvendinger når det gjelder størrelsen av det fremsatte krav. Finnøy kommune har lagt ned slik påstand: «Finnøy kommune frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.» International Bulkers Corporation har vist til herredsrettens avgjørelse, men har gjort gjeldende at saken burde vært avgjort på det grunnlag som prinsipalt var anført. Det er i det vesentlige gjort gjeldende det samme som for herredsretten. Selskapet har bl.a. anført at selv om utleievirksomhet av opplagsplasser er lovregulert og det kreves tillatelser m.m., så er den inngåtte leieavtale av rent privatrettslig art. Kommunen har gitt seg i kast med forretningsvirksomhet av relativt betydelig omfang og må ta det vanlige ansvar som følger i den sammenheng. Kommunen hadde drevet virksomheten med utleie av opplagsplasser i flere år da kontrakten ble inngått 29/1 1982. På dette tidspunkt lå to Bergesen-tankere i opplag i Kindingstadvågen. Kommunen hadde gjennom Bloms Oppmåling A/S sørget for undersøkelse og kartlegging av bunn- og dybdeforhold allerede i 1975. Før kontrakten ble inngått fikk rederiets representanter bl.a. dette materiale, som var helt avgjørende for at avtalen ble inngått. Kartene ble undersøkt av konsulenter og opplagsplassen utenfor Bergesen-tankerne ble funnet tilfredsstillende når det bl.a. gjaldt kvalitet for ankerfester og dybdeforhold. Den inngåtte avtale gjaldt den bestemte ankringsplass utenfor og inn til de skip som lå der - liggeplass nr. 1 - jfr. fremlagt kart hvor «Brazilian Marina» er inntegnet, samt fremlagt «ankringskart» hvor «Kollbjørg» - som tidligere lå på denne plass - er inntegnet. Det var også denne ankringsplassen som var godkjent av myndighetene. Kartmaterialet var ikke alminnelig materiale, men gjaldt konkrete faktiske opplysninger vedrørende bl.a. den aktuelle opplagsplass. Avtalen ble inngått på grunnlag av dette materiale, og ville aldri kommet i stand hvis det hadde blitt gitt korrekte opplysninger. Ankringskartet, med de opplysninger som der foreligger, er en del av avtaleforholdet eller forutsetningene for avtalen. Skipet skulle inn på et bestemt sted og hele leieavtalen går ut på at skipet skulle flyte på dette sted. Det anføres at denne egenskap ved leieobjektet var tilsikret, og det er bl.a. vist til analogi fra kjøpslovens §42 annet ledd. Når det gjelder kontraktens bestemmelse om at opplagsplassen stilles til disposisjon i den stand den nå er, så kan den ikke få betydning. En slik klausul kan ikke frita for helt avgjørende egenskaper som kommunen har meddelt den annen kontraktspart. Subsidiært er anført at Finnøy kommune blir ansvarlig på objektivt grunnlag for de feil som er gjort av Bloms Oppmåling A/S - både for manglene ved anleggskartet fra 1975 og for at de senere oppmålinger ikke ble gjort kjent i tide. Det er i denne sammenheng i det vesentlige vist til herredsrettens avgjørelse. Det er særlig fremholdt at om en mindre kommune leier nødvendig ekspertise - mens større kommuner gjerne foretar slike målinger selv - så kan ikke dette innebære noen Side:630 forskjell. Ut fra det som forelå kunne rederiet hevet avtalen og krevd vederlag - hvilket ville blitt vesentlig større beløp enn det som nå er aktuelt. Rederiet var imidlertid i en meget vanskelig situasjon da grunnen ble oppdaget. De daglige brenselsutgifter for skipet var meget store og det var ikke andre opplagsplasser i nærheten. Hvis man skulle legge båten nord for 62. breddegrad ville forsikringspremien bli høyere. Man ble i all hast enige om at skipet skulle legges noe lenger ut i Kindingstadvågen - på opplagsplass nr. 2. Noen nærmere avtale ble ikke inngått, og det var forutsatt at man skulle komme tilbake til de spørsmål som kunne være aktuelle. På dette tidspunkt regnet for øvrig også kommunen med at Bloms Oppmåling A/S hadde ansvaret for det som hadde skjedd. Det kom til avtale om at kommunen skulle ta kostnadene med nytt landfeste, og allerede tidlig tok rederiet opp at kommunen også måtte dekke utgiftene med det sideanker som ble krevd av forsikringsselskapet. Rederiet har ikke fraskrevet seg å gjøre krav gjeldende for konsekvensene av kommunens mislighold. Rederiet har for øvrig hatt betydelige ytterligere utgifter som ikke er krevd dekket. Kravet om sideanker hadde god faglig dekning og var forlangt av forsikringsselskapet. Rederiet er da berettiget til å kreve dekning av Finnøy kommune. Det viste seg ogsa at sideankeret var til hjelp under høststormen i 1982, selv om skipet drev av og det måtte brukes slepebåter. Når det gjelder kravets størrelse er der vist til dokumentasjon, og at det så langt er enighet mellom partene. International Bulkers Corp. har lagt ned slik påstand: «1. Herredsrettens dom stadfestes, - dog med den endring at ankemotparten tilkjennes saksomkostninger. 2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.» For lagmannsretten har Magne Kongsvik avgitt partsforklaring og det er avhørt ett vitne. Det er foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten. Den inngåtte avtale av 29.1.1982 angir ikke den nøyaktige opplagsplass i Kindingstadvågen. Avtalen må imidlertid forstås og tolkes ut fra det øvrige materiale og de forklaringer som foreligger. Ut fra dette legges til grunn at avtalen gjaldt ankringsplass utenfor og inn til Bergesen-tankerne, slik dette fremgår av dokumenterte kartutsnitt. Lagmannsretten ser ankringskartet fra 1975 som helt sentralt i forbindelse med kontraktsinngåelsen. Kartet ble utarbeidet av Bloms Oppmåling A/S etter oppdrag av Finnøy kommune, og må ses som et ledd i kommunens tilretteleggelse og forretningsmessige utnyttelse av Kindingstadvågen som opplagsplass for store skip. Rederiets representanter fikk overlevert ankringskartet i forbindelse med eventuell avtale, og kartet - med tilhørende tegnforklaring - inneholdt de data som var avgjørende for om den bestemte opplagsplass kunne brukes/egnet seg for det skip det her gjaldt. Dybdeforholdene var således avmerket med nøyaktig opptegnede koter og løsmasser og fester var angitt. Angående hva som fremgår av ankringskartet og de øvrige kartutsnitt, vises til herredsrettens nærmere oppsummering. Ankringskartet Side:631 - med angivelse bl.a. av dybdeforholdene - ble nærmere vurdert av rederiets konsulenter, og var avgjørende for at avtalen kunne inngås. Hadde man kjent de korrekte dybdeforhold ville opplag på «opplagsplass nr. 1» vært helt uaktuelt. Lagmannsretten ser ankringskartet og riktigheten av de angitte dybder som en del av kontrakten eller dens klare forutsetninger. Kontraktens generelle bestemmelse om at opplagsplassen ble stilt til disposisjon i nåværende stand, finnes ikke å få betydning i et tilfelle som det foreliggende - hvor de helt avgjørende data angående om opplagsplassen kunne brukes - er overlevert den annen kontraktspart. Når grunnen på 12,5 meter ble oppdaget var det umulig å legge «Brazilian Marina» på avtalt opplagsplass, og dette innebar vesentlig mislighold/kontraktsbrudd fra kommunens side - hvilket må medføre at kommunen blir ansvarlig for påregnelige følger. Utgiftene til sideanker er en direkte følge av at opplagsplass nr. 1 ikke kunne nyttes og at skipet - etter enighet - ble lagt på opplagsplass nr. 2. Denne endring medførte at forsikringsselskapet forlangte sideanker, hvilket må sies å være påregnelig krav og utgift. Kravet om sideanker finnes å være rimelig faglig begrunnet og rederiet hadde - i den prekære situasjon som forelå - antakelig ingen andre brukbare alternativer. Andre tenkelige løsninger må for øvrig antas å ha blitt vesentlig dyrere. Når det gjelder avtaleforholdet vedrørende den nye opplagsplass så ble intet skrevet. Man ble - i den meget vanskelige situasjon som forelå - muntlig enige om at skipet skulle legges på opplagsplass nr. 2, uten at det - etter det som foreligger - kom til noen endelig avtale. Det måtte nødvendigvis ta noen tid før alle forhold var avklart. Rederiet finnes ikke å ha frafalt krav i forbindelse med kontraktsbruddet og det finnes heller ikke at kravet i forbindelse med sideankeret er fremsatt for sent når det ble fremmet skriftlig 30. juni 1982 etter at det tidligere var tatt opp muntlig. Herredsrettens dom blir etter dette stadfestet. Anken har ikke ført frem og i overensstemmelse med hovedregelen i tvml. §180 første ledd blir den ankende part pålagt å betale saksomkostninger idet særlige omstendigheter som bør frita ikke finnes å foreligge. Saksomkostningene fastsettes i overensstemmelse med inngitt oppgave til kr. 24 000,- hvorav utgifter utgjør kr. 4 000,-. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse som således også stadfestes. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Finnøy kommune kr. 24 000,- - kronertjuefiretusen - til International Bulkers Corporation, Monrovia, Liberia, v/advokat Leif C. Middelthon. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Egil Martin Husebø): Da det liberianske tankskip «Brazilian Marina» i 1982 skulle gå i opplag, ble det truffet avtale mellom skipets eier, International Bulkers Corp., og Side:632 Finnøy kommune om at skipet skulle legges på opplagsplass i Kindingstadvågen i Finnøy. Skipet, som er på 320 tusen tonn dødvekt, er 12 m dyptgående. Etter at avtalen var inngått og skipet ankommet til området, ble partene klar over at det var en grunne på 12,5 meter dyp på den forutsatte opplagsplass (opplagsplass nr. 1), og at skipet ikke kunne legges der. Skipet ble derfor lagt på en annen opplagsplass i Kindingstadvågen (opplagsplass nr. 2). Skipets eier, International Bulkers Corp., har anlagt sak mot Finnøy kommune med krav om erstatning for de utgifter som selskapet hevder å være påført ved at skipet ikke kunne legges på den forutsatte opplagsplass, men måtte legges på en annen opplagsplass som hevdes å være vesentlig dårligere enn den første. Saksøkeren gjør gjeldende at det fra Finnøy kommunes side foreligger kontraktsbrudd som medfører erstatningsplikt, og at kommunen iallfall må bli erstatningsansvarlig for feil i de bunnmålinger som ble utført av Bloms Oppmåling A/S som kommunens kontraktsmedhjelper. Det er nedlagt slik påstand: «Finnøy kommune dømmes til å betale til International Bulkers Corp., Monrovia, Liberia, kr. 222 901,- med 15 % rente fra 1. mai 1982 til betaling skjer samt sakens omkostninger.» Saksøkte, Finnøy kommune, har nedlagt påstand om frifinnelse og saksomkostninger. Den opplagsavtale som ble inngått den 29. januar 1982 mellom sakens parter hadde følgende tekst: Contract for laying up of Vessel between The Municipality of Finnøy and Sicula Oceanica SPA, Genoa, Italy, concerning the laying up of 1 - one - motor tanker in Kindingstadvågen. Reference is made to the «Regulations concerning the laying up of Norwegian vessels over 1000 gross registered tons and of foreign vessels in Norwegian domestie waters» (laid down by the Department of Fisheries on July 10, 1975, pursuant to §18a, of the Norwegian Act of June 24, 1933, No. 8, concerning Port Authorities, ep. the Order in Council of May 23, 1975). In accordance with this legislation, the Municipality of Finnøy gives the shipping company Sicula Oceania SPA, Genoa, Italy, permission to lay up their tanker «Brazilian Marina» at the lay-up site in Kindingstadvågen, municipality of Finnøy, Norwegian maritime chart no. 16. Rent shall be paid for the vessel from March 1, 1982, or from the day of arrival if this is prior to March 1, 1982 - and for as long as the vessel remains at the lay-up site in accordance with this contract. The rent shall be NOK 12,000.00 per month for the first 100,000 tons deadweight and NOK 0.05 per month for each deadweight ton over 100,000. The tonnage used as basis for this calculation shall be the tonnage indicated in the vessel's tonnage certificate. Rent will also be calculated for parts of months. Should the vessel require electricity supplies from shore, a connecting charge will be made amounting to NOK 1,000.00 per month. Payment for consumption of electricity shall be made directly to and upon arrangement with Midtre Ryfylke Elektrisitetslag, P.O. Box 23, N-4100 Jørpeland. The lay-up fee and the connecting fee for electricity shall be paid in arrears on the first day of each month according to normal rules of rent payment. The agreed rent may be adjusted, but shall nevertheless remain unaltered during Side:633 the first 6 - six - months in which the vessel remains laid up. The municipality of Finnøy follows the rents charged by the Stavanger Port Authorities for vessels laid-up, and any adjustments will be made in accordance with this. The lay-up site is placed at the disposal of the vessel in its current state. When the vessel leaves the site, this should be cleared of ropes, hawsers and other refuse. The mooring arrangements, equipment and extent of moorings shall be approved by the Harbour Master in Stavanger. Fresh water may be supplied from the municipal water works at normal concumer prices which in 1982 are NOK 1,15 per m3 measured consumption, with an addition of 20 % VAT. The rates may be adjusted at the turn of each year. The bill for water consumed will be sent at the end of each calendar year and/or when the vessel leaves the lay-up site. The shipping company's agent in Norway is Grieg Transport, Bergen, and financial settlement to the Municipality of Finnøy shall be made through Grieg Transport, Bergen. Judaberg, January 29, 1982 By owners authority For Sicula Oceania SPA, Genoa, Italy For the Municipality of Finnøy. (Stamp) Municipality of Finnøy N-4160 Judaberg - Finnøy kommune Det er opplyst at Sicula Oceanica SPA har opptrådt som teknisk konsulent for skipets eier, International Bulkers Corp., og undertegnet avtalen som fullmektig for selskapet. Før avtalen ble inngått, foregikk det forhandlinger om kontrakten mellom International Bulkers Corporation, representert ved Grieg Transport i Bergen på den ene side, og Finnøy kommune på den annen side. Havnefogden i Stavanger var også engasjert i saken som den myndighet som skulle gi tillatelse til opplag og gi offentlig bistand ved gjennomføringen av opplaget sammen med losvesenet i samsvar med forskrifter av 10.7.1975. Det er fra begge sider erkjent at det var en klar forutsetning for avtalen at «Brazilian Marina» skulle legges på opplagsplass nr. 1. Her skulle skipet fortøyes langs siden av to tankskip tilhørende Sig. Bergesen d.y. & Co. A/S, «Berge Tasta» og «Berge Edda». Kaptein Arne Aas, som på vegne av Grieg Transport deltok i forhandlingene har som vitne fremlagt for retten tre kartkopier av opplagshavnen i Kindingstadvågen, hvor dybdeforholdene og tykkelsen av løsmassene i bunnen er spesifisert. Han har uimotsagt forklart at disse kartkopier er blitt utarbeidet av Bloms Oppmåling A/S og oversendt av Finnøy kommune til Grieg Transport under kontraktsforhandlingene. På to av disse kartkopiene er innstiplet omrissene av flere skip merket «Berge Edda», «Berge Tasta» og «Brazilian Marina», liggende ved siden av hverandre. På kartene er dybdeforholdene under «Brazilian Marina» angitt som varierende mellom 15 m på det grunneste og 50 m på det dypeste. Disse dybdemålinger ble foretatt av Bloms Oppmåling A/S i 1975. Ved årsskiftet 1981-82 foretok Bloms Oppmåling A/S nye dybdemålinger i opplagshavnen i Kindingstadvågen. Det ble da konstatert at det var en grunne Side:634 på 12,5 m dyp på opplagsplass nr. 1. Et oppmålingskart som viser dette, er fremlagt under hovedforhandlingen av Finnøy kommune (dok. nr. 17). Det er imidlertid på det rene at Bloms Oppmåling A/S forsømte å gi kommunen underretning om denne oppdagelse. For denne forsømmelse har Bloms Oppmåling A/S ved avtale av 15.10.82 påtatt seg å betale en erstatning på kr. 50 000,- til Finnøy kommune. Finnøy kommune hadde således ikke kjennskap til grunnen da opplagsavtalen ble inngått den 29.1.1982. Opplagstillatelse ble gitt av Havnefogden i Stavanger ved brev av 10. februar 1982. Ved samme brev opplyste havnefogden at hele opplagsområdet var blitt loddet opp på ny og at detaljerte opplysninger ville bli oversendt senere. Ved denne bunnmåling, som ble foretatt av to loser med ekkolodd, ble det konstatert at det var en grunne på 12,5 m dyp på opplagsplass nr. 1. Denne gang ble Finnøy kommune underrettet om funnet, og kommunen tok opp saken med rederiet. Etter at «Brazilian Marina» var ankommet til Stavanger i slutten av mars 1982, ble den lagt for ankers i Åmøyfjorden for avgassing. Deretter ble skipet lagt midlertidig på en opplagsplass i Kindingstadvågen (opplagsplass nr. 2) etter avtale mellom sakens parter. Her ble skipet liggende alene noe lenger ute i vågen. Partene forsøkte nu å komme frem til en avtale om en alternativ opplagsplass, etter at det hadde vist seg at opplagsplass nr. 1 ikke kunne brukes. Visstnok den 30. mars 1982 hadde rederiet fått avholdt en dykkerbesiktigelse av ankerfestene for «Brazilian Marina» på opplagsplass nr. 2. Den avgitte dykkerrapport, som er udatert, hadde følgende innhold: «Ankerne ligger på fast fjell som skråner nedover med et fall på ca. 10°. Styrbord anker ligger flatt på 55 mtr. dyp, kjettingen er strammet slik at det ikke er noen bukter etc. Babord anker ligger på 61-63 mtr. dyp, på tvers, slik at en klo hviler på fjell, mens den andre står i fritt vann. Skråningen er her på ca. 45° fra 55 mtr. til 61-63 mtr. Kjettingen er også her fint oppstrammet. Ankerne ligger 30-40 mtr. fra hverandre. Det ble forsøkt tatt fotografier av babord anker, men på grunn av dybden og lite lys er resultatet blitt svært dårlig. Under «Brazilian Marina» er det god klaring under hele skutebunnen. Dykkeren begynte bak ved propellen og gikk forover til langt over midtskips. Helt akter gikk dykkeren ned til 20 mtr. dyp, hvor han kunne se bunn ca. 10-15 mtr. lenger nede. På vei fremover kunne han ikke se bunn i det hele tatt. Muntlig rapport ble avgitt til rederirepresentant, skipper og los umiddelbart etter at dykking var avsluttet. Video-opptak av ankerne ble tilbudt av oss, men avslått, da det ikke var nødvendig.» Det ble holdt flere forhandlingsmøter mellom partene, bl.a. et møte om bord den 18. mai 1982. Fra kommunens side ble opplagsplass nr. 2 tilbudt som en permanent opplagsplass. Fra rederiets side ble det fremsatt krav om at kommunen i så fall måtte bygge nok en pullert på opplagskaien for å få et bedre fortøyningsfeste for skipet. Dette ble akseptert av kommunens representant. Det er uenighet mellom partene om rederiet på dette møte også fremsatte krav om å få erstattet sine utgifter til sideanker, eller om spørsmålet om sideanker bare ble tatt opp på møtet på mer uformelt grunnlag av en engelsk representant Side:635 for London Salvage Association, som opptrådte på vegne av skipets assurandører. Retten finner det ikke nødvendig å ta standpunkt til dette tvistespørsmål, da det iallfall er på det rene at slikt erstatningskrav ble fremsatt av rederiet ved brev av 30. juni 1982 fra Grieg Transport til Finnøy kommune, noe retten anser for tilstrekkelig. Kravet om dekning av utgiftene til sideanker ble avslått av Finnøy kommune i brev av 31. august 1982, hvor det bl.a. heter følgende: «Formannskapet drøfta saken på møte den 11. august d.å., men kom til at kommunen ikkje fann å kunne påta seg noko ansvar eller kostnad med utlegging av rigganker.» Det heter videre i siste avsnitt av dette brev fra kommunen: «Som avtalt med Dykkar Arne Aas vil vi via vår advokat (h.r.adv. Jan Årstad, Stavanger) presentere Dykkar krav overfor Bloms Oppmåling A/S.» Den kontakt kommunen deretter hadde med Bloms Oppmåling A/S førte til inngåelse av en avtale datert 15.10.1982 om betaling av et erstatningsbeløp på kr. 50 000,- fra Bloms Oppmåling A/S til kommunen, som foran nevnt. Men International Bulkers Corp. var ikke part i denne avtale. Den 28. oktober 1982 behandlet Finnøy formannskap på ny saken vedrørende kravet fra eieren av «Brazilian Marina» om erstatning for utgiftene til sideankeret. Formannskapet vedtok da som et forslag om en minnelig ordning en reduksjon av skipets opplagsleie med 10 %, dvs. med kr. 27 600,- pr. år. Dette tilbud er imidlertid blitt avslått av International Bulkers Corp., som har fastholdt sitt erstatningskrav. Kravet er under den påfølgende rettssak blitt spesifisert slik: 1. Innkjøp av 15 tonns rigganker kr. 87 000,- 2. Innkjøp av kjetting, sjakler og wire « 51 132,- 3. Transport av anker og utstyr « 7 803,- 4. Undersøkelse av anker-plasseringssted « 12 872,- 5. Utgifter til ankerutsettelse « 64 094,- kr. 222 901,- Kravets størrelse er under saken blitt legitimert ved fakturakopier. Den 19. november 1982 ble det usedvanlig dårlig vær med storm fra vest. Under stormens heftige anløp røk festet i sideankeret og «Brazilian Marina» kom i drift. Det måtte leies 4 slepebåter for å holde skipet klar av de opplagte Bergesen-skip, som i mellomtiden var blitt 3 i antall. Som følge av dette brøt «Brazilian Marina» opplaget den 25. november s.å. og gikk til nytt opplagssted i Eidsvik ved Stord. Saksøkeren har ikke medtatt i sitt krav overfor Finnøy kommune noen av de omkostninger rederiet er blitt påført som følge av dette uværstilfelle. Saksøkeren har i hovedsak gjort gjeldende følgende som grunnlag for sitt erstatningskrav: - - - Saksøkte har gjort gjeldende følgende til støtte for sin frifinnelsespåstand: - - - Retten skal først ta standpunkt til innholdet av avtalen mellom de to parter. I opplagsavtalen av 29.1.1982 som Finnøy kommune har utarbeidet, er skipets navn uttrykkelig nevnt, men opplagsstedet er bare omtalt som «the lay-up site in Kindingstadvågen». Det er imidlertid på det rene at Finnøy kommune under kontraktsforhandlingene Side:636 har fremlagt flere kartutsnitt, hvor en spesifikk opplagsplass er avmerket for saksøkerens skip «Brazilian Marina». Retten finner at saksøkeren ved kontraktsinngåelsen har lagt vekt på - og har hatt grunn til å legge vekt på - de opplysninger som fremgår av disse kartutsnitt. Av kartutsnittene fremgår tydelig følgende opplysninger som ville være av betydning ved saksøkerens vurderinger av opplagsplassens egnethet: 1) Dybdeforholdene var avmerket med nøyaktig opptegnede koter. 2) Ankringsforholdene var klarlagt ved at det var angitt løsmasser i sjøbunnen. Løsmassenes tykkelse var angitt ved bruk av forskjellige symboler, som anga løsmassenes størrelser i fire forskjellige kategorier. a. Løsmassetykkelse 0-1 m b. Løsmassetykkelse 1-5 m c. Løsmassetykkelse 5-10 m d. Løsmassetykkelse over 10 m. 3) Av dok. nr. 20 («Ankringskart Finnøy») fremgikk også hvor skipets ankere var tenkt plassert og hvorledes fortøyningene var tenkt strukket til pullert nr. 3 og pullert nr. 4 på land. - På dette kart er skipet på «opplagsplass nr. 1» riktignok merket «Kollbjørg», uten at dette kan sees å ha noen betydning i denne forbindelse. Etter norske rettsregler om tolking og utfylling av kontrakter, finner retten å kunne legge til grunn at de her nevnte kartutsnitt og de opplysninger som fremgår av disse, må ses som bindende forutsetninger for opplagskontrakten. Retten anser det derfor som avtalt eller bindende forutsatt at «Brazilian Marina» skulle legges på opplagsplass nr. 1, og at bunnforholdene skulle være i overensstemmelse med de på kartet angitte koteverdier. Rådmann Kongsvik uttalte forøvrig til retten at det var en klar forutsetning at skipet skulle ligge vest for de to Bergesen-skip som allerede lå i opplag. Retten finner videre at det forelå kontraktsbrudd (mislighold) av avtalen fra Finnøy kommunes side når det viste seg at de dybdekoter som var angitt på de oversendte kartutsnitt var feilaktige, og det viste seg umulig å legge «Brazilian Marina» på opplagsplass nr. 1 på grunn av den grunnen på 12,5 m dyp som ble oppdaget. Spørsmålet blir da videre om saksøkeren kan kreve å bli holdt skadesløs av kommunen for de utgifter som rederiet er blitt påført som følge av misligholdet. Retten legger til grunn at Bloms Oppmåling A/S har gjort en feil eller forsømmelse ved at firmaets oppmålere ikke oppdaget grunnen under sine målinger av bunnforholdene i 1975, eller at Bloms Oppmåling A/S iallfall handlet uaktsomt ved å unnlate å gi beskjed til Finnøy kommune da de oppdaget grunnen rundt årsskiftet 1981-82. For disse forsømmelser har Bloms Oppmåling A/S betalt erstatning til Finnøy kommune med kr. 50 000,- i samsvar med inngått avtale av 15.10.1982. For disse mangelfulle eller feilaktige bunnundersøkelser må Finnøy kommune bli ansvarlig overfor International Bulkers Corp. Når kommunen benytter seg av Bloms Oppmåling A/S som kontraktsmedhjelper (oppfyllelseshjelper) for å kartlegge bunnforholdene, vil kommunen stå ansvarlig for feil i opplysninger om bunnmålingene i et tilfelle hvor disse opplysninger tillegges kontraktsmessig betydning ved inngåelse av avtalen. Retten finner således at Finnøy kommune blir erstatningsansvarlig overfor saksøkeren på grunn av medhjelperens uaktsomhet. Det finnes da ikke nødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om kommunens opplysninger om Side:637 dybdeforholdene på opplagsplassen må anses som en tilsikret egenskap. Spørsmålet blir dernest om Finnøy kommunes ansvar må anses som fraskrevet ved klausulen om at opplagsplassen skulle stilles til disposisjon for leietageren «in its current state». Retten finner at denne formulering ikke er tilstrekkelig til å frita for ansvar i et tilfelle som dette, hvor det foreligger skyld på kommunens side, dvs. hos kommunens kontraktsmedhjelper. Retten skal se på spørsmålet om årsakssammenheng, dvs. om saksøkerens utlegg til sideanker er en følge av at opplagsplass nr. 1 ikke kunne brukes. Retten finner bevist at «Brazilian Marina»s assurandører stilte et absolutt krav om bruk av sideanker for å godkjenne opplagsplass nr. 2. Retten finner videre at et tilsvarende krav ikke var stillet av assurandørene vedrørende opplagsplass nr. 1. Utgiftene til sideanker må derfor anses som en følge av at skipet måtte legges på opplagsplass nr. 2. Retten kan ikke se at rederiet har godkjent opplagsplass nr. 2 uten å kreve erstatning for utgiftene til sideanker. Forhandlingene mellom partene måtte nødvendigvis strekke seg over et visst tidsrom, og rederiet kan ikke ses å ha frafalt eller tapt sitt erstatningskrav ved ikke å fremsette dette i skriftlig form før den 30. juni 1982. Retten finner heller ikke å legge noen vekt på de dommer som saksøkeren har påberopt seg, da disse refererer seg til helt andre faktiske og rettslige forhold. Saksøkeren må derfor gis medhold i sitt erstatningskrav. Tapets størrelse er ikke bestridt. Saksøkeren har krevd sine saksomkostninger erstattet med kr. 37 000,-. Retten finner imidlertid at saken var så tvilsom at det var fyldestgjørende grunn for Finnøy kommune til å la den komme for retten, og tilkjenner derfor ikke saksomkostninger, jfr. tvml. §172 annet ledd. - - - [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
