Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Tiltalte A, bopel X, er født den *.*. 1952. Han oppgir sin stilling til adjunkt. Han er for tiden suspendert og oppgir sin årlige inntekt i dag til å være ca 80.000 kr. Han er uformuende, samboende og har forsørgelsesbyrde for et barn. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo er han satt under tiltale ved Drammen byrett til fellelse etter I Straffeloven §198, jf §49 for å ha forsøkt å skaffet seg utuktig omgang med en annen ved misbruk av den stilling han sto i til vedkommende som lærer, eller medvirket til dette. Grunnlag er følgende forhold: - I månedsskiftet januar/februar 1995 om kvelden på Y videregående skole i Lier kommune mens han arbeidet som musikklærer ved skolen, forsøkte han å skaffe seg utuktig omgang med B f. *.*.76 som var elev ved skolen. Mens han befølte fornærmedes bryster mot hennes vilje, ba han fornærmede om å «suge» hans erigerte penis. Han måtte oppgi sitt forehavende da fornærmede motsatte seg å suge hans penis. - I egenskap som nevnt i post I a) i Hurum - noen timer etter der nevnte for hold, forsøkte han å skaffe seg utuktig omgang med fornærmede B f. *.*.76 mot hennes vilje ved å legge seg over henne og forsøke å trekke av henne klærne. Han måtte oppgi sitt forehavende da han ikke klarte å få av henne klærne. II Straffeloven §212 første ledd, for ved utuktig adferd i handling å ha krenket ærbarhet overfor noen som ikke har samtykket, Grunnlag er følgende forhold: Til tid og på sted som nevnt i post I a), befølte han fornærmede B f. *.*.76 på brystene mot hennes vilje. III Straffeloven §212 første ledd, jf §49 for ved utuktig adferd i handling å ha forsøkt å krenke ærbarhet overfor noen som ikke har samtykket, Grunnlag er følgende forhold: - Dagen etter det i post I a) nevnte forhold i Hurum, forsøkte han å beføle fornærmede B f. *.*.76 på brystene og/eller i skrittet mot hennes vilje. Han lykkes ikke med sitt forehavende da hun klarte å skyve ham bort. - I begynnelsen av februar 1995 i kopirommet på Y videregående skole i Lier kommune, forsøkte han å beføle fornærmede B *.*.76 på brystene mot hennes vilje ved å presse fornærmede opp mot en kopimaskin. Han lykkes ikke med sitt forehavende da hun klarte å skyve ham bort. - I samme periode på Y videregående skole i Lier Kommune, forsøkte han å beføle B f. *.*.72 på brystene og/eller i skrittet mot hennes vilje ved å trekke henne ned på en sofa og legge seg helt eller delvis over henne. Han lyktes ikke med sitt forehavende da hun klarte å vri seg unna. IV Vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf §22 første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,25 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol (ikke edru) i forhold til bestemmelsen ved denne lov. Grunnlag er følgende forhold: - Mandag 12 januar 1998 ca kl. 2200 på rv 283 ved Krokstadelva i Nedre Eiker kommune, førte han en Toyota Corolla personbil med kjennetegn .... mens han var påvirket av alkohol. - Tirsdag 13 januar 1998 ca kl. 0025 på rv 287 i Nedre Sigdal, førte han den i post IV a) nevnte personbil mens han var påvirket av alkohol. V Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §24 første ledd, 1. punktum, hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner. Grunnlag er følgende forhold: Til tid og på sted som nevnt i post IV b) førte han den der nevnte personbil uten å inneha gyldig førerkort for vedkommende motorvogngruppe. Drammen byrett avsa 9 februar 1999 dom med slik domsslutning: A f. *.*..52 dømmes for overtredelser av straffeloven §198, jf. §49, §212 først ledd, §212 første ledd jfr §49, vegtrfl. §31 første til tredje ledd jf. §22 første ledd dog s.l. §31 første ledd jf. §24 første ledd 1. setn, alt sammenholdt med strl §62 første ledd og §63 annet ledd til fengsel i 8 -åtte- måneder og til tap av sin stilling som adjunkt ved Y videregående skole og av retten til for framtiden å være lærer innen offentlig grunn- og videregående skoler. Innen 14 -fjorten- dager betaler A kr 25.000,- -tjuefemtusen- i oppreisning til B. A har påanket byrettens dom. Anken gjelder tiltalens post I, II og III. Det er anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen, lovanvendelsen, rettighetstapet og straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 10 mai 1999 er anken henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder skyldspørsmålet etter tiltalens post I - III. Hovedforhandling ble avholdt i Drammen 25-27 januar 2000. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt i alt 13 vitner. Aktor nedla slik påstand: Tiltalte A f. *.*.52 dømmes for overtredelser av straffeloven §198, jf. §49 og straffeloven §212, første ledd og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Drammen byretts dom av 9.2.99 til en straff av fengsel i 7 mnd. - Tiltalte A f. *.*.52 frifinnes for tiltalens post III a), b) og c). - Tiltalte A f. *.*.52 fradømmes i medhold av straffeloven §29 nr. 1 sin stilling som adjunkt ved Y videregående skole. I medhold av straffeloven §29 nr. 2 fradømmes han for all framtid retten til inneha stilling som lærer i offentlig grunn- og videregående skoler. - Prinsipalt: Anken over Drammen byretts dom av 9.2.99 - pkt 2 avvises. - Subsidiært: Tiltalte A f. *.*.52 dømmes til å betale kr 25.000,- i oppreisning til fornærmede B f. *.*.76. Forsvarer nedla slik påstand: Prinsipalt: Tiltalte frifinnes. Subsidiært: Han anses på mildeste måte. Kravet om erstatning tas ikke til følge. Lagmannsretten skal bemerke: Tiltalens post I a og b, samt post II De forhold som tiltalen gjelder skal ha funnet sted i februar 1995. Verken tiltalte eller fornærmede husker nøyaktig dato. Fornærmede og tiltalte har forklart seg sammenfallende om følgende faktum som lagmannsretten legger til grunn: Fornærmede var revysjef for russerevyen på Y videregående skole i Lier kommune. Revyen var et fellesprosjekt hvor elever fra flere videregående skoler deltok. Fordi hun trengte assistanse til revyen gikk hun til rektor på skolen og anmodet om bistand. Denne foreslo at tiltalte som var lærer i kordireksjon og musikkfag ved skolen skulle assistere revysjefen. Tiltalte hadde ikke fornærmede som elev. Samarbeidet begynte kort tid før premieren på revyen. De hadde kun truffet hverandre noen ganger før angjeldende kveld da overgrepene skal ha funnet sted. Etter at de andre medvirkende hadde gått hjem ble de igjen i skolens kjelleretasje i et såkalt «bomberom» for å fortsette arbeidet, bl a skulle tiltalte skrive en sketsj til revyen. De dro senere samme kveld til Drammen på en kafe hvor samtalene fortsatte. Etter å ha forhørt seg med tiltaltes mor, dro de med taxi til morens hus på Hurum hvor fornærmede overnattet i leiligheten til moren, mens tiltalte bodde i leiligheten under sammen med sin samboer. Neste dag reiste fornærmede med buss inn til skolen mens tiltalte ble igjen hjemme for å gjøre ferdig sketsjen. Etter denne kvelden har det vært liten kontakt mellom fornærmede og tiltalte. Da fornærmede sluttet på skolen, kom tiltalte bort til henne og sa «takk for at du ikke sa noe». Når det gjelder hva som nærmere skjedde mellom disse har de avgitt helt forskjellig forklaring. Fornærmede har forklart at hun i utgangspunktet var skeptisk til å innlede samarbeid med tiltalte. Hun var kjent med at tiltalte tidligere var dømt for seksuelle overgrep. Hun forsøkte derfor primært å få tak i annen assistanse. Fornærmede opplevde imidlertid at hun var i en desperat situasjon fordi det gjensto mye arbeid med revyen og hun følte at hun ikke ville greie dette alene. Hun tok deretter på rektors forslag kontakt med tiltalte som sa seg villig til å være instruktør. Samarbeidet gikk relativt greit i begynnelsen. Angjeldende kveld hadde fornærmede følt seg utslitt og tiltalte som hadde merket at noe var galt hadde spurt om hvordan hun hadde det. Dette utviklet seg til en mer personlig samtale hvor tiltalte etter hvert ga uttrykk for at han hadde lagt merke til henne, han kom med en rekke komplimenter. Tiltalte kom inn på sin tidligere dom og sa at han hadde blitt forført av en vakker kvinne. Fornærmede var stiv i skuldrene og tiltalte tilbød å massere henne. Massasjen gikk etter hvert over i beføling av brystene. Fornærmede har deretter forklart at tiltalte forholdt seg slik som beskrevet i tiltalebeslutningen. Hun har også sagt at hun fant sin bh dagen etter i samme rommet. Fornærmede opplevde situasjonen som forferdelig. Han hadde psykisk taket på henne. Hun følte sterkt at hun måtte få gjort arbeidet ferdig og aksepterte derfor å bli med til Drammen hvor de skulle fortsette arbeidet med revyen på kafe. Tiltalte drakk så vidt mye alkohol at han var tydelig beruset og det var vanskelig å få ham til å fortsette arbeidet. Fordi klokken etter hvert ble mellom 0100 og 0200 på natten var fornærmede engstelig for å ringe hjem til sine foreldre eller reise dit. Siste buss var da gått. Tiltalte foreslo at hun kunne overnatte hos hans mor i Hurum. Han ringte dit og de tok deretter taxi til Hurum. Moren var oppe da de kom, hun var svært sint og ga begge to kjeft. Det i tiltalen beskrevne post I b forhold fant sted hos hans mor i Hurum etter at fornærmede hadde lagt seg på et soverom oppe i morens leilighet. Døren til soverommet ble låst fra utsiden, antagelig av tiltaltes mor, men tiltalte låste seg inn etterpå. Han la seg i fornærmedes seng og gjorde samleiebevegelser. Moren kom etter hvert inn og fikk ham vekk. Neste dag gikk fornærmede ned til tiltalte for endelig å få han til å gjøre ferdig det han hadde lovet å skrive i løpet av dagen. I perioden etterpå unngikk hun tiltalte så godt hun kunne. Fornærmede hadde egentlig bestemt seg for ikke å anmelde dette, hun forsøkte å fortrenge det hele og ville bare komme bort. Etter avsluttet videregående skole reiste hun først til ... folkehøyskole og deretter til England for å studere. Hun fikk etter hvert store psykiske problemer og etter et kort opphold i England ble hun hentet hjem av sine foreldre fordi hun var svært deprimert og suicidal. Hun har deretter vært innlagt flere ganger ved psykiatriske institusjoner. Når fornærmede allikevel etter hvert bestemte seg for å anmelde forholdet, er det fordi hun fra en venninne fikk vite at det gikk rykter om at tiltalte igjen hadde forgrepet seg på en elev. Hun ville hindre at dette skulle skje igjen. Forholdet ble anmeldt i oktober 1997. Tiltalte har på sin side forklart at han verken har gjort tilnærmelser eller berørt fornærmede fysisk ut over at han masserte henne i skuldrene. Tiltalte bekrefter at de reiste til Drammen for å arbeide videre og deretter til Hurum. Ved kafebesøket drakk han kun to-tre halvlitere og forklarte for øvrig at han hadde et så vidt høyt alkoholkonsum på den tiden at et slikt konsum ikke gjorde ham beruset. Han var aldri alene med fornærmede ute i Hurum. For øvrig er det svært lytt mellom leilighetene og hans mor og samboer ville ha hørt hvis noe hadde foregått på gjesterommet. Tiltalte ga ellers uttrykk for at han beklaget at han gikk på kafe med fornærmede da det var en policy blant lærerne på skolen at det ikke skulle gå ut med elevene. Det utsagn han kom med da fornærmede skulle forlate skolen refererer seg til dette bruddet på reglene. Når det gjelder hans tidligere forhold har han vært helt åpen rundt dette i forhold til arbeidsgiver. Han har aldri lagt skjul på denne dommen. Han regner også med at forholdet var kjent både blant elever og lærere ved skolen. Tiltalte uttalte også at han har forsøkt å unngå å ha privatelever alene og i det hele tatt komme i situasjoner hvor han har kontakt med yngre jenter alene for å unngå enhver form for mistanke rettet mot seg. Han opplyser videre at han nå mener at han har alkoholforbruket under kontroll. Etter en operasjon i 1995 begynte han med antabus og han har siden bare hatt enkelte sprekker knyttet til den belastningen som denne saken har medført for ham. Når det gjelder bevisvurderingen blir det etter rettens oppfatning et spørsmål om troverdighet. Tiltalte og fornærmede har avgitt vidt forskjellige forklaringer om hendelsesforløpet. Etter en samlet vurdering av bevisene i saken er retten overbevist om at det er fornærmedes fremstilling som er riktig. Retten vil her særlig peke på følgende: For det første foreligger det ikke noe sannsynlig motiv for at fornærmede skal forklare seg usant. Fornærmede hadde ikke kontakt med tiltalte på forhånd og kjente ham ikke. Hun har således ikke motiv for å forsøke å ramme ham på noen måte. Fornærmede har avgitt en konsistent forklaring. Hun har gjentatt denne forklaringen nå mange ganger og har forklart seg på samme måte hver gang. En av fornærmedes venninner har overfor retten forklart at hun utover våren 1995 fikk rede på hva som hadde skjedd fordi fornærmede betrodde seg til henne. Disse betroelsene kom dryppvis og over et lengre tidsrom. Det gikk imidlertid svært lang til før fornærmede anmeldte forholdet. Retten vil peke på at det ikke er uvanlig i overgrepssaker at det er først er når fornærmede kommer i en behandlingssituasjon som fornærmede nettopp gjorde i denne saken, at forholdet blir anmeldt. Både fornærmedes mor og venninne har forklart at fornærmede forandret seg etter at overgrepene skjedde. Hun var svært aktiv og utadvendt før dette skjedde, men endret adferd ut over våren i 1995. Således greide ikke fornærmede å følge opp det arbeidet hun hadde påtatt seg i forbindelse med arrangering av en studietur til England. Fornærmedes mor hadde reagert på at fornærmede ikke var seg selv dagen etter, hadde kastet opp mye i denne perioden og hadde virket helt ute av lage. Tiltalte er på sin side tidligere dømt for overgrep mot mindreårige elever som hadde privattimer hos ham. Men disse forholdene skriver seg imidlertid helt tilbake til begynnelsen av 80-tallet. Det er imidlertid omstendigheter som viser at tiltaltes holdninger på dette området ikke synes å være forandret. Det vises her blant annet til personundersøkelsen hvor det er referert enten fra tiltalte eller tiltaltes lege til tiltaltes dragning til «unge, voksne» jenter med egne problemer. Tiltalte har videre uttalt at han ikke har søkt noen form for behandling eller samtale for problematikken seksuelle overgrep etter dommen i 1985, men at han skriver av seg en god del og har en god støttespiller i sin lege. Det kom også frem opplysninger om at det mellom tiltalte og en annen ung pike som hadde deltatt på hans sommerskole, hadde vært flere stevnemøter. Tiltalte som er beskrevet som en meget karismatisk og tillitvekkende person, har åpenbart hatt en særlig tiltrekning mot sårbare jenter i en utsatt posisjon. Det forhold han nå er tiltalt for ligner således på de forhold som ble omhandlet i den tidligere sak da tiltalte også var i en posisjon hvor jentene på en eller annen måte opplevde at de var avhengig av ham. Fra et profesjonelt forhold går dette etter hvert over i et mer privat og følelsesmessig forhold. Det er ikke grunn til å anta at tiltalte på noen måte har oppført seg fysisk truende, han har oppnådd jentenes tillit og deretter misbrukt denne tilliten til å tilfredsstille egne seksuelle behov. Således synes tiltaltes handlingsmønster overfor fornærmede i denne saken parallelt med handlingsmønsteret fra de gamle sakene i 1985 og også overfor vitnet C. Tiltalte har selv uttalt at han ønsker å unngå å sette seg i en situasjon hvor han kan bli mistenkt for å forgripe seg på ny og har laget seg kjøreregler i den anledning. Det kan i utgangspunktet virke usannsynlig at fornærmede frivillig har blitt med tiltalte hjem på natten til dennes mor i Hurum når hun visste at han tidligere var dømt for overgrep og da allerede hadde forsøkt å forgripe seg på henne. Her legger retten til grunn at fornærmede opplevde å være i en desperat situasjon, hun var fullstendig avhengig av at tiltalte gjorde arbeidet ferdig den kvelden og følte seg «fanget». Til dette kommer at hun åpenbart har opplevd det som umulig å ringe hjem til sine foreldre, da hun var redd for deres reaksjoner. Hun mente å være i en absolutt tvangssituasjon hvor hun var avhengig av tiltalte for nødvendig hjelp samtidig som hun var helt ute av stand til å tenke klart. Det styrker for så vidt fornærmedes forklaring at hun vedstår seg å ha handlet irrasjonelt ved å være med tiltalte først på kafe og deretter hjem til hans bolig til tross for det som skjedde på skolen. Fornærmede har hatt til dels store psykiske problemer. Det har vært satt flere diagnoser på fornærmede. Det er på det rene at de psykiske problemene utviklet seg og kom til overflaten for alvor relativt lang tid etter overgrepene. Selv om fornærmede opplevde at hun hadde problemer hele våren 1995 og skoleåret etter på ... folkehøgskole, var det først da hun reiste til England høsten 1997 at problemene for alvor meldte seg. Det er ikke nødvendig for retten å ta stilling til i hvilken grad de psykiske problemer alene skyldes disse overgrepene eller andre forhold. Retten konstaterer imidlertid at det ikke er kommet frem opplysninger som gir holdepunkter for at det som hun her beskriver skal være resultatet av vrangforestillinger eller erindringsforskyvninger . Retten legger således til grunn at det i gjerningsbeskrivelsens nevnte forhold har funnet sted. Når det gjelder subsumsjonen har retten kommet til at tiltalte har utnyttet sin posisjon som lærer jf strl §198. Det er på det rene at selv om ikke tiltalte hadde fornærmede i sine klasser, er han lærer for henne og alle andre elever ved skolen i lovens forstand. Det er heller ikke relevant hvorvidt overgrepene skal ha skjedd på skolens område eller utenfor skoletiden og utenfor skolens område. Oppdraget som revyinstruktør var riktignok betalt av russestyrene selv og gikk således ikke over skolens budsjett. Det var imidlertid fordi tiltalte var lærer ved skolen at han ble anbefalt til dette oppdraget av rektor. Retten har også kommet til at han utnyttet denne posisjonen i forhold til fornærmede. Det vises til at tiltalte er kjent som en meget dyktig og kompetent pedagog som fornærmede var fullstendig avhengig av i situasjonen. I likhet med byretten mener lagmannsretten at tiltalte som lærer hadde en sterkere autoritet enn han ville hatt dersom han hadde vært en utenforstående instruktør. Når det gjelder de handlinger som retten finner bevist, er de etter rettens oppfatning gjort forsettlig. Når det gjelder handlingene foretatt i bomberommet på skolen, har forsettet omfattet utuktig omgang fordi han har bedt henne om oralsex. Når det gjelder forholdet ute i Hurum, har forsettet vært å oppnå samleie med fornærmede. Befølingen av fornærmedes bryster er i henhold til strl §212 først ledd en fullbyrdet utuktig handling. Dette ble også gjort mot fornærmedes vilje. Retten legger således til grunn at tiltalte blir å dømme for overtredelse av strl §198 jf. §49 samt strl §212 første ledd. Tiltalens post III Aktor nedla påstand om frifinnelse fordi forholdene er foreldet. Straffutmålingen Ved fastsettelsen av straffen kommer strl §62 første ledd til anvendelse. Det vises her til at tiltalte i byretten ble dømt for to overtredelser av vtrl §31 første og tredje ledd, jf §22 første ledd samt overtredelse av vtrl §31 første ledd, jf §24 første ledd første punktum. Tiltalte er tidligere idømt fengselsstraff på 30 dager pluss bot for promillekjøring. De aktuelle tilfellene fant sted i løpet av et døgn. Byretten har lagt til grunn at utåndingsprøven for det første forholdet viste en alkoholkonsentrasjon på 0,784 mg/l som redusert verdi drøyt 30 minutter etter den første kjøring. Blodprøven etter den andre kjøringen viste en minsteverdi på 2,01 promille en halv time etter at tiltalte ble stanset. Vtrl §31 tredje ledd får anvendelse. Det vises også til §31 annet ledd litra c. Disse forhold alene tilsier ubetinget fengselsstraff av noen varighet fordi det dreier seg om høy promille og tredje gangs overtredelse. Når det gjelder overtredelsene av strl §198 og §212 er det lite sammenlignbar rettspraksis. I skjerpende retning legger retten til grunn at det dreide seg om overgrep med et betydelig skadeomfang. Selv om årsaksproblematikken når det gjelder fornærmedes psykiske problemer synes å være sammensatt, er det på det rene at tiltaltes handlinger har bidratt til hennes psykiske problemer. Nettopp fordi fornærmede var i en særlig utsatt posisjon da overgrepene skjedde, er det grunn til å anta at det har gjort større skadevirkninger enn det ellers ville ha gjort. Det er også straffskjerpende at tiltalte tidligere er dømt for seksuelle overgrep. Tiltalte har tilsynelatende ikke ønsket behandling for sine tilbøyeligheter og har heller ikke ut fra det vitner har beskrevet noen innsikt i hvilken potensiell skade slike handlinger fører til overfor jentene. Ved utmålingen har retten sett hen til at det gikk svært lang tid fra overgrepene fant sted til saken ble anmeldt, selv om det har begrenset betydning i denne type sak. Det er også sett hen til at saken har vært gjenstand for betydelig presseomtale og har vært en stor belastning for tiltalte fordi den gamle saken også er trukket inn. Alle forhold tatt i betraktning finner lagmannsretten passende at straffen kan settes til fengsel i fem måneder. For ordens skyld opplyses at tiltalte ikke har sittet i varetekt i anledning saken. Det er også krevet dom for rettighetstap, jf strl §29 nr 1 og 2. Nr 1 refererer til hans nåværende stilling ved Y skole hvor han er suspendert. Nr 2 gjelder fremtidige stillinger. Når det gjelder strl §29 nr 1 mener retten at tiltalte ved de foretatte handlinger vist seg uverdig til den stillingen han hadde som lærer ved Y. Det vises til at dette er en type stilling som i særlig grad krever allmenn tillit og tiltalte innehar etter rettens skjønn ikke den etiske standard som skal til for å fylle en slik lærerstilling. Ved behandlingen av strl §29 nr 2 har retten delt seg i et mindretall og et flertall: Flertallet mener at det er grunn til å frykte at tiltalte igjen vil misbruke sin stilling som lærer. Det forhold at det er mange år mellom de to sakene viser at tiltalte i denne perioden ikke har vist noen endring i sitt handlingsmønster og det er ikke fremlagt opplysninger som tyder på at han er villig til å ta tak i dette problemet. Flertallet vil også peke på at tiltalte har hatt store alkoholproblemer og selv om han går på antabus i dag heller ikke er undergitt behandling for dette problemet. Flertallet har vurdert om det først og fremst er privattimer med enkeltelever han bør forhindres fra å ha, men har kommet til at det ikke er et hensiktsmessig kriterium. Etter flertallets oppfatning begrunner ovenstående at det foreligger allmenne hensyn som krever at tiltalte ikke gis anledning til å være lærer i skolen. Selv om det ikke dreier seg om den mest graverende form for overgrep i denne saken, er det behov for å markere at lærere har et spesielt ansvar. Læreryrket er blant de yrker hvor det i særlig grad er nødvendig at allmennheten kan førte seg trygge på at utøverne har den nødvendige etiske standard. Han fradømmes derfor rett til å være lærer både i forhold til nåværende stilling ved Y og for fremtiden. Hensett til begrunnelsen for rettighetstapet er det ikke grunnlag for å begrense dette i tid. Som det fremgår tidligere i dommen, har tiltalte betydelige kvaliteter som musikk- og sangpedagog og har således flere ben å stå på når det gjelder fremtidig yrkesliv. Mindretallet, bestående av 1 meddommer, mener at A bør dømmes til tap for alltid av retten til å utøve virksomhet ved å gi enetimer til elever så vel offentlig som privat. Hans problem med manglende etiske grenser og dårlig dømmekraft i forhold til elver og andre han instruerer kommer ikke til syne ved gruppe-og klasseundervisning, men når han kommer på tomannshånd med elever. Dersom han fradømmes retten til å være lærer, vil hans muligheter til rehabilitering bli sterkt redusert. Mindretallet ser det som sannsynlig at hans aktivitet med enetimer vil øke ved tap av retten til å være lærer fordi dette vil være en alternativ måte han kan livnærer seg på. Dermed vil også faren for at han vil begå nye overgrep øke. Straffedommen er avsagt med slik dissens som fremgår foran. Oppreisning Spørsmålet om oppreisning til fornærmede er behandlet av rettens juridiske dommere. Innledningsvis ble det fra bistandsadvokaten anført at det borgerlige rettskrav ikke er brakt inn for lagmannsretten. Det er vist til at det borgerlige krav ikke er nevnt spesifikt i ankeerklæringen. Henvisningsbeslutningen la til grunn at det var inngitt anke over bevisbedømmelsen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Til dette anførte forsvarer at det var angitt at det dreide seg om en fullstendig anke og anken må da forstås dithen at den omfatter alle poster i byrettens domsslutning. Lagmannsretten legger grunn at oppreisningskravet ikke var nevnt i anken og følgelig heller ikke omhandlet i henvisningsbeslutningen. Forsvarer må forstås dithen at han i hvert fall ved ankeforhandlingens begynnelse varslet at dette kravet ville bli krevet tatt opp til behandling. Det oppsto også et prosessuelt spørsmål hvorvidt det fra aktors side skulle nedlegges påstand om avvisning av kravet eller om dette kravet overhode ikke var tema for lagmannsretten og at retten således ex officio ikke skulle behandle spørsmålet. Retten vil vise til [[Rt-1997-1643]] og de hensyn som der er nevnt, og bemerker at når tiltalte først bestrider at den straffbare handling er utført, blir det åpenbart at han også bestrider oppreisningskravet. Kravet blir derfor å behandle. Det er kun krevet oppreisning. Kravet er hjemlet i skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3. Retten bemerker at også forsøk omfattes av reglene. Det er klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har begått de beskrevne overgrep overfor fornærmede. Retten finner at oppreisningen skal settes til 25.000 kroner. Ved utmålingen har retten lagt vekt på de momenter som er angitt i skadeserstatningsloven §3-5 første ledd punkt 2. Selv om handlingen isolert sett ikke er så grov, er karakteren av overgrepet grov fordi det dreier seg om utnyttelse av stilling som lærer. Det er også tatt et visst hensyn til tiltaltes økonomi, selv om det må ha mindre betydning i slike saker. Avgjørelsen av oppreisningsspørsmålet er enstemmig. Det er fra aktors side ikke nedlagt påstand om ileggelse av saksomkostninger. Tiltalte har høy gjeldsbyrde og skal sone en straff og vil fordi han mister sin stilling, ha et usikkert inntektsgrunnlag fremover. Han blir derfor ikke ilagt omkostninger, jf strpl §437 in fine. Domsslutning: 1. A født *.*. 1952 dømmes for overtredelser av strl §198, jf §49 og strl §212 første ledd, alt sammenholdt med strl §62 og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Drammen byretts dom av 9 februar 1999 til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder. 2. A født *.*. 1952 frifinnes for tiltalens post III a, b og c. 3. A født *.*. 1952 fradømmes i medhold av strl §29 nr 1 sin stilling som adjunkt ved Y videregående skole. I medhold av strl §29 nr 2 fradømmes han for all fremtid retten til å inneha stilling som lærer i offentlig og privat grunn- og videregående skoler. 4. A født *.*. 1952 dømmes til å betale 25.000 -tjuefemtusen- kroner i oppreisning til fornærmede B født xx.xx.1976. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
