Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Den 22 februar 1926 blev utpantning holdt hos A/S Katfos Cellulosefabrik for herredsskatt til Modum kommune for skatteaaret 1925/26. Ved Oslo overretts dom av 5 august 1929 blev utpantningen stadfestet. Saksomkostninger blev ikke tilkjent. A/S Katfos Cellulosefabrik har paaanket overrettens dom til Høiesterett og paastaatt utpantningen underkjent og sig tilkjent saksomkostninger for overrett og Høiesterett. Innstevnte, Modum kommune, har nedlagt saadan paastand: «I. Prinsipalt: At den paaankede utpantningsforretning og den til grunn for samme liggende ligning stadfestes. II. Subsidiært: At den paaankede utpantningsforretning stadfestes for det beløp med renter som fremkommer ved ny ligning, hvorunder appellantskapets inntekt for 1922 opføres i gjennemsnittsberegning med null. III. At innstevnte Modum kommune i begge tilfelle tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett». Angaaende saksforholdet henvises til overrettens domsgrunner. Der er for Høiesterett fremlagt en del nye dokumenter, som ikke finnes at være av betydning for sakens avgjørelse. Utpantningen er holdt for A/S Katfos Cellulosefabriks inntektsskatt for skatteaaret 1925/26 beregnet efter gjennemsnittsinntekten for aarene 1922, 1923 og 1924. Tvisten innskrenker sig til ansettelsen av inntekten for aaret 1922 og gjelder spørsmaalet om, hvorvidt et beløp av kr. 1.581 164.43 som i 1922 blev eftergitt av en del kreditorer og avskrevet i Katfos' regnskaper, helt eller delvis kan opføres som inntekt. Angaaende spørsmaalet om hvorvidt Katfos overhodet har adgang til i nærværende sak at faa prøvet lovligheten av ansettelsen av inntekten for 1922 kommer Høiesterett til samme resultat som overrettens flertall. Det er paa det rene at gjennemsnittsberegningen baade for treaarsperioden 1920-1922 (ligningen for skatteaaret 1923/24) og for perioden 1921-1923 (ligningen for 1924/25) viste underskudd, og at det er først for skatteaaret 1925/26 at Katfos overhodet er avkrevet skatt paa grunnlag av inntektsansettelsen for aaret 1922. Det er videre paa det rene at Katfos i 1923 protesterte mot ligningsraadets opstilling av inntekten for 1922 og tok forbehold om «at faa saken videre behandlet i henhold til loven». Det var imidlertid først i forbindelse med ligningen for skatteaaret 1925/26 at der for Katfos opstod en aktuell rettslig interesse i at faa angrepet ligningsraadets Side:1251 inntektsansettelse for 1922, som forsaavidt angaar de to tidligere skatteaar (1923/24 og 1924/25) ikke hadde dannet grunnlag for noget skattekrav mot selskapet. Under disse omstendigheter maa der være adgang for Katfos til at faa prøvet lovligheten av inntektsansettelsen for 1922 i forbindelse med ligningen for skatteaaret 1925/26. De av innstevnte paaberopte høiesterettsdommer i [[Rt-1923-96]], [[Rt-1925-244]] og [[Rt-1929-743]] finnes ikke at være avgjørende for nærværende sak, som angaar et i faktisk henseende forskjellig forhold. Hvad dernest angaar spørsmaalet om hvorvidt der er lovlig adgang til at beskatte som inntekt det beløp paa kr. 1.581 164.43, som i 1922 blev eftergitt av en del kreditorer, kommer Høiesterett til et annet resultat enn overretten. Man henviser til Høiesteretts dom i [[Rt-1928-371]], hvor det er antatt at den fordel en skattepliktig opnaar ved eftergivelse av sin gjeld, ikke kan beskattes som inntekt, samt til [[Rt-1930-328]], hvor det uttales at det i denne henseende finnes at være uten betydning, at den eftergitte fordring har vært bragt i fradrag ved ligningen av næringsinntekten for et tidligere aar. Overensstemmende med den rettsopfatning som har funnet uttrykk i disse dommer antar man, at det i nærværende sak eftergitte beløp kr. 1.581 164.43 ikke kan beskattes som inntekt. Den av innstevnte paaberopte omstendighet at der i det foreliggende tilfelle skal foretas gjennemsnittsligning, samt at det eftergitte beløp er ført til inntekt i Katfos' regnskaper, finnes ikke at kunne medføre en annen rettslig bedømmelse av forholdet. Den dom i [[Rt-1929-299]], som overretten henholder sig til, gjaldt et i faktisk og rettslig henseende forskjellig forhold, nemlig spørsmaalet om hvorvidt der er lovlig adgang til at beskatte et til skattedebitor innbetalt erstatningsbeløp for tap som var ført til fradrag i en tidligere ligning. Subsidiært og uten protest fra appellantens side har innstevne for Høiesterett fremsatt en ny paastand, som ikke var fremsatt for og behandlet av overretten, nemlig at den fordel som gjeldseftergivelsen medførte for Katfos, skal tas i betraktning til likvidasjon av underskuddet i 1922, saaledes at dette aar opføres i gjennemsnittsligningen med en inntektsansettelse lik null. Det anføres at selv om man ikke vil beskatte denne fordel som positiv inntekt, maa man ihvertfall anvende den til at utligne avskrevet tap, idet man ellers vilde komme til at operere med fiktive tap, som i virkeligheten er ophevet ved gjeldseftergivelsen. Høiesterett finner ikke at kunne gi innstevnte medhold i denne paastand. Det er paa det rene at det tap som gav anledning til gjeldseftergivelsen, opstod i 1921, og at eftergivelsen fant sted i 1922. Skulde man, overensstemmende med innstevntes paastand, anvende det eftergitte beløp til utligning av tap opstaatt i 1922, vilde man i virkeligheten, om enn ad en omvei, opføre til inntekt i ligningen en del av det eftergitte beløp, nemlig saa meget som nødvendig til utligning av tapet. Dette kan imidlertid ikke finnes at stemme overens med den av Høiesterett hevdede opfatning, at den fordel en skattepliktig opnaar ved eftergivelse, ikke kan danne Side:1252 grunnlag for inntektsbeskatning. Hvorledes forholdet vilde være at bedømme, hvis gjeldseftergivelsen hadde referert sig til tap i de aar som omfattes av gjennemsnittsperioden, er det unødvendig at komme inn paa. Skal, som foran antatt, ingen del av det eftergitte beløp kr. 1.581 164.43 opføres som inntekt, er det paa det rene at gjennemsnittsligningen for treaarsperioden 1922-1924 (skatteaaret 1925/26) vil vise underskudd, saaledes at der ingen inntekt blir til beskatning. Overensstemmende hermed vil appellantens paastand bli at ta til følge. Modum kommune finnes at burde tilsvare appellanten sakens omkostninger for begge retter. Dom: Den paaankede utpantning opheves. I saksomkostninger for overretten og Høiesterett betaler Modum kommune til A/S Katfos Cellulosefabrik kr. 900. Av overrettens dom: A/S Katfoss Cellulosefabrik har for overretten innanket en den 22 februar 1926 avholdt utpantning, ved hvilken Modum kommune blev gitt utlegg for selskapets herredsskatt for 1925-26 kr. 37.260,90. - - - Cellulosemarkedets sammenbrudd i 1921 voldte A/S Katfoss Cellulosefabrikk betydelig tap, særlig paa tømmer, hvorav ved aarsskiftet 1921-22 haddes en beholdning av 41.000 tylfter, hvorpaa blev avskrevet som tap ca. kr. 2.250 000. Hertil kom avskrivninger paa cellulose og papir, hvis produksjonspris laa høiere enn markedsprisene, ialt et tap av tilsammen kr. 2.999 443.16. I 1922 gikk tømmerkreditorene inn paa. at ta 45 pct. av sitt tilgodehavende som full dekning. En ordning av bankgjelden med tilveiebringelse av ny kapital gjennemførtes ogsaa i 1922. I regnskapet for 1922 opførtes til debet i gevinst- og tapskonto foregaaende aars tap kr. 2.999 443.16 og til kredit: «Diverse kreditorer avskrevet 1 581164.43». Ennvidere var opført som avskrivning paa aktiekapitalen, paa fonds og paa fabrikkanlegg og boliger ialt kr. 853.778,73. I bemerkninger av 30 april 1923 til selvangivelsen for 1923-24, ved hvilken dette regnskap fremlas, fremholdt Modum ligningsraad, at tapet i 1921 maatte utgaa, mens der maatte tas til inntekt, hvad der var opført som avskrevet paa kreditorer kr. 1.581 164. Herved vilde fremkomme en fortjeneste for aaret 1922 stor kr. 340.972 istedenfor efter regnskapet et underskudd av kr. 895.696,98 A/S Katfoss fant i sitt svar av 26 mai s.a. opstillingen uberettiget og fremgangsmaaten urimelig. Ligningsvesenet fastholdt imidlertid sin opfatning. Ligningen for 1920 og 1922 viste overskudd, men paa grunn av det store underskudd i 1921 paa henved 3 millioner blev der ved gjennemsnittsligningen for 1922 (1923-24) ingen skatt at utligne for dette aar. Katfoss innbragte derfor ikke sine innsigelser mot ligningen for 1922 for retten. I det følgende aar 1923 (1924-25) og 1924 (1925-26) viste ligningen for det enkelte aar overskudd. Ved ligningen for 1925-26 virket ikke lenger det store tap i 1921 (1922-23). Gjennemsnittet for 1923-24, Side:1253 1924-25 og 1925-26 gav for Katfoss en inntekt av kr. 206.571, og av dette beløp blev Katfoss lignet i skatt. Katfoss gjorde mot denne ligning gjeldende, hvad der var fremholdt mot ligningen i 1922 (1923-24), og at der i dette aar skulde være regnet med underskudd, hvorefter Katfoss skulde være fri for skatt ogsaa i 1925-26 efter gjennemsnittsligning. - - - Videre henholder kommunen sig til en uttalelse fra ligningschefen i Oslo av 30 juni 1927, tiltraadt av ligningsraadet i Oslo, hvori uttales, «at eftergivelse av gjeld ikke er inntekt efter §36, og den ved en almindelig akkord opnaadde gjeldsreduksjon er da heller ikke i og for sig inntekt. Er imidlertid i et næringsregnskap gjelden helt eller delvis tidligere utgiftsført f.eks. i anledning av vareinnkjøp, blir denne (tidligere utgiftsførte) gjeld at tilbakeføre over gevinst- og tapskonto, altsaa regnskapsmessig til inntekt med det beløp av det samlede akkordbeløp, der forholdsvis faller paa denne del av gjelden. Avskrivning for tap paa varer etc. gaar sin gang ved siden av, og gjennemsnittsligningen avbrytes ikke». Kommunen har fremhevet, at - - - det tidligere bokførte underskudd kr. 2.999 443.16 nøie henger sammen med den bokførte eftergivelse av gjeld kr. 1.581 164.43. Utgiftene er kommet med i regnskapet med de oprinnelige, men ikke endelige beløp, og da maa ogsaa eftergivelsen tas i betraktning, naar den kommer. Graden av debitors insolvens har intet med det foreliggende spørsmaal at gjøre. Gaar han konkurs, opnaar han ingen eftergivelse, hvad han derimot gjør ved akkord, og det er denne fordel, som skal komme i betraktning ved ligningen. - - - Modum har anført, at det i det foreliggende kun er spørsmaal om næringsdrivende med bokførselsplikt og gjennemsnittsligning. Der fremheves det urimelige i, at store underskudd, som en næringsdrivende har hatt i 2 aar, skal regnes med i sin fulle tyngde i det 3dje aar, da han opnaar akkord, mens eftergivelsen eller den ved akkorden opnaadde fordel ikke skal komme i betraktning og saaledes trekke med sig store tap lenge efter, at disse er borte, naar ikke akkordfordelen samtidig skal komme med ved inntektsberegningen. - - - Jeg finner at maatte tiltrede de betraktninger om sakens hovedspørsmaal, som er fremholdt fra Modums side, hvilke jeg finner overensstemmende med, hvad der maa antas at ligge til grunn for byskattelovens §40,2. Efter at procedyren i saken er avsluttet, er der i Høiesterett avsagt en dom av 13 mai 1929, [[Rt-1929-299]]. Tilfellet er i de vesentlige punkter parallelt med den foreliggende sak. - - - Jeg finner herved bestyrket den opfatning, som er gjort gjeldende av Modum kommune, og vil derfor votere for stadfestelse av utpantningsforretningen. - - - E. Holtan. Innstevnte har gjort gjeldende, at appellanten overhodet ikke har adgang til at gjenopta spørsmaalet om lovligheten av ligningen for 1922. Heri er jeg ikke enig, idet jeg henholder mig til, hvad der hevdes av advokat Grøn Lund i [[Rt-1924-33]], spesielt under punkt 2. Forøvrig er jeg i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. W. G. Winsnes. Enevold Borch. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
