Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Ved Oslo byretts dom av 28 september 1929 blev kjent for rett: «For citanten kaptein L. Meltzers vedkommende blir der for budgettaaret 1925/26 at foreta ny statsskattligning paa grunnlag av en ansettelse av kr. 2 1.35000 i formue og kr. 100.008 i inntekt. Innstevnte, Finansdepartementet, bør til citanten tilbakebetale, hvad denne efter resultatet av den nye ligning viser sig at ha innbetalt for meget i statsskatt for nevnte aar med tillegg av renter efter en rentefot motsvarende Norges Banks rente for kassakredittlaan til enhver tid, av kr. 19612 for tidsrummet 18 september-21 november 1925, samt av det forøvrig for meget betalte henholdsvis fra 18 september 1925 og 30 september 1926 til betaling skjer. Forøvrig bør innstevnte for citantens tiltale i denne sak fri at være. Sakens omkostninger opheves». Finansdepartementet har paaanket dommen til Høiesterett, hvor der for departementet er nedlagt paastand om, at departementet frifinnes mot til kaptein Meltzer at betale det beløp som fremkommer naar den skattbare inntekt nedsettes med kr. 9000 + kr. + 1142 + kr. 2774.38 + 4350, samt at kaptein Meltzer tilpliktes at betale saksomkostninger, herunder salær til regjeringsadvokaten for byrett og Høiesterett. Innstevnte kaptein L. Meltzer har nedlagt saadan paa stand: «Prinsipalt: At byrettens dom stadfestes. Subsidiært: At Finansdepartementet tilbakebetaler til kaptein L. Meltzer det beløp som han efter ny ligning har betalt for meget i statsskatt for aaret 1925/26 (inntektsaaret 1924, hvorunder fragaar kr. 10.142, og hvorunder likvidasjonsgevinsten ved salget av 43 1/2 aktie i A/S Koncertpalæet blir at fastsette efter ny vurdering under hensyntagen til de nevnte fradrag i gevinsten og ny verdiansettelse av Side:87 aktiene pr. 1 juli 1921 og forøvrig med renter som i Oslo byretts dom fastsatt, samt for begge tilfelle at Finansdepartementet betaler sakens omkostninger for Høiesterett». Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til byrettens domsgrunner. For Høiesterett har Finansdepartementet frafalt sin tidligere innsigelse forsaavidt angaar paastanden om fradrag i den skattbare inntekt av kr. 1142. De beløp kr. 2774.38 og kr. 4350 som Finansdepartementet forøvrig erkjenner til fradrag, faar bare interesse hvis man kommer til det resultat at likvidasjonsgevinstea kr. 117.450 ikke kan fradras i sin helhet. Efter ankemaaten og hvad der foreligger for Høiesterett er det bare spørsmaalet om fradrag for den nevnte likvidasjonsgevinst samt om rentegodtgjørelse som nu blir at avgjøre. Forsaavidt foreligger saken for Høiesterett i vesentlig uforandret skikkelse. Høiesterett kommer med hensyn til spørsmaalet om fradrag for likvidasjonsgevinsten til samme resultat som byretten. Byskattelovens §46, 2net ledd, gir en forskrift om ved salg av aktier under de omstendigheter som angis, at ligne paa grunnlag av det antatte virkelige forhold den fortjeneste som er innvunnet ved avhendelsen, nemlig paa selgernes haand, men forskriften kan ikke skjønnes at innebære nogen hjemmel for at denne fortjeneste skal betraktes som innvunnet av selskapet selv ogsaa i andre relasjoner, spesielt ved det her foreliggende spørsmaal om beskatning av aktionærer efter loven av 13 juli 1921 for utbytte eller lignende som er tilflytt ham fra selskapet. Med hensyn til spørsmaalet om rentegodtgjørelsen kommer Høiesterett derimot til et annet resultat enn byretten. Byskattelovens §104, siste ledd, angaar bare det tilfelle at der innbetales skatt efter en ligning som er bragt under prøvelse ved domstolene. I nærværende tilfelle var visstnok en kommuneskattligning for samme aar bragt inn for domstolene før statsskatten blev betalt, men derimot ikke den ligning i henhold til hvilken statsskatten blev betalt, nemlig statsskatteligningen, hvad der finnes at maatte være avgjørende for at bestemmelsen ikke kan komme til anvendelse. Det er oplyst at Finansdepartementet har samtykke i i eventuelt at betale rentegodtgjørelse forsaavidt angaar statsskatteligningen av selgerne under ett efter byskattelovens §46, 2net ledd. Men dette samtykke finnes ikke at kunne overføres til ogsaa at gjelde den her omtvistede ligning. Saksomkostninger finnes ikke at burde tilkjennes. Dom: Finansdepartementet frifinnes ogsaa forsaavidt angaar kaptein L. Meltzers krav paa rentegodtgjørelse. Forøvrig stadfestes byrettens dom. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke. Av byrettens dom: Ifølge den saksfremstilling som er gitt i premissene til den fremlagte gjenpart av Bergens byretts dom av 25 september 1928 (Se [[Rt-1931-772]] ff. Red.) - - - bemyndiget Bergens bystyre 15 desember 1924 styret for de kommunale Side:88 kinematografer til at erhverve samtlige 100 aktier i A/S Koncertpalæet for et samlet beløp av kr. 823.500 overensstemmende med de priser som var stipulert i aktionærenes haandgivelser. Sluttseddel for de av Meltzer haandgitte 47 aktier blev oprettet samme dag, og kjøpesummen for disse 47 aktier blev utbetalt Meltzer og Patterson den 17 desember 1924. - - - Ved ligningen for 1925/26 blev «selgerne av A/S Koncertpalæet ved ingeniør Meltzer m. fl.) i henhold til byskattelovens §46, 2net ledd, ilignet inntektsskatt til Bergens kommune efter antatt fortjeneste paa avhendelsen av aktiene - - - kr. 313100 med byskatt av kr. 72.404. - - - Ved den nevnte byrettsdom blev kommunen i det prinsipielle gitt medhold, idet retten antok at fortjeneste paa avhendelse fra A/S Koncertpalæets eller dets aktionærers side av selskapets virksomhet eller forretning eller av dets faste eiendom, om slik avhendelse forelaa, maatte ansees som skattbar inntekt efter byskattelovens §37, og videre at det efter de foreliggende omstendigheter maatte ansees sannsynlig, at der ved overdragelsen av Meltzers aktier tilsiktedes avhendelse til kommunen helt eller for en vesentlig del av selskapets forretning eller eiendeler, og at ligningsmyndighetene derfor med rette hadde anvendt byskattelovens §46, 2net ledd, paa det foreliggende tilfelle. Retten antok saaledes at gevinsten med rette var blitt ansett skattbar, og at den anvendte ligningsmaate, hvorefter for byskattens vedkommende selgerne var lignet under ett, var i overensstemmelse med loven. - - - Samtidig med at gevinsten i anledning av salget av A/S Koncertpalæet saaledes var blitt skattlagt til kommunen hos «selgerne under ett», blev den, som omtalt i den citerte dom og som fremgaar av den fremlagte skattseddel ogsaa statsskattlignet («selskapstegnet») hos de samme «selgere under ett», der efter antatt selskapsinntekt av kr. 354.100 for det samme inntektsaar 1924 (budgettaaret 1925/26) blev ilignet skatt til statskassen av kr. 21.246. - - - Imidlertid blev kaptein Meltzer for det samme inntekts- og skatteaar ogsaa personlig ilignet statsskatt av kr. 95.077 paa basis av en formue av kr. 2.133.000 og en inntekt av kr. 351.600. I henhold til skattelovens §104 innbetaltes den 18 september 1925 til Bergens skattefoged halvparten av skatten med kr. 47538.50. Ved klagebehandlingen blev statsskatten nedsatt til kr. 55.853 - basert paa formue kr. 2.133.000 og inntekt kr. 227.600. En halvpart herav utgjør kr. 27.926,50. Den 21 november 1925 tilbakebetalte skattefogden som for meget betalt differansen kr. 19.612, dog uten renter. - - - Den 30 september 1926 innbetalte Meltzer under protest 2nen termin med renter av den ilignede statsskatt (altsae for inntektsaaret 1924) med kr. 28.921, samt tilleggsskatt med renter kr. 2960.50 og bebudet i den i anledning herav uttatte kontinuasjonsklage, at han aktet at bringe begge skattebeløp inn for retten. - - - Meltzer har derefter ved stevning av 22 februar 1927 saksøkt Finansdepartementet og i sitt deduksjonsinnlegg tilføiet, at han ikke kan forstaa annet enn et ved de stedfunne statsskatteligninger er den saakalte likvidasjonsgevinst kr. 117.450 beskettet 2 ganger hos ham, nemlig personlig og under ett som selger av A/S Koncertpalæet. - - - Meltzer har nedlagt saadan paastand: «Finansdepartementet tilbakebetaler til kaptein Meltzer det beløp som han efter ny ligning har betalt for meget i statsskatt for aaret 1925/26 - - - med Norges Banks rente for kassakreditlaan av kr. 19612 fra 18 september 1925 til 21 novemher Side:89 1925 samt av det forøvrig for meget betalte henholdsvis fra 18 september 1925 og 30 september 1926». - - - Innstevnte har i det vesentlige henholdt sig til fremlagte utredninger fra Bergens ligningskontor. - - - Til citantens anførsel om at den opførte likvidasjonsgevinst kr. 117.450 er lignet to ganger, bemerker ligningskontoret, at «selgerne under ett» er lignet for gevinsten ved salget av selskapets eiendeler, idet realiteten i det foretatte «aktiesalg» er, at selskapet eller dettes innehaver har solgt eiendommen og forretningen. Kaptein Meltzer, som aktionær, er derimot lignet for likvidasionsutbyttet paa sine aktier. Den førstnevnte gevinst utgjør differansen mellem salgssummen for samtlige selskapets aktiva og disse aktivas kostende. Den sistnevnte gevinst utgjør differansen mellem hvad vedkommende aktionær ved opløsningen har faatt utbetalt og hans aktiers kostende, eller - som følge av endringen i lov av 13 juli 1921 §3, siste ledd, ved lov av 9 mars 1923 - aktienes formuesverdi pr. 1 juli 1921. Her foreligger ikke mer dobbeltbeskatning enn ved et hvilketsombelst annet tilfelle av likvidasjonsutbytte, hvor angjeldende aktionærer lignes for hvad der utdeles av selskapets fonds, der er oplagt av inntekter som selskapet tidligere er beskattet for. Her foreligger en av loven med full hensikt instituert dobbeltbeskatning. - - - Til slutt anfører innstevnte, at der i nærværende sak ikke kan være tale om at tilkjenne citanten renter av eventuelt for meget erlagt statsskatt. Renteplikt paahviler kun staten forsaavidt den er saksøkt. Citanten paavelter ikke staten nogen renteplikt ved at anlegge sak mot kommunen. - - - Som foran omhandlet er det vedrørende statsskatt for budgettaaret 1925/26 (inntektsaaret 1924) 2 ligninger som angaar citanten. Den ene sees at vedrøre «selgerne under ett» av Koncertpalæet, der er ilignet en statsskatt av - - - kr. 24.035,30, som for statsskattens vedkommende er beregnet efter en antatt inntekt av kr. 313.100, hvorefter denne statsskatt faller paa citanten med kr. 16.217,11. - - - Den annen ligning angaar citanten personlig, idet han sees lignet - foruten etter en antatt formue av kr. 2.135.000 - hvorom der ikke er tvist - efter en inntekt av kr. 227.600 - skatt til statskassen med kr. 55.863. Ved inntektens beregning sees ogsaa medtatt antatt likvidasjonsgevinst kr. 117.450 i anledning av salget av citantens aktier i A/S Koncertpalæet, hvilket citanten bestrider berettigelsen av, mens innstevnte anser dette hjemlet ved lov av 13 juli 1921 §3, siste ledd, jfr. endringslov av 9 mars 1923. - - - Jeg er efter det foreliggende kommet til det resultat at maatte gi citanten medhold i, at den opførte likvidasjonsgevinst kr. 117.450 maa strykes forsaavidt angaar heromhandlede ligning, idet der ellers vilde foreligge en efter min mening ulovhjemlet dobbeltbeskatning av citanten. Jeg henviser i den forbindelse til den av citanten paaberopte dom, avsagt 31 mai 1926 av Oslo overrett i sak: Hugo Eid mot Finansdepartementet, inntatt i dommer m.v. i skattesaker 3dje del, 4de bind side 441 flg., idet jeg er enig i flertallets begrunnelse for sitt resultat i denne sak, der saavidt skjønnes er analog med nærværende. Jeg antar saaledes at naar «selgerne under ett», hvorunder ogsas inngaar citanten kaptein Meltzer, er blitt lignet efter byskattelovens §46 for sin gevinst i anledning av salget av Koncertpalæet, er hermed gevinsten blitt beskattet som en del av de selgende aktionærers personlige inntekt. At det er skjedd fellesligning kan ikke gjøre nogen forandring heri. Det maa antas at skyldes praktiske ligningshensyn, idet Side:90 inntekt av denne art i almindelighet vil være bundet til selskapskommunen. Prinsipielt er det aktionærenes inntekt som beskattes, og citanten, kaptein Meltzers inntekt er saaledes ogsaa blitt beskattet ved denne ligning av «selgerne under ett», idet hans andel i skatten, som sees av ligningskontorets opgave, utgjør kr. 16.217,11. Jeg kan under disse omstendigheter ikke anta at citanten med rette kan ilignes statsskatt personlig av antatt likvidasjonsgevinst kr. 117.450 med hjemmel av loven av 13 juli 1921, naar det dreier sig om den samme inntekt, der er beskattet tidligere hos ham som en av «selgerne under ett». Denne lovs utgangspunkt er at aktieutbytte var skattefritt paa aktionærenes haand, men at der heri burde skje en forandring for statsskattens vedkommende. Nogen overgang fra skattefrihet til dobbeltbeskatning har visselig ikke vært tilsiktet, og det kan ikke antas foreskrevet i denne lov, at samme skattyder direkte kan skattlignes 2 ganger for den samme inntekt. - - - I den av ligningsmyndigheten opførte inntekt kr. 227.600 maa der saaledes efter mitt resultat skje følgende fradrag: likvidasjonsgevinst kr. 117.450 + administrasjonsutgifter kr. 1142 + likv. tap vedkommende A/S D/S «Borghild» kr. 9000 = kr. 127.592 og den inntekt hvorefter citantens statsskatt skal beregnes, blir saaledes kr. 100.008. - - - Angaaende spørsmaalet om rentegodtgjørelse efter skattelovens §104 av den for meget betalte statsskatt har citanten bl.a. anført, at han - som det av dokumentene fremgaar - først blev ilignet statsskatt samlet av sine inntekter, inkludert fortjeneste paa aktiesalget i A/S Koncertpalæet, og det var i henhold til denne ligning at han den 18 september 1925 innbetalte det første kontantbeløp kr. 47538.50. Under klagebehandlingen opdelte ligningsmyndighetene hans statsakattinntekt i 2 deler, nemlig gevinsten for «selgerne under ett» og hans «likvidasjonsgevinst». Allerede ved klage av 25 november 1925 bragtes den kommunale ligning under prøvelse ved domstolene. Naar saa innstevnte i skrivelse av 9 september 1926 samtykket i, at der ydedes rentegodtgjørelse efter skattelovens §104 i. f., maa dette forstaaes som ogsaa omfattende den del av skatten som blev innbetalt av ham i henhold til nevnte paragraf før ligningsmyndighetene fant paa at opdele hans skatt som nevnt. Til støtte for dette standpunkt paaberoper citanten sig Oslo byretts dom av 8 desember 1925, inntatt i dommer m.v. 2nen del, 7de bind side 775. Innstevnte har paa sin side fremholdt at nevnte skrivelse ikke gjelder de skatter som omhandles i nærværende sak. Om disse foreligger ingen avtale mellem partene, hvorfor spørsmaalet maa avgjøres helt ut paa grunnlag av skattelovens bestemmelser. Jeg finner at maatte gi citanten medhold i dette punkt. Selv om den i nærværende sak omhandlede ligning formelt ikke var bragt under prøvelse av domstolene allerede ved skatteinnbetalingen, var saavidt skjønnes i realiteten hans hele skatteforhold til staten forsaavidt angaar omhandlede skatteaar dengang innbragt til saadan prøvelse. Det ma efter de foreliggende omstendigheter i ethvert fall ansees rimelig, at innstevnte spesielt efter sitt tilsagn i skrivelsen av 9 september 1926 maa yde saadan rentegodtgjørelse som omhandlet i skattelovens §104 i. f. Jeg anser derfor citanten berettiget til at erholde rentegodtgjørelse av den for meget erlagte skatt der vedrører den i nærværende sak omhandlede ligning, saaledes ogsaa for tidsrummet 18 september-21 november 1925 av det beløp stor kr. 19.612, som citanten efter hvad han oplyser fikk tilbakebetalt 21 november 1925. - - - Olaf Rye. Side:91 Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. F. A. Krohg. Jeg er ogsaa i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende alene med undtagelse av spørsmaalet om saksøkerens adgang til at paastaa fradrag for reiseutgifter. - - - And. Færden. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
