Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Hardanger herredsrett avsa 14.mars 1996 dom med slik domsslutning: "A, født xx.xx.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven §239, 2. straffalternativ, veitrafikkloven §31 første ledd, jfr. §5 første ledd samt veitrafikkloven §31, jfr. §3 til en straff av fengsel i 1 - ett - år. Straffeloven §62 og §63 er anvendt. A, født xx.xx.1975, tilpliktes ikke å betale saksomkostninger." Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen. Domfelte har anket dommen og ved beslutning av 22.april 1996 er anken henvist til behandling forsåvidt gjelder straffutmålingen, herunder anvendelsen av straffeloven §239 2. straffalternativ. For øvrig ble anken nektet fremmet. Ankeforhandling ble holdt i Bergen den 5.august 1996. Domfelte avga forklaring og det ble avhørt fem vitner. A er født xx.xx.1975, bor i X og er nå lærling i elektrofaget. Hans inntekt siste år var ca kr 70000. Ved straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at A fredag den 9. juni 1995 ca kl 1835 førte en personbil med en fart av mellom 105 og 108 km/t på en vegstrekning inn til X sentrum, slik det er beskrevet itiltalebeslutningen. Fartsgrensen på strekningen er 50 km/t og midtlinjen er markert med gul varsellinje. A har forklart at han hadde startet kjøreturen fra sin bopel en kilometers veg unna. Den høye hastigheten skyldtes at han ble "trukket opp" av en bil som lå foran ham og som kjørte hurtig. Før han kom frem til sentrum observerte han to mopedister. Han passerte den første mopeden omtrent ved X bro og ville kjøre forbi også den neste mopeden som ble kjørt av B. A har forklart for lagmannsretten at han syntes B kjørte litt vinglete og A bremset hardt opp. Han klarte imidlertid ikke å hindre kollisjon med mopeden som i mellomtiden hadde svingt til venstre, åpenbart i den hensikt å kjøre frem til - - - Bakeri. Kollisjonen førte til at B ble kastet av mopeden, mistet sin hjelm som ikke var godt nok festet, og traff en parkert bil som stod utenfor bakeriet. Han pådro seg store skader og døde den påfølgende dag. Det er ikke omstridt at A holdt en fart som før oppbremsingen var mer enn det doble av tillatt hastighet på stedet. Fram til det antatte kollisjonsstedet er det en bremselengde på 30 meter og bilen fortsatte bremsingen 33 meter etter kollisjonen, med låste hjul. Det er usikkert om mopedisten ga tegn før han svingte til venstre, og det er ikke bevist at så ble gjort. Det er gitt noe motstridende forklaringer på hvor langt mopeden var kommet i sin venstresving - om den ble truffet av bilen mens den ennå befant seg midt i venstre kjørefelt eller om den delvis var kommet over den hvite sidemarkeringen. Lagmannsretten legger til grunn forklaringen fra vitnet C som fra sin parkerte bil få meter unna så ulykken, og som forklarer at mopeden hadde passert den hvite stripen foran bakeriet med forhjulet og at bilen traff mopedens bakhjul på venstre side med stor kraft. Lagmannsretten kan ikke se at det i og for seg er av særlig betydning om mopeden delvis hadde rukket fram til den hvite sidelinjen, idet kollisjonen skjedde i kjørebanen. Det er fra forsvareren fremholdt at det må legges vesentlig vekt på at mopedisten hadde vikeplikt da han svingte til venstre. Han kan ikke ha forvisset seg om at det ikke befant seg biler i dette kjørefeltet. Mopedisten opptrådte også uforsvarlig ved at han ikke sørget for at hjelmen ble ordentlig festet. Videre har den ankende part angrepet subsumsjonen, idet herredsretten har anvendt straffeloven §239 2. straffalternativ og lagt til grunn at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter. Rettens begrunnelse for å anvende 2. straffalternativ er begrenset til en henvisning til hastigheten og en klart uriktig oppfatning av at det var mange mennesker samlet i X sentrum ved anledningen. Lagmannsretten legger vekt på at han kjørte bilen i en hastighet som etter forholdene må sies å være uvettig. Området er godt skiltet som 50-sone - det er et bygdesentrum med butikker, skole, kino og andre institusjoner - det er en rekke avkjørsler på strekningen. A var klar over at ikke minst på fredagskvelden samlet det seg ungdommer i sentrum og særlig folksomt kunne det være ved bakeriet hvor det var en kiosk. Bilkjøring i stor hastighet i dette området er en åpenbar sikkerhetsrisiko. Bilkjøring i en hastighet av over 100 km/t i X sentrum innebærer bl.a. at bremselengden blir så stor at det ikke er mulig å tilpasse seg endringer i trafikkbildet på en forsvarlig måte. Når det dertil skjer en panikkbremsing, med låste hjul som resultat, forsterkes risikoen ytterligere. Den særdeles høye hastigheten er etter lagmannsrettens oppfatning den helt dominerende årsak til at ulykken fikk et fatalt utfall, selv om en ikke kan se bort fra at mopedisten også kan ha begått feil. Med en mer normal hastighet på bilen er det grunn til å regne med at mopeden hadde kommet seg over veien uten skade. Et spørsmål i saken er om As overtredelse er av en slik art at handlingen rammes av bestemmelsen i 2. alternativ - om det foreligger "særdeles skjerpende" omstendigheter. Lagmannsretten er kommet til at bestemmelsen i 2. alternativ må reserveres for enda grovere overtredelser enn de som foreligger i denne saken. A blir følgelig å dømme for overtredelse av straffeloven §239 1. straffalternativ Den ankende part har lagt ned påstand om at straffen settes ned og at det idømmes samfunnstjeneste. Lagmannsretten kan ikke se at det av hensyn til den alminnelige lovlydighet er forsvarlig å idømme samfunnstjeneste i dette tilfellet, selv om det foreligger en uttalelse fra KIF om at han er egnet for slik tjeneste. Det bemerkes at A ikke tidligere er straffet eller bøtelagt. Tross endringen i subsumsjonen kan ikke lagmannsretten se at det er grunnlag for å sette ned straffen. Bilkjøringen i stor hastighet under de omstendigheter som forelå, var hensynsløs og uforstandig. Overtredelsen er av en slik grovhet at det er nødvendig å reagere strengt. Straffen på ett års fengsel anses passende. Ved straffutmålingen har lagmannsretten sett hen til foreliggende rettspraksis og en viser spesielt til avgjørelse i [[Rt-1982-758]] og [[Rt-1991-830]]. Herredsretten har i sin dom vist til straffeloven §63, men lagmannsretten finner at denne bestemmelse ikke kommer til anvendelse. I samsvar med straffeprosessloven §345 avsies ny dom. Dommen er enstemmig. Domsslutning : A, født xx.xx.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven §239 1. straffalternativ, veitrafikkloven §31 første ledd, jf §5 første ledd, samt veitrafikkloven §31 jf §3 til en straff av fengsel i 1 - ett - år. Straffeloven §62 er anvendt. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
