Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder fastsettelse av erstatninger til berørte grunneiere i forbindelse med avståelse av grunn til veiformål. Side:115 Den aktuelle veistrekning er del av ny fylkesvei 107, på strekningen Eidsvågen - Grimstad på Ellingsøy i Ålesund komune. Statens Vegvesen v/vegsjefen i Møre og Romsdal traff den 25. november 1987 vedtak om ekspropriasjon fra eiendommer tilhørende 3 grunneiere på den aktuelle veistrekning. Vedtaket var truffet med hjemmel i veglovens §50. For de øvrige saksøkte var det inngått avtale om grunnavståelse, og bestemt at erstatningen skulle fastsettes ved rettslig skjønn. I alt 15 grunneiere ble berørt av fylkesvejanlegget. Statens Vegvesen v/vegsjefen i Møre og Romsdal fremsatte den 5. februar 1988 skjønnsbegjæring til Ålesund byrett. Hjemmel for skjønnet var skjønnslovens §4, idet grunnlaget dels var de inngåtte avtaler og dels ekspropriasjonsvedtaket i medhold av veglovens §50. Byrettens skjønn ble avsagt den 26. mai 1989. Ved overskjønnsbegjæring av 31. juli 1989 har 12 av de 15 saksøkte i underskjønnet begjært overskjønn ved Frostating lagmannsrett. Statens Vegvesen har den 14. august s.å. inngitt tilsvar, men har ikke selv begjært overskjønn. Overskjønnsforhandlinger fant sted i Ålesund den 10. og 11. mai 1990. For Statens Vegvesen møtte overingeniørene Erling Rødvend, Terje Lindstad og Einar Drugli, samt oppsynsmann Kjell Haukeberg. Grunneierne, eller representanter for disse, møtte og avga forklaring under befaringen. Det ble dessuten avhørt 3 vitner. Befaring av den aktuelle veistrekning ble foretatt i henhold til partenes opplegg. Dokumentasjon ble foretatt slik som protokollert i rettsboken. Det er ikke fremsatt innvending mot fremme av overskjønnet. Statens Vegvesen v/vegsjefen i Møre og Romsdal har fremlagt forslag til alminnelige skjønnsforutsetninger, som er overensstemmende med de som gjaldt for byretten. De alminnelige skjønnsforutsetninger er i sin helhet inntatt i byrettens skjønn. Lagmannsretten legger de alminnelige skjønnsforutsetninger til grunn for skjønnet. Statens Vegvesen v/vegsjefen i Møre og Romsdal har i det vesentlige gjort gjeldende: - - - Statens Vegvesen v/vegsjefen i Møre og Romsdal har nedlagt slik påstand: «1. Overskjønnet fremmes. 2. Saksøkeren tilkjennes saksomkostninger.» De saksøkte grunneiere har særlig anført: - - - Det er i eget påstandsskrift nedlagt slik generell påstand for de saksøkte grunneiere: «Grunneierne tilkjennes full erstatning samt dekning av utgifter til juridisk bistand.» Lagmannsretten skal bemerke: 1. Rettslige utgangspunkter. Erstatningsfastsettelsen skjer på grunnlag av ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984 nr. 17. Etter lovens §4 skal erstatningen beregnes etter den høyeste verdi, enten salgsverdien eller bruksverdien, som berøres av inngrepet. For begge verdialternativer gjelder at erstatningen skal beregnes på grunnlag av den påregnelige utnytting av eiendommen, jfr. henholdsvis lovens §5 og §6. Ekspropriasjonsarealene er forhåndstiltrådt av Statens Vegvesen, Side:116 og fylkesveianlegget er fullført. Tiltredelse har skjedd i februar 1988, dog for enkelte eiendommer i april s.å. Erstatningsfastsettelsen skjer med utgangspunkt i verdien på tiltredelsestidspunktet, jfr. ekspropriasjonserstatningslovens §10 annen setning. 2. Salgsverdien av de avståtte arealer. De saksøkte grunneiere har prinsipalt krevet erstatning for salgsverdien av de arealer som avstås. De har videre gjort gjeldende at salgsverdien må fastsettes under forutsetning av muligheten for å utnytte arealene til tomter, slik at det blir spørsmål om å fastsette en tomtesalgsverdi. Det område som omfattes av nærværende skjønn ligger på sydsiden av Ellingsøy, rett øst for Hoff. Veianlegget starter på Straumshaugen i vest, går mot øst over innløpet til Eidsvågen, og videre frem til Grimstad. Arealet som avstås består av en stripe som går nokså nær sjøen mot Grimstadsundet. Ved innløpet til Eidsvågen beslaglegges en del mindre holmer. Den aktuelle strekning er ca. 1 km lang. Det beslaglagte areal er i sin helhet utmark, og består av fjell, steinur og lyngrabber. Fra Hella og østover ligger det avståtte areal i skrånende terreng, som dog avtar noe mot Grimstad. I kommuneplanen for Alesund - arealplan for Ellingsøy - som ble vedtatt av Ålesund bystyre den 2. februar 1989, er hele det areal som nå eksproprieres, avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Nærmest Grimstad er det dog forutsatt at det kan gis tillatelse til spredt boligbygging. Ved vurderingen av den påregnelige utnytting i henhold til ekspropriasjonserstatningslovens §5 annet ledd legger lagmannsretten i utgangspunktet kommuneplanens bestemmelser til grunn. Når det gjelder planenes betydning generelt, vises til uttalelser i Ot.prp. nr. 50 (1982-1983) 48 flg. og til [[Rt-1988-120]] flg. Selv om en kommuneplan, i motsetning til en reguleringsplan, skal vurderes fortløpende, danner den grunnlaget for kommunens videre planarbeid, jfr. plan- og bygningslovens §20. Det er ikke sannsynliggjort at kommuneplanen vil bli endret i overskuelig fremtid for så vidt angår disponeringen av de arealer som omfattes av overskjønnet. Ålesund kommune har lagt til rette for boligutbygging på den vestlige del av Ellingsøy fra Kverve og Hoff, hvor det allerede er etablert boliger og tilhørende sentre. Det er her foretatt betydelige investeringer i tekniske anlegg. Lagmannsretten legger til grunn at utbyggingen vil skje fra disse steder. Det har i denne sammenheng betydning at de nevnte områder fremstår som langt mer attraktive for boligbygging enn det areal nærværende sak gjelder. Hertil kommer at det har vært svært vanskelig å omsette tomter fra de allerede regulerte områder på Hoff, slik at også markedssituasjonen gjør det usannsynlig med en omdisponering av det nåværende LNF-område til boligformål innenfor en relevant tidsperiode. Lagmannsretten kan heller ikke se at det er sannsynliggjort at enkeltvise boliger ville ha blitt oppført dersom fylkesveien ikke hadde lagt beslag på areal. Også her har det betydning at arealet stort sett er lite egnet til boligbygging, samtidig som etterspørselen på markedet er liten. For den østligste del av ekspropriasjonsarealet er etterspørselen Side:117 etter boligtomter til en viss grad dokumentert, og muligheten for dispensasjon eller omregulering er større. Dette omfatter takstnummer 11, 12 og 13, hvor de terrengmessige forhold ligger bedre til rette for utbygging, og hvor det er større muligheter for påkobling til etablerte tekniske anlegg på Grimstadsiden. Lagmannsretten antar at det ville ha vært mulig å etablere en felles avkjørsel til den gamle fylkesvei, slik at avkjørselsspørsmålet ikke ville ha utgjort noen hindring for en viss, spredt bebyggelse. For de eiendommer hvor lagmannsretten finner at tomteutnyttelse vil ha vært påregnelig på litt sikt, blir det aktuelt å fastsette en tomteverdi, som må neddiskonteres til nåtidsverdi. Det vises i denne sammenheng til overskjønn avsagt av Frostating lagmannsrett i overskjønnssak nr. 20/1988, hvor markedsprisen for råtomter på Kverve ble fastsatt til mellom kr. 40,- og kr. 70,- pr. m2 . Videre vises til overskjønn avsagt den 17. juni 1985 i overskjønnssak nr. 35/1984, hvor relativt byggemodne boligtomter på Myklebust ble verdsatt til mellom kr. 15,- og kr. 20,- pr. m2 . De sistnevnte tall må dog justeres til 1988-nivå. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at tomteprisene innenfor den del av LNF-området hvor spredt bebyggelse tillates, kan settes til ca. kr. 50,- pr. m2 . Innenfor det «rene» LNF-området antas tomteprisen skjønnsmessig å utgjøre ca. kr. 20,- pr. m2 . 3. Bruksverdien av de avståtte arealer. De saksøkte har subsidiært krevet erstatning for bruksverdien av de arealer som avstås. Det er imidlertid tale om uproduktiv utmark, som ikke benyttes i landbruk eller annen virksomhet. Tidligere benyttelse til båtoppdrag og tørkeplasser for klippfisk er for lengst opphørt og kan ikke påregnes gjenopptatt. Det er derfor ingen bruksverdi å erstatte. Hvor heller ikke tomteutnyttelse antas påregnelig, vil erstatningen måtte utmåles til den salgsverdi som arealet vil ha, uansett utnyttelsesadgang. De enkelte takstnumre. - - - Lagmannsrettens erstatningsfastsettelse for takst nr. 6, 7, 8, 9 og 10: Samtlige avståtte arealer fra disse takstnumre ligger innenfor det som i kommuneplanen er benevnt som landbruks-, natur- og friluftsområde. Boligbygging vil her ikke være tillatt, uten etter særskilt dispensasjon. Lagmannsretten anser det ikke påregnelig at kommuneplanens forutsatte arealutnyttelse for det aktuelle område vil bli endret innen overskuelig tid. Heller ikke anser en det påregnelig at dispensasjon for boligbygging vil bli gitt for de arealer det her gjelder. Eiendommene og det avståtte areal ligger i brattlendt terreng, og anses lite egnet for boligbygging. Under enhver omstendighet tilsier markedssituasjonen generelt og problemene med omsetning av boliger fra bedre områder på Ellingsøy spesielt at utnyttelse til tomtegrunn på de fem aktuelle takstnumre ikke er påregnelig. Det tilkjennes derfor ikke tomtegrunnserstatning. Områdene er ikke gjenstand for noen bruk, og det anses heller ikke i fremtiden å være påregnelig med noen bruksutnyttelse som kan verdsettes pengemessig. Lagmannsretten finner at salgsverdien av de aktuelle arealer er større enn bruksverdien, selv om benyttelse til tomtegrunn ikke anses påregnelig. Side:118 Erstatning for avståtte arealer fra takstnr. 6, 7, 8, 9 og 10 fastsettes til kr. 5,- pr. m2 . Den nye fylkesveitraseen deler de fem aktuelle takstnumre i 2, idet forbindelsen mellom de øvre deler av teigene og sjøarealene blir brutt. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det derved påføres arronderingsulemper eller ulemper for øvrig på resteiendom som kan gi grunnlag for erstatning. De aktuelle teiger er ikke gjenstand for noen bruksutøvelse i dag, og fremtidig bruk av områdene anses ikke påregnelig. Adgangen til de sydlige deler av teigene består som før, og en avskjæring av arealet mot sjøen ville ha skjedd også dersom det avståtte areal hadde vært gjenstand for frivillig salg. Når det foran er gitt erstatning for de avståtte arealer, basert på disses antatte omsetningsverdi, kan det ikke ses å være rom for erstatning for ulemper på resteiendom mot sjøen. Selve adkomsten til strandlinjen og sjøen er i behold, til tross for veianlegget. Det gis derfor ikke erstatning for ulemper som nevnt foran. Erstatningsfastsettelse: Erstatning for avstått grunn fra takstnr. 6, 7, 8, 9 og 10: kr. 5,- pr. m2 . Erstatning for ulemper, tap av strandlinje og adkomst til sjøen: kr. 0,-. - - - Avsavnsrente. Byretten fastsatte avsavnsrenten til 11% p.a. Det er ikke begjært overskjønn over rentefastsettelsen. Størrelsen av avsavnsrenten er dermed rettskraftig avgjort. - - - Overskjønnet er enstemmig. - - - [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
