Rediger Høyesterett: Rt-1929-581

Fritekst:

Om denne saks gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til premissene til den av Trondhjems overrett den 7 november 1927 i saken avsagte dom, hvorved blev kjent for rett: «Ved ny beregning av appellantskapet A/S Aalesunds Dampskibsrederis inntekt i inntektsaaret 1924 gis appellantskapet et fradrag i inntekten for tap paa preferenceaktier og laanecertifikater i Aalesunds Handelsbank, stort kr. 1.500.000. Formuesberegningen forblir uforandret. For det skattebeløp med renter og omkostninger som paa dette grunnlag fremkommer som appellantskapets skatt til Aalesunds kommune for skatteaaret 1925/26 stadfesets den paaankede utpantning, hvorimot den forøvrig opheves. Sakens omkostninger opheves». Overrettens dom er av Aalesunds kommune paaanket til Høiesterett med saadan paastand: «I. At den avholdte utpantning og den til grunn for samme liggende ligning stadfestes. II. At Aalesunds Dampskibsrederi A/S tilpliktes at betale Aalesunds kommune sakens omkostninger for overrett og Høiesterett». Innstevnte Aalesunds Dampskibsredei A/S har paastaatt overrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for Høiesterett. Side:582 Der er for Høiesterett fremlagt enkelte nye dokumenter, som det imidlertid ikke finnes nødvendig at omtale nærmere. Høiesterett kommer til samme resultat som overretten og kan i det vesentlige til tre dennes begrunnelse. Man skal tilføie at det her ikke er tale om anvendelsen av skattelovens regel om tap ved avhendelse, men av reglen i §38d. om tap paa utestaaende fordringer i forretningsvirksomhet. Som følge herav kan det ikke opstilles som betingelse for inntektsfradrag ved ligningen, at tapet er konstatert gjennem likvidasjon. Det maa være tilstrekkelig, at det godtgjøres at tapet er lidt og regnskapsført. Overrettens dom vil saaledes bli at stadfeste. Saksomkostningene for Høiesterett finnes appellanten at burde tilsvare. Dommer Bonnevie, som forøvrig er enig med flertallet, antar at det forsaavidt preferenceaktiene angaar ikke kan ansees fastslaatt eller bevist, at disse var verdiløse allerede paa det for saken avgjørende tidspunkt, om det enn maa ansees paa det rene, at deres verdi var sunket. At skattyderen anser aktiene verdiløse og derfor helt avskriver verdien som tap i sine regnskaper kan ikke være bindende for ligningsmyndighetene, hvis skjønn maa være avgjørende saalenge ikke skattyderen har ført fullt bevis for at det er riktig. Dom: Overrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Aalesunds kommune til Aalesunds Dampskibsrederi A/S kr. 400. Av overrettens dom: - - - I selvangivelsen for aaret 1924 opga appellanten en nettoformue av kr. 3.141.850. I en i forbindelse med selvangivelsen avgitt tilleggsopgave førte appellanten op en inntekt for aaret 1924 av kr. 150.803,39 eller avrundet kr. 150.900, hvorfra blev fratrukket paa preferenceaktier og certifikater i Aalesunds Handelsbank kr. 1.500.000, saaledes at der fremkom et underskudd paa kr. 1.349.100. Ligningsraadet godtok ikke denne inntektsopgave, idet det nektet at fratrekke det opførte tap paa preferenceaktier og certifikater og lignet selskapet efter en aarsinntekt av kr. 150.900 (eller efter gjennemsnittsligning kr. 69 800). - - - Til forklaring av det opførte fradragsbeløp anfører appellanten i sin procedyre: I 1921 satte rederiet inn i Aalesunds Handelsbank et beløp paa ca. kr. 3.000.000, der for alt vesentlig var assuransesum for D/S «Ontaneda» som forliste i januar nevnte aar. Tidene var imidlertid dengang saadanne skibsprisene gikk stadig nedover - at rederiet fant at ville vente med at kjøpe ny tonnage, og pengene blev derfor staaende i banken i paavente av forandrede tider. Imidlertid kom Aalesunds Handelsbank i betalingsvanskeligheter, og banken blev rekonstruert, hvorunder innskyterne maatte ta preferenceaktier og certifikater for en del av sitt tilgodehavende. Saaledes maatte Aalesunds Dampskibsrederi ta av sitt innskudd for kr. 750.000 i preferenceaktier og for kr. 750.000 i certifikater. (Spørsmaalet om tegning av aktiene og laanecertifikatene blev forelagt generalforsamlingen, der godkjente tegningen). Disse preferenceaktier skulde banken være forpliktet til at innfri igjen i løpet av 10 aar, og de var Side:583 fortrinsberettiget til utbytte beregnet efter den i regnskapsaaret gjennemsnittlig gjeldende sparebankrente i Aalesund, kumulativt beregnet. Certifikatene eller laanebevisene skulde være prioritert efter preferencekapitalen, men foran den ordinære kapital, der ansaaes helt tapt. Banken hadde ingen innløsningsplikt like overfor disse laanebeviser og heller ingen renteplikt. Derimot kunde der utbetales en rente svarende til den gjennemsnittlige innskuddsrente naar bankens overskudd efter fornødne avskrivninger og avsetninger efter Norges Banks bestemmelse ga anledning dertil, og naar Norges Banks direksjon samtykket heri. Disse preferenceaktier og disse cerfifikater var i 1924 anset helt tapt, idet banken da paany maatte innstille og overgaa til offentlig administrasjon. Aalesunds Dampskibsrederi maatte derfor i regnskapet for 1924 avskrive disse kr. 1.500.000 som tapt av sitt oprinnelige innskudd i Handelsbanken. Avskrivningen foregikk paa den maate, at man først tok aarets fortjeneste ifølge driftsregnskapet og avskrev tapet deri, og resten blev tatt av aktiekapitalen, der blev tilsvarende nedskrevet. Tapet er gjennemført i selskapets bøker for 1924. Innstevntes innsigelser mot det av appellanten opførte fradrag gaar ut paa følgende: Tap som følge av likvidasjon av verdipapirer - hvortil preferenceaktier og laanebevis hører - har efter den forandring byskattelovens §37 fikk ved lov av 22 februar 1921 ikke nogen innflydelse paa inntektsansettelsen (med mindre avhendelsen inngaar under vedkommendes næring). Og omhandlede fradrag gjelder ikke et næringstap, d. v. s. tap i direkte næringsmessig omsetning, men er et tap ved kapitalanbringelse. et ublandet formuestap. - - - Ogsaa i saa fall vil de det ha vært naturlig at betrakte tapet som et rent formuestap. Det var som en formuesanbringelse pengene var satt inn der, og formuesmidler som var anbragt der. Innskuddet hadde staatt i banken i aarevis og grunnen hertil var ogsaa, at rederiet vilde støtte Aalesunds Handelsbank. - - - jeg finner at appellanten maa være berettiget til at fratrekke inntekten det omhandlede tap paa preferenceaktier og laanebevis. Efter det oplyste anser jeg paa det rene, at der her ikke foreligger almindelig aktietegning for at gjøre formuen fruktbringende, men at selskapet tok preferenceaktier og laanebevis for at redde sine penger. Appellanten antas at maatte gis medhold i, at det kun er en rent formell overførsel til aktier og laanebevis der her er foregaatt og at saavel preferenceaktiekapitalen som laanebeviskapitalen i realiteten er at betrakte som innskudd. Og da innskuddet vedkom forretningen og var beregnet paa at anvendes i denne, finnes det omprocederte inntektsfradrag at ha hjemmel i byskattelovens §38d, - kfr. Finansdepartementets i Lovtidende for 1924 side 283 inntatte skrivelse av 28 juni s.a. Jeg finner efter det dokumenterte ikke noget som støtter innstevntes paastand om at innskuddet utgjordes av beløp som appellanten tidligere hadde faatt inntektsfradrag for ved avsetning til klassifikasjonsfond eller lignende (byskattelovens §38 i). Tapet antas at maatte kunne fretrekkes i 1924, da det efter det oplyste innen utgangen av dette aar, da Aalesunds Handelsbank gikk under administrasjon, maa ansees for at ha vært paa det rene, at bankens preferencekapitall og laanecertifikatkapital var tapt, jfr. bankchef Nielsens erklæring. At likvidasjonen - hvorved tapet blev definitivt konstatert, først fant sted i 1925, kan neppe være avgjørende. - - - Ludvig Munthe. Olaf Smedal. Gerh. Klouman. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt