Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
I tvistemål reist av Bergvang Shipping A/S mot Atle Bergshaven og Bergshav Invest AS, avsa Sand herredsrett - sorenskriver Knut Rønning som settedommer - den 22. november 1994 kjennelse med slik slutning: "1. Saken fremmes. 2. Hver av partene bærer sine omkostninger." Atle Bergshaven er aksjonær og styreformann i Bergvang Shipping A/S. Det er, på grunn av et aksjeerverv som er bestridt av de øvrige aksjonærene, omtvistet hvorvidt Atle Bergshaven alene har flertallet av aksjene i selskapet. Ved de avstemningene i selskapet som kjæremålssaken gjelder, er Atle Bergshaven ansett stemmeberettiget med 77297 stemmer, og de øvrige aksjonærene med henholdsvis 73932 og 74642 stemmer. Bergshav Invest AS er et selskap som kontrolleres av Atle Bergshaven. Bergshav Invest AS er aksjonær i Bergvang Shipping A/S, og Bergvang Shipping A/S eier på sin side ca halvparten av aksjene i Bergshav Invest AS. Sand herredsretts kjennelse ble avsagt etter særskilt rettsmøte - avholdt 3. oktober 1994 - til behandling av spørsmål om avvisning av saken, jfr. tvistemålsloven §93 annet ledd. Når det for øvrig gjelder enkelthetene i saksforholdet, partenes anførsler og påstander og herredsrettens vurdering av samme, viser lagmannsretten til herredsrettens kjennelse. Atle Bergshaven og Bergshav Invest AS - begge v/h.r.advokat Lars A. Christensen - har påkjært kjennelsen til Agder lagmannsrett. Ved herredsrettens beslutning av 17. januar 1995 er kjæremålet gitt oppsettende virkning. Bergvang Shipping A/S v/h.r.advokat Arne Meltvedt har imøtegått kjæremålet og påstått det forkastet. De kjærende parter v/h.r.advokat Christensen har i en meget omfattende kjæremålserklæring sammenfatningsvis anført: Kjæremålet gjelder rettsanvendelsen. Saken er reist av en prosessfullmektig som Bergvang Shipping A/S ikke har engasjert, og uten at noen kompetent partsrepresentant hadde truffet vedtak om å reise saken. Den eneste måte h.r.advokat Meltvedt kunne reist saken på for Bergvang Shipping AS var at det ble truffet ny beslutning om å oppnevne ham som prosessfullmektig - enten ved at generalforsamlingen på eget initiativ endret sin beslutning, eller ved et søksmål i tråd med §9-17. Men intet av dette er skjedd. Tvertimot er situasjonen nå at beslutningen om ikke å oppnevne h.r.advokat Meltvedt står fast og kan ikke lenger angripes. Saken må derfor avvises, og det søksmål mot Atle Bergshaven og hans selskaper som gyldig er besluttet reist må behandles på den måte aksjeloven §16-2 foreskriver. Partsrepresentasjonen i denne saken tilligger det utvalget som §16-2 første ledd nevner. Det sentrale spørsmål i kjæremålssaken er imidlertid hvorvidt herredsretten prejudisielt kunne prøve gyldigheten av generalforsamlingens beslutning. Etter de kjærende parters mening kunne herredsretten ikke foreta noen slik prøvelse - både fordi det ikke i tide ble reist søksmål etter aksjeloven §9-17, og fordi et selskapsvedtak ikke kan endres prejudisielt. Om dette er nærmere anført: Ad forholdet til aksjeloven §9-17 annet ledd: Etter §9-17 annet ledd blir en beslutning materielt gyldig hvis søksmål ikke er reist innen 3 måneders-fristen, uten hensyn til om beslutningen opprinnelig led av mangler. Lovforarbeidene gir ikke anvisning på noen annen løsning, slik herredsretten synes å mene. Det ville oppstå et merkelig misforhold om det gjennom en prejudisiell prøvelse skulle kunne fastslås ugyldighet om noe som ikke lenger kan angripes ved fastsettelsessøksmål etter §9-17. Dette må gjelde også når det som her er reist søksmål innen fristen. Uttrykket "saken" i §9-17 annet ledd peker etter de kjærende parters forståelse tilbake på søksmål etter første ledd, slik at det bare er fastsettelsessøksmål mot selskapet basert på §9-17 som avbryter fristen. I nærværende tilfelle er det ikke reist sak mot selskapet, men tvertimot fremmet sak for selskapet. Et slikt søksmål er ikke fristavbrytende. Om forståelsen av §9-17 på angjeldende punkt er vist til uttalelser i Martinussen/Aarbakke: Aksjeloven 327, Augdahl: Aksjeselskapet 360 og 365, Mads H. Andenæs: Aksjeselskapsrett 323 samt [[Rt-1990-1044]] flg. på 1046. Ad forholdet til §9-17 fjerde ledd: Bestemmelsen er ny i aksjeloven av 1976. Ved en prejudisiell prøvelse kan retten bare eventuelt fastslå og legge til grunn at en beslutning er ugyldig. Endring av beslutningens innhold kan bare skje ved søksmål etter §9-17 fjerde ledd. Sand herredsrett har lagt til grunn tolkinger av aksjeloven §9-17 som ikke var fremme verken under saksforberedelsen eller den muntlige forhandling. Det ble ikke anført fra Bergvang Shipping A/S' side at søksmålsfristene ikke hindrer prejudisiell overprøving og endring av vedtaket av 3. desember 1993, og disse spørsmål ble derfor aldri gjenstand for diskusjon mellom partene. Det som ble anført var at minoritetsaksjonærene hadde rett til å oppnevne prosessfullmektig etter aksjeloven §15-5, og at generalforsamlingens vedtak om ikke å oppnevne h.r.advokat Meltvedt var ugyldig. De kjærende parter har nedlagt slik påstand: "1. Saken avvises. 2. Kjæremålsmotparten bærer sakens omkostninger." Bergvang Shipping A/S v/h.r.advokat Meltvedt har i hovedsak anført: Atle Bergshaven erkjente før avstemningen at såvel han personlig som selskapene Bergshav Holding A/S og Bergshav Invest A/S var inhabile i spørsmålet om sak skulle fremmes, og Bergshaven avsto fra å stemme med de 77297 aksjer som han og de to nevnte selskapene representerte. Dette ledet til en enstemmig beslutning om å reise saken. Derimot anså Bergshaven seg ikke inhabil i avstemningen om valg av prosessfullmektig for oppdraget. At han var inhabil også ved denne avstemningen, fremgår av aksjeloven §9-3 femte ledd. Herredsretten har med rette også sett det slik, men har unnlatt å karakterisere det på riktig måte - som et bevisst forsøk på tilintetgjøring av hele saksanlegget fra Atle Bergshavens side. Kjæremålsmotpartens prinsipale anførsel er at det etter dette ikke foreligger noe flertallsvedtak om å gjøre ansvar gjeldende. Lagmannsretten oppfatter dette slik at søksmålet prinsipalt bes vurdert som et minoritetssøksmål etter aksjeloven §15-5. Subsidiært hevder kjæremålsmotparten at det er korrekt når herredsretten, med referanse til aksjeloven forarbeider og foreliggende teori, har lagt til grunn at gyldigheten av generalforsamlingsbeslutningen av 3. desember 1993 om valg av prosessfullmektig kan prøves på annen måte enn ved søksmål etter aksjeloven §9-17. Det er om dette også vist til dom i [[Rt-1938-374]] flg. på 376-377. Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand: "1. Kjæremålet forkastes. 2. Bergvang Shipping A/S tilkjennes saksomkostninger." Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, men på et annet grunnlag. Etter lagmannsrettens mening må det være riktig å anse det søksmålet som er anlagt som et minoritetssøksmål etter aksjeloven §15-5, og som minoritetssøksmål kan det ikke ses å være noe grunnlag for å avvise det. Som påpekt av herredsretten har aksjeloven - blant annet ved den bestemmelsen i §16-2 annet ledd som herredsretten har vist til - søkt å motvirke at personer som er motparter i en aktuell tvist også representerer selskapet i forbindelse med behandlingen av tvisten. De samme hensyn tilsier at Atle Bergshaven som saksøkt ikke bør ha noen innflytelse på valg av prosessfullmektig. I et tilfelle som det foreliggende, hvor Atle Bergshaven alene er flertall i selskapet, vil en slik innflytelse innebære at de saksøkte vil "kunne tilrettelegge anførslene og saken mot seg selv", slik anførslene om dette fra Bergvang Shipping A/S er gjengitt i herredsrettens kjennelse. Lagmannsretten anser det på denne bakgrunn forholdsvis klart at uttrykket "avstemning - - om søksmål mot seg selv eller om eget ansvar" i aksjeloven §9-3 femte ledd må forstås slik at det ikke bare omfatter avgjørelsen av selve spørsmålet om saksanlegg, men også tilknyttede spørsmål som f.eks. hvem som skal engasjeres som prosessfullmektig. En annen forståelse ville som påpekt kunne åpne for beslutninger som i realiteten ville gjøre hele saksanlegget til "et rent narrespill overfor domstolen." Lagmannsretten er på denne bakgrunn enig med herredsretten i at Atle Bergshaven etter aksjeloven §9-3 femte ledd ikke hadde anledning til å stemme i voteringen om valg av prosessfullmektig. Han var etter lagmannsrettens mening like inhabil i dette spørsmålet som i spørsmålet om hvorvidt ansvar mot ham skulle gjøres gjeldende. Den beslutning som ble truffet om valg av prosessfullmektig, og som gikk ut på å stemme ned forslaget om å velge h.r.advokat Meltvedt, er således i utgangspunktet ugyldig. Spørsmålet om søksmål etter aksjeloven §9-17 annet ledd er den eneste måte å angripe gyldigheten av beslutningen på, går lagmannsretten ikke nærmere inn på, idet man som nevnt foran ser det slik at betingelsene for å fremme saken som minoritetssøksmål etter aksjeloven §15-5 er oppfylt. Lagmannsretten er forsåvidt enig med herredsretten i at det i saken er truffet en gyldig beslutning etter aksjeloven §15-4 om å gjøre gjeldende ansvar overfor Atle Bergshaven og Bergshav Invest AS. Men reelt er det en beslutning som bare en minoritet av aksjonærene - målt etter antall aksjer - står bak. Og det er ved en senere votering i samme generalforsamling truffet en beslutning som på en måte opphever den første. Lagmannsretten oppfatter resultatet av de to avstemningene slik at det er besluttet å anlegge søksmål mot Atle Bergshaven og Bergshav Invest AS, men med engasjement av en prosessfullmektig som de saksøkte skal være med på å utpeke. Dette resultat er fremkommet ved at det er foretatt delt avstemning, hvor flertallsaksjonæren Atle Bergshaven avsto fra å stemme i spørsmålet om ansvar skulle gjøres gjeldende, men i neste omgang benyttet sitt flertall til å stemme ned forslaget om å velge den prosessfullmektigen som de aksjonærene som står bak søksmålet ønsket. I en senere generalforsamling har Atle Bergshaven fulgt dette opp ved å benytte sitt flertall til å velge et utvalg etter aksjeloven §16-2 som er sammensatt etter hans ønske og som forutsetningsvis da skal utpeke prosessfullmektig til å føre saken. I motsetning til herredsretten ser lagmannsretten på dette som en umulig prosessuell situasjon - i virkeligheten noe nær det samme som en beslutning om ikke å gjøre ansvar gjeldende. Realiteten i saksforholdet illustreres ved det som rent faktisk er skjedd - aksjonærmindretallet er gått til søksmål i selskapets navn med den prosessfullmektig de selv har engasjert til å føre saken. Lagmannsretten mener at i en slik situasjon må det reelle forhold være avgjørende, og at søksmålet bør anses som det minoritetssøksmål det faktisk er - selv om det er truffet en formelt gyldig beslutning om å gjøre ansvar gjeldende og ikke en slik forkastelse av forslag om å gjøre ansvar gjeldende som er et vilkår for minoritetssøksmål etter aksjeloven §15-5 1. punktum. Det virker uakseptabelt at en majoritetsaksjonær skal kunne hindre et minoritetssøksmål ved ganske enkelt å unnlate å stemme i spørsmålet om å gjøre ansvar gjeldende, og dermed tvinge mindretallet til å gå veien om fastsettelsessøksmål etter §9-17 første ledd for å få kjent ugyldig en flertallsbeslutning som mindretallet anser uforenlig med intensjonene for søksmålet. Lovgrunnen for §5-15 tilsier etter lagmannsrettens mening at paragrafen bør få anvendelse i et tilfelle som det foreliggende. Herredsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremålet har vært forgjeves. Overensstemmende med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør de kjærende parter tilpliktes å erstatte Bergvang Shipping A/S omkostningene i kjæremålssaken. Omkostningsbeløp er ikke oppgitt. Lagmannsretten fastsetter skjønnsmessig omkostningene ved kjæremålstilsvar og et senere prosesskrift til kr 5.000,-. Herredsrettens omkostningsavgjørelse bør opprettholdes. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Herredsrettens kjennelse stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Atle Bergshaven og Bergshav Invest AS - en for begge og begge for en - til Bergvang Shipping A/S kr 5.000,- - femtusen 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
