Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Næss: I denne sak blev av byfogden i Fredrikshald den 21 juli 1923 avsagt kjennelse i anledning av paastand om at saken skulde avvises som henhørende under voldgift. Ved kjennelsen blev saken tillagt fremme, og derefter blev av byfogden den 14 juli 1925 avsagt dom, hvorved saaledes blev kjent for rett: «Kontracitanten, Kommanditaktieselskapet J. T. Halvorsen, bør til hovedcitanten, byggmester Olsson, betale: 1. Kr. 5.421,05 med 4 pct. herav fra 4 mai 1921 til betaling skjer. 2. Erstatning efter uvillige menns skjønn optatt paa partenes felles bekostning for a. den under saken omhandlede prisstigning paa materialer og arbeidslønn med mesterpenger - skjønnet begrenset opad til kr. 20.808,70, b. de under saken omhandlede ekstraarbeider - skjønnet begrenset opad til kr. 18.679,96 med 4 pct. renter av skjønnsbeløpene fra 4 mai 1921 til betaling skjer. Forøvrig bør partene for hinannens tiltale i denne sak fri at være. Sakens omkostninger opheves saavel i hoved- som kontrasøksmaal». Denne dom blev av begge parter innbragt for Oslo overrett, og av Halvorsen blev tillike kjennelsen appellert. Overretten avsa den 26 juli 1926 kjennelse, hvorved saken blev tillagt fremme, og derefter under 27 februar 1928 saadan dom: «J. T. Halvorsen, Kommanditaktieselskap, bør til byggmester Nils Olsson betale kr. 24.640,06 med 4 av hundre i aarlig rente fra 4 mai 1921 til betaling skjer. Forøvrig bør partene for hinannens tiltale i denne sak fri at være. Sakens omkostninger for underretten og overretten opheves i saavel hoved- som motsøksmaalet». Overrettens dom er avsagt under dissens, idet førstvoterende ogsaa tok til følge hovedappellantens paastand paa erstatning efter skjønn for fordyrelse av materialer og arbeidslønn, innbefattet mesterpenger, paa grunn av at det i saken omhandlede byggverk istedenfor medio januar 1920 først kunde paabegynnes i juni samme aar, erstatningen begrenset til maksimum kr. 20.808,70 med 4 pct. renter av skjønnsbeløpet fra 4 mai 1921. Overrettens dom er fra begge sider innbragt for Høiesterett. Kontraappellanten, Halvorsen, har derhos uttatt kontinuasjonsstevning, hvorved han ogsaa har innbragt den av overretten avsagte kjennelse, og har begjært det der behandlede avvisningsspørsmaal preliminært avgjort. Han har herunder nedlagt saadan paastand: «At saken avvises fra retten, og at Nils Olsson tilpliktes til innstevnte at utrede sakens omkostninger, kost og tæring for alle retter». Hovedappellanten, byggmester Olsson, paastaar saken fremmet. Side:99 Avvisningsspørsmaalet er alene reist i hovedsøksmaalet, men kontrasøksmaalet staar forsaavidt i samme stilling og vil følge hovedsøksmaalets skjebne. Jeg er i dette spørsmaal kommet til et annet resultat enn de foregaaende retter. Idet jeg angaaende saksforholdet henviser til premissene for de avsagte dommer og kjennelser, skal jeg derom bemerke: Spørsmaalet er om de mellem partene opstaatte tvistigheter er, saaledes som det sies i kontraktens §11, «tvistigheter om forstaaelsen av kontrakten», hvilket spørsmaal underretten med tilslutning av overretten har besvart benektende, men som jeg antar bør besvares bekreftende. Et av de viktigste tvistepunkter i hovedsøksmaalet gjelder spørsmaalet om der er opstaatt forsinkelse med arbeidets utførelse, og om der tilkommer byggmesteren erstatning for følgene derav, navnlig med hensyn til fordyrelse paa grunn av prisstigning. Jeg kan ikke innse annet enn, at dette spørsmaal likefrem angaar forstaaelsen av den bestemmelse i kontrakten som omhandler tiden for arbeidets paabegynnelse og fullførelse, nemlig § s. 1 denne paragraf bestemmes at «arbeidet paabegynnes umiddelbart efterat grunnmure og fundamenter er ferdige og avsynet», og at «bygningen forutsettes ferdig til avlevering i ren gjort stand med pussede vinduer og nøkkel i døren, ferdig til benyttelse senest 100 arbeidsdager efter fundamentenes fullførelse og godkjennelse». Spørsmaalet om forsinkelsen og dens følger blir da likefrem et spørsmaal om fortsaaelsen av disse bestemmelser. Under tvisten herom er det av byggmester Olsson paastaatt, at fundamentene skulde vært ferdige 40 dager efterat tomten var disponibel, for hvilken paastand han henviser til den samtidig oprettede kontrakt mellem Halvorsen paa den ene side og Johan Dahlkvist og A. Karlsen paa den annen side angaaende grunn- og fundamenteringsarbeidene. At Olssons paastand her støtter sig til innholdet av den annen kontrakt er ikke til hinder for at tvisten angaar forstaaelsen av §5 i hans egen kontrakt eller i sammenheng dermed beviset for, at det med det der angitte tidspunkt siktes til den i den annen kontrakt angitte termin. I det hele tatt antar jeg at den omhandlede voldgiftsklausul i §11 er saa at forstaa, at partene har villet ha avgjort ved voldgift hvilke rettskrav der efter kontrakten til kommer enhver av dem, og at de ikke bare har villet ha en ordfortolkning av kontraktens bestemmelser. Det staar da klart for mig, at foruten tvisten om opstaatt forsinkelse av arbeidet og om følgene derav ogsaa de øvrige tvistigheter i saken maa høre under voldgiftsrettens kompetanse. Blandt de øvrige tvistigheter er navnlig Olssons krav paa betaling for ekstraarbeide. Enten maa det herfor alene til komme byggmesteren godtgjørelse under den fikserte kontraktssum, eller det maa ydes et tillegg i henhold til bestemmelsene i kontrakten om ekstraarbeide, og tvisten kan da ikke undgaa at komme inn under, hvad der gjelder efter den rette forstaaelse av kontrakten i saa henseende. Et annet tvistepunkt angaar betimeligheten av arkitektens levering av tegninger og beskrivelser. Spørsmaalet Side:100 herom angaar saavidt skjønnes spørsmaalet om forsinkelse av byggearbeidet, som jeg allerede har behandlet, og jeg henholder mig til hvad jeg derom har anført. Det samme gjelder spørsmaalet om rentetap paa grunn av forsinkelsen. Endelig er det tvist i anledning av byggherrens bestilling av vinduer og dører fra Sverige og angaaende ekstraarbeide i anledning av avhøvling av vinduene. Ogsaa denne tvist maa klarlig angaa partenes rettigheter og forpliktelser efter kontrakten og maa saaledes sies at angaa dennes forstaaelse. Jeg har hermed nevnt de hovedspørsmaal som saken angaar. Om der maaskje maatte foreligge andre mindre spørsmaal ved siden herav, som maatte vise sig at ligge utenfor voldgiftsrettens kompetanse, vil avgjørelsen ikke av den grunn kunne bli en annen, idet jeg antar at det har vært partenes mening at saken i sin helhet skulde behandles for ett og samme forum. Jeg har ogsaa forstaatt prosedyren saaledes, at det er overensstemmende med den at innta dette standpunkt. Saken antas saaledes at henhøre under voldgiftsrettens kompetanse. Jeg henviser til de to høiesterettsdommer i [[Rt-1920-149]] flg. og [[Rt-1923-508]] flg., som jeg finner at være av nogen interesse for avgjørelsen i denne sak. Idet saken saaledes vil bli at avvise fra retten som henhørende under voldgift, antar jeg at hovedappellanten maa tilsvare saksomkostninger for alle retter. Dom: Saken avvises fra underretten. 1 saksomkostninger for alle retter betaler byggmester Nils Olsson til J. T. Halvorsen, Kommanditaktieselskap, nu konsul Marcus Halvorsen, kr. 2.000. Dommer Schjelderup: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Paulsen, Aars, Broch, ekstraordinær dommer overrettsdommer Winsnes og dommer Backer: Likesaa. Av underrettens kjennelse: - - - Paastanden om avvisning grunnes paa en voldgiftsavtale som inneholdes i §11 i forannevnte mellem partene 4 november 1919 oprettede kontrakt og som lyder saaledes: «Opstaar tvistigheter om forstaaelsen av kontrakten for mindre tvistigheter og økonomiske spørsmaal inntil kr. 500 avgjøres dette av en av partene paa forhaand valgt opmann. Større vanskeligheter henvises til avgjørelsen av den faste tekniske voldgiftsrett. Opmannen, resp. voldgiftens kjennelse, er innappellabel for begge parter. Skjønnet betales av den tapende part.» Innstevnte hevder at efter denne bestemmelse skal tvistigheter som den foreliggende sak avgjøres av den faste tekniske voldgiftsrett i Kristiania. - - - Citanten hevder at saken maa fremmes for retten. Den paaberopte voldgiftsbestemmelse har efter sammenhengen øiensynlig ikke siktet til eller er anvendelig paa den opstaatte tvist. Citanten finner i saa henseende kontraktens egen ordlyd avgjørende, idet dens §11 kun taler om tvistigheter om kontraktens forstaaelse, altsaa ikke om forhold som ligger forut for Side:101 og utenfor kontrakten. Bestemmelsen har, mener citanten, naturlig sin anvendelighet begrenset til faglige tekniske spørsmaal, angaaende byggemaaten, materialenes brukbarhet etc. §11 omtaler derfor ogsaa voldgiften som «skjønnet». Tvisten gjelder imidlertid den stedfunne forsinkelse og følgene herav, altsaa et forhold som kontrakten ikke har forutsatt og følgelig heller ikke har bestemmelse for, - et spørsmaal, som forøvrig ogsaa efter sin art er et rent rettsspørsmaal, som en teknisk voldgiftsrett absolutt ingen særlige forutsetninger har for at kunne bedømme. At opstykke saken saaledes at en del skulde behandles av domstolene, en del av voldgiftsretten vilde, sier citanten, medføre et brudd paa reglen om en samlet paadømmelse - et brudd paa den fornødne oversikt og rent ut sagt rettsusikkerhet. - - - Retten skal bemerke: Den omprocederte voldgiftsavtale finnes som nevnt i kontraktens §11. I denne første passus heter det: «Opstaar tvistigheter om forstaaelse av kontrakten for mindre tvistigheter» osv. Naar derfor i paragrafens annen passus staar: «Større tvistigheter henvises til avgjørelse av den faste tekniske voldgiftsrett», finner retten det, efter den naturlige sammenheng ikke tvilsomt, at meningen er at det ogsaa for større tvistigheter er underforstaatt «om forstaaelsen av kontrakten». - - - Retten kan ikke finne at den foreliggende sak dreier sig om tvistigheter om forstaaelse av kontrakten. Efter de foreliggende oplysninger dreier saken sig om den for citanten stedfunne forsinkelse og følgene herav, og der er i hvert fall ikke fra nogen av partenes side - saaledes heller ikke fra innstevntes - paavist noget punkt i kontrakten som er omtvistet, og hvis forstaaelse skulde bringes paa det rene. Hadde voldgiftsavtalen lydt saaledes at enhver tvist, som maatte opstaa mellem partene i anledning av kontraktsforholdet, skulde avgjøres ved voldgift, vilde spørsmaalet stillet sig anderledes. Men som bestemmelsen nu lyder kan den ikke utvides ved fortolkning. At en voldgiftsavtale maa forstaas strengt efter sitt innhold, er klart all den stund der treffes en saa viktig bestemmelse, som at la andre enn domstolene avgjøre lov og rett. Og at man ikke først skulde være forpliktet til at innbringe saken for voldgiftsretten og la den treffe bestemmelse om, hvad den fant hørte under sig, og saa innbringe resten for domstolen synes innlysende. - - - Av underrettens dom: Ved kontrakt av 4 november 1919 paatok byggmester Nils Olsson sig at opføre for kommanditaktieselskapet I. T. Halvorsen en tilbygning til firmaets eldre fabrikkbygning for en anbudssum av kr. 128.561 - med tillegg efter dagens priser for ekstraarbeide. Olssons anbud omfattet alt murstensarbeide (teglmur), jernarbeide, trearbeide og blikkenslagerarbeide med tillegg av materialer. Angaaende tiden for arbeidet bestemmer kontraktens §5 at det skulde paabegynnes umiddelbart efterat grunnmurer og fundamenter var ferdige og avsynet. Om fundamenteringsarbeidet hadde firmaet I. T. Halvorsen avsluttet kontrakt - ogsaa av 4 november 1919 - med graastensmurerne Dahlkvist og Karlsson efter en anbudssum av kr. 31.439 - hvorhos det i denne kontrakt var uttrykkelig bestemt at arbeidet skulde være ferdig til godkjennelse 40 arbeidsdager efterat tomten var disponibel, idet dog nogen forlengelse av arbeidsperioden innrømmedes, forsaavidt noget uberegnelig med vann eller lignende inntraff. Side:102 Det viste sig imidlertid ved nærmere undersøkelse, som paa forhaand ikke var foretatt grundig nok, at grunnens naturlige beskaffenhet nødvendig gjorde at hele fundamenteringsarbeidet maatte legges over i et helt annet plan, idet der maatte bygges jernbetongplate under hele bygningen. - - - Ved den helt nye form for fundamenteringsarbeidet, som der oven i kjøpet blev klusset med ved et eller flere mislykkede tiltak, gikk der lang tid hen, saaledes at Olsson istedetfor som forutsatt at komme igang med sitt arbeide i januar 1920 først kunde paabegynne dette den 7 juni 1920. Forsinkelsen hadde betydelige økonomiske følger, idet prisene steg saavel paa materialer som paa arbeide. Ytterligere forsinkelser og fordyrelser fulgte av den fungerende arkitekts undlatelse av i tide at gi anvisninger og detaljtegninger. - - - I de omskrevne anledninger holder byggmester Olsson firmaet I. T. Halvorsen ansvarlig. Olssons arbeide er ferdig og avsynet, og bygningen er tatt i bruk, hvorefter Olsson har innsendt til firmaet en spesialisert regning utvisende en rest tilgodehavende for ham av kr. 45.448,76. - - - Innstevnte paastod prinsipalt saken avvist og sig tilkjent kost og tæring, men ved rettens kjennelse av 21 juli 1923 blev saken fremmet. Innstevnte har derefter reist kontrasøksmaal og gir i sin klage saadan fremstilling av dette: «Den 4 november 1919 blev oprettet kontrakt mellem I. T. Halvorsen skotøifabrikk, kommanditaktieselskap og byggmester Nils Olsson om opførelse av en tilbygning til Halvorsens skofabrikk. Kontrakten gikk ut paa at bygget skulde være ferdig paa 100 dager efterat fundamenteringen var avsynet, hvilket skjedde den 25 mai 1920. Da denne bygge tid ikke paa langt nær blev overholdt, idet fabrikken paa grunn av Olssons forsinkelse først kunde overtas den 22 februar 1921, bevirket dette store tap for Halvorsen paa grunn av at den fikk arbeidsstans midt i sesongen og paa grunn av prisfallet. Det samlede tap utgjør minst kr. 65.870. Halvorsen er villig til at la tapet avgjøres ved skjønn.» - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
